Iran sender signaler om at de støtter sikkerhetspakten USA og Irak er blitt enig om, og som sier at USA skal være ute av Irak innen utgangen av 2011. Syria var negativ.
Det er to iøynefallende grunner: Iran ser frem til at amerikanerne drar, og forhåpninger til den nye presidenten.
Neighboring Syria, a longtime U.S. adversary, blasted the pact, saying it rewarded the Americans. But Iran, a sworn U.S. enemy that had been a bitter critic of the pact, took a surprisingly positive stand.Iran's judiciary chief, Ayatollah Mahmoud Hashemi Shahroudi, said the Iraqi Cabinet acted "very well" in approving the pact. The Web site of Iran's state television quoted him as saying he hoped the U.S. will withdraw its troops within the time specified in the deal.
Although there has been no word from the pact's harshest Iranian critic, hard-line President Mahmoud Ahmadinejad, the shift in Iran's position may be a reflection of Iran's hopes of improved relations with the United States after President-elect Barack Obama takes office Jan. 20.
"Iran is now looking for talks with the U.S. and is trying to reduce tensions ... and Iraq and the security deal are the most visible example of change in Iran's attitude toward America," said Vali Nasr, a prominent U.S.-based expert on Shiite affairs.
Iran sees the continued U.S. presence in Iraq as a threat to its security and is sure to draw satisfaction from Obama's pledge to begin withdrawing troops from Iraq when he takes office.
Storayatollah Ali al-Sistani har varslet at han ikke lenger motsetter seg avtalen. Den skal opp i nasjonalforsamlingen første gang 24. november.
Iran vet at USA har ambisjoner om permanent kontroll over Irak. Det er lite sannsynlig at USA vil klare å kontrollere et irakisk politikk uten en betydelig militær tilstedeværelse. Sann, irakisk uavhengighet er uakseptabelt. Det vil i praksis si fortsatt okkupasjon. Teheran vet likegodt som Washington at amerikanerne ikke har tenkt å trekke alle styrker ut innen 2011. Tanken er nesten absurd. Men Iran vet også at USA taper internasjonal anseelse hvis (når) amerikanerne bryter denne avtalen, og ser at de kan skaffe seg et større moralsk overtak i USA-Iran-konflikten.
Så denne avtalen er vinn-vinn for Iran. Om USA trekker seg ut (kommer ikke til å skje) så gagner det såklart Iran. Men om USA ikke trekker seg ut, så tjener Iran i hvert fall litt politisk og moralsk kapital.
Det er mange som lever i en forestilling om at USA kan trekke seg ut slik de gjorde i Vietnam. De glemmer at bakgrunnen for krigene i Vietnam og Irak er vesensforskjellig. Vietnam har ingen naturressurser som kan sammenlignes med Iraks. Amerikanerne lyktes ikke med å få sitt puppet regime i Vietnam, men på den annen side var landet fullstendig ødelagt og amerikanerne hadde dermed lyktes i å stoppe spredningen av eventuell vital uavhengighet. De hadde ikke særlig mer å vinne på å bli værende, i hvert fall ikke til den prisen det ville kostet. I Irak, derimot, er det ikke nok å ødelegge landet. Det har forsåvidt allerede skjedd, men oljen ligger der fremdeles, og siden den var årsaken til invasjonen gir det lite mening å plutselig trekke seg ut. Ingen imperier gir frivillig fra seg så viktige områder som Irak er. Midt-Østen er verdens skattekammer, og det er ikke i amerikanernes interesse å investere så mye på å vinne kontroll der, for så bare å gi opp og la andre kontrollere all den rikdommen.
@kristian
Nåvel. Jeg tror det er flere andre årsaker til dette:
1) Iran har mer eller mindre full kontroll over de shiadominerte områdene i Irak (i Basra er den iranske rialen dominerende i all handel), og de vet at sålenge amerikanerne er i Irak svekkes mulighetene for et amerikansk/israelsk angrep på Irans atomanlegg.
2) Dog vet Iran at om amerikanerne virkelig skulle velge en snarlig retrett, ville det eneste alternativet til fullt anarki være innsettelse av regulære iranske styrker. Det vil både være økonomisk og politisk kostbart.
3)Iran posisjonerer seg for forhandlinger med amerikanerne om lettelser av sanksjonene. Tyskland og Frankrike er ikke i favør av disse, og med en økonomi i resesjon er det ikke "lurt" å si nei til handel med for eksempel Iran.
4)Den "skjulte krigen" mot Saudi-Arabia og sunniene er ennå ikke moden nok til å sette hardt mot hardt. Først må de mørne USA og Vesten litt mer i Afghanistan, og ikke minst puste litt på det pakistanske skjelettet av en sunni-stat. Om litt vil begge parter komme kryoende til Teheran for å be om iransk hjelp.
For å si det litt flåsete er iranerne smartere enn alle araberne til sammen. Ja, og enn oss, selvsagt ;-)
Kan ikke dy meg for å legge til en kommentar: en av de helt sentrale valgretoriske øvelelsene til president Obama var jo at han så fort som mulig skulle trekke ut de amerikanske styrkene i Irak.
Med dette ville han spare 10 milliarder dollar i måneden som - stadig ifølge valgretorikk som mange dånet for - skulle brukes til "rebuilding America".
Alt dette Blenda vasker hvitere førte til at ønsketenkende amerikanere begynte å innbille seg at Obama var en slags pasifistisk,fredelig type.
De la faktisk ikke merke til at Obama var for
ytterligere militarisering av USA,ikke bare til utenlands bruk,men også innenlandsk.
"Our military needs more men and women to reduce the strain on our active force.
I will add 65 000 soldiers to the Army and 27 000 Marines."
Innenlandsk ville han ha a CIVILIAN NATIONAL SECURITY FORCE. Dette har "Rahmbo" Emanuel skrevet om i sin bok The Plan som faktisk er ideer om en slags "israelisering" av USA.
Nok om det. Opp mot 100 000 nye soldater vil i løpet av en seksårsperiode koste 100 milliarder dollar i tillegg.
Når det gjelder USAs kriger i Irak og Afghanistan. Militærhistoriker William S.Lind som etter mitt skjønn er en ordentlig begavet amerikaner,sier at fra militant Islams synspunkt er Irak/Afghanistan en og samme krig med en Vestfront og en Østfront.
Fra et militærøkonomisk perspektiv er det bare en kjempefordel for Jihadene at USA blir involvert i så mange områder som overhodet mulig.
Iran vil ikke ha noen vanskeligheter med å holde sine allierte i Irak gående med en low-intensity warfare mot USA som binder opp soldater og resursser. De kan også gi ytterlige militær støtte til sine allierte i Afghanistan samtidig som de kan utvikle diplomati med USA for å unngå Israelsk-amerikansk bombing.
Skulle så USA/Israel allikevel bombe,kan Irans panser gå inn i Irak og knuse USAs militære infrastruktur der. Jeg er enig med Kristian som skriver at dette er vinn-vinn for Iran.
Det ville forundre meg mye om ikke global-jihadene nå forsøkte å lage situasjoner i og rundt Somalia i det håp om å lure USA til å åpne en ny krigsscene der. Eller andre steder i det svarte Afrika?
USA/Nato i Afghanistan,Pakistan,Irak,Somalia og kanskje Congo/Nigeria? ville være den maksimale drømmesituasjonen for arkitektene bak opprettelsen av det pan-islamske Kalifatet.
Når alt dette er sagt gledet jeg meg over Kristians og Arthurs fine observasjoner. document tar seg nå ut av Obama-rusen.
Libanon-Iran. Jeg vil bare utdype det jeg skrev forleden om at Iran sender offiserer til Libanon for å "ta ut" sunni-islamske ekstremister.
Det som skjer i Libanon er nærmest en lærebok i politikk som burde vært studert ukentlig i den norske ungdomsskolen.
Først så vi at druserleder Walid Jumblatt,etter å ha skjelt ut Hizballah,Syria og Iran for å være fascistiske imperialister,plutselig snudde og ble Hizballah-Irans beste venn!
dette etterfølges av et ras av kapituleringer.
Hele eliten av KRISTNE politikere,såsom president Michel Suleiman,general Michel Aoun og Emil Lahoud,reiser nå til Teheran hvor de blir mottatt som statsoverhoder,fetert,smigret og kjøpt opp etter alle kunstens regler.
Når de da vender tilbake til Beirut,snakker de som om de var blitt iranske ambassadører,betoner vennskapet med det mektige Iran og utgjør i øyeblikket en Iran-Kristen Allianse i Libanon som retter sine aggresjoner mot landets Sunnier som er støttet av SaudiArabia.
Ingen må komme og si at ikke Iran har briljante strateger og hjerner. Dette var et sjakktrekk som ingen hadde forutsett. Flere vil formodentlig følge.
Jan Hårstad skriver at han gleder seg over at "document tar seg nå ut av Obama-rusen."
Men hva med Hårstad-rusen?
Famling rundt Pakistan-USA. Her skal ikke framlegges noen harde påstander om noe som helst,men det er åpenbart at USA/NATO har trukket den konklusjon at det er KOMPLETT UMULIG å vinne noe som helst i Afghanistan såfremt ikke
Pakistan endevendes.
I all beskjedenhet må det være tillatt å si at denne innsikten har vært på prent her i document i flere år nå.
Det er altså Pakistan-problemet som Pentagon og CIA står på hue i nå. Det er allerede krig i stammeområdene i nord,store sammenstøt. Sjefen for den pakistanske armeen,Kayani,drar 18 november til Brussel for tre dagers drøftinger med Nato-topper. Store ting er på gang for Pakistan.
