En undersøkelse viser at nesten halvparten av Algeries unge menn ønsker å emigrere illegalt til Europa. Hittil i år har mer enn 28.000 migranter landet på Lampedusa-øyene utenfor Sicilia, mot 12.169 i fjor.
The poll, published by the independent daily Liberte, showed that 49.5 percent of Algerian men aged 15 to 34 wanted to immigrate illegally in countries such as Britain.
Half of these said they were "certain" they'd try to leave. The second half said it was "likely" they would attempt to reach Europe, despite the risks linked to crossing the Mediterranean Sea in a flimsy boat.More than 80 percent of those wanting out cited "fleeing the country" and "building a future" as their motive to migrate, the newspaper said. It reported that four out of five Algerians knew of someone who had already left without the required passports or visas, or was soon planning to do so. University graduates were more likely to want to leave than those lacking education, the poll found.
The poll was conducted in early November by two experts who previously worked for the National Office of Statistics. It was based on face-to-face interviews with 1,364 young men across 14 regions that make up Algeria's Mediterranean coastline — the most populous zone in the country. No margin of error was given, but it would be plus or minus three percentage points for a poll of that size.
De fleste som svarte i undersøkelsen har primært Storbritannia som mål, da de regner med at det er enklest å oppnå oppholdstillatelse der.
Illegal emigrasjon er blitt et nasjonalt problem for Algerie, med nesten daglige rapporter om båter som forlater kysten med illegale imigranter på vei til Spania eller Italia. Algeries president Abdelaziz Bouteflika appellerte i forrige måned landets ungdommer til ikke å forlate hjemlandet.
There are no exact figures of how many people migrate illegally from Africa to Europe, but tens of thousands are thought to attempt the journey each year. Most observers consider the trend to be on the rise, but the poll published Wednesday was one of the first to try to quantify the phenomenon.
"We wanted to show how big of a social problem it has become," Liberte's editor, Salim Tamani, said by telephone. He said the poll also highlights how Europe's tougher new anti-immigration policies backfired by creating a need to migrate illegally.Officials at Algeria's Ministry of Solidarity, which follows social affairs, declined to comment.
More than 80 percent of those wanting out cited "fleeing the country" and "building a future" as their motive to migrate, the newspaper said.
Algeria is used to its citizens leaving legally by airplane for France, its former colonial ruler. But hordes of idle youth — jobless despite the country's oil and gas wealth — are taking to the high seas in a desperate escape.
Jean-Philippe Chauzy, a spokesman for the Geneva-based International Organization for Migration, said the new poll did not distinguish between those who want to leave and those who actually would make the perilous sea journey.
However, several crossing points in the Mediterranean have seen a growing influx.
International Herald Tribune: Algerians massively seek to migrate
Den uopphørlige invasjonen av Lampedusa er i realiteten et avtalebrudd fra Ghadaffis side. For da Italia og Libya for en tid siden undertegnet en såkalt vennskaps- og samarbeidspakt, var et av avtalepunktene at de to landene i fellesskap skulle patruljere det aktuelle farvannet i den hensikt å unngå den stadige trafikken. Men den praktiske iverksettelsen treneres fra libysk side, og av frykt for at tiltakene en gang skal komme til å fungere har flere enn normalt begitt seg av gårde i det siste, til tross for det dårlige været.
Denne pakten er i realiteten en gavepakke til Libya, for italienerne har forpliktet seg til å bygge infrastruktur og betale penger til landet, og det er vanskelig å se hva annet enn åpne kraner og tomme løfter Italia får ut av det hele. Derfor forstår jeg ikke helt hvorfor Silvio finner seg i å bli behandlet slik av den diktatorkødden. Riktignok leverer Libya nok olje og gass til at de har et godt pressmiddel, men samtidig ville de knapt fått opp en dråpe olje uten ingeniørene fra italienske ENI. Noen italiensk invasjon trengte mannen i teltet neppe frykte, men en sulten befolkning kunne raskt blitt et mareritt for ham.
Et land som derimot holder sine avtaler, er Tunisia. Titt på kartet over Middelhavet, og du legger straks merke til at den italienske øya Pantelleria ligger nærmere det afrikanske kontinent enn Lampedusa, og det er lettere å ta seg ubemerket videre til kontinentet derfra. Men på Pantelleria er det nesten ingen som skyller i land. Grunnen er naturligvis at tunisierne til forskjell fra Ghadaffi ikke lar mafiaen fylle rustholkene sine med mennesker.
