Presisering: Noen later til å sveve i den villfarelse at motstand mot den rådende politiske korrekthet betyr at man står på samme side og kjemper den samme kampen. Det er på tide å oppsummere at så ikke er tilfelle.
Uttallige innlegg i leserspalten har vist at det finnes holdninger blant noen av de mest aktive leserne som ikke er forenlig med, eller bryter fundamentalt med documents verdier. Det er langt i fra alle, men det stikker frem titt og ofte. Nicket “likeverd” skrev forleden at kommunisme og nazismen “overveiende” var negativ. Overveiende? Nazismen hadde altså noen positive sider?
Vi strever med å gjøre det klart hva vi står for. Noen tiltrekkes som møllen til lyset av kritisk omtale av muslimer og islam, og innvandringens problemer. Dette har selvfølgelig noe å gjøre med hvor få steder slik kritikk fremmes i Norge. Den som gjør det risikerer dermed “besøk”. Noen vil mene at man derfor ikke skal henge ut noen fjøslykt. Det er å kapitulere. Selvfølgelig må vi beskrive tingene som de er, men det gjelder i høy grad også reaksjonene. Vi må si fra når noen trekker helt andre konklusjoner.
Jeg hørte for en tid tilbake en kommentar hvis mening først er blitt klar for meg i ettertid. Vedkommende minnet om at Vesten, da det sto om livet, var nødt for å samarbeide med Stalin. Man hadde ikke råd til skrupler i nødens time. Vedkommende mente nok at vi kan komme til å måtte inngå lignende allianser i fremtiden.
Jeg forsto ikke helt rekkevidden av det som ble sagt før senere. Men jeg tror jeg forstår det nå: – vi må samarbeide i felles front mot islamisering osv., og ikke dvele ved forskjellene. Det tror jeg er helt feil. Det finnes et fundamentalt skille mellom de som tenker gruppe og de som tenker individ. På høyresiden finnes en reaksjon på islams inntog i Europa som er like gruppepreget som det de vil bekjempe. Jon Eirik Lundberg har bevisstgjort meg på dette punkt: myndighetene går her foran. De har godtatt inndeling av samfunnet basert på grupper ved å behandle muslimer som egen gruppe, ved å behandle kulturer som egne grupper. Det er sabotasje av demokratiet! Det er sabotasje av den offentlige samtalen. Hvis man aksepterer disse premissene har man tapt i utgangspunktet.
Det er vikitig å forstå dette. Hvis man trår feil her, kommer man helt skjevt ut. Da ender man opp som en negasjon av motstanderen: man slåss for sin gruppe. Man mener at fordi man tilhører den innfødte gruppe har man større rettigheter enn de nye gruppene. Dette er et håpløst og reaksjonært syn, og de som mener det får sitt pass påskrevet av de politisk korrekte. Men det er de politisk korrekte som har instigert denne prosessen ved å behandle muslimer og religiøse som gruppe. Vi er nå inne i en runddans som allerede er farlig.
Vi i redaksjonen vil ikke ha denne utviklingen. Den er det motsatte av alt vi står for.
Det finnes et visst grunnlag for en slik reaktiv politikk i dagens Europa. Men den vil aldri kunne få gjennomslag, ganske enkelt fordi den ikke har noe svar på dagens utfordringer. Den har ingen plass til alle de millioner av fremmede som har slått seg ned i Europa. Det eneste svaret er et forsvar for et samfunn basert på individet, med pragmatiske hensyn til europeisk historie(kultur og staten og samfunnets sikkerhet.
Man må gå inn i sin samtid og finne løsninger som gjelder alle, og ikke bare en del.
Related posts: