Den økonomiske krisen slår inn i Kina for fullt: fabrikker må stenge, og måten det skjer på vekker raseri: ledelsen er borte over natten, og tilbake står arbeidere uten jobb og med en og to måneders lønninger til gode. Det bidrar ikke til den harmonien kineserne setter så høyt.
Også kreditorer får svi: mange underleverandører går over ende og får heller ikke betalt.
Minst 67.000 bedrifter har måttet stenge i årets første halvår, ifølge offisiell statistikk.
Kinesisk eksport gikk tregere før krisen: løninngene og kostnadsnivået har steget. Kinas kystområder er ikke lenger der arbeidskraften er billigst. Fabrikker flytter enten innenlands eller til feks. Vietnam.
Wang Denggui kom til Perle-elv-deltaet for tre år siden. Han arbeidet på en skofabrikk med 2.000 arbeidere. Den 1. november forsvant tawianeseren som ledet fabrikken. Steningen kom som et sjokk.
After the shutdown of their shoe factory, called Weixu in Chinese and China Top Industries in English, Mr. Wang and some co-workers took to the streets in protest, demanding two months of back pay, or $440 on average. The government called in the riot police. Seven workers were thrown in jail and six were beaten, including Mr. Wang, he said.
“I plan to return home once I get my money,” Mr. Wang said as he stood outside the factory on Tuesday, showing the bloody shin wound that he said resulted from a blow from a metal baton. (The police declined to comment.) “I’m over 50 years old, and I won’t be able to find work. I’ll just retire.”
Behandlingen av arbeiderne og manglende konkursavvikling vitner om at Kina ikke har et velfungerende system. Det skaper mye frustrasjon og sinne som kan få politiske følger.
Mange av fabrikklederne kommer enten fra Taiwan eller Hongkong. Selv om Honkong tilhører Kina er det et separat juridisk system og det er vanskelig å straffeforfølge noen der. I Taiwan er det umulig.
Noen av kystområdene som har vært hjertepumpe i eksporteventyret er nå på hell. Arbeiderne drar tilbake til landsbygda i innlandet. Kornprisene har gått opp og mange kan velge å leve av jorda, hvis det ikke finnes arbeid. Noen fabrikker har også flyttet etter.
“There’s very serious damage being done down there, I don’t deny it, and I think it’ll get worse because we haven’t seen the full impact of the economic downturn in Europe,” said Arthur Kroeber, managing director of Dragonomics, an economic research and advisory firm based in Beijing. “I think next year we might see export growth in the country as a whole go down to 0 percent.”
Eksportboomen har vært forutsetningen for Kinas vekst. Når ordrene er oppfylt, kommer det ikke inn nye.
Arbeiderne er mer klar over sine rettigheter. Det har kommet to nye arbeidslover, og arbeiderne kjenner dem. Det har økt deres selvbevissthet.
The wave of factory shutdowns is taking place at a time when migrant workers are more aware than ever of their legal rights and know how to put pressure on local governments. Two national labor laws were enacted in January that, among other things, require companies to pay severance and give out more long-term labor contracts. The laws could lead to more labor disputes and protests, said Mary Gallagher, director of the Center for Chinese Studies at the University of Michigan.
“Increasingly, the migrant workers know their rights,” she said.
Here in Chang’an, nearly 200 workers showed up outside the south gate of the four-story Weixu factory on Tuesday to demand from the government severance payments that generally ranged from $1,500 to $3,700 each. They signed their names on a list and put a red fingerprint stamp next to each signature.
Factories Shut, China Workers Are Suffering