Hverdagsrasisme for store og små

Hans Rustad

07.11.2008 kl. 08.58

Dokumentarprogrammet Spekter i NRK tok denne uken for seg “rasismens mange ansikter” og “rasismens grusomme historie”. Det sier seg selv at dette må bli for ambisiøst. Men den historiske og komparative rammen sier noe om hva slags “fortelling” Christine Præsttun og NRK ønsker å lage rundt et sensitivt tema.

Den første innvendingen er at man gjorde det lettvint for seg ved å ta utgangspunkt i historiske eksempler basert på rase, mens dagens problemer ikke baserer seg på rase, men religiøse og etniske forskjeller. Ved å ignorere denne avgjørende forskjell ble NRK frivillig eller ufrivillig et redskap for de som nettopp ønsker å gjøre f.eks. kritikk av religion til et spørsmål om rasisme, mens de samme grupperinger slipper unna med en behandling av ikke-troende som sterkt minner om rasisme.

Ekstra problematisk blir dette når det mest sensitive innslaget i programmet nettopp handlet om en slik konflikt, nemlig hvordan den norske gutten Elias ble skviset ut av en skole med hovedsakelig muslimske barn. Præsttun brukte sogar uttrykket “rasisme” om denne behandlingen.

Tittelen på programmet var “Er vi alle rasister?”, og svaret lot til å være “ja, mer eller mindre”.

Man kan godt gi et begrep en annen betydning, men da må man presisere forskjellen. Det gjør ikke dagens antirasister, og det har skjedd en devaluering av ordet slik at det enten vekker motvilje eller brukes i hytt og vær, så det til slutt ikke betyr noen ting. NRKs Anders Magnus hadde besøkt Holmlia igår for å spørre hva elevene syntes om Barack Obama. Samtlige i klassen ville stemt på Obama. Hvorfor? – Fordi han er svart, svarte en etnisk norsk elev.

Rasisme er blitt en fortelling om å være god, og de som kollektivt vet de tilhører de riktige, kan kose seg med å finne ut hvem som er onde, dvs. rasister. Slik kan antirasismen bli et flokkfenomen som jager avvikere og forrædere.

Når man forsyner seg av historiens brutale eksempler, kan det gi en farlig selvsikkerhet. Det lages en kobling: “Dette er fakta, vi vet hva rasismen har utrettet.” Neste slutning er: Derfor må en slik utvikling forhindres. Spørmålet blir: Hvor langt kan vi gå? Ganske langt. Men spørsmålet som aldri stilles er: Kan vi være sikre på at dette er rasisme eller at en person er rasist?

Stortinget har selv gått foran med å innføre omvendt bevisbyrde. Det er åpnet for at en anklaget selv må bevise at en handling ikke var rasistisk/diskriminerende ment. Det er like vanskelig å bevise en negativ, noe som ikke eksisterer, som det var for Saddam Hussein å bevise noe han ikke hadde: nemlig masseødeleggelsesvåpen. I Irak gjaldt det tross alt fysiske ting. Men Stortinget vil at man skal bevise noe mentalt. Antirasistisk senter venter bare på at det skal reises en sak som kan skape presedens. Hvis f.eks. en boligselger skulle bli dømt, vil det få konsekvenser for personvernet som er hinsides det Datatilsynet og Georg Apenes har kunnet forestille seg. Men Advokatforeningen, Politijuristenes forening, Amnesty og lignende har såvidt jeg vet ikke ymtet et ord om denne tikkende bomben under rettsstaten.

Hvorfor så detaljert om dette? Det antirasistiske evangeliet er blitt Det glade budskap, som skal frelse det flerkulturelle paradis fra fortapelsen.

Christine Præsttun hadde innkalt leder av Senter for innvandringsforskning ved NTNU, Berit Berg. Seerne hadde først fått se hverdagsmennesker uttale seg om hva som irriterte dem mest ved innvandrere. På spørsmålet – Er dette rasisme? svarte hun: – Nei, dette er ikke rasisme. Hun ga så en definisjon av rasisme som gikk på nedverdigende syn på en bestemt gruppe, og gikk over til å snakke om “hverdagsrasismen” i Norge. Problemet er generalisering: Folk skjærer alle over én kam ut fra enkeltepisoder. De leser om en knivstikking i avisen og baserer sine oppfatninger på det. Berg mente dessuten at språkproblemer hadde med manglende skolegang å gjøre, og innvandrere ville i arbeid.

Berg ble selv et eksempel på generaliseringens lave presisjonsnivå, og Præsttun utfordret henne heller ikke.

Det bemerkelsesverdige er alle institusjoner i dagens Norge som arbeider med innvandring, sammenholdt med hvor lite dristig og utfordrende tenkning som demonstreres. Dette er folk som er betalt for å finne svar på opplagte spørsmål. Men de opplagte spørsmål stilles aldri. I stedet får folk høre at de er rasister. Denne tausheten og boikotten av folks problemer er med på å undergrave folks tillit til systemet, og nører opp under negative holdninger, nettopp det motsatte av hva Berg og kollegene hennes ønsker.

Kamera skiftet til Trondheim og drapet på den somaliske drosjesjåføren. Trondheim-politiets plettede rulleblad ble beskrevet, men enken ga dem så godt skussmål: De hadde virkelig lagt seg i selen for å oppklare drapet, som etter all sannsynlighet ble begått av en etnisk norsk med forkjærlighet for våpen, voldstendenser og hat mot innvandrere.

Samtale med leder av Somalisk Nettverk, Bashe Musse, som var ren koseprat. Det ble vist bilder fra borgerkrigen i Somalia som illustrasjon på hvor forferdelig folk har hatt det. Men alle steder i Somalia er ikke slik, og har heller ikke vært det. Folk reiser tilbake hele tiden, også fra Norge. Musse var også ute og forsvarte innsamlingen til al-Shabab-militsen som nettopp steinet en jente som var voldtatt. Er man journalist når man overser alle disse bitene som ikke passer inn?

Neste innslag var “historisk syn på rasisme”. NRK er helt hemningsløse når det gjelder å forsyne seg av historisk filmmateriale, hvis bare saken er god. Vær varsom-plakaten burde hatt en paragraf om misbruk av bilder. Spekter brukte bilder fra D.W. Griffiths’ film “Birth of a Nation” (1915), som omhandler bl.a. Ku Klux Klan. Å bruke fiksjon som historisk dokumentasjon er problematisk. Vi så klansmedlemmer som red “posse” etter svarte og hengte dem. Reporteren fortalte at filmen forherliget KKK, men leser man hva som står på Wikipedia, er bildet mer nyansert. Men det er ikke rom for nyanser i NRKs fortelling.

Neste eksempel var selvsagt Det tredje rike. Her ble det sagt om jødene at “de fikk skylden for alt som gikk galt”. En slik uttalelse sier noe om presisjonsnivået og kunnskapen. Det er helt feil. Det er å bagatellisere antisemittismen. I det tilfellet i historien hvor den biologiske rasismen legges til grunn for det første industrielle folkemord, reduserer NRK det til et spørsmål om “skyld for alt som gikk galt”.

NRK har underliggende premisser for sin “fortelling”, som ikke artikuleres men styrer fremstillingen. Det gir uredelig journalistikk.

Professor Arne Johan Vetlesen skal svare på om vi alle kan bli rasemordere, det er en type trivalisering han holder seg for god til. Præsttun vil vite om det er trekk ved vårt samfunn som kan peke på en farlig utvkling, og Vetlesen svarer klokt at miljøkrisen er farlig. Hvis menneskene må slåss om knappe ressurser, kan de bli hensynsløse.

Elias

At NRK og Christine Præsttun ikke selv forstår sammenhengene de opptrer i, viser innslaget om Elias på åtte år fra Grønland.

Det er en sterk historie. At en familie velger å stå frem er i seg selv oppsiktsvekkende, noe Unni Wikan berømmer dem for. Elias er en intelligent gutt. Han oppfatter mye. Han blir ikke godtatt av sine jevnaldrende på skolen han har gått på. De er muslimer, og han er ikke muslim. De ser på ham som uren. De sier: – Du spiser gris, du kommer til djevelen.

Noen må ha lært ungene å se slik på ikke-muslimer. Foreldrene og et helt miljø. Elias opplever det samme i bakgården, dvs. her møter han også vold. Elias forsøker å gå ut, blir slått, og etter noen forsøk gir han opp.

Familien bor på Grønland i Oslo. Moren omtaler seg selv som gammel antirasist. De “tror” på det flerkulturelle samfunn. Det er kommet for å bli, som hun sier. Det var derfor uaktuelt å skifte skole, selv om læreren advarte dem om at det kunne bli tøft for Elias.

Moren Ingunn Solli er reflektert. Min kunnskap om det flerkulturelle har vært akademisk, sier hun. Elias har opplevd det på kroppen. Det går ikke så bra. Elias trekker seg tilbake, er mest inne, blir frustrert og ensom.

Etter to slitsomme år gir foreldrene opp, og flytter Elias til en annen skole med mer blandet elevmasse. Storyen ender slik sett godt for ham. Men underveis har vi fått med oss noen kraftige motforestillinger.

Moren sier: – Som gammel antirasist er det rart å se at like barn leker best. Hun har et alvorlig spørsmål: – Hvis ikke barna får det til en gang, hvordan skal vi voksne få det til?

