Den behandlingen ambulansesjåfør Erik Schjenken har fått av medier, frivillige organisasjoner og politikere, er i et større perspektiv mer alvorlig enn den Ali Farah ble utsatt for. Farah opplevde en bølge av sympati og støtte. Men den bølgen ble forvandlet til raseri mot ambulansesjåførene uten at noen protesterte. De ble overlatt til seg selv.
Historien Erik Schjenken forteller til A-magasinet er akkurat så forferdelig som vi kunne forestille oss. Selv journalist Kjetil S. Østli som ellers faller for innvandringsklisjeer, blir berørt.
Men vi har ikke villet vite hvor ille det er. Det forstyrrer hverdagen vår å vite at også vi kan være rettsløse i det øyeblikk noen retter pekefingeren anklagende mot oss og sier: "Rasist".
Vi har ant at den nye rasismeideologien minner om klasseforræderstemplet under kommunismen. Den har ikke noe med rasisme i egentlig forstand å gjøre. Den bygger på biologi. Dette handler om ideologi: en klubbe man kan felle folk med, kveste dem, lamme dem, irettesette dem eller knuse dem. Erik Schjenken ble nesten knust. Han var knust. Kun profesjonell hjelp reddet ham fra selvmordet.
Under bolsjevismen var det mest knusende man kunne anklages for å være klasseforræder. Hvis noen reiste seg opp og sa: - Men NN løper klassefiendens ærend.
Man kunne både objektivt og subjektivt være klassefiende. Det hjalp ikke om man uttrykte sitt støtte til det nye utopia hvis man objekivt sett var klassefiende: dvs. hadde feil klassebakgrunn, eide for mye jord, hadde ansatte, ble anklaget for å ha behandlet dem dårlig. En hvilken som helst handling kunne utlegges som objektivt sett til fordel for fienden. Moskva-prosessene var et stykke absurd teater.
Men i det sosialdemokratiske Norge anno 2008 snakkes det også om at folk er objektive rasister. Det sies fra ledende politikere, fra ombud, fra Organisasjonen mot etnisk diskriminering, fra kjente forfattere. Leder av Antirastisisk Senter, Kari Helene Partapouli, forklarte det i en artikkel i Aftenposten med en kim-il-sungsk/protestantisk selvfølgelighet: Det bor en rasist i oss alle. Ut av Al Farah-saken sprang Aftenpostens store direkteoverførte møte om rasisme, der utenriksminister Jonas Gahr Støre deltok.
Aftenpostens og Arbeiderpartiets vellykkede ledelse ser antirasismen som et viktig kort, offisielt for å skape et nytt inkluderende fellesskap.
Men dette fellesskapet minner sterkt om en utopi. Det har likhetstrekk med det bolsjevistiske: man må knuse noen egg for å lage omelett. Når det høvles, fyker det spon.
Det som knuses er i dette tilfelle enkeltmenneskets rettssikkerhet. Antirasismen åpner for rettsløshet. Ambulansesjåfær Erik Schjenken var i det ene øyeblikk en aktet medarbeider med 10.000 oppdrag bak seg, uten en anmerkning. Én feilvurdering, og livet hans var ødelagt. Fordi offeret var en somalisk familiefar. Man kan snu opp ned på finansminister Kristin Halvorsens ord: "Kunne dette skjedd hvis det var en hvit småbarnsfar?" og si: Kunne det som skjedde med Schjenken, ha skjedd hvis ikke feilvurderingen gjaldt en somalier?
Det finnes fordommer i Norge, det skjer diskriminering. Men den offentlige mening og myndighetene er på ofrenes side. Den som stemples som rasist, har ingen sympati. Han fradømmes ikke bare jobben, men også sin menneskelighet.
Det er de samme maktorganer som fordømmer og bekjemper rasismen, som dømmer rasister til fortapelse. Det finnes ingen redning for dem. De er som man sier på engelsk, beyond the pale. Fredløse.
Erik Schjenken ble dømt fredløs. Også av den samme avisen som han nå har latt seg intervjue av. Kjetil S. Østli er såvidt innom egen avis når han skriver at "Aften" reagerte på Statens helsetilsyns konklusjon om "uforsvarlig behandling. Men det er ikke dokumentert at han fikk en uforsvarlig behandling fordi han ikke var hvit." med ordene: "En forbløffende mild dom". Dette var 6. februar 2008. Man ønsket å se blod. Schjenken var blitt til symbol på den antirastisiske kampen. For å manifestere styrke og alvor måtte Schjenken korsfestes. Avisen var skuffet over at så ikke skjedde.
Det sier noe om om den forblindelse Aftenposten, NRK, Dagbladet, Dagsavisen og nær sagt alle medier er grepet av, at de er opptatt av kampen mot det onde og ikke ser at rettferdiggjørelsen av en god sak lett kan vippe over det i motsatte.
Det som gir Schjenkens beretning ekstra vekt, er et bilde som nå gjengis for første gang på fremtredende plass enda avisene har sittet på det hele tiden. Bildet viser Ali Farah stående på egne ben med sekken på ryggen og ambulansen i bakgrunnen. Det berømte bildet der Ali Farah ligger blodig på bakken, ble tatt etter at ambulansen dro. Det var andre som fikk ham til å ligge ned.
Det vises stadig til uttalelsen om at Ali Farah ble kalt "en jævla gris". Men det var altså etter at han sto opp og urinerte på en av sjåførene. Disse nyansene kom ikke frem. Først nå får vi et annet bilde.
Kjetil S. Østli har gjort et grundig forarbeid. Men han unnlater å reise en rekke alvorlige spørsmål. I ytterkanten av det ramaskrik og den protestbølgen medier, organisasjoner og politikere reiste, følte en regelrett berme seg berettiget til å handle.
Dagen etter hendelsen i Sofienbergparken ber politiet ambulansesjåførene om å flytte til hemmelig adresse.
To dager etter, 8. august 2007:
Direktør Tove Strand og ledelsen ved sykehuset forsøker 8. august å slukke ilden. Uner en pressekonferanse beklages "uhensiktsmessig språkbruk". Den spede beklagelsen gjør vondt verre. Medisinsk ansvarlig lege for ambulansesjåførene, som uttaler at de ellers fulgte prosedyren, blir nå drapstruet. Av frykt for nye trusler vil hun ikke uttale seg i denne saken.
10. august skriver forfatter Anne Holt en kronikk i Aftenposten som er en verbal henrettelse. Ambulansesjåførene levnes ingen sympati eller tvil: "... ambulansesjåførene så en svarting med piss i buksen."
Glideflukten fra sympati og empati med et offer til aggresjon og hevnlyst er umerkelig. Ingen i mediene eller blant politikerne fant grunn til å si fra: Hva er det vi gjør? Er ikke dette offentlig lynsjing?
Kampanjen mot de to sjåførene, som var avskåret fra å forsvare seg, minnet om lynsjing i den gode saks tjenste. Men er ikke en lynsjing en lynsjing uansett? Eller kan det rettferdiggjøres som en forebyggende straff? Man aner at hemningene blir borte i ønsket å skape det gode ved å fjerne ondskapen.
Den gode sak er noe av det farligste som finnes.
Aftenposten kommenterer på lederplass Erik Schjenkens sak i dagens avis. Schjenken skrev i en kronikk at han ikke har rasistiske holdninger. Avisen synes det er en underlig påstand.
Han skrev også at han selv aldri hadde hatt rasistiske tanker. Det gjør ham til en uvanlig mann.Det finnes ingen klar definisjon på hva som er rasisme. Men i bunnen for begrepet ligger en nedverdigende praksis basert på en "oss-dem"tenkning, næret av fordommer mot dem som er av et annet etnisk opphav enn en selv.
Dette er nettopp det dikotomiske synet på tilværelsen som preger både rasister og antirasister. Virkeligheten er langt mer komplisert. Det må den være når hele verden møtes. Men antirasismen skaper rasisme, fordi den opererer med en svart/hvitt-forståelse av fordommer, nå også ubevisste. Aftenposten forsøker å redde seg i land med en "nedverdigende praksis", og for å presse sjåførene inn i dette mønsteret måtte forstyrrende elementer fjernes. Kjetil S. Østli har lest vitneavhørene politiets spesialenhet foretok.
Ingen har hørt rasistiske ytringer, men flere mener helheten var rasistisk eller diskriminerende.
Nettopp. "Helheten".
Rasismekampanjen og ideologien som driver den er et maktinstrument, slik klassekampen også var det. Det å anklage og rense samfunnet gir noen makt, og som oftest de som ikke burde ha det. Slike mentale kampanjer tiltrekker seg de verste: fanatikere, hyklere, kynikere, i en blanding av idealisme og hensynsløshet.
Aftenposten og NRK er nå igang igjen. Denne gang med presten i Oppdal, Joseph Moiba. Moiba ble overfalt på en besinstasjon på Oppdal, åpenbart på grunnn av sin opprinnelse. Han ble intervjuet på Dagsrevyen og ble brukt som eksempel på en "voksende bølge av raistisk vold". Så kom det frem at han også ble diskriminert som prest. Noen ønsket ikke at han skulle forrette i begravelser, og hans overordnede Kirsten Almås hadde etterkommet ønsket. Dette ble skarpt kritisert.
Nå kan Aftenposten fortelle at en professor på Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo hadde sagt at Moiba aldri burde vært prest i Norge og at han skulle sørge for å stryke ham til eksamen. Dekan ved fakultet, Trygve Wyller, beklager og sier det aldri skulle skjedd. Andre biskoper slutter seg til.
Aftenposten har også snakket med professoren, som omtales som erfaren, og han gir en helt annen fremstilling.
Den erfarne professoren er svært oppbrakt over Moibas beskyldninger. Til Aftenposten sier han:- Sike samtaler har jeg hatt med studenter i årevis. Midt i semesteret kan det være studenter som leverer dårlige så resultater at jeg tar vedkommende for meg og sier at hvis de leverer tilsvarende resultater til eksamen, vil de stryke. En slik samtale hadde jeg med Moiba, en rent faglig samtale mellom lærer og student.
- Hvorfor husker du denne samtalen?
- Fordi jeg har grunnet på den etter at prost Kirsten Almås ble uthengt i Aftenposten forrige helg, og henne har jeg stor respekt for. Det gjorde at jeg husket at jeg hadde hatt denne samtalen med Moiba.
- Moiba sier at du lovet å stryke ham på eksamen og prøvde å få ham til å gi opp studiene?
- Pass. Jeg aner ikke hvilken luft han henter det ut av.
- Hvorfor ga du ham dårligste karakter?
- Fordi alternativet til dårligste karakter for ham er stryk.
Olga Stokke forsøker ikke med ett ord å problematisere avstanden mellom professoren og Moibas versjoner. Hun durer videre med at dekanus og biskopene skal treffe tiltak for å forhindre ytterligere diskriminering.
Journalistisk erfaring og prinsipper tilsier at man ikke lar slike diskrepanser stå upåtalt. Man må gå videre og finne ut hvem som har rett. Men i antiraistiske saker trenger man ikke det.
Det minner om svenske tilstander, der elever kan anklage lærere for diskrimering på helt løst grunnlag, en Ombudsmann oppretter sak, og læreren går i uvisshet i månedsvis og får jobb og tilværelse ødelagt.
Nå går professoren rundt og skjelver ved tanken på at han blir kretset inn og navngitt. Han vil for fremtiden vokte sine ord. Prosten i Oppdal vil ikke snakke med mediene. Er ikke det i seg selv en innrømmelse? "Den som tier samtykker" Hvis hun har rent mel i posen, kunne hun vel stått frem? Når antirasismekampanjen ruller videre, river den med alt og alle i sin vei.
Kulturrevolusjonen har kommet til Norge. Denne gang skal hele samfunnet med.

En liten anekdote fra virkelighetens verden:
Det her var mens jeg jobbet i et billettkontroll-lag på en jernbanestasjon.
Jeg var på tur ned på perrongen for å bytte post. Akkurat da jeg kom ned på plattformen, fikk jeg øye på en lassis nede på sporet som gikk rundt og lette etter flasker. Midt på det tyngst trafikkerte sporet. Og midt i rushtida.
Hva gjorde så jeg? Hoppet jeg ned på sporet for å jage ham opp derfra? Ehh....nei.
Jeg sprang tilbake den veien jeg kom og fikk tak i sjefen min, som ringte togledersentralen. Når vi fikk bekreftet at sporet var sperret, ruslet vi stille og rolig ned for å se hvor han var blitt av. Stresset ikke, tok det helt med ro;)
Når vi kom ned på perrongen, var han borte. Nå fantes det da der og da en liten mulighet for at han lå splætta inni tunnelen, men det visste vi ikke sikkert der og da.
I etterkant ser jeg at jeg burde heller prøvd å vinke ham opp derifra, og det luftet jeg for sjefen min. Men han sa at det jeg gjorde var absolutt ikke feil tenkt, selv om det i etterkant viste seg å være et annet og mulig bedre alternativ.
Poenget er at når man er midt oppe i en situasjon, har en ikke tid å veie for og imot ethvert tenkelig alternativ - en må handle der og da. Der har du også grunnen til at de ikke vil ha folk som er for smarte ombord i ubåter. Fordi folk som er for smarte tenker for mye, og når en tenker for mye, blir en handlingslammet.
Det her er poenger jeg tror kan overføres til en ambulansesjåførs arbeidssituasjon. En har begrenset med tid, og er tvunget til å handle på begrenset informasjonsgrunnlag. Det kan være noe å tenke på for skrivebordsrytterne som sitter og dømmer nord og ned i etterkant.....
Forhåndsdømt: Det er gått sport i at justisminister Storberget dømmer før påtalemyndighetene har rukket å stable frem et case - lenge før dette er gått gjennom rettskverna.
Pressen er like kjapp og samarbeider med etablisimentet.
Det er noe større som driver dette, men alt peker i retning av å bryte ned all protest mot gjeldende politisk kurs.
Enten det være seg Bondeviks moraliserende pekefinger om at "Nordmenn burde skamme seg", Jonas Gahr Støre om at "Nordmen er ekle", Storberget med "rasistisk motivert vold" at "vi" har kun sett toppen av isberget jf. episoden på Strømmen.
Avlat er dermed lett å innkreve og vi blir underdanige undersåtter som sier "Yes Bos".
Det er rimelig befriende å droppe MSM og ikke få hodet fyllt av dette åndelige søppelet.
Mottrekket er å ikke økonomisk støtte MSM som igjen leder til at denne moralismen ikke biter seg fast hos normalt tenkende mennesker.
Sett denne? http://www.baksiden.net/ambulanserasisme.htm
(Conflict beklager at den kraftig begrensede ytringsfrihet i Norge hindrer oss i å overbringe helsearbeidernes fortellinger. Deres virkelighet er derfor sensurert av hensyn til straffelovens § 135a.)
Det var snakk om en fyldig artikkel med utskrift av samtalen mellom ambulansen og sykehuset, i tillegg til informasjon fra Politiet osv.
Men slik er det når vi bor i en rettstat. En hel del skal vi forskånes for å få vite, for noen kan komme til å bli krenket.
Du kan vel dette?
http://www.nj.no/Journalistikk/Minoritet/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1312
Jeg tar tilbake mine påstander om at multikulturalismen er en erstatningskommunisme. Multikulturalisme ER kommunisme. Jeg har sagt lenge at multikulturalismen er en totalitær ideologi, og har som vanlig rett. Denne heksejakten har pågått i mange tiår, men den ble intensivert da Diskrimineringsloven ble vedtatt i 2005. Denne fratok innfødte nordmenn sin rettssikkerhet og gjorde saker som denne kort og godt uunngåelige. Det kommer til å bli flere slike tilfeller inntil den loven fjernes. At den i det hele tatt kunne bli vedtatt av et nesten samlet Storting er en nasjonal skandale, og det er en minst like stor skandale at en samlet norsk presse ikke gjorde noe annet enn å klø seg bak og se en annen vei. Apen Julius hadde gjort en like god jobb som beskytter av samfunnets frihet i dette tilfellet som det norske pressekorpset gjorde, og til en langt billigere penge.
Norske medier, fra NRK, TV2 og TVNorge via VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv og Dagsavisen til Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og alle andre skal be om unnskyldning til det norske folk for sin unnfallenhet og de løgnene de har servert oss rutinemessig gjennom flere tiår om innvandringens konstnader og konsekvenser. Alle norske medier skal presse på helt til valget neste høst for å få avskaffet Diskrimineringsloven og avviklet Diskrimineringsombudet. Det var ikke en oppfordring, det var et krav. Det er på tide de gjør jobben sin i stedet for å trakassere gode norske borgere.
Forøvrig bekrefter dette eksemplet bare min tese om at hele rasismebegrepet kort og godt må knuses, demonteres og fratas enhver emosjonell og juridisk kraft. Begrepet rasisme er meningsløst for de som tror på utviklingsteorien. Punktum.
Det kan se ut som raseskille er den eneste veien å gå i Norge.
Det ser nå ut til at alle hvite i Norge, står i fare for å når som helst, uten noen form for lov og dom kan erklæres som utøvere av den ondeste form for tankeforbrytelse som er tenkelig, nemlig rasisme. Faktisk vil de som til en hver tid anklges måtte stå ansvarlig overfor merkelige juridiske enheter (Ombud), som snur opp ned på alle såkalte rettsstatsprinsipper når det gjelder hvem som sitter på bevisbyrden. Anklages man for tankeforbrytelser kan alle maktpersoner gå berserk med beskyldninger mot en i alle media.
Dette må føre til at vi hvite bør ha anledning til å avstå fra en hver interaksjon med negere/svarte/blåmenn*. Ikke på grunn av rasisme, men rett og slett som selvforsvar mot å bli utsatt for en heksejaktprosess som ikke ligner på noe annet man kan utsettes for i vår "rettsstat".
En slags "preemptive apartheid", ser ut til å være et juridisk rammeverk som vil komme til å bli nødvendig for det enkelte hvite individs sikkerhet framover.
* = Velg det som er mest politisk korrekt i det øyeblikk dette leses.
Den som lever får se - kan bli interessant å se hva som skjer etter neste valg.....
Ja, kva KAN eigentleg skje etter neste val? Stiller "Hvit Valgallianse" opp igjen? Skal de biologiske deterministar her inne starte parti? I tilfelle, korleis skal det gå føre seg? Eit parti med medlemmar utan namn?
FrP kan få 30%. Og neste gang fleirtal? Kanskje. men neppe. Og hugs at om opinionen vil det, opner FrP lett grensene for gjestearbeidarar som skal tene mellom- og overklassa. Og om dei ikkje gjer det, mistar dei 50% av veljaroppslutninga frå ja-til EU-folket.
FrP er eit liberalistisk høgreparti, gløym ikkje det. Det finst ikkje fremmedekskluderande parti med stor oppslutning i Norge.
Så vidt jeg har forstått fins det både konservative og liberalere i Frp, og det er ikke liberalerne som dominerer.
Det slo meg når hekseprosessen var på det mest aggresive, at ambulansefolkene ikke hadde noen talsmenn. Motsatt fløy var mange og sterke, ja frådende. Men selv ikke arbeidsgiver til ambulansemennene tok dem i klart forsvar. Arbeidsgiver var mest opptatt av ikke selv å gå med i rasist-dragsuget. Redde seg den som kan.
For den som har opplevd anklager fra kunder, elever, klienter etc i jobbsammenheng vet hvor ubehagelig det er. I det saken blåses opp til nasjonalt nivå, ja da har du stoff nok til selvmord og ødelagte menneskeskjebner.
Media og den rasistiske lobbyen var i denne saken den moderne varianten av inkvisisjonen. Like fulle av moralsk selvrettferdighet var de også.
Aftenpostens kommentar, sitert ovenfor, er rent forskrekkelig. Men så langt er intoleransen altså kommet, paradoksalt nok. For det er tolerant man vi være. Supertolerant.
Det var som i en nettdebatt i forbindelse med Oppdal-bråket: en av debattantene, som selv omtalte seg som prest, raste friskt og slo fast at det nok var mye "grums" der ute i befolkningen. Tenk det du! En prest som snakker om grumset i folk, mens han holder seg foraktelig for nesen.
Har denne prestemannen lært noe som helst av sin egen tradisjon?
