Politiet velger ikke å reise sak mot HegnarOnline. Det burde de kanskje gjort. HegnarOnline tøyer strikken alt for langt når redaktøren fraskriver seg ethvert ansvar for det som legges ut. På den andre siden står Norsk Journalistlag (sic!) som vil ha forhåndsredigering av alle nettdebatter.
Det sentrale punkt er redaksjonelt ansvar for leserkommentarer. Tendensen er at redaktøren ikke kan fraskrive seg ansvaret. Men behøver man gå til den motsatte ytterlighet?
Carl-Erik Grimstad oppsummerer i en artikkel i Journalisten.no den ansvarliggjøring man ser konturene av, og det er ikke det samme som den politisk korrekte sensur.
Vi begynner nå likevel å ane konturene av en rettslig overbygning på dette feltet. Jon Bings bok “Ansvar for ytringer på nettet” er i så måte en viktig kilde som under eventuelle rettstvister vil kunne bli tillagt vesentlig vekt. Bing hevder ” Har (…) redaktøren ansvar for nettavisen, får ansvaret også omfatte den ukontrollerte opplasting av innlegg; da plasseres ansvaret hos den som velger utformingen av tjenesten og har de eventuelle økonomiske fordelene av den” (s. 136). Også når det gjelder medieeiernes ansvar er Bing klar.
Personvernkommisjonen har for øvrig gått inn i problemstillingen og ” mener at det er viktig for personvern i mediene at den omtalte til enhver tid har et ansvarssubjekt som kan kontaktes for å få løst personvernkrenkelser i minnelighet, eller som kan gjøre strafferettslig eller sivilrettslig ansvarlig dersom krenkelsen ikke kan løses på annen måte. ” I sitt forslag til medieansvarslov har kommisjonen formulert det slik: “Et medium som har ansvarlig redaktør, omfattes av det særlige redaktøransvaret. Redaktøren kan ikke frita deler av mediet fra dette ansvaret.”
En nettredaktør kan ikke fraskrive seg ansvaret for hva siden brukes til. Han/hun må vise aktivt at man søker å regulere innholdet inn i akseptable former. Man bør unngå “hets” som faller inn under paragraf 135a, og personangrep. En nettside som er helt åpen krever ekstra årvåkenhet, noe som krever store ressurser.
Et annet moment som Grimstad ikke nevner (han er tilhenger av “forhåndsredigering”, som egentlig er det samme som silingen i papir-utgavene, noe som helt underkjenner forskjell på nett og papir), er real time-debatter.
En vesentlig grunn til utglidninger på nett er at debattene blir for spontane: Man later som om man sitter ved et kafebord, og det ene ordet tar det andre.
Derfor har document.no falt ned på en blanding av trusted commenters og forhåndsgodkjenning. Noen stoler redaksjonen på kan håndtere full frihet, andre må finne seg i at innlegget legges ut manuelt. Bare vissheten om denne kontrollen har gjort at folk har skjerpet seg. Tonen er mer behersket, utfallene færre, og innleggene er jevnt over blitt mer seriøse.
Blandingen av trusted commenters og forhåndsgodkjenning er et mer fleksibelt system. Det viktigste tror jeg er at brushoder ikke får anledning til å hisse seg opp i real time, og vissheten om at useriøse innlegg ikke slipper gjennom. Alle vinner på det, og debatten blir bedre.