Elias lever i det fargerike fellesskap, og er langt mer fremskreden enn de voksne. Han sier det ikke handler om hudfarge. Det handler om religion. Moren blir med Elias ned i bakgården, og de andre ungene flokker seg rundt ham. De vil vite om hun er Elias sin mamma, om de bor der, hva de gjør osv. Så spør de: – Er dere muslimer? Moren skal til å forklare at de ikke er så opptatt av religion, men hun får et blikk fra Elias som stopper henne og han svarer: – Vi er kristne.

Det har en åtteåring på Grønland i Oslo forstått. Man må velge, man må tone flagg og tilhøre noe. Å være ikke-troende blir ikke forstått.

Det burde gi alle politisk korrekte noe å tenke på. Deres demontering av den kristen-humanistiske arven vil bli fylt med noe annet, noe som er langt mer pågående. Lammet kommer ikke til å gresse ved siden av løven.

Ukjent side

Til å kaste lys over denne utstøtelsen av en norsk gutt har Præsttun innkalt Unni Wikan, og Sultan Shoaib fra Islamsk Råd Norge. Shoaib er forsiktig av natur, men virker også helt oppslukt av sin egen kultur. På spørsmål om denne “rasismen” er noe han kjenner av egen erfaring, svarer han at han har hørt om den, men aldri støtt på den slik som her. Shoaib vil gjerne finne sosioøkonomiske forklaringer på forskjellene mellom Elias og skolekameratene.

Unni Wikan kommer heller ikke heldig ut når hun åpner med å si at det er et faktum at “like barn leker best”. Dermed avliver hun grunntanken bak det flerkulturelle samfunn, som er det motsatte: at alle barn kan leke sammen.

- Dette er en veldig trist historie, og det er veldig modig av foreldrene og Elias å stå fram. Det er ikke så rart at han ble stengt ute fordi han ikke hadde noen av sine egne. Like søker like, det er vanlig i alle samfunn, sier Wikan.

Wikan er en av de få norske forskerne som tør tenke selvstendig og ytre seg kritisk. Men man får inntrykk av at hun vurderer situasjonen og doserer kritikken. Hun skal også leve i landet.

Etter hvert blir hun mer direkte, og sier at det finnes negative holdninger til nordmenn blant innvandrerne. De synes nordmenn mangler moral og kultur, og særlig er det omgangen mellom kjønnene det reageres på.

Wikan trekker frem at 95 prosent av de som kommer til Norge, ødelegger sine papirer. – Vi aner ikke hvem de er, sier hun.

Men heller ikke Wikan går inn på muslimenes oppfatninger av rent og urent, som er i kategorier og på en skala vi er helt ukjent med. Her støter vi på et merkelig fenomen: Disse antipatiene vokser i styrke når de slår seg ned her. Det skyldes påvirkningen i hverdagen, fra medier og andre mennesker. Muslimer føler seg truet, og deres renhetskrav skjerpes. Da blir det plutselig virkelig hvem som spiser gris, at den som spiser gris er uren. I neste omgang kan man ikke spise med samme bestikk, må ha egen meny osv. Disse konfliktene er allerede velkjente, men både journalister og fagfolk kvier seg for å ta dem opp. De overlater det til “hverdagsrasistene”.

Spekter: Er vi alle rasister?

Magasinprogrammet Spekter tar for seg rasismens mange ansikter. Debatten har rast i høst om hva som er rasisme og om det er et stort problem i Norge. Programleder Christine Præsttun ser på rasismen i Trondheim, blant innvandrere på Grønland i Oslo og rasismens grusomme historie.

Programmet går i reprise på NRK2, lørdag 8.11. kl. 16.35

Kan sees på webtv

hederlige artikler på nrk.no:

- Når du spiser gris så kommer du til djevelen

- Fordommer er ikke spesielt norsk

- Nordmenn frykter rasist-stemplet

- Etnisk hvite nordmenn er redd for å kritisere ikke-vestlige innflyttere i frykt for å bli stemplet som rasister og høyreekstreme, sier religionsforsker Hanne Nabintu Herland.

http://borni Torill Born

Her har vi det igjen. Ansikter knyttet til rase og store diskusjoner rundt dette. Jeg kommer igjen tilbake til ansiktene våre. De signaliserer HVEM VI ER. Hva hadde det ellers vært noe å diskutere om. OG om vi føler oss trygge og “hjemme” med det ansiktet vi ser – eller om vi føler oss fremmede for ansiktet (ene). Det er klart at gruppe-tilhørighet har mye med søsken-tilhørighet å gjøre. Det skulle være unaturlig ellers. Mange kommer stadig tilbake til Obama og hans utseende, enten er det snakk om brun, om mørkere farge, om flerkulturell. Dette hadde det ikke vært snakket om om han var lys blond. All retorikk, alle forsøk på å snakke om raser går egentlig tilbake til den enkle gruppe-psykologi – vi og dem. Så lenge vi er mennesker som er forskjellige så nytter ikke dette å diskuteres for det er som å diskutere følelser og de styrer vi ofte selv.
thekopp.myopenid.com

Å være en god muslim er ikke enkelt. Her er et utdrag av hva man må forholde seg til som muslim:

http://www.al-islam.org/laws/

At Elias ikke fikk noen muslimske venner, er heller ikke merkelig:

005.051
YUSUFALI: O ye who believe! take not the Jews and the Christians for your friends and protectors: They are but friends and protectors to each other. And he amongst you that turns to them (for friendship) is of them. Verily Allah guideth not a people unjust.

Inntil norske politikere innser at de/vi har å gjøre med en en smule forskjellige fra oss “poteter”, vil vi ha de samme problemene inn i evigheten. Ingen kjenner til i hvilke land muslimsk integrering har vært vellykket.

De to Pakistan ble opprettet for at muslimene i India skulle slippe å leve side ved side med hinduene. Når skal noen se lyset?♦

http://i172.photobucket.com/albums/w1/Asdic_photos/image004.jpg

Hvordan gikk det med integreringen på den tiden?
Fjordman

Obama ble president på grunn av ikke-hvit rasisme, kanskje ispedd litt marxisme. Grunnen til at mediene ikke reagerer på denne rasismen er at de synes den er OK. Dette illustrerer min påstand om at multikulturalismen er en anti-hvit hatideologi. Hvorfor er det ingen som problematiserer at 95% av de svarte i USA stemte på kandidaten med samme hudfarge som de selv? Er ikke det rasisme?

http://www.cnn.com/ELECTION/2008/results/polls/#USP00p1
Sorle S. Hovdenak

Feil. Det var ikke 95% av de svarte i USA, men ca 95% av de svarte som stemte. Det er en vesentlig forskjell. Jeg tror jeg har sett et tall paa at ca 34% av svarte stemte ved dette valget. Det er bare et par prosentpoeng over siste valgdeltakelse. Svarte velgere i USA har naturlig nok i lang tid vaert desillusjonert mht reell politisk innflytelse og har hatt svak valgdeltakelse. Svarte velgere er ogsaa tradisjonelt sett demokrater, det er ogsaa med og forklarer de 95%.

At det ogsaa sikkert var noen som stemte paa hudfarge er heller ikke rart hvis man kjenner til den langvarige undertrykkelsen og rasismen som svarte har vaert utsatt for i USA. At de kom hit som slaver er ikke lett aa glemme. At det bare er 40 aar siden segregeringssamfunnet opphoerte er det mange som ennaa husker. Det har vaert roerende aa se gledesutbruddene etter at den lange kampen for civil rights endelig ser ut til aa ha foert frem.

Hudfarge var ikke en avgjoerende faktor for at Obama vant. Med sin politikk og sin kampanje transcenderte han rase. Han vant kun paa sin dyktighet og sin appell, og fordi Amerika i stor grad er et opplyst samfunn.
Nina Hjerpset-Østlie

Det er ikke noen som har noe de vil si om lille Elias og NRKs vinkling av problematikken her, da?

:-)
eirik2.pip.verisignlabs.com

Vel Nina – hva skal man si? At innvandringsnaivister som Elias’ mor tar til vettet når det endelig er de selv eller deres nærmeste som blir kulturberiket, er et daglidags fenomen. Det skremmende i denne saken er imidlertid at hun lot sin sønn lide for sine egne utopiske multikultidrømmers skyld i hele to år(!) – burde ikke det kvalifisere til en barnevernssak?
Odd-Egil

Nina,
kanskje er ikke dette rasisme.

Kanskje kommer det fram, at man ønsker å leve på forskjellig vis.
“Vi” ser hvordan “dere” lever, og ønsker ikke å leve slik.

Drømmen til Elias mamma, er kanskje kun en drømm? Ønsket om nær kontakt/aksept mellom/av forskjellige kulturer, er kanskje en vestlig greie?

Er det slik at må “vi” akseptere, at asylsøkere ikke blir 100% integrert i det “norske” samfunnet?

Muligens må “vi” akseptere at det blir segregering,
man ønsker ikke å lære språket, skikkene, osv

Kanskje må “vi” akseptere at det kommer asylsøkere (som egentlig er her pga økonomi), og godta at de ikke flykter pga politiske forhold/trakasering/forfulgte osv. De ønsker å leve som de alltid har gjort, men under bedre økonomiske forhold(det kan man jo forstå).

Konsekvensen er jo at hele samfunnet blir forandret. Det “vi” har bygget opp, er jo tuftet på at både kvinner&mennn jobber, velstanden kommer jo av “vår” villighet til å bidra til fellesskapet. Hvis andelen med innstillingen, at det er kun menn(ca 80% av kvinner med pakistansk bakgrunn, slutter i arbeidslivet, ved 25-26 års alderen) som skal jobbe, da mister vi ikke bare (nesten) halve arbeidsstyrken, men også halve hjernekapasiteten.

I så tilfelle må vi nok innse at nåværende velferdssystem, ikke kan fortsette.
AnteBergan

Mora til Elias skal ha kred for at hun turte å stå frem, for de fleste multiidealister som erfarer den uskjønne sannhet om kulturkonflikter, in real time, med egne barn i sentrum, velger å flytte i det stille (hvis de i det hele tatt giddet å utfordre egne visjoner ved å satse egne barn i spillet – det er som kjent lettere å snakke høytflyvende enn å handle høytflyvende).

Forøvrig synes jeg de selvgode i de hvite gettoene slipper for enkelt unna. Kunne godt tenke meg å se at Oslo kommune begynner med å busse elever over grensene. Hvorfor ikke?

Skal se det blir spetakkel i hønsegården da.
Grimsborken

Lille Elias og foreldregenerasjonen.
Lille Elias er flott tenksom og resonerende gutt. Han gjorde noen grep som bare barn gjør. Han avskar moren og sa han var kristen. Ungene på bakplassen var ikke interessert i om han vår sosialist eller kapitalist, rasist eller antirasist, om han var flink eller ikke flink til å spille fotball. Han ble mobbet fordi han var kristen og vantro. Hvor fikk de muslimske barn vite at Elias var uren og uverdig? Fra foreldrene og den lokale imam. Hvor får vi vite at svineribbe er godt og at juleevangeliet er vakkert og tilbørlig. Fra våre foreldre.

Alle barn får sine etiske holdninger fra familien, foreldrene – etter hvert også barnehager. De muslimske barna har ikke sett at Elias er uverdig. De har blitt indoktrinert, på samme måte som norske barn blir det. Vi har ingen rett til å gå inn i kjellermoskeer eller familiesamlinger å overprøve den lokal imam sine ytringer. Vi bør etter hvert forstå at den eneste virkelige referansen til Islam er Koranen, slik Thekopp ovenfor refererer. Vi må akseptere at det går mot et parallelt Norge.
I Bergen er det en skole som nå har kjønnsdelt bading fordi EN elev sine foreldre forlangte at gutter og jenter var adskilt i svømmehallen. I Oslo er det en gutt som må dusje med badebuksa på fordi islam ikke tillater fri tissemann. Dette er hverdagsterror og dhimmifisering i praksis.

Ett samlet samfunn må ta utgangspunkt i at Norge har en kultur og at vi besitter en egenart og et verdisett som vi må kreve å beholde. Når Støre og Huitfeldt fremstiller oss som kulturløse historieløse som skal ta vel imot og annamme fremmed kultur og tenkemåte begår de i virkeligheten et forræderi mot den norske befolkningen.

Vi trenger en norsk Atatyrk. Atatyrk rev vekk fez og hijab fra de tyrkiske hoder. Han var selv muslim, men han skjønte at religiøse symbolet måtte vekk fra det offentlige rom, og skapte et moderne Tyrkia. Først nå, når AKP er maktposisjon , ser vi en øking av synagoge- og kirkebrenning, parallelt med at hijab igjen blir innført i det offentlige rom.

Elias og andre vantro vil om kort tid gå i egne sekulære eller religiøse skoler. Oslo vil ha muslimsk flertall før 2030 og på det tidspunket er det fatalt om vi ikke har et gjennomført et sekulært regelverk i det offentlige rom.
thekopp.myopenid.com

Jeg ser ikke annet enn problemer når vi skal bo og leve sammen med mennesker som gjennom deres tro føler at de må efterleve dette:

http://www.al-islam.org/laws/

Om landets samer, som også har norsk statsborgersap, skulle forlange at Slottsparken og Vigelandsanlegget skulle omgjøres til beiteland, at gjellingen skulle foretaes i Studenterlunden, skulle vi sett på spetakkel.

Men regler for kyllingslakt fra tiden rundt 623-632, er helt OK å forholde seg til.

Fra linken over:

Pure and Mixed Water

15. Water is either pure or mixed. Mixed water (Ma ‘ul muzaf) means the water which is obtained from something like melon juice, or rose water, or that water in which something else is mixed, (for example, so much dust is mixed in it that it may no longe r be called water).

Any water other than mixed water is called pure water (Ma’ul mutlaq), and they are of five types:

* Kurr Water,
* Under-Kurr Water, (QALEEL)
* Running Water, (JAREE)
* Rain Water,
* Water of a Well.

I. Kurr water

16. * Water, which fills a container whose length, breadth and depth are three and half spans each, is equal to a Kurr. Based on this, the volume of water will be 42.875 cubic span, though 36 cubic span is enough. To determine KURR by weight is not fre e from Ishkal.

17. If essential Najasat like urine, blood, or anything which has become najis, like a najis cloth, falls in Kurr Water and if the water acquires the smell, colour, or taste of that najasat, it becomes najis; but if it does not, then it is not najis.

18. If the smell, colour, or taste of Kurr water changes owing to something else, which is not najis, it does not become najis.

19. If an essential najasat like blood etc. reaches water which is more than a Kurr, and changes the smell, colour, or taste of a part of it, if the unchanged part is less than a Kurr, the entire water becomes najis. But if the unchanged part is one Kurr or more, then only that part which has changed will be najis.

Er forkynnelse av koranens lære lovstridig i Norge ?

http://www.radiobergen.org/islam/lovstridig.htm

Dette bør være obligatorisk lesning for Storberget og landets øvrige maktelite.
Odd-Egil

Ormebol ?,
Grimsborken, AnteBergan, eirik2,

Er det slutt på Oslo som vi har hatt i årtier?
-eller er det forandringer som skjer

Er det kun innvandrerne sin skyld, at samfunnet får mer vold
-eller skjer dette over hele verden

Kan man “busse” vekk “problemer”, hente inn en såkalt sterk mann(Atatyrk)? eller mer barnevern

Oslo,
er en by for alle.
Glem tanken/drømmen om hvordan det var før(it`s not gone happen).
Alle(de fleste) ønsker en by hvor ting fungerer, vi vil ha en by hvor kriminalitet blir slått ned på(0 tolleranse, ref New York).

Kanskje må man bruke upopulære virkemiddler som
-tvang(forby skoler med over 50% ikke etniske)
-slutte med morsmålsopplæring
-nekte koranskoler før en viss alder
-forby hijab i skolen
-kreve at innvandrerforeldrer stiller opp på foreldremøte, dvs tvinge de til å delta/være med

selvfølglig kreves det toleranse fra alle sider,
spesielt fra de som i det offentlige rom, ytrer seg veldig negativt.
http://Suprafon Suprafon

Det Hans Rustad tar opp i denne tråden fortjener en kommentar av en litt annen kaliber enn det den har blitt til del, og det av mange grunner. Jeg skal ikke ta for meg den journalistiske delen av NRK-programmet, som ikke er annet en skandaløs dårlig, heller ikke den svært tvilsomme forskeren Berit Berg som i 20-30 nærmest har drevet kampanjeforskning på innvandringsområdet. Men jeg vil se litt næremere på Elias og hans mor, Ingunn Solli.

“Moren Ingunn Solli er reflektert. Min kunnskap om det flerkulturelle har vært akademisk, sier hun. Elias har opplevd det på kroppen. Det går ikke så bra. Elias trekker seg tilbake, er mest inne, blir frustrert og ensom”, skriver Hans Rustad.

Monn det. For meg ser det ut som om erfaringene som sønnen hennes har gjort som alene i et så å si enhetlig muslimsk miljø, ikke har ført til noen refleksjon hos mora. Hun har bare trukket de selvsagte konklusjonene av sønnens erfaringer, at han ikke kunne fungere i dette miljøet og måtte til en annen skole. Dette er noe som hvem som helst kunne ha sluttet seg til ut fra ren egeninteresse, og hennes slutning er bare en avspeiling og refleks av de nære forhold og ikke noe mer.

Hva sier moren? Jo, at innvandringen skyldes utviklingen, og det kan man ikke gjøre noe med, og at hennes familie ikke kan gå foran og være spydodden i det hun kaller integreringen. Men hvis ikke hun med sin antirasisme og sitt politiske hjem på venstresiden (trolig AKP-ml-sympatisør eller SV’er) skal gå foran i arbeidet for integrering, hvem skal da gå foran? Hun har gått inn i det multikulturelle samfunnet med åpne øye, og ikke bare det, det er noe hun har ønsket ut fra sine akademiske kunnskaper og posisjon.

Jo, selvsagt er det de andre, de som ikke har valgt multikulturaliteten som må gå foran. Slik har det alltid og vært og slik vil det være, det er eliten, de priviligerte som krever samfunnstukt av dem som ikke har noe valg. Utsagnene og holdningen til denne kvinnen er så preget av en overklasseholdning og elitenes livsfjerne syn på folk som ikke er som dem selv, at man burde bli rystet. Men man blir det ikke fordi disse holdningene er så sementerte og vanlige hos dem som styrer dette samfunnet og deres medhjelpere. Denne kvinnen er et stjerne-eksempel på det Hans Rustad så mange ganger har påpekt, at de styrer oss, ikke forstår virkeligheten.