Landet er bankerott og gjennomkorrupt. Denne Zardari fra PPP er en politisk gangster og allerede nå upopulær så det ikke ligner grisen.
De velstående i Pakistan skjønner åpenbart at de er på et synkende skip og flytter penger til Emiratene i Gulfen og til London med oppkjøp av real estate. Dette bare akselrerer sammenbruddet i økonomien og det er tvilsomt om penger fra IMF(pengefondet) hjelper synderlig.
Flere analytikere mener at Zardari - for å beholde makten - satser alt på USA-kortet,villig til å godta militær intervensjon og USA formynderskap bare det følger store penger med. Fra USA? Høh!
De som overhodet ikke er glad for hvordan politikerkorpset driver butikken,er pakistanske nasjonalister/patrioter i Hæren.
det er faktisk en utbredd tanke i Pakistan nå at det vil finne sted en terrorhandling av internasjonalt format i det neste halvåret som vil kunne spores til militante miljøer i Pakistan. Denne handlingen vil bli etterfulgt av en mediablitz og en større USA/Nato-invasjon.
Uansett vilken retning Nato/USA beveger seg; det er vel ikke så dumt å ha ihu at bare 20% av pakistanerne har noen positive holdninger til USA. Nå begynner det å snø i høyfjellene der borte, men det er grunn til å anta at Talibans våroffensiv vil ryste Nato. Alle denne luftkrig har naturligvis fått mange av Afghanistans 31 millioner til å tippe over i favør av Taliban.
Sovjetunionen hadde 300 000 soldater der. Nato har komiske 65000-70000 i et land på størrelse med Frankrike. En må høyst sannsynlig ha en spesifikk amerikansk tenkning for å finne optimistiske trekk ved situasjonen?
@hårstad,
At pakistanerne ikke har så høye tanker om USA er ikke rart. Sjekk det pakistanske vitnemålet til div amerikanske administrasjoner, alle "venner" av Pakistan, så skjønner de fleste det.
Spe gjerne på med Tariq Alis bok: Duel, Pakistan on the flight path of American Power, en meget interessant bok, selv om forfatteren nok lider en smule av gamle helter-syndromet.
Ellers så stemmer det helt at Mr 10%-Zardari og hans venner i verdens største regjering rapper med seg det de kan. Det betyr mao at det igjen er duket for en ny militær maktovertakelse. At amerikanerne skulle ha fantasi og guts nok til å gjøre jobben sjøl anser jeg for utenkelig. Men generaler har de jo nok av.
Det som kunne vært spenstig var om gutta i Washington fant på å gjøre en kreditt-deal med gutta over på østsiden av Himalaya, ingen av dem ønsker jo et helt rabiat og uforutsigelig x-pakistan i sine interessesfærer...
Slik sett er ikke Irans aksept av sikkerhetspakten så ferdigtolket heller. Eller?
At syrerne nekter er ikke så rart. Her har de bollet seg med Iran i mange år, så kommer den USA-vennlige Hariri-jyplingen og rekrutterer salafister i alawittenes bakgård. Hmm...
PS. Palestinere uten tanke for PK har i årevis kalt "løven av Damaskus" ('asad = løve) for "haren av Damaskus" (hare = 'arnab)...
@Arthur Dent: amerikansk presse påpeker om dagen at en tenke-tank som heter Center for a New American Security (CNAS) bidrar med et stort antall medarbeidere i Obamas transition team.
Det er heller ikke småtteri: 450 personer med et budsjett på 12 millioner dollar. BRUCE RIEDEL
heter han som rådgiver og strateg for Pakistan,lurt å merke seg navnet allerede.
Siden CNAS-ansatte er såpass rikt representert i transition team,har journalister begynt å lese seg opp på hva tenke-tanken anbefaler.
Den ønsker seg en reprise av det irakske "surge" overført til Afghanistan og Pakistan. Respektert kjenner,Shahzad i Asia Times,hevder at dette er dømt til å mislykkes da de politiske og stammerelasjonene er annerledes i Afghanistan/Pakistan enn i Irak.
Ytterligere interessant er CNAS vektlegging av at USA må mobilisere Japan og India til et
containment av Kina. I og med at Pakistan er Kinas nærmeste venn og partner i Asia,sier det seg selv at det ikke bare er Afghanistankrigen isolert som styrer USAs voksende opptatthet av en omstrukturering av Pakistan. USAs politikk her må også sees innen konteksten av CONTAINMENT OF CHINA som åpenbart er hovedprosjektet.
Vi hadde tilløp til en debatt om vilken tilslutning Zbigniews Brzezinskis ekstremharde
holdninger til Kina og Russland hadde i team Obama.
Ikke på noe punkt er det noen motsetning mellom CNASs anbefalinger og Zbigs strategier.
Hans generalplan gikk ut på å avskjære(contain)
Kinas tilgang til afrikansk olje og derved frambringe en russisk-kinesisk krig blant oljefeltene i Sibir.