Det er ellers verdt å merke seg at det for Italias vedkommende kun er 10% av de ulovlig ankomne som tar sjøveien fra Afrika. 60% kommer med fly og 30% langs landeveien eller som blindpassasjerer på bilferger. Gad vite hva tallene er for Spania.
Lampedusa 9,9Km x 2,2Km har altså mottatt 12169 immigranter på et år! Hvordan kan de huse og skaffe mat til så mange mennesker, selv om besøket kun er midlertidig?
Vel, antall turistdøgn og fastboendedøgn er begge betydelig større enn antall asylsøkerdøgn, så det er ingen uoverkommelig oppgave logistisk sett, selv om det utvilsom er en økonomisk belastning.
Uansett har mottaket i øyeblikket en teoretisk (dvs. lovbestemt) kapasitet på ca. 800 personer, som etter iverksettelse av bestemte nødprosedyrer kan utvides til 1200. Men i virkeligheten huser mottaket på det meste opptil 1600, som blir der i nokså varierende tidsrom. Det blir vel omtrent å sammenligne med et digert hotell.
Gitt at gjennomsnittlig oppholdstid er i størrelsesorden en uke, ville kapasiteten selv med årets tall således være adekvat dersom trafikken var jevnt fordelt over hele året. Av opplagte grunner er trafikken mye større i sommerhalvåret, så når kapasiteten fra tid til annen sprenges fullstendig, blir nylig ilandskylte brakt videre til andre mottak på Sicilia eller på fastlandet.
Det sies at enkelte av fastlandsmottakene er nokså lette å stikke av fra, så det er taktisk lurt å komme til Lampedusa når det er mange der fra før.
Ikke at det nødvendigvis forandrer så mye til slutt, for det er et lite mindretall som sendes tilbake. De som ikke innvilges asyl får i mangel av utsendelseskapasitet utrolig nok fritt leide med ordre om å forlate Italia innen fem dager. Tidligere dro de fleste videre nordover mot Tyskland og England og andre steder, men i de siste årene er flere og flere blitt igjen.
Men med en slik ordre forsvinner sakene deres uansett i en arkivskuff hos myndighetene, som dermed kan toe sine hender og si at de har gjort hva de kunne. Ansvarsfraskrivelse er vel en passende betegnelse på fenomenet.
hva kan man gjøre?
hva kan man gjøre?
Hva de anonyme flybårne angår, kan man kutte flyforbindelsene til landene det gjelder, og lastebilene som krysser landegrenser eller reiser over havet med ferger kan kontrolleres langt strengere og deres eiere i større grad holdes til ansvar, f.eks. ved straffeforfølgning for menneskesmugling.
Men båtene?
Uten å være villig til å bli mye skitnere på fingrene enn det som er politisk mulig i øyeblikket, kan man ikke gjøre noen verdens ting. De hindringer man legger i veien vil uansett bli omgått, og man vil ikke ha kapasitet til å fengsle alle uten papirer. Derfor vil invasjonen fortsette inntil den stanses militært.
Og da vil Tampa-affæren (raskt glemt etter 9/11) fortone seg som en liten forsmak på de etiske dilemmaer man blir stående overfor. Alle løsninger er nemlig feil: det er galt å slippe dem inn, og det er galt å senke båtene.
Så kan man avskjære båtene i internasjonalt farvann for å overlate dem til sin egen skjebne. Det er da lett å tenke seg hvilke hjerteskjærende reportasjoner som ville havne i TV, på avisenes forsider og på dagsorden hos FN, og det ville raskt oppstå et internasjonalt svarteperspill om hvem som skulle ta hånd om menneskene ombord. Da ville sluttresultatet lett bli som i Tampa-historien, at et barmhjertig land til slutt tar hånd om dem (New Zealand var det vel).
Så kan man inngå avtaler med landene som eksporterer papirløse, men de har som nevnt ikke nødvendigvis tradisjon for å holde slike.
Med gode nok etterretninger kan man sende båten tilbake dit den kom fra. Men hva om vedkommende land ikke slipper den inn igjen? Skal man invadere? Fristende å styrte Ghadaffi, selvsagt.
Det eneste som garantert vil virke er å senke båten. Men det vil ingen ha mage til før invasjonen oppfattes som en eksistensiell trussel, og kanskje ikke engang da.