Grums er en nødvendig del av det vi kaller menneskelighet. Det feilbarlige, grumsete mennesket er det normale. Ikke unntaket. Derfor trenger vi Guds nådegaver. '
Men den anti-septiske utopien har invandret samtiden. Vi forventer et rent, syndefritt menneske. Uten syndige tanker eller som det heter i dag: holdninger.
Fordi vi lever i en hysterisk tid, så slutter ellers oppegående mennesker å tenke. De blir akkurat så insensitive og intolerante at vi nærmer oss farlige farvann heller enn å legge dem bak oss.
Det er som når vår alles Lars i fullt alvor medgir at ubevisst rasisme er verdt å se nærmere på. Uten at det et øyeblikk slår ham at han selv kanskje er ubevisst rasist. Det er selvsagt alltid andre som er problemet. De skittene der ute. De vi må gjøre noe med. Vaske rene, eller fryse ut.
Husker dere forresten hun anti-rasisten fra UK som, i fullt alvor, kunne fortelle at hun hadde snakket med et 6-årig barn som hadde innrømmet at han hadde vært en rasist?
Bare fantasien setter grenser for galskapen menneskene er i stand til å finne på.
Men for noen av oss er også noen av disse kommentarene en del av problemet. Når man plumper uti det og snakker om at "hvite" må unngå interaksjon med "negere/svarte/blåmenn" bekrefter man til fulle den dikotomien som antirasistene navigerer etter. Da blir konflikt en selvoppfyllende profeti. Er det det man er ute etter? For oss bak document.no er det deprimerende å se slike sleivspark. Det er for mange av dem, og vi ønsker ikke å bli assosiert med slike holdninger, selv ikke på kommentarplass. At dette er holdninger hos noen av de mest aktive viser innlegget fra thekopp som linker til baksiden.no, et kvalmende høyrenasjonalistisk nettsted, med hyllest av borgervern og serbernes eksesser. Man får en liten pekepinn når Oktay Dahl på dette nettstedet omtales som "med tyrkisk far". Det er den typen gift disse nettstedene sprer, og stanken er gjenkjennelig på den svarte-røde designet og bruken av bilder. Dette er opphissing til kamp langs etniske og rasemessige skillelinjer. Document ønsker ikke å bli assosiert med dette, og thekoppens link blir strøket. Vi har nå markert denne grenseoppgangen flere ganger, og vi kan ikke se på at overtrampene fortsetter.
Jeg er også lei av Fjordmans innlegg som er ren propaganda. Det er ikke noe forsøk på å forstå. Men han lirer av seg den samme leksa. Jeg må ærlig talt si at hans repetisjon av ønsket og troen på at våre ledere vil bli stilt for retten for sitt svik, gir meg visse ubehagelige assosiasjoner:
"og alle andre skal be om unnskyldning til det norske folk for sin unnfallenhet og de løgnene de har servert oss rutinemessig gjennom flere tiår om innvandringens konstnader og konsekvenser. Alle norske medier skal presse på helt til valget neste høst for å få avskaffet Diskrimineringsloven og avviklet Diskrimineringsombudet. Det var ikke en oppfordring, det var et krav. Det er på tide de gjør jobben sin i stedet for å trakassere gode norske borgere."
Det er ikke lenger noe forsøk på å forstå fra Fjordman. Han konstaterer at han har fått rett - "som vanlig" og krever nå at norske medier "og alle andre" ber det norske folk om unnskyldning osv. Det høres ut som høytravende, høyrenasjonalistisk svada. Ikke så rent lite stormannsgalskap. Jeg kan ikke se at det bidrar til debatten.
Hva AnteBergan mener med at det er normalt med grums er heller ikke lett å forstå. Grums betyr vanligvis brune holdninger. Det er slett ikke sunt. Det er ikke derfor man trenger prester. At man har motstridende følelser er derimot normalt, og at disse inngår i et kontinuerlig skiftende mønster, er noe helt annet. At man også berettiget kan reagere på andres oppførsel, kan stemme. Men som ansvarlige mennesker kan vi ta oss i det undeveis og vurdere konsekvensene. Men grums?
Jeg synes folk bør skjerpe ordbruken sin.
Jeg forstår heller ikke de stadige referansene til LG. Ønsker man å ha kontinuerlige krangler? Red. er lei av dem. Jeg finner også LGs utdeling av rasismekort utålelig, og hans karakteristikk av redaksjonelle innlegg som for dumme til å kommenteres. Så la vær!
Det var en gang for ikke lenge siden at en student og tobarnsmor vikarierte i en Oslo-skole. Foran kateteret satt to av elevene og forstyrret undervisningen med å snakke urdu sammen. Denne tobarnsmoren er en mild og vennlig person, men kom til at dette ikke kunne fortsette. Hun ba dem snakke norsk i timen.
De unge og initiativrike mennene for umiddelbart til rektors kontor og meldte vikaren for rasisme. Og hun får ikke lenger vikariat i Oslo-skolen.
Dette er en sann historie som aldri kommer til å få noen oppmerksomhet - unntatt kanskje her. Den unge tobarnsmoren er nemlig en av de stillferdige menneskene i landet, som sjelden hever stemmen for å klage på noe som helst. Selv ikke når hun mister jobben fordi hun prøvde å gjøre den.
Kom igjen Juni, dette låter for dumt. Det er INGEN som mister jobben av en sånn grunn. Norge er slettes ikke der (enda). Om historien din har noe sannhetsgehalt; dokumenter den! Dette høres for meg mer ut som en artig liten historie for å piske opp stemningen.
Rustad: Den loven det siktes til innebar en klar - noen vil si dramatisk - svekkelse av rettssikkerheten til vanlige nordmenn. Den ble støttet av omkring 85% av alle stortingsrepresentantene (alle utenom Fremskrittspartiet). Det er også et faktum at så vidt meg bekjent var det knapt en eneste kritisk artikkel å spore om denne loven i norske medier før den ble vedtatt, og bare noen få omtaler i det hele tatt. Ja, jeg mener det dreier seg om en systemsvikt, og at både våre folkevalgte og våre medier sviktet oss grovt i dette tilfellet. Resultatet er saker som denne, og det vil komme flere slike. Noen må si ifra at loven kort og godt ikke er akseptabel. Det er pressens jobb å motarbeide maktmisbruk, ikke å bidra til det.
Folk som er tiltalte eller dømde, skal ikkje bli lynjsa eller trua. Rettsstaten skal ta seg av dei. Heilt einig med dei som peiker på dette.
Problemet og grunnen til den offentlege lynsjinga,slik eg ser det, var først og fremst Ullevål sjukehus som ikkje kjøleg fastslo at:
"det ser ut til at våre medarbeidarar har utvist inkompetanse som kan ha fått alvorlege følgjer. Vi vurderer om inkompetansen er så stor at dei bør få sparken".
Så enkelt kunne dei sagt det, heilt utan å snakke om eller benekte rasisme eller diskriminering. Motiv -analysen kunne komme seinare.
Om denne inkompetansen var grunna i rasisme, anna diskriminering eller generell kunnskapsløyse er mindre uinteressant. Ambulansesjåførane tok ikkje med seg ein skadd mann, PUNKTUM.
Når dette er sagt, synst eg Rustad gjer seg litt vel uskuldig. Han burde lese artikkelen sin ein gong til, og gå igjennom den normative språkbruken og den breie penselen han maler med. Han skriv ofte slik mainstream-media gjer, berre med motsett forteikn (syns eg).
Rustad spør/påstår:
----
"Kunne det som skjedde med Schjenken, ha skjedd hvis ikke feilvurderingen gjaldt en somalier?"
------
Nei, det trur eg Rustad har rett i. For narkomane, tidlegare rusmisbrukarar, uføretrygda eller andre ressurssvake blir diskriminert kvar einaste dag av helsevesen, securitasvakter og andre. Det blir ikkje demonstrasjonstog ut av det.
Prestesaka kunne Rustad også framstilt på ein meir objektiv måte. a) Prest blir banka opp b) Samme prest er av enkelte ikkje ønska til gravferder. c)Media interesserer seg. Rustads konklusjon: "Kulturrevolusjonen er i gang i Norge". Men,-hallo,- dette er vel for media ei naturleg interessant kopling?
Er det rettstaten som er hjartesaka til document.no her? Eller er det andre motiv?
Kva har den dårlege karakteren til presten med saka å gjere? Han sto til presteeksamen, og er ergo prest. Finst sikkert andre prestar der ute også som ikkje har laud.
Om mainstream-media kliner til med feite typer, treng ikkje Rustad kline til med like feite typer.
"Nå går professoren rundt og skjelver ved tanken på at han blir kretset inn og navngitt" seier Rustad. Dette veit du ingenting om. Rustad! (Eller kjenner du professoren?) Det finst vel enno folk med tillit til Gud og utvikla integritet, folk som gjer det rette uansett konsekvensane og dei ryggsleikande kollegane sine.
Rustad bør skjønne kva slags folk han tiltrekk seg, eller kutte ut kommentarfeltet. Spør du meg.Og no er det jo komentarfelt her, så då spør han vel meg.
" Fjordman & Hans Rustad: Jeg var selv og hørte Erna Solberg forsvare Holgersenutvalget NOU nr. 12 2002. Hun hadde ikke lest denne eller lovutkastene. Dette komtydelig frem da hun forsøkte å forsvare innholdet.
Selve NOU nr 12 havnet bare hos henne da hun ble statsråd.
Det ble rimelig tydelig at det er blitt en vane å vedta det som fremlegges, og ikke at slike lover er fremkommet gjennom det vi alle forstår som en demokratisk prosess med debatter.
Mitt inntrykk er at byråkratiet lager slikt på egenhånd og at dette bare glir gjennom storting og odelsting uten at representantene hverken leser dette eller setter seg inn i dette.
Jeg er engig med Fjordman at det er en skam at media ikke skrev om dette og at de også neglisjerer annet samfunnsviktig materiale.
Kjære Trondb
Siden dette skjedde med et medlem av min nærmeste familie er det ingen grunn til å tvile på min informasjon.
Det låter for dumt fordi det faktisk er ganske dumt å diske en person som vikar av en slik grunn.
Som det jo fremgår av teksten mistet hun et vikaroppdrag - ikke en fast jobb. Men mekanikken i det hele er fremdeles destruktiv for det skolesamfunnet vi har i Norge. Hvor det også er en farlig ting å få beskyldningen rasist kastet etter seg.
