Jødefiendtlighet i Norge vekker oppsikt

Hans Rustad

14.12.2008 kl. 22.23

Selv om norske redaksjoner ikke evner å sette Otto Jespersens jødevitser inn i sin rette sammenheng, så er det andre som gjør det.

Manfred Gerstenfeld, medredaktør av boken Behind the Humanitarian Mask: The Nordic Countries, Israel and the Jews, tar i en artikkel i Jerusalem Post opp den antijødiske/antiisraelske tendensen blant the chattering classes. Utlandet forstår ikke norsk, men antisemittisme er et internasjonalt språk.

Otto Jespersens vits om lusene som døde i Auschwitz, var så “bad taste” at TV 2 øyeblikkelig burde kommet med en unnskyldning. Men TV 2 gjorde ikke det. De forsvarte både denne vitsen og den som fulgte om jødiske pantelånere. Dette poenget er også Gerstenfeld opptatt av.

Det finnes en rekke jødiske organisasjoner i verden som jobber med menneskerettigheter og antisemittisme. Nordmenn virker nesten en smule naive. Tror regjeringen f.eks. at den kan innlate seg med Konferansen av islamske stater (OIC) og delta på Durban II-konferansen der det flommer av anitisemittisme, uten at dette vil bli lagt merke til og sett i sammenheng med hendelser her hjemme?

Gerstenfelds artikkel viser at man nå følger med på hva som skjer i Norge. Han trekker frem Norges svært lite ærefulle rolle, både i mellomkrigstiden, under okkupasjonen og etter krigen. At norsk politi var de som hentet og leverte jødene på kaia i oktober 1942, begynner nå å bli kjent. Men at myndighetene etter krigen la sin aller verste byråkratiske side for dagen da jødene vendte hjem, er mindre kjent. Dette pågikk helt inn på 90-tallet. Berit Reisel var medlem av kommisjonen som skulle se på erstatningene jødene hadde fått. Reisel og historiker Bjarte Bruland utgjorde mindretallet i kommisjonen. At de som hadde best forståelse for jødenes historie utgjorde mindretallet, var spesielt. Gerstenfeld vet å fortelle at fylkesmann og leder av komiteen Oluf Skarpnes truet Reisel.

In the new round of restitution in the mid-1990s, several authorities did their utmost to avoid paying. Berit Reisel, the only Jewish member of the commission of inquiry, states that she was threatened by chairman Oluf Skarpnes, a former Justice Minister. He told her that if she didn’t go along with his proposed report, it would cost her dearly as far as her life and health were concerned. Reisel added that a few days later she was attacked on a street in Oslo.

Norske medier bør være klar over ett forhold: Norske jøder går stille i dørene. De rapporterer ikke den slags negative hendelser, for det vil bare slå tilbake på dem selv. De er så få. Hvis norske medier ikke viser omsorg for landets jøder, er det mye som ikke kommer frem. I dag er det mye som ikke kommer frem. Jøder ligger lavt. Det skriver Gerstenfeld. Jøder i utlandet gir sine norske brødre og søstre en håndsrekning: De kan si hvordan det egentlig er. Det er i seg selv ikke til å tro.

Gerstenfeld trekker frem karikaturtegningene. De kondisjonerte i mediene forsvarer sine egne. John Olav Egeland i Dagbladet vil ikke innrømme at Finn Graffs tegninger er antisemittiske, Knut Olav Åmås vil ikke innrømme at Jostein Gaarders kronikk var antisemittisk, og TV2 vil ikke innrømme at Otto Jespersen er en pøbel. Vi kan føye til Oslo tingrett, som heller ikke ville dømme Arfan Bhatti for terrorisme for skuddene mot synagogen.

Men akkurat på dette punkt, hva som er antisemittisme, er jøder spesialister. De lukter det langt vei. Kondisjonerte nordmenn viser igjen en håpløs naivitet. De kommer straks trekkende med antisionisme og forskjellen på det ene og det andre. Joda, noen ganger kan man være i tvil. Det finnes ingen brevvekt man kan veie innholdet på. Men jøder har en innebygget seismograf. Den ser på varighet i tid, den ser på grovhet og mangel på reaksjoner, den ser på ensidighet, fortielser, hvor ofte korrigerende oppfatninger slipper til. Summen sier noe om hvilken vei vinden blåser.

I Norge har den blåst i gal retning i lang tid.

Dette skal selvsagt ses opp mot den sterke islamofile retningen, blant annet innen kirken og Human-Etisk Forbund.

Norge er i ferd med å ta farvel med sine åndelige røtter.

Det er alvorlig for de 1.300 jødene i Norge. Men det er mye mer alvorlig for den vanlige kvinne og mann. Jødefiendtlighet er i dag noe som truer norsk kultur og norsk fellesskap, så merkelig det enn kan høres.

Norway – a paradigm for anti-Semitism

Flora

Israel har det siste året vokst inn i mitt hjerte. Endelig har jeg begynt å forstå litt av hvilke utfordringer Israel har, og ikke minst jeg har begynt å ane hvilken angst jøder i Norge og ellers i Europa må føle. Sammen med en gryende erkjennelse av Israels håpløse situasjon, vokser frustrasjonen over særlig NRKs stadige antisemittiske nyhetsinnslag fra Midt-østen. Den måten Israel og den lille minoriteten jøder omtales på, sier så altfor mye om oss selv. Så vidt jeg vet har de kristne 72 land i verden, muslimene har 54, jødene har kun ett.

Les boka “Israelog FN” av Torkil Åmland og se hvordan Israel nærmest mishandles av FN.

Den jøde- og Israel-vennlige vinden som blåste over Europa etter 1945, er snudd til noe uhyggelig. Inger Hagerups dikt “Til Israel” som ble skrevet til 10-årsdagen for opprettelsen av staten Israel viser hva en venstreradikal lyriker skrev den gang. Noe har skjedd. Hva er vi i ferd med å gjøre?:

Til Israel

På lidelsens glødende sletter
har Abrahams ætt vandret frem,
slekt etter slekt over denne jord
som kalles menneskets hjem.

Plaget, hånet, fornedret,
jaget fra sted til sted
bar de med seg en tusenårsdrøm
om fedrenes jord og om fred.

Selv når alt ble tatt fra dem
fikk de bevart sin sjel
i lengselens veldige ørkenrop:
Israel! Israel!

Vann kan en slå av klippen
bare en eier tro,
og fedrenes land kan gro i et sinn
som næres av tårer og blod.

En hær av usynlige skygger
erobret det sten for sten
med sine bitre og brennende bønner.
Fred være med deres ben.

Fred med den loslitte vandrer
som trasker i regn og vind
og stanset beskjedent ved hvermanns dør
og sjelden fikk slippe inn.

Fred med den edle forsker,
gammel og mild og klok,
som så på sin morder med undrende blikk
og lukket igjen sin bok.

Fred med hvert navnløst offer,
med henne eller med ham.
Vi kjente dem ikke og glemmer dem aldri.
De er vår menneskeskam.

Og fred med hver drøm som bygger
det levende Israel.
Velsignet det folk som kan tåle alt
uten å miste sin sjel.

Inger Hagerup
thekopp.myopenid.com

All European Life Died In Auschwitz

I walked down the street in Barcelona, and suddenly discovered a terrible truth – Europe died in Auschwitz. We killed six million Jews and replaced them with 20 million Muslims.

In Auschwitz we burned a culture, thought, creativity, talent. We destroyed the chosen people, truly chosen, because they produced great and wonderful people who changed the world.

The contribution of this people is felt in all areas of life: science, art, international trade, and above all, as the conscience of the world. These are the people we burned.

And under the pretence of tolerance, and because we wanted to prove to ourselves that we were cured of the disease of racism, we opened our gates to 20 million Muslims, who brought us stupidity and ignorance, religious extremism and lack of tolerance, crime and poverty due to an unwillingness to work and support their families with pride.

They have turned our beautiful Spanish cities into the third world, drowning in filth and crime. Shut up in the apartments they receive free from the government, they plan the murder and destruction of their native hosts.

And thus, in our misery, we have exchanged culture for fanatical hatred, creative skill for destructive skill, intelligence for backwardness and superstition.

We have exchanged the pursuit of peace of the Jews of Europe and their talent for hoping for a better future for their children, their determined clinging to life because life is holy, for those who pursue death, for people consumed by the desire for death for themselves and others, for our children and theirs.

What a terrible mistake was made by miserable Europe.
thekopp.myopenid.com

1. EN OVERSETTELSE AV SIMON WIESENTHALS (SWC) BREV TIL STATSMINISTER STOLTENBERG,

Hr. Jens Stoltenberg
Statsminister
Pb 8001
0030 Oslo

Faks +47 2224 9500
statsministeren@smk.dep.no

Paris, 12. desember 2008

Hr. Statsminister,
Simon Wiesenthalsenteret er alvorlig bekymret for den økende ytringen av antisemittiske holdninger i Norge. Dette fenomenet har fått betydelig oppmerksomhet i en senere publikasjon: «Bak den humanitære masken: De nordiske land, Israel og jødene», redigert av Manfred Gerstenfeld, forord av MBD Gert Weisskirchen.

Jeg har faktisk nylig overrakt en kopi til Deres ambassadør ved FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) i Genève.

Innenfor konteksten av vår forskning har vi blitt kjent med Otto Jespersens retorikk på TV2s «Torsdagsklubben» og som også, under dekke av pervers humor av Goebbels-typen, brant Det Gamle Testamente på sitt program. Siden den gang har han bare økt i sin motbydelighet.

Da jeg deltok på den første internasjonale konferansen av EUs kontor for grunnleggende rettigheter i Paris forrige mandag, viste jeg til Jespersens tre siste anti-jødiske fornærmelser, som ble påpekt av den Oslo-baserte Senter mot antisemittisme:

- 20. november 2008: «Jeg vil også benytte anledningen til å minnes alle de milliarder av lopper og flatlus som mistet livet i tyske gasskamre, uten å ha gjort noen annet galt enn å slå seg ned på personer av jødisk opphav.»
- 4. desember 2008: «Og for å være helt ærlig, har jeg knapt møtt en jøde engang. Men dette regner jeg med kommer til å endre seg nå som finanskrisa er i gang. For i likhet med mange andre så må vel jeg også ta meg en tur til pantelåneren etter hvert.»
- «Helt til slut vil jeg bare ønske alle norske jøder god jul. Nei, hva er det jeg sier?! Dere feirer jo ikke jul, dere. Det var jo til og med dere som hang Jesus opp på korset jo.»
To eksperter på ytringsfriheten sa at disse uttalelsene muligens er i strid med Europarådets konvensjon om hatefulle ytringer, der også Norge er medlem.

Den siste nasjonale rapporten om Norge var antageligvis i 2003, da Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) ga mandat til undersøkelsen.

Vårt senter, som er en ikke-statlig organisasjon (NGO) med rådgivende status i Europarådet, foreslår at dets bok, med et særskilt blikk rettet mot Jespersen, vurderes å tas med i oppdateringen av den neste evalueringen de 47 medlemsnasjonene skal gjøre av hatefulle ytringer i Norge.

I mellomtiden, Hr. Statsminister, anmoder vi Dem om kraftig å fordømme Jespersen som en avviker fra norske verdier. Vi ber om at skyggene fra Quislingkollaboratørene skal blendes av den menneskelige storheten til Nansen og Nobel.

For at det skal skje, må Jespersen bli uglesett som en nasjonal paria.

Med all respekt,

Dr. Shimon Samuels
Direktør for internasjonale relasjoner
Johannes Due

Anne Sender om Gerstenfeld:

[Gerstenfeld] var på besøk i Norge for å samle inn informasjon. Han snakket ikke med den jødiske forsamlingen i verken Trondheim eller Oslo, og han snakket ikke med Holocaustsenteret. Han brukte kilder i Norge som har en agenda som jeg tar sterkt avstand fra, sier Sender.

Hun snakker da om Senter mot antisemittisme og Erez Uriely, som har bidratt med et kapittel i boka.

– Kildene som er brukt gir feil farge og feil bilde.

Alle som har lest publikasjonene til Urielys Senter mot antisemittisme (“NIS-info”) vet hva slags vrøvl som der serveres, med historieforfalskninger over en lav sko og giftige påstander om “araberne”, som skal være blodtørstige barnemordere, sånn generelt. (se f eks nis-info 1/08, s. 32-37)

Det er grunn til å tvile på Gerstenfelds omgang med kilder i det hele tatt, når han ikke engang tok seg bryet med å snakke med representanter for jødiske organisasjoner som Anne Sender da han var i Norge for å “samle materiale”.
Charles Martel

Tusen takk for meget bra artikkel, Hans! Du setter søkelyset på en side ved Norge som jeg finner svært frastøtende. Mens Norge stolt proklamerer at det er “en etisk supermakt”, brukes mye krefter på å støtte jødenes fiender og hate Israel. I iveren etter å støtte palestinerne har våre politikere og elite gjort muslimenes hat mot jødene sin egen. Tiår med hatske utfall mot Israel og jødene fra NRK og andre norske medier har utvilsomt hatt effekt. Selv hos helt vanlige mennesker kan dette hatet mot Israel merkes. De blir sett på som nazister som bruker umenneskelige metoder for å undertrykke og drepe de stakkars, uskyldige og forsvarløse palestinerne. Jeg blir syk og kvalm av hatet mot dette tapre folket som har gjort så mye fantastisk for verden! Det er nesten ubegripelig at vi snart er tilbake i en situasjon som minner om tiden før Hitler-Tyskland satte i gang sitt massemord av jødene.

Man føler skammen, over å være norsk…
Charles Martel

Også takk til Flora for et godt innlegg! Når man sammenlikner diktet til den venstreorienterte Inger Hagerup med hva som serves fra det politiske venstre i disse dager så må man lure på hva som har skjedd. Kan det være at jødene gikk fra være hjelpeløse offer til å bli sterke og mektige? Passet de ikke lenger inn i den stereotypiske offer-rollen som sosialistene kunne identifisere seg med? I sin iver etter å lete etter offer-grupper fant de istedet palestinerne og muslimene. Og for å gi disse folkene sin støtte måtte venstresiden utvikle en eksepsjonell evne til å sluke arabiske kameler. Og det har de etterhvert blitt verdensmestre i!
http://en.wikipedia.org/wiki/Satire bencruachan.myopenid.com

“De forsvarte både denne vitsen og den som fulgte om jødiske pantelånere.”

Det er fordi OJ er Norges skarpeste tunge, og dette er ikke vitsing – dette er satire.

http://en.wikipedia.org/wiki/Satire

I gamle dager hadde man skaldene og hoffnarrene som ble leid inn av kongene til å drive litt “kreativ utskjelling”, og da måtte nidsnekkerne kjenne sitt publikum rimelig bra og vite å ikke trå over streken, slik at de enten ble et hode kortere eller fikk tungen skjært ut, alt etter hvilket humør “offeret” var i.
Og sånn sett er OJ grei: Her er det ingen som slipper unna – jøder, innvandrere, sykemeldte politikere og eldre mosjonister: ingen slipper unna, alle får passet sitt påskrevet så det holder:)

Nå tror jeg ikke OJ trenger å være redd for samme sanksjoner hvis han går over streken. Men likevel tror jeg det vil føre galt avsted hvis en skal frede en svak gruppe for satiren mens en annen gruppe(muslimer?) er “fritt vilt”.

Noen som har sett filmen om Borat, eller Baron Sascha Cohen som han heter? Han tar den og rimelig langt ut, men i det tilfellet slipper han unna med det fordi det er dybde i harseleringen. Og ikke kan noen beskylde ham for antisemittisme, fordi han er jøde selv – luringen:)

(Ikke fordi jeg mener antisemittisme ikke er et økende problem, men det å kreve OJ’s tunge på et fat pga noen sånt syns jeg er å overreagere)
Hans Rustad

Her er det flere ting å gripe fatt i: Uriely og Senter mot antisemittisme er ko-ko, dvs. useriøst. Det er helt utstøtt i forhold til DMT, som instinktivt føler seg truet avb noe så ytterliggående. Hvorfor Gerstenfeld velger seg en slik partner, vet jeg ikke. Kanskje det er det eneste som byr seg frem? Norske medier, både VG og NRK har latt Uriely slippe til, i stedet for å tie ham ihjel, slik de vanligvis gjør med forsvarere av Israel. Jeg tror ikke de ønsker seriøse, rasjonalle forsvarere av Israels sak. De ønsker ekstremister. Det samme så jeg flere eksempler på i NTB. Jo verre, jo bedre.

Hva Gerstenfeld angår ser jeg ikke at han kolportører direkte feil. De enkeltsakene han nevner, er korrekte, såvidt jeg kan se. Det som burde bekymre nordmenn er det totalbildet han tegner: at norsk offentlighet systematisk har utviklet seg i stadig mer jødefiendtlig retning. vi begynner å minne om Japan: jødefiendtlighet uten jøder.

Det hører med til dette bildet at jøder ligger lavt i terrenget og at de som former offentligheten selv reagerer med et: hva behager? Jødefiendtlighet?

Man må være klar over at jøder i Norge kvier seg for å ta opp problemene i sin fulle bredde. De er i samme situasjon som andre nordmenn som nå sier sin mening om innvandring og flerkultur på kammerset, men ikke våger å gjøre det på arbeidsplassen eller i en større forsamling.

Jeg nevnte med vilje eksemplet med Skarpnes og Reisel fordi slike hendelser ikke kommer norsk offentlighet for øre. Jeg har selv hørt utrolige eksempler, men kan av hensyn til de berørte ikke oppgi dem. Det er slik man leser om i jødenes fortid, man måtte ligge lavt. Og det er altså praksis her i landet – fortsatt.

I Israel trenger man ikke ligge lavt. Det tror jeg vi skal være glad for. Det krever at vi omjusterer våre standarder: slik snakker jøder i et fritt land. I stedet er det en reaksjon av typen: hva er det de tillater seg? Har vi ikke behandlet dem bra? Burde de ikke være takknemlige?

Anne Sender har en vanskelig jobb. Hun kunne med fordel vært litt skarpere. Det er riktig å ta avstand fra Uriely, men kanskje hun burde minnet norske medier om at det ikke er Norge som setter stanarden for hva som er jødefiendtlighet. Da må man faktisk være villig til å lytte til hva jødene sier.

Dette skal selvfølgelig sees opp mot den store lydhørheten overfor muslimer. Skjevheten er tordnende.

Hovedpunktet til Gerstenfeld kan oppsummeres slik: Et land hvor Finn Graff tegner israelske statsministere som KZ-kommandanter og der landets internasjonalt mest berømte forfatter får trykket en kronikk i landets mest anerkjente morgenavis som frakjenner jødene retten til Israel, har et problem. Når de samme kunstnerne – Graff og Jespersen sier de aldri kunne drømme om å fornærme muslimer, ser man konturene av en dynamikk. Det er det som er sakens kjerne.
Charles Martel

Hans sier: Her er det flere ting å gripe fatt i: Uriely og Senter mot antisemittisme er ko-ko, dvs. useriøst.

Det kunne vært fint om du kan henvise til kilder som understøtter denne påstanden. Til nå har jeg hatt inntrykk av at SMA faktisk var seriøse og kom med saklig informasjon. Jeg er derfor interessert i referanser som viser tydelig at de ikke er det. Jeg var heller ikke klar over at Det Mosaiske Trossamfunn tar avstand fra SMA og vil gjerne vite hvorfor.

Jeg ønsker å forsvare Israel og jødene, men vil selvsagt gjøre på bakgrunn av fakta og saklig informasjon.
s.vercoe

For meg, de to viktigste jødiske debattantene angående jødene OG Israel noensinne, Hannah Arendt og Gershom Scholem (brilliant! imho)

Ta en titt..

http://www.allacademic.com//meta/p_mla_apa_research_citation/0/6/3/5/9/pages63599/p63599-1.php

Anbefales: “The Origins of Totalitarianism”, Hannah Arendt

“Mass Psychology of Fascism”, Wilhelm Reich
Hans Rustad

På sparket om DMT og Uriely: Uriely stilte opp med israelsk flagg under markering av Krystallnatten for noen år siden. Det ble bråk. dette var en markering hvor det bat et fellesarrangement. Uriely ble bortvist, men gjorde anskrik og påsto at jøder ikke fikk delta i markering av 9. november. Noe lignende gjentok seg da han fremsatte anklager om antisemittisme i hytt og vær og kom i VG og NRK. Siden har det vært stille. Tror DMT ble skremt av stilen og tonen. De har ikke råd til provokatører. Har hørt Uriely snakke og det er settlerspråk, totalt fremmedgjørende i en norsk setting. At DMT har brutt med Uriely og kona, er forståelig. Dette vil du finne stoff om i arkivene
thekopp.myopenid.com

SMA kritiserer åpenlyst at israelsk venstreside vil gi pal-araberne kontrollen over gammelt jødisk kjerneland. (WB) Anne Sender gjør ikke det.

Mediene i Norge har i årevis manipulert publikum om MØ-konflikten. Spør hvem som helst om hvor WB ligger og hvilke lanskap området består av. Vi han lese om at Gaza er okkupert, på linje med WB. Vi leser om at jødene ikke sender mat og forsyninger til sine medmennesker på Gazastripen hvis profet har beordert dem å drepe sine velgjørere. Vi leser derimot IKKE om at Hamas konfiskerer lasten og selger den på svartebørs. Ikke stort er tilført leserne av Aftenposten om de 2000+ rakettene som har slått ned i Israel heller. Vi “vet” nå at Israel er en apartheidstat, for det sier media.
Johannes Due

Jeg nevnte med vilje eksemplet med Skarpnes og Reisel fordi slike hendelser ikke kommer norsk offentlighet for øre.

Jeg ville lagt inn muligheten her for at Gerstenfeld opererer med en kildeteknikk som fort kan gjøre to fjær til tjue høns.

Det er riktig å ta avstand fra Uriely, men kanskje [Anne Sender] burde minnet norske medier om at det ikke er Norge som setter stanarden for hva som er jødefiendtlighet. Da må man faktisk være villig til å lytte til hva jødene sier.

Hvis noen lytter til “hva jødene sier”, så er det jo nettopp forstanderen i Det mosaiske trossamfunn. Hun kan uttale seg på et bedre grunnlag enn de fleste her i landet når hun snakker om hvordan situasjonen oppfattes blant norske jøder. Istedet for å male opp et bilde av Norge som et land der jødehatet nærmest syder og koker like under overflaten, som Gerstenfeld og andre med ham gjør, burde man lytte til Anne Sender, og samtidig til forskningsdirektør ved Holocaust-senteret, Odd-Bjørn Fure, som åpenbart taler med autoritet i dette spørsmålet:

– I visse situasjoner flyter det opp antisemittisk grums til overflaten, der man blander sammen den israelske stats handlinger og det jødiske folk. Men dette er ikke i det hele tatt representativt for den generelle holdningen i norsk offentlighet, og jeg har heller ikke inntrykk av at det er blitt mer av dette de siste årene, sier forskningsdirektøren [til Dagsavisen].

En kronikk av en forvirret skjønnlitterær forfatter, en på-grensen (eller over-grensen) tegning av en karikaturtegner, en dårlig vits fra Otto Jespersen, den trendy Israel-kritikken, berøringsangsten overfor islam — å slutte ut fra dette at Norge syder av jødehat, at “[j]ødefiendtlighet er i dag noe som truer norsk kultur og norsk fellesskap”, synes meg helt kunstig og ute av takt med observerbar virkelighet.

Her er noen av leserreaksjonene (JPost) til de som svelger Gerstensfeld argument om Norge som et “antisemittismens paradigme”:

W e should use the same tactics that Muslims use,all that the Muslims have to do is treathen and the Norwegians wet their pants.Norwegians are miserable cowards,they are cannibals that eat whales. They made themselves out to be heros that fought the the Nazi’s in WW2 In fact they were Quislings.They still are Quislings

Octavio L – Italy (12/15/2008 00:06)

Norway is a pissy little country with pissy little cowardly racists.

Nick Lane – China (12/15/2008 00:17)

I will now be boycotting everything Norwegian & urging my many friends & business contacts worlwide to do the same. Its unforgivable & a fatwa should be declared on those anti-semetic filth.

Ronald – South Africa (12/15/2008 00:55)

55. Sorry! I`m so sorry to hear! I`m sorry to be a Norwegian. I`m sorry for what we did to you. I`m sorry for what we still do to you. Forgive us if you can.Some of us (the evangelican christians) love you and your country. We talk well of you. We pray for you. We send you money. And we visit you. And I`m very humble that you welcome us.Toda raba! Shalom!

Mia – Norway (12/15/2008 01:25)
Flora

Å kalle Erez Urielys arbeid for vrøvl og ko-ko, tror jeg vi skal holde oss for gode til. Det er helt riktig at DMT har brutt med Senter mot Antisemittisme (SmA), men er årsaken at Uriely er useriøs og skriver vrøvl? Kan årsaken være at han treffer kanskje så altfor godt i mange av sine artikler? Kan årsaken være at han har en skarp tunge som man er enig i på kammerset, men tar avstand fra utad? Hvorfor tar mange jøder, inklusive DMT avstand fra SmA offentlig? Mange jøder vil av naturlige grunner ligge lavt, og da blir Urielys stemme så altfor høy og gjennomborende. Jødene, akkurat som oss andre, kan henfalle til fristelsen til å glemme, undertrykke og tie om de mest sårbare deler av vår eksistens. Jødene med sin spesielle historie sammen med dagens økende antisemittisme har en høyst forståelig grunn for å ligge lavt og tie om frykten som vi vet ligger der.

Vi vet også at det både i Israel og i diasporaen finnes noen jøder som tar parti med araberne mot Israel. Det finnes bl.a spesielle venstreorienterte grupper av jøder som forer vestens media med anti-Israelsk propaganda.

Urielys artikkel: Arabisk massakre på jødiske bibelstudenter, blir av Johannes Due karakterisert som vrøvl. Jeg synes SmA stort sett er flinke til å dokumentere påstander og viser ofte til både skriftlige kilder, kunst og bilder. Det kan hende det forekommer faktafeil i ovenfor nevnte artikkel, men vil du i fullt alvor påstå at Uriely skriver vrøvl når han påpeker samarbeid mellom venstresiden og jihadister? Eller er det vrøvl det han skriver om at islam står bak terror og forherliger vold? Det er bare sørgelig når vi sitter her på vår grønne gren og fordømmer en artikkel som vrøvl; en artikkel som i hovedsak omhandler åtte jødiske bibelstudenter som blir drept i et terrorangrep.
Skolopender

Det er bra at Manfred Gerstenfelds artikkel presenteres for et norsk publikum. Det gir innspill til debatten av en type vi har altfor lite av i Norge, noe jeg også tror bidrar til det problemet Gerstenfeld beskriver.

Men kan årsaken til dette ha noe å gjøre med at selv blant de mest radikalt sannhetssøkende debattanter i Norge, må man på dette området også se seg nødt til å være atskillig “politisk korrekt” for ikke å komme i skade for å støte noen, blant hvem det kanskje til og med befinner seg (lavtliggende) jøder?

@ Johannes Due:
”Alle som har lest publikasjonene til Urielys Senter mot antisemittisme (“NIS-info”) vet hva slags vrøvl som der serveres, med historieforfalskninger over en lav sko …”

Sette utsagnet pirret min nyssgjerrighet såpass at jeg slo opp den kilden du viser til. Der fant jeg, blant Israels uavhengighetserklæring og annet historisk materiale, også oversettelser til norsk av forfattere som: Manfred Gerstenfeld, Bat Ye’or, Andrew Bostom og Moshe Sharon,Martin Luther King, Rachel Ehrenfeld, Vladimir Jabotinsky, Abdul Hadi Palazzi, Talia Einhorn og Anne Bayefsky, bare for å nevne noen som aldri har vært presentert for et norsk publikum andre steder!

På dette punktet må jeg derfor foreløpig konkludere med at Dues fremstilling snarere kan synes å være en del av det norske problemet som Manfred Gerstenfeld beskriver.
http://www.antisemittisme.no/nor/nis-info.php

Når det forøvrig gjelder kilder man beklager at Gerstenfeld ikke har oppsøkt i Norge, kan jo dette ha å gjøre med utsagn av følgende kaliber:

”– Det er fullstendig legitimt å kritisere den israelske stat og de ulike israelske regjeringer for at Israel bryter internasjonale menneskerettigheter og praktiserer et brutalt okkupasjonsstyre, sier Fure, som heller ikke mener norsk presse kan beskyldes for antisemittisme.”

http://www.dagsavisen.no:80/utenriks/article382968.ece

og:

”– Humor skal forløse og strekke grenser. Jespersens tirade i denne uken beskriver fordommer mot jøder i det norske samfunnet på en treffende måte. De holdningene er bekymringsfulle, men det blir feil å ta pianisten.
Det sier Anne Sender, forstander i Det Mosaiske Trossamfund.”

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article385396.ece

For israelere som følger med i den norske debatten, er slike uttalelser meget sterkt avslørende, uansett politisk-religiøst ståsted. Selv om Fure og Sender av uforklarte grunner finner å måtte ta slike standpunkter, så betyr ikke det at de dermed kjøpes av dem som føler problemet på nakken.

@ Rustad:
”… Her er det flere ting å gripe fatt i: Uriely og Senter mot antisemittisme er ko-ko, dvs. useriøst. Det er helt utstøtt i forhold til DMT, som instinktivt føler seg truet av noe så ytterliggående.”

Her må jeg vise til merknadene ovenfor. Uansett hva du mener å ha av historiske grunner til å karakterisere folk som “ko-ko,” så blir dette likevel utenfra oppfattet som en del av “det norske problem.”

Jeg er helt med når du sier:
”Det som burde bekymre nordmenn er det totalbildet han tegner: at norsk offentlighet systematisk har utviklet seg i stadig mer jødefiendtlig retning. vi begynner å minne om Japan: jødefiendtlighet uten jøder. … ”

Her må vi bare huske på ikke å operere med “dine og mine jøder.”

Jeg håper at du og Gerstenfeld oppnår en debattmessig respons på saken om Skarpnes-utvalget, som, sammen med resten av “oppgjøret” er en ekstrem og uutslettelig skam på det norske samfunn.

Av nyssgjerrighet slo jeg opp i Wikipedia for å se om de hadde fått med seg noe om saken. Det var med forbauselse jeg måtte konstatere at den norske Wikipedia er nesten barbert for informasjon, mens saken er fyldigere beskrevet i den engelske. Se selv:

http://no.wikipedia.org/wiki/Skarpnes-utvalget

http://en.wikipedia.org/wiki/Skarpnes_commission#Skarpnes_commission
Johannes Due

Dersom den artikkelen i NIS-info som Flora omtaler hadde hatt motsatt fortegn; dersom den f. eks. hadde handlet om jødiske bosetteres vold mot palestinere, og forfatteren hadde fremstilt dette som bevis på “jødenes morderiske natur” el. l., slik Uriely fremstiller arabiske terroristers mord på bibelstudentene som “det araberne kan best, nemlig mord på kvinner og barn”, så ville varsellampene blinke øyeblikkelig.
http://maalmannen.sambandet.no Maalmannen

Ei Krystallnatt-markering der det ikkje er lov aa visa israelsk flagg hev ikkje livsens rett. Kvifor skal ein staa saman med SOS Rasisme paa denne eine dagen og minnast avlidne jödar – naar dei same aktörane nyttar alle andre dagar til aa gaa til aatak mot levande jödar og deira stat, Israel?

I 1938 vart Mein Kampf prenta upp i Berlin. I 2008 vert Mein Kampf prenta i Judea og Samaria.

Kvifor er det ingen parolar paa Krystallnatta mot Hamas-charteret eller jödehatet i radikal islam?

Fakta er at Senter Mot Antisemittisme einast hev freista setja Krystallnatt-markeringi inn i den samanhengen der det höyrer heime.
Johannes Due

@ Johannes Due:
”Alle som har lest publikasjonene til Urielys Senter mot antisemittisme (“NIS-info”) vet hva slags vrøvl som der serveres, med historieforfalskninger over en lav sko …”

Sette utsagnet pirret min nyssgjerrighet såpass at jeg slo opp den kilden du viser til. …

På dette punktet må jeg derfor foreløpig konkludere med at Dues fremstilling snarere kan synes å være en del av det norske problemet som Manfred Gerstenfeld beskriver.

Eksemplarisk historieforfalskning/fordreiing:
http://www.antisemittisme.no/pdf/annon/flyktningene-a3.pdf
uglen.myopenid.com

Regjeringen, i første rekke ved utenriksminister Støre, har akkurat nå en ypperlig mulighet til å vise verden om det offisielle Norge er antisemittisk eller ikke:

Boikott Durban II med begrunnelse i UNHRC’s antisemittiske agenda, og ta samtidig klar avstand fra regjeringspartiet SVs antisemittisme lett forkledt som Israel-boikott. Og si også klart fra om at aksjonen for akademisk og kulturell boikott av Israel, som i første rekke Ebba Wergeland og Øyvind Sagedal aksjonerer for, ikke vil være til fordel for palestina-arabere hverken i eller utenfor Israel, og er derfor ikke i tråd med norsk politikk.
Charles Martel

Johannes Due sier: Dersom den artikkelen i NIS-info som Flora omtaler hadde hatt motsatt fortegn; dersom den f. eks. hadde handlet om jødiske bosetteres vold mot palestinere, og forfatteren hadde fremstilt dette som bevis på “jødenes morderiske natur” el. l., slik Uriely fremstiller arabiske terroristers mord på bibelstudentene som “det araberne kan best, nemlig mord på kvinner og barn”, så ville varsellampene blinke øyeblikkelig.

For det første så fremstilles allerede jødene regelmessig i media som mordere og undertrykkere. “Varsellampene” er jo konstant på i den sammenheng.

For det andre så omtaler Uriely arabernes terrordåd på en skarp, men egentlig riktig måte. Lenge før Israel ble dannet har muslimer drept, forfulgt og undertrykt jøder. Vi må ikke glemme at antisemittismen er en itegrert og sentral del av islam. Dessverre er det få som i dag vil ta dette innover seg i forståelse av midtøsten-konflikten. Hvorfor er fremdeles “Mein kampf” og “sions vises protokoller” bestelgere i muslimske land? Hvorfor er hatpropagandaen mot jødene i disse landene minst like ekstrem som den man så i Hitler-Tyskland? Svaret er enkelt, men ubehagelig for oss: Hatet og forakten for jødene er nedfelt i de islamske grunntekstene. Det gjennomsyrer hele kulturen og har gjort det i 1400 år. Hvis man leser Koranen så skjønner man godt hvorfor det er slik. Jødene avviste Muhammeds forsøk på å omtolke jødedommen. De gjorde også narr av ham. Resulatet av denne avvisningen ble et morderisk raseri og hat mot jødene hos profeten som verden sliter med den dag i dag. Så når Uriely slenger litt med leppa, synes jeg vi kan vi tolerere dette med tanke på hvor mye lidelse muslimene har påført jødene opp igjennom historien.

I denne sammenhengen kan jeg sterkt anbefale et nylig utgitt verk som grundig dokumenterer antisemittismen i islam:

“The Legacy of Islamic Antisemitism: From Sacred Texts to Solemn History” by Andrew G. Bostom
Skolopender

@ Due:
“@ Johannes Due: ”Alle som har lest publikasjonene til Urielys Senter mot antisemittisme (“NIS-info”) vet hva slags vrøvl som der serveres, med historieforfalskninger over en lav sko …”
Sette utsagnet pirret min nyssgjerrighet såpass at jeg slo opp den kilden du viser til. …

På dette punktet må jeg derfor foreløpig konkludere med at Dues fremstilling snarere kan synes å være en del av det norske problemet som Manfred Gerstenfeld beskriver.

Eksemplarisk historieforfalskning/fordreiing:
http://www.antisemittisme.no/pdf/annon/flyktningene-a3.pdf “

Hvis det er på dette grunnlaget du forsøker å begå karaktermord på et menneske, ja da tror jeg at jeg må gå et skritt videre og si at min konklusjon er endelig og godt nok dokumentert.

Jeg gjorde et forsøk på å finne ut hvorvidt din påstand om “vrøvl” og “historieforfalskninger over en lav sko” kunne dokumenteres i den referansen du oppga, men jeg oppdaget faktisk det motsatte(se min forrige merknad).

Jeg forstår imidlertid at Rustad mener å ha et mer lødig belegg for sin “ko-ko” karakteristikk, noe jeg ser at andre kommenterer. Det tror jeg vi får komme tilbake til.

Vi kan altså foreløpig trekke den slutning at Gerstenfeld har rett, forsåvidt gjelder hans påvisning av “det norske problem” i Aftenposten, Skarpnes-utvalget, DMT og Holocaustsentret. Så får vi se etterhvert hvilke andre institusjoner som måtte kunne sies å falle inn i kategorien.
grace

@Johannes Due, 3.26 EM
Hei – hva er historieforfalskning i lenken du la ved?

For ordens skyld:
_punkt 4: der er noe usikkerhet her (antall arabere altså)
_punkt 7: Storbritanias “bidrag” her kjenner jeg ikke til

Men hva sikter du til?? Hva er konkrete feil i disse opplysningene?
grace
Due

Hvis det er på dette grunnlaget du forsøker å begå karaktermord på et menneske, ja da tror jeg at jeg må gå et skritt videre og si at min konklusjon er endelig og godt nok dokumentert.

“Karaktermord på et menneske”? Det var da voldsomt. Jeg ønsker simpelthen å påpeke det jeg mener er vrøvlete (eller svært tendensiøs, for å være mer diplomatisk) og fordreiende informasjonsspredning i bladet NIS-info. Jeg innrømmer at “historieforfalskninger over en lav sko” var en i overkant krass og antagelig ikke dekkende påstand, og siden man velger å henge seg opp i den, så kan jeg med glede ta den tilbake. Det finnes sikkert mange historiske påstander i NIS-infos publikasjoner som ikke i seg selv er urimelige.

La meg forsøke å presisere: I NIS-info fremstilles, såvidt jeg har sett, den israelsk-arabiske og israelsk-palestinske konflikten helt svart/hvitt, der Israel er hvitt og uskyldsrent mens araberne er grusomme barnemordere. I fremstillingen av 1948 (som henvist til over) forties det faktum at Israels militære styrker spilte en hovedrolle i fordrivelsen av hundretusener av sivile palestinske arabere. Myten om at palestinerne i hovedsak ble fordrevet av sine egne reproduseres. Det mildeste man kan kalle dette, er fordreiing av godt dokumenterte historiske fakta.
Due

I den nevnte oversikten (http://www.antisemittisme.no/pdf/annon/flyktningene-a3.pdf) heter det også at “870.000 jødiske flyktninger … ble kastet ut fra de arabiske landene etter 1948″, med dette gis det inntrykk at dette var noe som skjedde omtrent samtidig med fordrivelsen av palestinerne. I virkeligheten skjedde den jødiske utvandringen fra arabiske land i rykk og napp over en periode på flere tiår. Mange reiste i håp om et bedre liv annetsteds, mange av frykt for sikkerheten, mange av økonomisk utrygghet. Ikke på langt nær alle ble “kastet ut” eller reiste som følge av direkte væpnede angrep, slik det var tilfelle med hundretusener av palestinere.

Definisjonen på “flyktninger” skifter i omtalen av arabere og jøder. For araberne er “flyktninger” kun å regne for de som ikke ble bosatt i andre arabiske land eller på senere tidspunkt vendte tilbake til (ofte ødelagte og overtatt av jødiske bosettere) landsbyer innen Israel, mens for jødene er “flyktninger” alle 870.000, altså alle – uansett om de emigrerte og bosatte seg i Israel, Frankrike, USA, eller i det hele tatt.

Dette er et glimrende eksempel på det jeg kalte “vrøvl” ovenfor.
Hans Rustad

Ryktet som går foran NIS er nok ikke overdrevet: en titt på marsnummeret 2007, har en artikkel av redaktøren. Her står det:

Til tross for Mahdiens atomtrussel og Kir-
kens evige kamp mot jødene, er det Isra-
els interne ﬁender som er de farligste. Vi
jøder gjenkjenner våre egne ﬁender. Slik
som kapoer i dødsleirene hjalp Hitler, rei-
ser i dag Finkelstein’er og noen få fra Netu-
rei Karta til Iran og omfavner Ahmadine-
jad. Den norske jøden Morits Rabinowitz,
som advarte mot Holocaust, fant det lettere
å motstå Den Norske Israelsmisjon, enn de
brutale angrep han ble utsatt for fra sine
egne. Den som ikke lærer av historien er
dømt til å gjenta den.
For ikke å miste motet må vi jødevenner
minne oss selv om at vi støtter det jødiske
folkets rett til eksistens, uansett politisk vær
og vind. Derfor er det viktig at vi også set-
ter ﬁngeren på det som foregår hos oss på
hjemmebane. Av den grunn har vi øre-
merket dette NIS-info til NTSFs angrep på
jødene.

sitat slutt

Omtalen av de indre fiender som de farliste er skummel. Det viser de ved å sammenligne Finkelstein med kapoer i KZ. Dette er grovt og tendensiøst. Man ønsker å oppnå noe med slike sammenligninger. Det er rett og slett ekstremistisk tale. Normale mennesker trekker seg instinktivt bort.

Det fortsetter i samme dur. Man lager en parallell mellom vår tid og 30-årene. Det gjelder å utpeke hvem som er hvem denne gang.

Sitat

Slik som en del av Kirken støttet Hitler i
håp om at dét ville stanse oppfyllelsen av
profetiene for jødenes gjenoppreising, støt-
ter en del av Kirken i dag det som kan
føre til et nytt Holocaust. Tilintetgjørelsen
under annen verdenskrig var ikke en tilfeldig
engangshendelse, men et resultat av mange
små steg mot jødene gjennom mange år.

Vi står i dag foran Mahdiens atombombe,
og jødene trenger all den hjelp de kan få
fra sine kristne brødre. Hvert angrep på
jødene og deres rett til fedrelandet Israel
er et bidrag til Mahdiens atombombe.
Vi må sammen benytte Mahdiens atom-
bombetrussel til å hjelpe Kirken med å
komme seg ut av det 2000-årige blindspo-
ret, og sette kursen mot sine egne jødiske
brødre, Jesu brødre, som igjen står foran et
nytt Holocaust. Vi må ikke sove!
Med hilsen og et ønske om en mer med-
menneskelig Verden.

sitat

Jeg mener å finne belegg for mine ord: dessverre. ko-ko.

dette er en type militant retorikk som ikke tjener Israel og som dets motstandere i Europa kaster seg over.

Det er synd at Gerstenfeld benytter Uriely som sannhetsvitner. Det skader hans sak.
Ørjan

Due, hva skal man i så fall si om FN’s definisjon på en palestinsk flyktning?

The United Nations Relief and Works Agency (UNRWA) defines a Palestinian refugee as a person “whose normal place of residence was Palestine between June 1946 and May 1948, who lost both their homes and means of livelihood as a result of the 1948 Arab-Israeli conflict”. They should not be confused with Jewish refugees from Arab states who were forced to leave their homes in 1948. UNRWA’s definition of a refugee also covers the descendants of persons who became refugees in 1948[2] regardless of whether they reside in areas designated as refugee camps or in established, permanent communities.[3] Based on this definition the number of Palestinian refugees has grown from 711,000 in 1950[4] to over four million registered with the UN in 2002. This is a major exception to the normal definition of refugee. Descendants of Palestinian refugees under the authority of the United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East (UNRWA) are the only group to be granted refugee status on that basis alone.[5]
(Wikipedia og FN’s hjemmeside http://www.un.org/unrwa/refugees/whois.html)

Mao, de fleste palestinske flyktninger i verden i dag, har aldri vært i Israel.
Skolopender

@Rustad:
Her må jeg nok si at du, i likhet med Johannes Due, koker suppe på en veldig liten spiker. Så langt jeg klarer å tolke det du viser til, så er det et forsøk på å stille opp et forsvar for jødisk ortodoksi mot en pamflett, Israel og Palestina – en økumenisk utfordring, som er utgitt av Norges kristne råd (som har tentaklene sine inn i Mellomkirkelig råd og Kirkenes Verdensråd, – selve “Ondskapens Akse” i den erstatningsteologiske verden), og som, slik det alltid har vært i de kretser, har en form og innhold som provoserer ortodokse religiøse jøder.

At det forholder seg slik kan da ikke overraske. Heller ikke at israelske jøder er livredde for folk som Finkelstein og Ahmadinejad, eller at de vil holde fast på Judea og Samaria som sitt opprinnelige historiske hjemland.

Dersom religiøse jøder (in casu hassidiske Chabad-jøder som bare av den grunn ikke bør tilhøre DMT) skal fradømmes vett, forstand og eksistensberettigelse fordi de tar sin religion alvorlig, ja da er vi nesten tilbake til utgangspunktet i deres eksistensielle kamp.

Det er vel kjent at “sekulære” eller “etniske” jøder og israelere oppfatter sine mest ortodokse landsmenn som nokså “ko-ko” i mange sammenhenger, men jeg synes nok at vi andre skal beholde takhøyden og innrømme dem retten til å leve og tale etter sin tro uten å dømme dem til døden fordi om de skjeller oss ut (og bryter Sabbaten ved å kaste stein på oss som ikke følger loven deres).

Det var et oppløftende lyspunkt at den israelske stat viste ofrene fra Chabad-huset i Mumbai slik ære som de faktisk gjorde under hjemkomsten og begravelsen.
Igjen: la oss nå ikke som utenforstående begynne å dele dem inn i “dine og mine jøder.”
Flora

Først vil jeg presisere for deg Hr Due at artikkelen: Arabisk massakre på jødiske bibelstudenter, er den samme som du selv refererte til som vrøvl under henvisning til NIS-info nr 01/08 side 32-37. Jeg fikk ikke noe svar på hva som er vrøvl i Urielys artikkel. Jeg vil ikke spekulere i hvorfor Due ikke svarer på mitt spørsmål. Men det er allikevel interessant å se hvordan Due snur hele problemet på hodet og spør hvordan virkeligheten hadde vært om den var annerledes. Flere tusen års historie forteller oss at jødene ganske enkelt IKKE har en morderisk natur. Thekopps engelske innlegg med åpningsordene ”All European Life died in Auswisch” er virkelig to the point i så måte.

Når det gjelder flyktningespørsmålet, så viser Grethe Tangen Olsen i særtrykk fra avisen Exodus Nord nr. 02/02 til Syrias tidligere statsminister (1948/49) Haled al Azm. Han sier i sine memoarer, offentliggjort i Beirut i 1973: ”Siden 1948 har vi stilt krav om flyktningenes tilbakevendelse til deres hjem. Men det var oss selv som fikk dem til å forlate landet. Der gikk kun få måneder mellom vår oppfordring til dem om å komme seg ut av krigssonen, og vår appell til FN om deres tilbakevendelse. Dersom man er i den minste tvil om sin egen fortreffelige kunnskap, så kan man med fordel la adjektiver som ”vrøvl” ligge.

Vil også vise til at NIS-info har skrevet positivt om muslimer, for eksempel i nr 02/08 side 71. ”Hebrons muslimer reddet synagoge fra frafalne jøder”. (Til Balder: se hva Uriely skriver om Melchior i NIS-info 03/08, side 6-7. Spørsmålet er komplisert, men min erfaring er at NIS-info gir oss godt dokumentert informasjon vi ellers ikke finner i norsk offentlighet.

Dersom vi klarer å holde fokus på proporsjonene, vil det være lettere å se hva konflikten dreier seg om. Husk at jødene utgjør en minoritet på 2% i Midt-Østen. Jødene har imidlertid fått mindre enn 0,2% av de arabiske landenes territorium. Denne konflikten handler om å fjerne Israel fra kartet for godt. Dersom vi får en to-statsløsning, vil araberne, med god grunn, øyne å nå målet i nær framtid. Hvor skal jødene reise om antisemittismen øker ytterligere i styrke her i Europa? I dag er det ikke mange steder å søke tilflukt. I 30-årenes Europa hadde et Israel vært en god havn. Israel er det også i dag. Vi skal unne jødene et hjemland. Vi skal unne dem og hjelpe dem, ikke fordi vi frykter dem eller på noen måte er underdanige. men vi skal hjelpe dem fordi vi kort og godt vil være medmennesker. Medmennesker spør ikke om gjengjeld, men om hva som er rettferdig.

Kunstnernes dreining i konflikten sier mye om hvor vi står i dag. Jeg har tidligere sitert Inger Hagerups dikt Til Israel. Like interessant er å lese Jens Bjørneboes brev til radikal norsk ungdom, med tittelen Israel og araberstatene fra Dagbladet, 04.11.1967. http://www.miff.no

Jmf. med dagens kunstnere som Jostein Gaarder eller Håkon Gullvåg. Noe har skjedd. Jeg liker det ikke…
grace

Flott at definisjonen på palestinsk flyktning endelig kommer frem.
Og at det var en dobbelt flyktningestrøm som foregikk.

Og Ørjan – ja, en ting er at de såkalte pal.flyktningene aldri har vært i Israel. En annen ting er at mange av de opprinnelige flyktningene selv var immigranter til landet.
Videre at “palestiner” aldri ble brukt av araberne i 1948 (mange var ikke engang arabere, men folk fra en mengde ulike land (bl.a. grekere, italienere, bosniere, sudanesere, persere, afghanere, kurdere, tyrkere, tjerkessere, armenere). I 1967 dukket plutselig “palestinerne” opp. Husk at institusjoner som Palestine Post, Palestine Philarmonic mfl. var jødiske institusjoner.

En interessant uttalelse av PLOs tidl. militærsjef Zuheir Muhsin:
“Det finnes faktisk intet palestinsk folk. Påstanden om en egen palestinsk identitet blir brukt utelukkende av taktiske grunner. Opprettelsen av en palestinsk stat er et redskap i kampen mot Israel og for den arabiske enhets sak… Det er kun av politiske årsaker vi snakker om en palestinsk identitet, på grunn av arabernes nasjonale interesser mot sionismen.”

Og hvor kommer “Palestina” fra? Jo, den romerske keiser Hadrian satte dette navnet på Israel i år 132, etter den romerske krig mot jødene. Jødedom ble forbudt. Jøder ble drept el kastet ut av Jerusalem. Byen ble deretter kalt Alea Capitalino. Hadrian valgte sannsynligvis navnet Palestina etter jødenes verste fiender, filisterne.
Hvis dagens palestinere hevder de stammer fra filistrene har de to problem: filistrene som folkegruppe er forsvunnet. Filistrene var ikke semitter (de var egeere).

Mye kaos i de “palstinske” flyktningeleirene: Fødsler ble registrert, ikke alle dødsfall. UNRWA direktør Henery Laboisse (1955) uttalte at der var flyktninger som hadde opptil 500 rasjoneringskort.

Og ja – mange “arabere” ble fordrevet (det var krig, faktisk) – og mange flyktet el ble oppfordret til å flykte (til jødene “var kastet på sjøen”. DET skulle liksom være greit?).
Ja, – endel jøder fra de arabiske land flyktet til Vesten, – de mest velstående. Resten (ca 650 000) kom til Israel. Som altså var en ny stat. I konstant krigstilstand. De fikk ikke en krone hverken fra FN el landene de dro fra.
Pluss: araberne drepte el drev ut alle jøder fra Judea/Samaria etter 1948.

Arafats neskommanderende Salah Khalaf (1991): “Vi aksepterer at det dannes en palestinsk stat i en del av palestina, i Gaza og på Vestbredden. Og med utgangspunkt i denne delen skal vi frigjøre Palestina bit for bit”.

Altså: en folkegruppe som også har innvandret til området.
Som flyktet, dro selv, ble fordrevet.
Som har en konstruert identitet.
Som lever på det internasjonale samfunnet.
Som har “grunnlovsfestet” Israels utslettelse.
Og så kan vi jo legge til at deres leder, Arafat, grunnla moderne, organisert terror.
margrit

Jeg forlot Norge i 1951 og bor i Canada naa. Mine foreldre og jeg var flyktninger fra Tyskland da vi kom til Norge i 1939. Fra 1940 til 1943 levde vi i gjemsel i Valdres og flyktet deretter ved hjelp av en ung student til Sverige. Naa er jeg helt forferdet over hva Otto Jespersen har tillatt seg aa si om joedene. Jeg var klar over at det er anti-semitism i Norge i dag, men kunne ikke tenke meg at noen kunne gi uttrykk for sin hat paa denne maaten. Har dette hendt i et land som jeg har elsket i mange aar, og hvis spraak jeg ennaa husker etter alle de aarene jeg har bodd i Canada?
Pingback: Noe er råttent – i Norge « Senter mot antisemittisme
Pingback: Jødiske ekstremister Efraim Zuroff, Manfred Gerstenfeld og Zvi Mazel starter hadkampagne mod Skandinavien » Balder Blog
Pingback: Bravest spokesman for freedom of speech??? French-Jewish philospher Bernard-Henri Lévy is certainly not! » Balder Blog
Pingback: England: Ny bog af Guy Walters afslører Simon Wiesenthal som patologisk løgnhals » Balder Blog
Pingback: Hvordan det jødiske ADL fortsætter med at promovere hate-speech-love i stadig flere nye lande » Balder Blog
Pingback: USA: Jødisk Organisation (AJC) får 2,7 millioner kroner for indvandringspropaganda » Balder Blog
Pingback: Zionisten Manfred Gerstenfeld: Wilders’ sejr en trussel mod Jøder » Balder Blog