Moren som tilhører den krets av folk i dette samfunnet som sier at alt er politikk og som skrever styring av alt (med unntak av innvandring), legger seg altså flat for det hun kaller utviklingen, og når konsekvensene melder seg, sier hun at andre må ta støyten!

Det Elias opplevde, har ingenting med rasisme å gjøre, men det forsto ikke programlederen som er like “kørka” som de fleste journalister på dette området. Elias var alene i et miljø som hadde en helt annen form for kulturell og sosial praksis enn han selv. Han opplevde en konfrontasjon mellom to kulturelle praksiser, der han var alene med sin egen praksis og som derfor av de andre ungene i gata ble sett¨på som rar. Og det er jo ikke noe merkelig i det, med en slik konstellasjon blir dette ofte konsekvensen, det er noe alle vanlige folk vet. Og dette er noen ethvert menneske med normal intelligens og erfaring ville kunne ha sagt på forhånd, men altså ikke hans foreldre, hans akademikermor som har så lite med miljøet og menneskene i sitt bomiljø å gjøre, at hun kan oppfattes som en turist med feriebolig i eksotisk verden. Deres gode økonomi og deres sosiale forankring i et annet, norsk miljø, med seilbåter og julefering osv., gjør at foreldrene til Elias ikke trenger å ta den verden de bor i, innover seg. Og selv med en sønn som har erfart en annen og forpliktende virkelighet, fortsetter dette ekteparet med sine beskyttede liv i et uforpliktende og utvendig forhold til og forståelse av sine omgivelser. Deres sosiale “eksperimentering” får ikke andre følger enn at sønnen må bytte skole, men forldrene vil ganske sikkert forstsette sin antirastiske kamp, og sammen med Gønland-bosatte Per Fugelli fortsette med å påpeke hvor rasistiske og innvandrefiendtlig den jevne nordmann er, og at det er er altfor få innvandrere i Oslo.
hlund.myopenid.com

@
Suprafon
Meget bra kommentar, du treffer presist! Særlig blant partiet Venstres politikere synes jeg vi ser at drømmerne hersker. Der i gården går man inn for legalisering av flerkoneri og for fri innvandring.

Fornuftige folk skjønner at ble dette gjennomført, ville først Oslo, og deretter de andre større byene her i landet bli overbefolket, og uopprettelige, kaotiske tilstander på mange omnråder bli følgen.

Men Venstre-politikere og andre forkjempere for det fargerike fellesskap tenker åpenbart ikke så langt. Det virker som om de mangler evnen til å tenke på konsekvensene av det de ivrer for å få gjennomført.

Så blir det Elias og unge i hans situasjon som får bære byrdene. Landet og samfunnet som forrige generasjon ga oss i arv har det multikulturelles forkjempere i vår generasjon – fra Høyre til Venstre – målbevisst endret. Når de så våkner, og innser konsekvensene av hva de har vært medansvarlig for å ha fått gjennomført, trekker de seg stille og rolig ut av det. De flytter desillusjonert dit de hører hjemme, til det som måtte være igjen av det trygge, norske. Vår egen kultur.

Men landet blir aldri det samme igjen. Det har skjedd et salgs forræderi overfor Elias og hans generasjon, fordi foreldregenerasjonen visste, eller burde ha visst hva de gjorde.

Jeg håper flere enn Elias’ mor omsider begynner å våkne før det definitivt er for sent.
Nina Hjerpset-Østlie

En dansk undersøkelse viser at det er spesielt høytutdannede foreldre ikke vil ha barna sine på skoler som domineres av innvandrerbarn. En høytutdannet av slagsen forteller hvorfor:

http://www.document.no/2007/05/skolebarn_som_integreringsverk_1.html

Det er forøvrig et faktum at flere politikere som bla Margrethe Vestager (partileder for Det radikale venstre) – som ivrer for større innvandring og mener at dagens danske politikk på området er rasistisk – har flyttet egne barn fra den kommunale skolen der de hører hjemme og over på privatskole. Det samme gjelder faktisk velintegrerte muslimske foreldre og/eller foreldre som har til hensikt å integrere seg og sine barn; de vil heller ikke ha barna sine på skoler som domineres av ikke-integrerte barn (og til dels deres foreldre).

Desperate foreldre har meldt flytting i protest mot det de oppfatter som et politisk forsøk på å skyve ansvaret for manglende integrering over på barn i skolepliktig alder og for å sørge for at barna deres fortsatt får gå på velfungerende skoler som ikke utmerker seg med nedsatt læretilbud og vold i skolegården. Det har utløst trusler fra kommunen om politianmeldelse, stans i barnetrygd og kontrollbesøk av barnevernet.

Svaret fra danske politikere har så langt vært forslag om å oppheve fritt skolevalg:

Manglende integrering av ikke-vestlige innvandrere kan føre til at danske kommuner får dispensasjon fra loven om fritt skolevalg. Et flertall på Københavns Rådhus vil tvinge barn i kommunen over i offentlige skoler for å avhjelpe de massive problemene med integrasjon på skolene.

http://www.document.no/2008/05/dk_skoletvang_som_integrerings.html

Blant velintegrerte muslimer er kristne privatskoler populære, og det er kø av muslimske foreldre som søker om å få barna sine inn på et katolsk alternativ:

http://www.document.no/2007/06/lovlig_bevaring_av_kristen_ide.html

Dokumentations- rådgivingscenteret om rasediskrimination (DRC) anklager den katolske privatskolen Sankt Ansgars i København for overtredelse av loven om etnisk likebehandling, da skolens kvoteordning på maksimalt 20 prosent ikke-kristne elever i hver klasse gjør at noen muslimske elever havner på venteliste for opptak.

Den kristne privatskolen holder til på innvandrertette Nørrebro, og er med sin popularitet blant velintegrerte muslimske foreldre i en situasjon som få privatskoler med et spesielt verdigrunnlag opplever: muslimske foreldre står ikke i kø på øvrige kristne fri- og privatskoler for å få sine barn inn på skolen, og nesten ingen kristne foreldre søker om å få barna sine opptatt på tilsvarende muslimske skoler.

På grunn av den store søkermassen innførte skolen derfor en kvoteordning for ikke-kristne for å bevare sin katolsk-kristne identitet i 2004. Det har ført til at noen muslimske elever blir satt på venteliste før opptak. Det aksepterer ikke leder av DRC, Niels Erik Hansen, som hevder at skolens praksis er en klar overtredelse av loven om etnisk likebehandling:

»Der er tale om en skole, som er åben for almenheden og får offentligt tilskud, og så er det ulovligt at sætte en kvote op for en bestemt etnisk eller religiøs gruppe,« siger Niels Erik Hansen. »Undervisningsministeriet må forklare skolen, hvordan reglerne er. Samfundet accepterer ikke, at en folkeskole kan indføre kvoter på baggrund af etnicitet, så hvorfor skal vi acceptere, at en privatskole gør det? Selv om de forældre, der har fået deres børn ind på skolen, synes, at det er godt med en kvote, så er det ikke rimeligt for dem, der bliver udelukket”

Det er imidlertid ingen muslimske foreldre som klager over kvoteordningen på skolen, som har morgenbønn og kirkegang som en obligatorisk del av hverdagen. En av årsakene til skolens store popularitet blant muslimer er nettopp det faktum at skolen begrenser andelen elever med muslimsk bakgrunn.
Torill Born

Man skal ikke være for følsom når man leser tabloid-pressen og skal prøve å orientere seg i et etterhvert SÅ komplisert samfunn som vårt er blitt. Dette er for de hardbarkede. For et menneske som må ha åndelig dybdestoff og stoff til ettertanke som ikke forvirrer og frustrerer, så er det godt å ha et fast ståsted. For meg er det den åndelighet som Jesus-troen representerer. For meg leser jeg verden ut fra denne tro. Det er da man ser hvor mentalt usunnt det er å tro på venstresidens retorikk og innhold. Jeg beholder min mentale helse og styrke ved å lese kristen-aviser. Da vet jeg iallefall hva jeg får og har et medie som representerer mine tanker og mitt indre liv. Jeg synes jeg opplever SÅ mye dobbel-kommunikasjon, falskhet og forvirring ved å lese norsk tabloid-presse at hadde jeg ikke hatt kristen-mediene så hadde det gått på min psykiske helse løs. Både Ap og de rødgrønne har jo blitt ukristelige.Ut fra mitt ståsted synes jeg mediene er blitt rett ut vulgære. De oppfordrer iallefall ikke mennesker til å tenke dypere tanker. Heller tvert imot. (Håper ikke det er hensikten)Den såkalt politiske korrekthet er så bånn falsk at man kan bli syk av mindre. Mange ganger har jeg tenkt at jeg har mer tiltro til rusmisbrukere som har svekket klarsyn pga misbruket, enn jeg tror på den akademiske politisk gemene hob. Ja, SÅ alvorlig er det sett fra min side. DET sier litt om situasjonen. I vår forvirrede tid er det helt livsnødvendig for de som ønsker en dypere og klarere agenda for sitt liv at de får fyllstoff fra åndelige kilder. I tabloid-mediene er det og har det lenge vært åndelig tørke. Ja, det er rene ørkenen.