Når det går inflasjon i bruken av ordet rasist, mister ordet sin egentlige sprengkraft og ender med å bli enten en meningsløs vits eller et ødeleggende maktmiddel. Man ender med å stigmatisere en rekke bra mennesker, mens de som virkelig har rasistiske holdninger tjener på situasjonen.
Det mest hårreisende med slike rasisme- og diskrimineringsanklager er at de to mest grunnleggende prinsipper med rettsstaten er fraveket - at den anklagede er uskyldig inntil det motsatte er bevist og at alle er like for loven.
Riktignok er ingen at sjåførene dømt i retten, men i LDO's egeninitierte vurdering av saken fra Sofienbergparken, bekreftes at anklaget = dømt. LDO fant, i motsetning til den faglige tilsynsmyndighets granskning og konklusjon, at sjåførenes handlemåte var diskriminerende, og at diskrimineringen skjedde på etnisk grunnlag - altså var rasistisk - i henhold til diskrimineringslovens §4:
"Ombudet mener det er grunn til å tro at Ali Farahs etniske bakgrunn har hatt betydning for ambulansepersonellets behandling av ham."
Uttrykket "grunn til å tro" bekrefter jo at bevis ikke er påkrevet, her er anklagen i seg selv nok til å konkludere. Dessuten skriver LDO i sin uttalelse til Ullevål Sykehus følgende: "Ombudets saksbehandling bygger i utgangspunktet på en kontradiktorisk utredning av hendelsesforløpet. Dette innebærer at begge parter vanligvis gis anledning til å legge frem en redegjørelse for sitt syn i saken i skriftlige innlegg til ombudet. Det er ikke gjort i denne saken. Ombudet finner likevel at hensynet til kontradiksjon er ivaretatt ved at ambulansepersonalet har fått anledning til å imøtegå og kommentere egne forklaringer til spesialenheten og vitners forklaringer om hendelsen."
Slik jeg tolker dette, har LDO vist manglende interesse for å høre de anklagede i saken.
Slik farlig og lempfeldig omgang med faktiske forhold - i strafferett kalt beviser - finner vi også demonstrert i saken om presten i Oppdal som påstår seg utsatt for rasisme. For det var jo, marielle minutella, presten selv som trakk eksamenskarakteren og episoden fra studietiden inn i saken, der professoren etter prestens påstand "truet med å stryke ham til eksamen". Presten mener dette var eksempler på rasisme. Det fremgår imidlertid ganske klart av professorens forklaring at det var en helt vanlig samtale om studentens manglende resultater og hva konsekvensen kunne bli ved eksamen.
Her ser vi at professoren har en meget troverdig forklaring, men har det noen betydning? Nei, tydeligvis ikke. Jeg har lest Aftenpostens oppslag om saken, og sant å si er helhetsinntrykket at her skal man kjøre en rasismesak. Ingen enkeltpersoner er navngitt, men en hel bygd, pluss minst en teologiprofessor, ja - i siste instans aner jeg at hele den norske befolkning er anklaget. Og da vil motforestillinger eller forklaring fra de anklagede komme i veien for det gode formål - avsigelse av domskjennelsen: Rasisme florerer i vårt land og ødelegger innflytternes glede over naturens skjønnhet!
Etter å ha lest Hans Rustads overraskende alvorlige tolkning av min første kommentar på document.no, forstår jeg at man må passe seg vel for å bringe ironi og på-spissen-retorikk inn i denne debatten. Så pervertert har den tydeligvis blitt av antirasismeindustri og venstreside.
Kjære Juni, kunne det ikke tenkes at det kanskje er andre årsaker som ligger bak? Nå kjenner jeg ikke din familie så det blir vanskelig å forholde seg til det du sier. Må ta deg på ordet. Om saken er slik du framstiller den ville jeg personlig ha tatt den til en eller annen instans. Vi har gode systemer som ivaretar arbeiderenes interesser her i Norge. Om ditt familiemedlem har en god sak er det bare å fyre løs. Et annet alternativ er jo å gå til mediene. De ser ut til å stille villig opp i flere sammenhenger.
Det ville være på høy tid om noen av de stemplede gikk rettens vei for å få sine navn renvaskede og stemplerne med politisk eller personalansvar samt injurierende kraft stilt til ansvar (foruten oppnå erstatning for ødelagt helse). Mange av oss som har sluttet å gi penger til hyenemedia ville ganske sikkert bidra med en slant til advokatutgiftene båret av den som måtte orke å kjempe en slik kamp. Om Schjenken skulle saksøke dette skrekkelige ombudet, fylkeslegen eller Anne Holt, skulle jeg gladelig bidra med en tusenlapp til et slikt fond.
Mye bør sies om mange og merkelige tolkninger av Ali Farah-saken. Ikke minst om forståelsen til mange kommentatorer her på document.no. Det får være. Men jeg kan ikke dy meg for å lenke til en kronikk (av en kollega og meg selv) som vel sier noe relevant: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/09/12/511781.html
Dette er vel kanskje ikke så urimelig skrevet, sett i lys av Erik Schjenken selv sier i dag.
Men det bør også minnes om at man kan handle rasistisk (en gang eller mange ganger) uten selv å være rasist. Dessuten kan jo Rustad og mange på document.no tenke over følgende: Dette er et nettsted hvor man er veldig opptatt av å formidle en virkelighetsoppfatning som handler om hvordan «vanlige mennesker» opplever innvandringen, muslimer og islam, og at alminnelige menneskers erfaringer må tillegges vekt. Med andre ord vektlegges et nedenfra-perspektiv, et – i og for seg legitimt – standpunkt om at de som «utsettes» for det multikulturelle eksperimentet må få komme til ordet. Ja, det kan ha mye for seg, men da blir det definitivt like legitimt å definere rasisme ut fra perspektivet til den som føler seg diskriminert (og ikke bare ut fra en snever rasismedefinisjon som vektlegger motivene til den som forskjellsbehandler).
Kort sagt: Med utgangspunkt i det som er det ideologiske grunnlaget til document.no, kommer man ikke utenom at Ali Farahs familie (og andre tilstedeværende) opplevde det som skjedde som rasistisk diskriminering.
Og da var det vel det da? Eller er det slik at det gjelder andre regler for (en del) norske nordmenns oppfatning av virkeligheten enn for de med innvandrerbakgrunn og mørk hud? For det kan vel ikke være slik at Rustad med flere mener man kan snakke om å bli overkjørt, diskriminert i eget land, at vi får våre verdier uthult, at vi ser ghettoisering, at vi stemples som raister i utide, osv. i det uendelige, fordi dette er den «følelse», oppfatning eller erfaring en del nordmenn har, mens følelsene, oppfatningene og erfaringene til innvandrere og mørkhudede ikke skal tillegges noen vekt?
Lars Gule
Ugla, forstår kva du seier. At presten kan vere ein mann som bruker alle middel, også usaklege argument for å få oppdølingane og andre nordmenn til å framstå som rasistar, mens det tvertom kan vere andre grunnar til at han ikkje er ønska av somme i lokalbefolkninga.
Men slik Rustad framstiller det, virker det som om det var eit stort poeng at han ikkje gjorde det bra til eksamen. Presten har vitterleg stått til eksamen. Og kva meienr Rustad med at "Aftenposten er i gang igjen" i samme artikkel som ambulansesjåførane?
Rustad framstiller det også som om professoren som tok bladet frå munnen går "rundt og skjelver ved tanken på at han blir kretset inn og navngitt. Han vil for fremtiden vokte sine ord. (...)"Dette er FRI DIKTNING MED STERK TENDENS.Med mindre Rustad forsikrar oss om at han kjenner personen. (Tendensen er: at vi ikkje lever i eit fritt samfunn, og at det er farleg å vere open og ærleg). Når han tilslutt avslutter med:
"
Kulturrevolusjonen har kommet til Norge. Denne gang skal hele samfunnet med"
bør det ikkje overraske Rustad at han tiltrekker seg "visse segment" i folket. Han treng ikkje spele sååå uskuldig.
Uansett rarisme, anna diskriminering eller anna inkompetanse: ambulansesjåførane forlot ein skadd mann i parken. Hadde han vore aleine mens rava rundt og tissa på seg, kunne dei kanskje trudd han var fyllik. Men det sto folk rundt og fortalde at han hadde blitt slått i hodet. Dette er faktum slk eg har forstått det. SJåførane treng kanskje ikkje å bli frådømd all menneskelegheit eller jobben sin for ein feil, særleg med tankr på alle feil somm blir begått av legar kvar einaste dag, MEN la oss ikkje snu og vende på fakta for det.
Hvem protesterte mot den massive demoniseringen av ambulansesjåførene? Så vidt jeg husker bare en, en dame ved navn Hanne Stine Nabintu Herland . Hun trakk til gjengjeld saken såpass langt i andre retninger, blant annet ved et personangrep på Farahs samboer, at det gav liten gjenklang i offentligheten.
Jeg slutter seg til Herlands vurdering om at skal vi ”reell rasisme til livs, må enhver ydmykelse uansett rasetilhørighet slås ned på. Så lenge den nærmest totalitære holdningen hos konsensussamfunnet opprettholdes ved at en hvit mann kan hakkes i fillebiter, mens en mørk tas på med silkehansker, videreføres den norske rasismen til neste generasjon.”
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1995634.ece
Bare en liten kommentar til Gule. Jeg har selv ingen utdannelse eller bakgrunn i helsefag, men på grunn av forskjellige omstendigheter har det blitt slik at jeg har fått mye å gjøre med å hjelpe folk vis a vis helsevesenet. Det er helt greit, jeg klager ikke, men har fått noen inntrykk som kan ha interesse i denne sammenheng.
Først noen tilfeller jeg har hatt med å gjøre i Norge:
(1) En eldre kvinne i rullestol fikk kraftig neseblødning og sønnen ringte etter ambulanse, som kom forhodsvis raskt. Ambulansepersonellet bestemte at hun ikke var syk nok til å få sykebil og bestilte drosje til sykehuset. Damen blødde hele veien i drosja og da hun kom fram til sykehuset hadde hun gått inn i dypt sjokk og måtte ha blodoverføring.
(2) En ung psykisk utviklingshemmet kvinne falt og slo seg i ansiktet på institusjonen hvor hun er innlagt. Hun ble kjørt til legevakta, men fikk ingen behandling der. Neste dag var hun i smerte og ble kjørt på legevakta igjen og igjen sent tilbake uten behandling. Dagen derpå kom moren hennes på besøk. Moren hadde forøvrig ikke blitt informert om skaden og fant datteren i ferd med å vaske grønnsaker, med hevelser i ansiktet og i stor smerte.
(3) En eldre psykisk utviklingshemmet kvinne kom på legevakta med smerter og ble bortvist på grunnlag av at hun tok opp tid for viktigere pasienter.
Jeg kunne fortsette side opp og ned med lignende tilfeller. Fellesnevneren er ikke etnisitet, fyll, banning eller noe slikt, men ressursvakhet. I min erfaring behandler det norske helsevesenet de svakeste på en umenneskelig måte. Systematisk.
Grunnen til at det er slik er at det har utviklet seg en kultur hvor systemet først og fremst framholder regelverket, byråkratiet, ansatte og ikke menneskene - pasientene - de skulle tjene. Systemet ser ikke mennesker, det ser regler, det er ikke der for deg og meg, men for seg selv. Så hvis du kommer med vanskelige eller ubehagelige problemer og i tillegg ikke kan tale din sak så blir du behandlet på umenneskelig vis. Det, tror jeg, er hva som skjedde med Ali Farah, altså at han ble oppfattet som nok en ressursvak problempasient, men hans venner var jo langt fra ressursvake så helsevesenets ansatte feilvurderte. Så de kan godt ha rett i at de ikke er rasister mens oppførselen deres kan bli oppfattet som rasistisk uten å være det. Men den var umenneskelig.
Så et eksempel fra Afrika. Jeg skrev en klage til en offentlig psykiatrisk klinikk på hvordan en pasient ble behandlet der på vegne av familien hans. Jeg ble umiddelbart kalt inn til sykehusets administrerende direktør sammen med den ansvarlige psykiater, som fikk en reprimande der og da og problemet ble løst. Det ville aldri skjedd i Norge. Forskjellen er menneskelighet.
marielle minutella skriver: "Ugla, forstår kva du seier. At presten kan vere ein mann som bruker alle middel, også usaklege argument for å få oppdølingane og andre nordmenn til å framstå som rasistar, ..."
Mener du at jeg sier dét? Det gjør jeg ikke. Jeg sier vel heller at Aftenposten, i dette tilfellet, fremstiller saken som utbredt rasisme.
Mitt poeng er at hudfarge ikke skal ha noen betydning for likebehandling. For å bruke det samme eksemplet: Når en student advares om at han vil få strykkarakter til eksamen med mindre resultatene forbedres, så er det ingen forbrytelse, selv om studenten har mørk hudfarge.
Hvorfor presten og professoren har så forskjellige oppfatninger av situasjonen, tør jeg skrive på konto for "selektiv hukommelse". Det er et ganske utbredt fenomen - jeg har observert det gjennom mange år i retten. Gjerningsmann, offer og eventuelle vitner har i etterhånd ofte svært divergerende oppfatninger av hva som foregikk ved et bestemt tilfelle.
Jeg reagerer på at feil og misforståelse, uansett stor, liten eller ubetydelig, blir hausset opp som skulle det være den verst tenkelige og avskyelige forbrytelse dersom den går utover noen med mørkere hud, mens det motsatte sjelden eller aldri nevnes.
Om dette plasserer meg i "'visse segment' i folket", er det helt i orden. Jeg føler meg vel i det segmentet i folket som vil bevare rettsstaten med likhet for loven og det selvsagte prinsipp at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Og jeg er særdeles kritisk til bruk av tankelesere i denne sammenheng.
Bare kjapt innpå med mitt første innlegg her...
Ser noen nevner diskrimineringsloven. Forslag til ny diskrimineringslov er nå under arbeid: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/diskrimineringslovutvalget.html?id=476264
Jeg ser redaksjonen har slettet noen innlegg i denne tråden. Fint det, men det ryddigste og mest hjelpsomme ville vel vært å legge igjen en kommentar om at så har skjedd, og begrunnelsen?
Uansett, artiklene nedenfor omtalte for over et år siden teorien om at ambulansesjåførene skulle ha vært forhåndsadvart om en person ved navn Ali Farah. VGs sak ble gjengitt i en rekke store aviser - man kan google på "farah verstingliste". Noe videre om teorien (en be- eller avkreftelse) har jeg ikke funnet - men jeg har heller ikke hatt tid til å lete. Kanskje andre lesere her kjenner til noe?
http://www.document.no/2007/08/sofienbergparken_forvekslet_me.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=175020
@ eirik2
Det foregår sånn her: Kommentator X skriver et eller annet på en sleivete måte og henviser til et suspekt nettsted. Kommentator Y (alltid den samme) bruker det som et påskudd til å fylle siden med et språk han i andre sammnehenger ville blitt refset for å bruke. Etter å på den måten å ha fordoblet mengden søppel, avrunder Y med at "doument er ... (legg inn selv fra et omfattende register av skjellsord)". Når det er gjort, svarer X med et angrep på Y (det var meningen for begge, antagelig), Y svarer med enda flere tirader fra samme utømmelige lager, "document er bla bla bla", og slik fortsetter pendelen mellom de to.
I mellomtiden blander flere seg, og man får fornemmelsen av at det norske språket i all hovedsak er bygget opp omkring utskjellinger, hån og hets. Man får på ikke noe tidspunkt fornemmelsen av at noen av deltagerne har vokst opp i et hus med kniv og gaffel, at de har tilbragt mer enn høyst noen dager på en skolebenk i hele sitt samlede liv - snarere toner en kavalkade av inneholdt raseri av den impotente slagsen frem, en oppvisning i irrasjonalitet og frustrasjon som gjør at vi egentlig burde ansatt en psykiater på fulltid.
Diskusjon forekommer bare unntaksvis, i uhyre små glimt. Når hele smørjen er fullkommen, troner Y til sist øverst på losseplassen som en form for fluenes herre, og dømmer samtlige kommentatorer, redaksjonen og hvem det måtte være som befinner seg innenfor ørens lyd, som opphavsmenn til skvalderet. Kjenner du typen? I filmer er det han som slår kona og skriker: "Se hva du fikk meg til å gjøre!"
Nå, jeg teller til hundre en gang til og så får vi se hva som skjer rundt neste sving. Sånn som det her skal det ikke og kan det ikke fortsette. Men avtrekkeren sitter nok litt løsere. Neste gang jeg hører den samme tiraden gå i gang, skal man ikke regne med at den blir sunget helt ut. Hvis noen har noe å utsette på document får de for fremtiden henvende seg pr. brev. Det offentlige vaskeriet er nedlagt. Og ja, jeg har sikkert begått feil i den forbindelse også, og det gleder jeg meg vel så mye til å se opphøre. Tråden har et emne, og man befinner seg ikke i enerom med sin verste fiende bundet til en stol når man skriver her. Nok om det!
Jon Eirik Lundberg
Mangler du evnen til å skille mellom søppel og
den flotteste nasjonalisme, så har du ingen fremtid i Norge. Er jeg redd.
Brødingeniører bygget velferdsstaten, nå ser vi
brødhumansiter rive ned alt.
Vekk med alle feige knehøner!
hilsen Tom Granerud
Lundberg: Takk for oppklaring! Full støtte til slike anti-forsøplingstiltak.
Tilbake til tema: takk til Rustad for en klar analyse av behandlingen av ambulansesjåførene. Og, som uglen peker på, er LDOs uttalelse et studium verdt. Spesielt er det interessant å lese hvordan de med dette utgangspunktet: "Det foreligger ingen enkeltstående omstendighet eller ytring i denne saken som i seg selv gir grunn til å tro at etnisitet ble vektlagt av ambulansepersonellet." (s.11) likevel klarer å komme frem til at "Ombudets konklusjon er derfor at ambulansepersonellet handlet i strid med diskrimineringsloven § 4"(!) (s.15).
Her er noen nøkkelsetninger på den kronglete veien:
Etter diskrimineringsloven er det ikke krav om at en handling er motivert eller har som formål å virke diskriminerende. (s.13)
Hensynet til et effektivt diskriminerings-vern tilsier at det ikke kan være avgjørende at gjerningspersonen selv angir klare referanser til skadelidtes etniske bakgrunn for å konstatere brudd med loven. (s.13)
Bevisbyrden går derfor over på ambulansepersonellet som må sannsynliggjøre at det var andre årsaker enn etnisitet som førte til den dårlige behandlingen av pasienten. (s.14) - og ombudet trenger deretter naturligvis mindre enn en side på å slå fast at dét klarer ikke ambulansepersonellet. De er jo, som uglen nevner, ikke engang blitt hørt om det.
Med andre ord: det er svært vanskelig å se hvordan noen skulle kunne unngå å bli kjent skyldige av LDO hvis de først er tatt under behandling. Som vi ser er verktøyene LDO råder over som skapt til hekseprosesser - og brukes til det.
http://www.ldo.no/upload/Ali_Ullevål.pdf
Det er en smule vanskelig å oppfatte hva Gule vil med sitt siste innlegg. At folk oppfatter samme situasjon forskjellig er selvsagt ingen nyhet, og ingen har vel hevdet at subjektive vurderinger ikke skal fremsettes eller tillegges vekt?
Naturligvis var det riktig av pressen å omtale denne saken som et mulig tilfelle av rasisme, det skulle bare mangle at de ikke skulle gjøre det. At pressen driver folk til randen av selvmord er heller intet nytt, det blir nok heller aldri anderledes.
Det er dog bemerkelsesverdig med hvilken visshet saken ble (og til dels fortsatt blir) omtalt som rasistisk av diverse forståsegpåere utenfor pressen. Anne Holt var her i en klasse for seg da hun klarte å gjøre saken til et bevis for at hele Norge var gjennomsyret av rasisme. Hører vi noe fra disse i dag? Gjør de seg noen tanker om at de har vært med på å drive en mann nesten til selvmord? Enkelte blant eliten begynner å minne om tidligere tiders hekseforfølgere. De er så sikre på at forbrytelsen har funnet sted, at de ikke ser noen problemer med å sette alminnelige rettsprinsipper til sides.
Gule nevner videre at man kan handle rasistisk uten å være rasist. Spørsmålet blir da om man i et slikt tilfelle kan dømmes for rasisme? Man kan selvsagt dømmes for uaktsomt drap, men er det rimelig å dømme en mann for "uaktsom rasisme" utfra en annens subjektive oppfatning av en situasjon?
Spørsmålet er ærlig, ikke retoriske eller ironisk ment.
I motsetning til mange, så diskriminerer jeg ikke ulike typer grums. Grums er grums, om det har sånn eller sånn farge eller sjattering. La meg raskt nevne en del typer grums: Grønt grums -som når Al Gore sier at havnivået vil stige 6 meter hvis vi ikke gjør som han sier; Svart grums – som når mennesker av den negroide rase mener at mennesker av den kaukasoide rase skal betale førstenevnte erstatning for ting som sistnevntes forfedre visstnok skal ha gjort mot førstenevntes forfedre en gang; Rødt grums – som når Martin Kolberg sier at vi må "ta de rike"; Rosa grums - som når Kvarme hetses for å være «homofob» når han står fast ved kirkemøtets flertallsbeslutning og ikke vil velsigne homofile par i kirkerommet.
Enig i at store mengder grums ikke er sunt. Men mest usunt er den typen grums som går for å være høyverdig moral, den har som premiss flertallet i ryggen.
Videre vil jeg gjerne be om en definisjon av begrepet «brune holdninger». Er disse forskjellige fra «brune følelser»?
Det er nemlig uklart hva Rustad mener med at slike brune holdninger er usunne, mens han i neste linje innrømmer at «motstridende følelser er derimot normalt».
Hvis det er min ordbruk Rustad sikter til, vil jeg gjerne ha konkrete eksempler (det er generelt for mye føleri og synsing i samtiden). Jeg klarer å se at jeg fra et konvensjonelt multikulturelt perspektiv kan anklages for å inneha de gale «holdningene». Men i så henseende er jeg i samme bås som Doc. For heller ikke dette nettstedet er veldig PK.
@ promethevs
Når man sier at det er opplevelsen (for A), ikke intensjonen (hos B), som er det vi skal forholde oss til, sier vi samtidig at
B er skyldfri, ettersom A er "årsaken" til rasismen; dvs. rasismen oppstår i kraft av As opplevelse av handlingen.
Dette gjør at B, hvis han er rasist, går fri.
Hvis vi sier at A bestemmer om det var rasisme, men B får likevel skylden, vil B kunne dømmes uten å være skyldig - det blir vilkårlig hvem som kan dømmes. B er forsvarsløs. Det er dette mønsteret man gjorde gjeldende i middelalderen og under kommunismen. Det er en totalitær tilgang og en annullering av rettsstaten - og dermed demokratiet.
Dette er slående nok i seg selv, så dit går vi ikke. Vi sier heller at B handlet rasistisk (med vilje) uten å vite det selv. Men hvordan skal vi vite at han han hadde rasistiske motiver, hvis han ikke selv en gang er klar over det?
Svaret er at vi TOLKER Bs handling til å være rasistisk MOTIVERT; vi dømmer altså om det vi ikke kan vite noe om, nemlig Bs intensjon. Vi setter vår egen subjektivitet over den objektive virkeligheten; vi former terrenget mentalt etter kartet, og SKAPER årsakskjeder som ikke er der. Den tilstanden kalles en psykose. Reaksjonen rundt skandalen i Sofienbergparken var et eksempel på klassisk massepsykose. Det er grunn til å tro at vi vil se mer av det i fremtiden. Det nye er at den ikke ble fremprovosert av myndighetene (som de blir i diktaturene) men av næringslivet (f.eks. Aftenposten). Avisene lå inne med bilder som ville frikjent ambulansefolkene, men valgte å kjøre saken som massepsykose av hensyn til inntjeningen. Dette er de folkene som kaller seg "den 4. statsmakt" og som liker å se seg selv som våre beskyttere mot staten.
Anne Holt var forøvrig rasisten over dem alle; det var hun, og hun alene, som så "en XXXXXXX med XXXX i buksen" for sitt indre øye. (Jeg vil ikke forsøple siden med denne dikterens lyriske utfoldelse i sin helhet - du kjenner teksten).
Ambulansesaken er en skandale hvis man tenker på den behandlingen ambulansesjåførene har fått, og den behandlingen som saken har fått i mediene. Mediebehandlingen og behandlingen av sjåføren er uttrykk for forståelsen til ledende grupper i samfunnet, som journalister, politikere og administratorer og kan gjerne vekke asossiasjoner til diktatoriske regimer som Sovjetunionen og andre regimer der løgnen ble gjort til offisiell politikk. Men i motsetning til slike regimer var det altså her på berget en enslig journalist som grep fatt i saken, forhåpentligvis uten at han derfor må skygge landet som dissenter, og det skal vi være glad for.
Det har vært hevdet at document er et høyrevridd nettsted nettopp fordi man her tar opp slike emner som denne saken. Da kan man jo godt si at det var høyrevridd journalistikk som drev Østli i Aftenposten til å ta opp saken. Det har han gjort på en fortjenestefull måte, men altfor seint. Og det skyldes at journalister i dette landet er indoktrinert så kraftig til å lyde rasismebeskyldningene som ledsager slike saker, at deres reaksjoner i så måte er blitt den rene ryggmargrefleksen.
Det vil føre for langt av gårde å prøve og beskrive den ideologiske konteksten denne saken har ustpilt seg innenfor. Men et viktig spørsmål er hvorfor det "teknisk sett" er så vanskelig å komme fram til kjernen i slike saker. Hvorfor kom ikke de opplysningene som Østli nå bringer,fram tidligere?
En sak er journalistenes ideologiske tunnelsyn i slike saker, det andre er taushetspliktregler og regler for hvem som skal uttale seg.Spørsmålet er altså hvorfor ikke sjåførens historie er kommet fram før nå og hvilke hindringer som ble lagt for at hans versjon ikke skulle få komme fram, og hvem som i tilfelle skapte disse hindringene.
Jeg tror svarene må søkes i taushetspliktsreglene som i Norge ofte tjener til at viktig opplysninger ikke kommer fram, samt autoritetsforhold, kommandolinjer og lojaliteter. Sjåførenes foresatte i denne saken hadde sine lojaliteter oppover i systemet. De falt med andre ord sjåførene i ryggen og la seg flat for det de visste ville komme av fordømmelse fra politikere og journalister. Dette er bunn råttent, og nøyaktig de samme mekanismene som var i sving i Moskvaprosessene, som Hans Rustad skriver. Men disse Moskvaprosessene var ikke bare absurd teater, forestillingene ble som regel etterfulgt av nakkeskudd, mens man i Norge blir tilbudt selvmordet som alternativ (jfr. Tønne-saken).
Vi ender altså opp med at sannheten i visse saker i dette samfunnet ikke skal fram, og at det er journalistene som er de ivrigste til å lekke lokk over sannheten. Og det er slike saker alltid venstresiden som går inn for å skjule sakenes kjennsgjerninger, må jeg, som har vært kronisk plassert på venstresida i hele mitt liv, bare konstatere, og jeg skjemmes.
Legg merke til hvor taust det er i mediene om denne saken. Hvor er debattprogrammene i fjernsynet, hvor er de fortørnede leserinnlegg i avisene, ja hvor er diskusjonen om saken bortsett fra på document. Forklaringen? Dette er en pinlig sak for norsk journalistikk, og der er ingen som er så flink til å dekke sin tilkortkommenhet som journalister, de slår til og med legene og legelauget på dette området.
For å vise forvirringen i autoritets- og lojalitets linjene i slike saker, kan det være innsiktsfullt å se litt på Obiara-saken i Trondheim, en sak med et svært tragisk utfall. Her ble det med en gang slått fast at det var rasisme som forårsaket dødsfallet. Saken utløste en mediestorm, og det ble holdt demonstrasjoner og opprop over en lav sko og avisene flommet over av indignerte innlegg mot rasiststaten Norge.
De ansatte ( ledelsen) ved det sosialkontoret i Trondheim der saken utspant seg), vaklet i spørsmålet om de hadde tilkalt politiet eller ei, ja, de ikke bare vaklet men de var uenig med seg selv om Obiara hadde oppført seg slik at de måtte tilkalle politiet eller ikke. På et tidspunkt sa de at Obiara hadde oppført seg mildt og fint som et snillt barn, på at annet tidspunkt ble det fra samme sosialkontor sagt at han hadde oppført seg så voldelig at de måtte tilkalle politiet.
Tilkaller man politiet dersom folk oppfører seg stille og rolig? Ikke en eneste journalist tok fatt i disse motstridende opplysningene, og det var antirasistenes fjernanalyser fra Oslo og Trondheim som ble stående med konklusjonen, at Obiara ble drept av et voldelig og rasistisk politi.
Jeg er blitt banket opp av politi og kastet i fyllearresten i dette landet, to, tre, fire ganger og vet at politifolk stort sett er som oss andre, noen er veldig greie, det finnes også ondsinnede gærninger, men jeg er aldri blitt banket opp fordi jeg var snill og grei. Og det tror jeg ikke er politiets politikk i dag, selv om det nok kunne være det i min ungdom, da jeg faktisk opplevde at eksempel på akkurat det.
Det jeg nå lurer på, er når skal en journalist prøve å finne ut hva som skjedde i Obiara-saken. Kanskje er det noen som allerede vet det, men som ikke vil skrive om det fordi det vil sette antirasistene i et dårlig lys. Med mitt kjennskap til norsk journalistikk, holder jeg det ikke for usannsynlig.
Politifolkene brukte et særlig halsgrep som viste seg å være dødbringende. Det var noe nytt de hadde funnet på, så vidt jeg kunne forstå av nyhetene. Selvfølgelig var det en grunn til at de måtte gripe inn; når man bare vet litt om hvilken byråkratisk tortur sosialkontorene utsetter folk for er det opplagt at det klikker for folk en gang i mellom. Det er en ærlig sak. Sosialkontorene nedbryter folks verdighet til støv, og i den prosessen er det gått galt for denne klienten, som det er med så mange andre. Rasismedelen av den saken skygger for det som er en byråkratisk strukturs iboende umenneskelighet. Det er en vinn-vinn-situasjon: Vi fremstiller oss selv som "rene" og snakker ikke om det som er problemet.
Forøvrig er det nok slik at mishandlingen av sosialklienter transcenderer etnisitet; man blir like mye menneskelig degradert uansett hvor man kommer fra, og at politiet kanskje kan ha forutinntatte meninger (basert på erfaringer) om "den slags folk" (sosialklienter) fra tidligere oppgjør, er vel ikke umulig å forestille seg. Akkurat dén vinkelen på saken ville til gjengjeld vært mer gavnlig for alle, tror jeg.
@Lundberg.
Her opplever jeg at du stempler en hel yrkesgruppe innen sosialetaten som så umenneskelige i sin byråkratiske utøvelse av sitt arbeidet, at de nærmest er nødt til å fremprovosere forståelig sinne og voldelig atferd hos sine klienter.
Selv har jeg mange års erfaring innen nettopp den etaten, og underslår ikke at det finnes råtne epler der - som i alle yrker. Men de fleste er seriøst arbeidende mennesker, som arbeider med menneskelige problemer. I møte med innvandrere oppstår det nødvendigvis til tider en kulturkollisjon og kulturkonflikter. Det er et virvar av henvendelser fra hele hjelpeapparatet, det mangler tolker hele tiden, og de tolkene som kommer oversetter til tider så dårlig at misforståelser oppstår av den grunn. I en storby (om man kan kalle noen byer i Norge for det) har det rast inn mennesker fra stort sett hele den 3. verden - og alle med sine religioner, opplevelser, SINE normer og regler, som sosialkontoret etter fattig evne må forholde seg til. Visse grupper er sterke i sine krav, og greier jammen meg å krangle seg til å få dem oppfylt ved hjelp av sterke hjelpere - mens andre nærmest bukker seg baklengs ut døren i tankknemlighet.
Jeg har sett det meste. Men det meste har jeg sett fra klienthold. Jeg har opplevd kolleger komme gråtende utfra sitt kontor etter telefontrusler, et svar som "Beklager, men sjekken din kommer i posten i morgen" har utløst raseri, hopping over skranken og kasting av pc-er etter saksbehandlere. Pistoler, kniver inne på sosialkontoret. Slag, spark, spytting er ikke uvanlig, og skjellsord som hore,ludder og rasist er nærmest dagligdags.
Dette fra mennesker som har fått alle sine økonomiske behov dekket til tross for at de nekter å ta imot ethvert tilbud om norskopplæring som igjen kan føre til inntektsgivende arbeid.
Tortur? Synes nærmest det er et hån mot de som har opplevd tortur, å si at sosialkontor på generelt grunnlag utsetter sosialklienter for byråkratisk tortur. Det er like mye utvanning av begrepet tortur som begrepet rasisme er utvannet. Jeg forstår hva du mener, tror jeg - men synes det er et vel sterkt ord å bruke.
Det du har rett i er at sosialtjenesten i hovedsak hever seg over dette med etnisitet. Folk skal ha den hjelp de har krav på - etter behovsprøving. Det er nedfelt i lovverket og er noe sosialkontor og sosialarbeidere må forholde seg til. Og det er her konflikter ofte oppstår; at sosialtjenesten er forpliktet til å kreve dokumentasjon på utbetaling av skattebetalernes penger! Men det er ikke til å komme fra at endel innvadrergrupper erfaringsmessig er såpass konfliktfylte å arbeide med, at man muligens inntar en forsvarsposisjon. For en sosialarbeider på et sosialkontor er også kun et individ - som brenner ut etter få år i yrket. Det er vel grenser for alt man skal utsettes for også for oss.
At fokuset fra mediahold settes på "dårlig behandling" - "umenneskelige saksbehandlere" - "får ikke hjelp", er vel ikke å undres over. Det er slike overskrifter som selger. Og kan man spe på med "Rasisme" ja da er det jo fullbragt!
De som faktisk får den hjelpen de har søkt om, føler nok ikke behov for å kontakte avisen for å fortelle om det. Og de er det vel heller ingen som gidder å lese om, for da kan man heller ikke rette sin harmdirrende finger mot noen!
Litt i alle retninger og ikke så dypt, men;
Jobber man innen helse så er man vel antageligvis ikke skjermet for blod, gørr, oppkast og ekskrementer i alle mulige variasjoner det er normalt og mindre normalt at det kan forekomme. Om vedkommende har 10000 oppdrag bak seg, så har man vel sett verre enn folk som tisser på seg, eller andre. Så hvorfor ble det så mye ståhei her?
Selvsagt er det som mange har påpekt mulig å bare gjøre et dum avgjørelse, en dårlig vurdering i sakens hete. Man er tross alt ikke robot heller.
Enhver person kan ha en dårlig dag på jobb, enten det er pga langvarig stress, eller av helt "tilfeldige" årsaker. Har du først en dårlig dag, og så tisser noen på deg, vel - ikke alle tar det med like bra fatning. Legg så til en hysterisk folkemengde rundt deg så er det ikke like lett å holde kontroll over sinnet og situasjonen heller.
Det er jo klart at å takle masse stress og det å tenke klart i slike situasjoner er en del av karaktertrekkene som skal til for å "overleve" i slike yrker. Men det å dure fra problem til problem blir jo også en del av rutinen, og man har jo sikkert sett mer enn nok av saker som blåses opp av hysteriske familiemedlemmer, uten at det er noe særlig liv i reell fare.
For legg merke til hva som blir sagt på sambandet etter at de har vært i parken der; de er fullt klar over at dette kommer det til å bli lurveleven om (bare ikke omfanget).
Hvorfor er det ikke lagt mer vekt på denne delen av det -- om de har forlatt et sted som de visste det ville bli bråk om - uansett om det er rasisme eller hva det nåenn var - er det ikke da bedre å ta seg hånd om vedkommende enn å la situasjonen koke opp?
-
Men ellers; ikke engang still spørsmålet om hva om det hadde vært noe så generisk som en "hvit person". Hva om det hadde vært en BERGENSER?
Ja, for hva om vedkommende hadde nektet å ta med seg personen fordi det var en breial, gaulende Brann-supporter? Hvorfor hadde det vært noe verre enn at vedkommende nektet å ta med seg en Somalier?
Hvordan skulle man ha "funnet det sannsynelig" at forskjellsbehandlingen ble gjort pga Bergenserbakgrunnen til personen, selv uten noen form for bevis?
Det som selvsagt er problemet her da, er ikke hvorvidt dette var en enkeltsak der det ble gjort en feil, men at det blir gjort representativt for en sak og blåst opp så til de grader.
Det er jo her "minioritetsfaktoren" kommer brakende inn som en super-katalysator det ikke skal mer en ørliten dråpe til av. Jo mindre bakgrunn noen representerer, jo større sannsynelighet kan det tilskrives situasjonen at diskriminering kan ligge bak en avgjørelse. Og man har også andre "enzymer" som står parat til å forskynde prosessen her; media, anti-rasistene, og de som har noe å vinne på å stikke hodet sitt frem og si noe banalt til støtte for saken (politikere).
Jeg vil på ingen måte gå så langt som å si at det faktum at muligheten for å bruke rasisme-kortet finnes, gjør at det systematisk dras frem, men det gjør iallefall at det ligger løsere i lomma.
For hva er det med det å ha en fordom mot bergensere er bare vanlig dumskap og fjas, mens fordommer mot Somaliere eller noen av annen hudfarge, kanskje oppvokst i Norge og like norsk som deg -- hva er det som da gjør dette til selve repsentasjonen av degenerert og umenneskeligt hat?
Lars Gule sa:
(..) kommer man ikke utenom at Ali Farahs familie (og andre tilstedeværende) opplevde det som skjedde som rasistisk diskriminering (..)
Dette er jo en interessant sak i seg selv. De andre må jo da enten ha hørt ordene ala "vi gidder ikke ta med han jævla svartingen der", eller ha startet en ekstrapoleringsprosess i sitt eget hode. (Med mindre ambulansesjåførene den dagen hadde tatt feil av det røde korset og det med en litt annen utforming?)
For vi er jo mønstergjenkjenningsmaskiner. Vi ser A og har sett A og B sammen før, og da er det jo en mulighet for at det kan være en sammenheng her. Når dette i all god intensjon har blitt reiterert og banket inn gjennom oppdragelse, skole og andre kampanjer så er det jo ikke rart at det dukker opp på computern som "possible match" ala Robocop.
Men selv om vi tror noen kan stå bak et innbrudd, er det som regel litt beviser som må til. Og hvordan beviser du resonnementet og tankemønsteret som førte til en persons avgjørelser?
På andre siden kan det hende man bare er i den potensielle offer-rollen, og ser rasisme i alt det er mulig å se det i. I all frustasjon over å ikke bli tatt alvolig eller få hjelp, så går man til personangrep, og da er jo å stemple noen som "rasist" et høyst effektivt skjellsord. (Kanskje enda mer effektivt om du selv er av annen hudfarge enn vedkommende du anklager?)
Blir "din jævla gris" noe værre å si til en miniritetsperson, enn til en nordmann? Vi må kanskje være påpasselige med hva vi sier, på samme måte som om man ikke brøler ut om dyslexi og bulemi når vi vet at vi snakker med noen som har slitt med spiseforstyrrelser. Litt diplomatiske kan vi ta oss råd til å være.
Men er det fordi vi da legger betydningen "gris" som noe nedsettende om en persons karakter -- er dette da noe som vi mener er representativt pga hans nasjonalitet, kultur eller liknende? Da må det jo bety at vi alle er litt rasister siden vi sitter med slike mulige tolkninger?
-
Forrige uke hørte jeg to ganger på relativt kort tid en politimann på politiradioen i Oslo si "svarting".
Vedkommende løp heseblesende i en gate og prøvde å formidle signallement på en mørkhudet person som hadde laget noe bråk et sted, deriblant ved å kaste brostein på folk, ifølge radioen. Kan vi unnskylde onkel fordi han var i en stresset situasjon, eller er han rasist og bør helst miste jobben og bli fremstilt i medias gapestokk?
(Har forøvrig lydopptak av episoden)
I min kommentar som ikke ble tålt, skriver jeg at ambulansefolkene får opp en rød varseltrekant ved siden av navnet til kjente bråkmakere.
