Irans FN-ambassadør. Mohammad Khazaee, holdt torsdag et innlegg på FN-konferansen om religiøs toleranse som utmerket seg på to måter: han var den eneste som ikke roste Saudi-Arabias kong Abdullah for å ha tatt intiativet, og han leverte et voldsomt angrep på Israel, som han mente ikke hadde noen rett til å delta.
Nå man leser om iranske lederes utfall mot Israel kan man noen ganger tro det er oppblåst svada, ment for galleriet, og at det ikke betyr så mye, egentlig. Men å benytte talerstolen under en konferanse om toleranse til å utstøte Israel sier noe om hvor viktig Israel-hatet er for Iran.
Men angrepene på Israel har også et maktpolitisk formål: Man ville markere for hele verden at det er Iran som er Israels virkelige motstander i den islamske verden, og ikke Saudi-Arabia som inviterte jødestaten. Angrepet på Israel var således også indirekte en kritikk av kongedømmet.
Israels president Shimon Peres og kong Abdullah befant seg i samme rom onsdag og det var i seg selv en "first". Peres benyttet anledningen til å rose den saudi-arabiske fredsløsning på Palestina-problemet.
"The representative of a regime (whose) short history is marked with ... aggression, occupation, assassination, state terrorism, and torture against the Palestinian people, under the pretext of a false interpretation of a divine religion, has tried to abuse this meeting for its narrow political purposes," he said. .. "The participation of such a regime not only has no benefit to our common purpose, but, as proved in this very meeting, will give them a chance to try to disrupt the current process divert our attention from our mandate" to improve dialogue between different religions, Khazaee said.
"Nå man leser om iranske lederes utfall mot Israel kan man noen ganger tro det er oppblåst svada, ment for galleriet, og at det ikke betyr så mye, egentlig. Men å benytte talerstolen under en konferanse om toleranse til å utstøte Israel sier noe om hvor viktig Israel-hatet er for Iran. ..."
Hvor dypt det stikker og hvor viktig det er, har noe med den aktuelle situasjonen i landet å gjøre. I prinsippet er Israel-hatet like viktig for det iranske regimet som jødehatet i sin tid var for det tyske.
Persia skiftet navn til Iran midt på 1930-tallet da gamleshahen fikk slik inderlig sympati for Hitler. Navnet betyr "ariernes land."
Når du snakker med iranere får du raskt inntrykk av at både islamismen og det øvrige storhetsvanviddet er nokså utenpåklistret. Den dagen iranere tør snakke og handle fritt, vil teokratiet, statsvolden og diktaturet forsvinne som dugg for sol, slik det skjedde i Sovjetunionen.
Økonomien i landet ligger i ruiner, og folk er dritleie av situasjonen, men ambassadør Khazai vet at om han blir hjemkalt for å ha sagt noe ukorrekt i FN, så er det, i likhet med feltmarskalk Rommel, for å delta i sin egen statsbegravelse.