En norsk Thatcher? Slik presenteres Siv Jensen i et langt intervju i det nye – leseverdige – engelske bladet Standpoint. Jensens svar bekrefter Bruce Bawers karakteristikk av Frp som et pragmatisk liberalistisk parti. Men språket er enkelt, og noen ganger også tankegangen.
Jensen får frem at Frp forsvarer frihetlige verdier, i forhold til innvandrerkvinner og ytringsfrihet. Men hun sier flere ganger at vi vil havne i problemer, hvis vi ikke legger om kursen. Her kunne hun trygt brukt presens: we are in a mess.
Jensens forsiktighet kommer også til uttrykk når hun blir spurt om antiamerikanisme og jødefiendtlighet.
DJ: Are anti-Americanism, anti-Zionism or even anti-Semitism a big problem in Norway? Do you find that there is a lot of hostility towards America and Israel?
SJ: I don’t see it as a big problem, but there are quite a few people with those views. But some of us are able to stand up to that. And I’m not afraid to defend Israel’s right to defend itself. It is unfortunately surrounded by very chaotic countries. Israel is the only Western country in that region. It is a country that respects human rights, respects all the things that we place very highly here. And they have problems. I don’t blame them for wanting to defend themselves, but they’re always accused of violating and interfering and trespassing, and I just don’t understand why left-wing journalists keep on reporting this from a very subjective point of view.
Jensen unngår å henge bjella på katten: antiamerikanisme og jødefiendtlighet er et stort problem. De følger den politisk korrekte ideologien som en skygge, og det er establishments ideologi. Ekstremismen vokser mao ut av sentrum av norsk politikk.
Intervjuet avspeiler de samme manglene som er følbare i det politiske ordskiftet: en gjennomgripende analyse av problemene vi står oppe i. Problemene Siv Jensen adresserer er de mer klassiske innvendingene ved sosialdemokratiet: overregulering, byråkratisering, troen på en sterk stat, det offentliges andel av BNP, sentralisering, og troen på at man kan løse økende problemer ved å øke skattene. Frp har et mulighetenes vindu hvis det kan vise at den klassiske venstre-høyre-aksen er foreldet. At dagens globale problemer er knyttet til utfordringer som krever en helt ny tenkemåte. Jonas Gahr Støre bygger på snillisme, Siv Jensen kunne vist at hun ser den globale dimensjon, men avkledt Gahr Støres illusjoner. Hun kunne snakket om demografi, om sårbarheten til et lite land, oppgivelse av nasjonal identitet og trusselen fra et premoderne islam, som de kaller det i USA.
Uviljen mot å erkjenne miljøkrisen er med å plassere Frp som et gammeldags parti.
SJ: We can see that climate changes are happening, but they have been happening for as long as the world has existed. The question is whether they are man-made or not, or whether they are dangerous or not. Just some 30 years ago, all these scientists said that the world was getting colder, and now they have changed their mind and say that the world is getting warmer. So is that what’s happening, or isn’t it?
Dette er for dårlig av en partileder i 2008.
Når Siv Jensen skal nevne politikere hun beundrer nevner hun Margaret Thatcher. Men Thatcher-parallellen er ikke like slående i dag som for noen år siden. Sosialdemokratiet har selv gjennomført noe av avreguleringen Thatcher innledet. At Siv Jensen roser Sarah Palin er mer skuffende. Palin besto ikke prøven. Hun representerer en fløy av det republikanske parti som aldri vil kunne vinne makten.
Palin fremsto som en politiker som appellerte til mennesker som lignet på henne. Men en politiker av idag må ha evnen til å appellere til et fellesskap på tvers av etniske og kulturelle skillelinjer. Der har Frp en stor utfordring.
Related posts: