Middelhavslandene er samlet i Marseilles for å utmeisle det politiske grunnlag for Middelhavsunionen, populært kalt Club Med. Det er tyngre enn franskmennene hadde forestilt seg. Erklæringen er på 22 sider og minner om et juletre: alle skal henge på sine kjepphester.
Det er vedtatt at hovedkontoret blir liggende i Barcelona, til araberlandenes tilfredsstillelse. De måtte ellers ha tålt en israelsk representasjon og det vil de ikke. Florence Beaugé kommenterer møtet i Le Monde:
Israel-Palestina-konflikten – første store politiske utfordring for Middelhavsunionen.
Av alle de hindre som skal forseres ser den politiske erklæringen ut til å bli det vanskeligste for utenriksministerne i Barcelona-prosessen – Middelhavsunionen, som møtes 3. og 4. november i Marseille. Under det innledende møtet i Paris den 13. juli hadde de 43 deltakerlandene gitt opp å bli enig om en felles tekst vedrørende freden i Midtøsten og nødvendigheten av en palestinsk stat. Israel var lettet over det, de arabiske landene var skuffet. Derav har det de siste ukene blitt mang en ordstrid om hvordan den arabiske liga skulle være representert under det forberedende arbeidet til denne konferansen.
“Vi kan ikke enda en gang gå inn i blindgaten midtøstenspørsmålet. Araberlandene har til hensikt å ta igjen det tapte i Marseille og oppnå det de ikke fikk i juli”, sukker man i Paris. “Omskrivningen av den politiske erklæringen vil ingen ende ta og endringsforslagene som israelerne kommer med er helt på høyde med syrernes endringsforslag. Det skal bli hardt å komme til enighet.”
Finansiering på plass.
De andre hindringene ser ut til å være nærmest overvunnet. Franskmennene synes i hvert fall selvsikre. Om det ikke skjer noe uventet blir Middelhavsunionens sete atter lagt til Barcelona etter at Tunisia fortjenestefullt trakk sitt kandidatur, til både Spanias og Syrias tilfredsstillelse. Damaskus motsatte seg faktisk kraftig at en arabisk hovedstad skulle ta i mot Middelhavsunionens utøvende makt pga den hebraiske statens tilstedeværelse i dette forum.
Finansieringen av Middelhavsunionen er også på plass. En del skal tas fra EUs budsjett og en del skal komme som frivillige bidrag fra medlemslandene. Når det gjelder definisjonen av Middelhavsunionens prosjekter – et annet følsomt punkt – er det ikke lenger snakk om konsensus, slik enkelte land krevde. “De store strategiske retningslinjer skal tas i fellesskap” antydes det i Paris “men iverksettelsen vil være variabel.”
Slutteksten som skal bli resultatet av to møtedager i Marseille kommer til å bli tung og besværlig: ikke mindre enn 20 til 22 sider! Utenriksminister Bernard Kouchner er tydelig overrasket. “Kunne det ikke gjøres enklere? Ville det ikke vært tilstrekkelig med 5 – 6 sider?” spør sjefen for det franske diplomatkorps. “Egentlig ikke” er svaret fra hans medarbeidere, som viser til at prosessen ligner et juletre (noe spartansk, men dog) “hvor hvert land har kunnet henge på det det ønsker og hatt fordel av det, hvilket er det viktige”.
Florence Beaugé, Le Monde 4.11.08