SV-politiker og humanetiker Amir Payan anklager Lars Gule for å generalisere muslimer etter at Gule en kronikk brukte kjøremønsteret til muslimer i Midtøsten som eksempel på en religiøst forankret fatalisme. Payan mener at hvis Gules påstand er riktig så gjelder den også norske muslimer, og utfordrer følgelig Gule til å dokumentere et eventuelt uheldig kjøremønster blant muslimer i Norge:
Politiker og humanetiker Amir Payan mener Lars Gule generaliserer altfor mye om muslimer. Nylig kritiserte Gule kjøremønsteret til muslimer i Midtøsten. Nå utfordrer Payan den tidligere generalsekretæren i Human-Etisk Forbund til å dokumentere råkjøring blant norske muslimer.
– I tråd med Gule sine generaliseringer må dette også gjelde muslimer i Norge. Har Gule undersøkt norske muslimers andel av ulykkesstatistikkene? Finnes det tall fra forsikringsselskapene rundt dette som Gule har tilgang til? Og betyr dette at muslimene i Norge må betale mer for å forsikre bilene sine? spør Amir Payan, som anbefaler Gule å ta seg en tur til Ferrariens hjemland Italia for å se hvilke hastigheter noen av sjåførene der tillater seg å ha på svingete veier sammenlignet med hastighetene til sjåførene som kjører på brede veier i Sahara-landskap.
Gule sier at han ikke har noen dokumentasjon som tilsier at norske muslimer bedriver “råkjøring”.
Slik dokumentasjon har imidlertid Statens väg-och transportforskningsinstitut (VTI) i Sverige, og en tilsvarende studie i regi av Vegdirektoratet ble sluttført denne måneden. Resultatet fra den norske undersøkelsen er ikke offentliggjort, men den svenske studien bekrefter langt på vei Gules påstand om kjøremønster: innvandrermenn over 18 har dobbelt så stor risiko for å havne i bilulykker som etnisk svenske menn, og de største risikogruppene er innvandrere fra Midtøsten og Nord-Afrika:
Innvandrergruppene med høyest risiko var fra Nord-Afrika og Midtøsten. Menn fra disse områdene hadde nær tre ganger så høy risiko for å havne i bilulykker sammenlignet med etniske svenske menn. På andre plass på risiko-toppen kom personer fra resten av Afrika.
Sikrer ikke barna
Samtidig konkluderte en annen svensk VTI-studie fra 2003 med at innvandrerbarn mellom 9 måneder og 3 år sjeldnere ble sikret i bilen enn etniske svenske barn. Innvandrerbarn var også overrepresentert i ulykker. Det er ukjent hvilke land disse kom fra.
Trygg Trafikk mener det er på høy tid at innvandreres trafikkvaner undersøkes.
- Vi har inntrykk av at innvandrere fra flere land har en annen holdning til bruk av sikringsutstyr i bil enn etniske nordmenn. Vi har derfor informasjonsmateriell om sikring av barn i bil på flere innvandrerspråk som distribueres på helsestasjonene. En kartlegging vil definitivt være på sin plass, sier Kristin Øyen, kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk, til Aftenposten.no.
Funnene i Sverige fikk forskerne til å konkludere med at det er behov for ytterligere undersøkelser hvor man går enda grundigere inn i krasjdata for innvandrere:
Det vil være viktig ikke bare å se på forskjeller mellom kjønnene, men også på eksponeringsdata så som antall kjørte kilometer, hvilke veger og omgivelser de vanligvis kjører i, type kjøretøy og alderen på kjøretøyet.studier hvor man går enda grundigere inn i krasjdata for utenlandskfødte svensker.
Men ikke minst bør man studere holdninger, innstillingen til fartsgrenser, beltebruk og sikring av barn i bil.
I følge prosjektleder Richard Muskaug i Statens Vegvesen skal den norske undersøkelsen identifisere høyrisikogrupper, og finne ut hvordan de skal nå disse gruppene. I likhet med den svenske studien nevner Muskaug innvandreres holdninger til risiko som en faktor:
Vi har definert fem slike grupper: Unge, eldre, promillekjørere, mc-førere og innvandrere, sier Muskaug og legger til at det innenfor de enkelte gruppene kan være undergrupper som det kan være nyttig å få oversikt over, som for eksempel demente eldre. Prosjektet skal også få fram tall på hvor ofte de ulike gruppene havner i ulykker.
Vil vite hvorfor
- En svensk undersøkelse viser at innvandrere har dobbelt så høy risiko i trafikken som etnisk svenske. Men denne risikoen kan variere mye med hva slags trafikkultur og vegnett det er i landet de kommer fra. Mange innvandrere har også en annen holdning til risiko:
Noen tror for eksempel på skjebnen og færre bruker bilbelte, opplyser Muskaug
Utrop: Vil se dokumentasjon på råkjøring blant norske muslimer
Aftenposten: Innvandrere dobbelt så ofte i bilulykker
Samferdsel: Risikabelt for innvandrere i svensk trafikk
