Renvaskingen av Stalin

Hans Rustad

Vladimir Putins renvasking av Josef Stalin er ikke en ting blant mange andre. Det sier noe om hva slags samfunn man ønsker at Russland skal være. For alle som kjenner russisk historie, er dette som et iskaldt gufs i ansiktet.

Den som leser Clifford Levys historie fra Tomsk kan reflektere over uttalelsene til utenriksminister Jonas Gahr Støre, som så sent som forrige uke hevdet at spørsmålet om demokratiets fremtid i Russland ikke er avgjort.

Gahr Støres ideal for utenrikspolitikken er at verdier og interesser skal være sammenfallende. I så måte er hans politikk overfor Russland et stort avvik.

Putins politikk er slik at man enten blir med på Potemkin-politikken, den demokratiske fasade, eller kaller en spade en spade. Gahr Støre foretrekker å sveve i uvisshet.

Styrken ved Levys artikkel er at han går ut i marken og ser hva den rehabiliteringen av Stalin betyr i praksis: det legges lokk på fortiden. Arkivene lukkes.

Men det finnes millioner av mennesker i Russland hvis slekt ble drept, og de aner ikke hvor. De ønsker å få vite hva som skjedde. Det er viktig for dem. En av dem er historikeren Boris Trenin. Han har søkt om å få forske i KGBs arkiver i Tomsk.

The answer was no, and Mr. Trenin understood what many historians in Russia have come to realize: Under Vladimir V. Putin, the attitude toward the past has changed. The archives that Mr. Trenin was seeking, stored on the fourth floor of a building in Tomsk, in boxes stamped “K.G.B. of the U.S.S.R.,” would remain sealed.

The Kremlin in the Putin era has often sought to maintain as much sway over the portrayal of history as over the governing of the country. In seeking to restore Russia’s standing, Mr. Putin and other officials have stoked a nationalism that glorifies Soviet triumphs while playing down or even whitewashing the system’s horrors.

As a result, across Russia, many archives detailing killings, persecution and other such acts committed by the Soviet authorities have become increasingly off limits. The role of the security services seems especially delicate, perhaps because Mr. Putin is a former K.G.B. officer who ran the agency’s successor, the F.S.B., in the late 1990s.

Putin er KGB-mann. Han ønsker å beskytte sikkerhetsapparatets status og renommé, det er ryggraden i staten han har bygget. Det sender signaler til befolkningen om at Makten er tilbake, i sin fordums prakt. Men dermed glorifiserer han mord og mordere. Putin reverserer en prosess som var skjør, men som hadde begynt på 90-tallet. Arkivene ble åpnet, og historikere som Simon Sebag Montefiore slapp til. Det skjer ikke lenger.

En ny nasjonalisme bygget på glemsel og fortielse av fortidens ugjerninger er en uhyrlighet. At det skjer i Putins Russland uten særlig oppmerksomhet, sier noe om at Russland ikke underlegges samme standard. Men når Vesten blir energipolitisk avhengig av Russland, eller som Norge vil samarbeide i nord, hvilke perspektiver har det?

“They say Russia has gotten up off its knees, and this is why we should be proud of our past,” Mr. Trenin said. “The theme of Stalin’s repressions is harsh and gloomy and far from heroic. So they say that this is why it should be gradually pushed aside. They say the less we know about it, the better we will live.”

Det er ikke slik at Putin ikke innrømmer “feil” og enda forbrytelser. Men han sier at alle land har slike mørke flekker, og Sovjetunionens var ikke større enn andres. Kunne man tenke seg Tyskland si noe tilsvarende?

Last year, the Kremlin promoted a study guide for high school teachers that deems Stalin “one of the most successful leaders of the U.S.S.R.,” while describing his “cruel exploitation” of the population. Mr. Putin himself has acknowledged the losses under Stalin, but has said Russians should not be made to feel ashamed of them.

“We do have bleak chapters in our history; just look at events starting from 1937,” Mr. Putin said at a meeting where the study guide was presented. “And we should not forget these moments in our past.”

“But other countries have also known their bleak and terrible moments,” he said. “In any event, we have never used nuclear weapons against civilians, and we have never dumped chemicals on thousands of kilometers of land or dropped more bombs on a tiny country than were dropped during the entire Second World War, as was the case in Vietnam.”

Når denne hvitvaskingen også når lærebøkene, er den blitt offisiell politikk.

Historien er fortsatt levende. Polen fikk nylig avslag på en forespørsel om informasjon om Katyn-massakren, der 22.000 polske offiserer ble skutt.

Historikeren Trenin og kollegaen Vasilij Khanevitsj er aktive i Memorial, som arbeider for å bevare minnet om hva som skjedde. De har fått laget et lite museum i Tomsk for 23.000 drepte.

En gruppe offentlige tjenstemenn var på omvisning, og de ble tause av hva de så. De ante ikke omfanget av terroren. Men det gjør heller ikke dagens unge.

Sometimes, they feel despondent, as when they hear of polls that reveal that a majority of young people believe that Stalin did “more right than wrong.” Yet they also find signs to be hopeful.

Mr. Khanevich persuaded the Interior Ministry to have employees visit the museum as part of their training, and the other day 15 lawyers and investigators came by. Some appeared moved, saying they had not realized the scope of the killings.

Det finnes en kløft som før lå i utkanten av byen, men nå befinner seg på bebygd mark. Her dukker stadig kranier med skuddhull opp når man graver. Ryktene vil ha det til at 15.000 drepte ligger begravet her, men historikerne får ikke lov å grave.

Nationalism of Putin’s Era Veils Sins of Stalin’s

Related posts:

  1. Stalin som lyriker
  2. Stalin som lyriker
  3. Putin restaurerer Stalin
  4. Stalin Russlands største?
  5. Putin bak Medvedev?

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.