VG bekrefter dette, uten å nevne "trekanten"
"Pasienters journaler dukker automatisk opp på skjermen når man bestiller ambulanse. Der lagres også informasjon om «vanskelige pasienter»."
"Denne informasjonen kommer automatisk opp både hos AMK-sentralen på Ullevål universitetssykehus og hos Legevakten, får VG bekreftet."
men så kommer det:"Divisjonsdirektør ved Legevakten, Lars Engebretsen, bekrefter at også de lagrer informasjon om tidligere hendelser utover det helsemessige i sine journaler, men avviser tvert at det finnes lister over uønskede pasienter."
Les selv. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=175020
Er alt dette troverdig?
Og jeg som trodde Doc. var et pustehull for både ærlige og uærlige debattanter med de beste hensikter og et sted for fri meningsutveksling.
Jeg har ingen idé om hvem som står bak baksiden.net, men de graver frem interessante saker, som ingen andre vil ta i, og da er de "et kvalmende høyrenasjonalistisk nettsted.
@ Advena
Vel, at en yrkesgruppe føler seg stemplet må vi leve med, hvis den jobben de utfører ødelegger folk. Man skal nok se det fra begge sider for helt å forstå hvor galt det er. Men noe galt er det når folk brenner ut etter få år på den ene siden av disken, og går fra vettet på den andre. Vi skal ikke være så redde for å kritisere yrkesgrupper, eller rettere offentlig forvaltning. De som jobber der skal jo sette seg selv til side, så kritikken må jo ramme prosedyrene, ikke individene. Sosialkontorene betrakter alle som kommer til dem som en
kombinasjon av mulige svindlere og folk som burde hatt en jobb.
Dokumentasjonsbyrden er overveldende, skepsisen monstrøs, og nedverdigelsen total. Folk "tilhører" forvaltningen fra de kommer inn under dens "beskyttelse". For mange blir det nærmest en fulltids jobb å holde styr på den komplekse behandlingsprosessen.
Logikken er klar nok - ved å gjøre det så smertefullt som mulig å søke hjelp der, vil bare de som under ingen omstendighet klarer noe annet holde ut og motta støtte. Mange vil ta hvilken jobb som helst i stedet, og det er naturligvis opplagt at de skal. Men med dødsfall og utbrenthet på den ene siden, verbale overfall som det normale og hvem vet hvor mange "nervevrak" som resultat, er jeg selv skeptisk i forhold til den økonomiske gevinsten. Jeg tror det er fullt mulig å behandle folk verdig og i tillitt, uten å ruinere statskassen. I så fall ville man ikke ha bruk for skuddsikre glass, vektere og alt det andre som vitner om at noe i det systemet er riv ruskende galt.
@ thekopp
Fri meningsutveksling, ikke fri propagandering. Det er noen som vil at document IKKE skal være et fristed, men tvert imot "høyrevridd". På den måten kan man distansere seg fra eventuell kritikk som måtte oppstå. Men document er hverken høyre eller venstrevridd, det er, som du sier, et nøytralt rom. Det må deltagerne så til gjengjeld respektere, og legge sine politiske preferanser til side.
Promothevs sa:
"Gule nevner videre at man kan handle rasistisk uten å være rasist. Spørsmålet blir da om man i et slikt tilfelle kan dømmes for rasisme? Man kan selvsagt dømmes for uaktsomt drap, men er det rimelig å dømme en mann for "uaktsom rasisme" utfra en annens subjektive oppfatning av en situasjon?"
Ok se her:
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=503413
Skjønn det den som vil..
Jeg får bare skrive under på Advenas passende irettesettelse av Lundberg, det å snakke om tortur i samband med norsk byråkrati, er mildt sagt tøv. (Pass deg Lundberg så du ikke havner i gryta til Gule!) Jeg har erfaring med det franske byråkratiet, og hvis man synes det norske er så fælt, kan man jo ta seg en tur til Frankrike, Italia eller Spania.
At politifolkene i Obiara-pågripelsen brukte et grep som har vist seg å være farlig, og at de legger håndjernlåste arrestanter på magen, som også er farlig, har vært vanlig praksis, men er blitt avskaffet, såvidt jeg vet, etter blant annet Obiara-saken. Men det var ikke dette som var poenget mitt med Obiara, poenget var de helt motstridende opplysningene som kom fra det aktuelle sosialkontoret og som ikke kan forklares med noe annet enn at det var en kamp om virkelighetsbeskrivelsene og lojalitetene til dem som jobbet på kontoret.
Det var altså rasismebeskrivelsen og antirasistene som vant denne "kampen". Sannsynligvis (men jeg vet ikke) gikk Obiara berserk på kontoret av grunner som man av en eller annen grunn ikke vil opplyse noe om, men som gjorde at mannen mistet besinnelsen. Det er dette jeg venter en journalistisk beskrivelse av, fordi det er antirasistenes versjon av historien som er blitt stående. Og Lundberg må skjønne at denne versjonen kan ikke bli stående dersom den ikke er sann, fordi det ødelegger og korrumperer oss alle. Antirasistene får ingen korrektiver, og usannheten kan brukes i debatten av dem som skjulte politisk agendaer og som av ulike grunne ikke er interessert i at sannheten kommer fram.
At sannheten ofte skjules av venstreradikale krefter i dette samfunnet, er jo noe av det Hans Rustad gjentatte ganger har påpekt (dermed har jeg ikke sagt at dette er en strategi som ikke folk på motsatt politisk side også bruker). Og Lundberg, dette er det ene poenget mitt. Det andre er at folk som Advena og en journalist jeg kjenner (og mange med dem) ikke kan delta i den offisielle samfunnsdebatten i Norge i 2008 av frykt for å miste jobben og av frykt for andre former for represalier. De må altså opptre under pseudonymer og det Lars Gule mener er latterlige kallenavn (men han tror jo vi lever et ytringsfrihetens paradis).
Dette gir meg grunn til å spørre: Hva slags samfunn er det vi lever i, og hva er dette samfunnet på vei mot? Jeg hadde håpet at det var slike spørsmål document skulle ta for seg, og det har dere også gjort på en slik måte at document og Hans Rustad er den eneste og klare kandidaten til Fritt Ords pris etter min mening. Men tror dere at document får den? Da må Lundberg ihvertfall unngå å karakterisere ansatte på sosialkontorene som monstre. Sterkt venstrevridde er de ofte, med en kvasipsykologisk og kvasisosiologisk virkelighetsforståelse som utgangspunkt for sine meninger og handlinger (og faglige regler og lover selvsagt). Og som jeg har vist, er dette i visse situasjoner farlig, for det fører oss bort fra kjennsgjerningene i viktige saker.
@Lundbergh
At jeg opplever du stempler en hel yrkesgruppe, er ikke det samme som at en hel yrkesgruppe føler seg stemplet. Det var min opplevelse av hva du skrev - og jeg kan ikke stå inne for hva resten av yrkesgruppen opplever.
Samtidig er det jo betenkelig når hele yrkesgrupper BLIR stemplet av media utfra enkelttilfeller, jmf. ambulansesaken. I kjølvannet av den saken, var der flere eksempler på at folk brukte skjellsord til ambulansefolk, noen hindret også ambulanser i trafikken - slik kan vi ikke ha det.
"Hvis den jobben de gjør ødelegger folk" skriver du. Det er ikke sosialtjenesten (eller ambulanseansatte) som ødelegger folk. De er enten skadet, ruset, pengelens, har psykiske problemer m.m FØR de kommer til de respektive etater. Og jeg vil tro de fleste vil finne det underlig om forvaltningen av skattepengene på et sosialkontor skulle gå ut på å dekke alles subjektive behov til enhver tid - uten retningslinjer og definisjon på hvilke behov som skal dekkes.
Din beskrivelse av hvilken ånd arbeidet utføres i innen sosialtjenesten, kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg vet ikke hvilket sosialkontor du har jobbet på - men med en slik holdning til mennesker ville jeg ikke jobbet der. At noe av lovverket kan virke umenneskelig på noen, betyr ikke at sosialarbeideren er det i sitt møte med sosialhjelpsmottakeren.
Til opplysning; Skuddsikre glass kom ikke på det kontoret jeg jobbet før vi hadde en overrepresentasjon av innvandrere blandt brukerne. Da ble det behov for det - ikke før.
Selvfølgelig er det noe galt med systemet! Det systemet som sitter høyt opp i hierarkiet innen politikken! Det er ikke hos fotfolket makta sitter. Maktfolket syns ikke - de kommer kun med jevne mellomrom med ugjennomførbare høyverdige overordnete mål for landet, og de forskjellige offentlige etater. Så får vi greie oss selv - til neste høyverdige målsetning kommer!
@ Suprafon
Jeg mente å presisere i det forrige innlegget at man må kunne kritisere offentlig forvaltning uten å bli beskyldt for å stemple de ansatte som monstre. Hvis det var så mye rom for personlig handling ville klimaet nok ikke vært så fiendtlig heller, kanskje. Man må forstå at denne ene saken er en av ufattelig mange. At den ble kjørt som rasisme er merkelig, det har vært utallige basketak i norske sosialkontorer før. Jeg forstår at "tortur"-ordet virker overdramatiserende. Det er ment beskrivende etter å ha sett på det fra siden på nært hold. Jeg synes jeg har lest for mye om tragedier fra den kanten til at man, etter min ringe mening, kan utelukke at den behandlingen av folk som finner sted der, og de fatale episodene, på et eller annet plan henger sammen. Prosessen er ikke god. Det finnes noe som heter byråkratisk makt.
Når det er sagt så er det jo klart at sosialsentrene møter folk som allerede befinner seg i en presset livssitausjon, idet de er akutt fattige. I vår tid snakker vi ikke så mye om hva fattigdom gjør med folk, ettersom vi jo har "passert" det samfunnet hvor det fantes fattige - altså i den offentlige retorikken. "Vi har utryddet fattigdommen" var det en politiker som sa i 2006. Men vi har kanskje utryddet fattigdommen som et offentlig samtale-emne, det er nok mer korrekt. Samme år så jeg forresten en dame bli sykemeldt av legen med diagnosen "Fattigdom". Den første noensinne.
For min del handler dette dødsfallet vel så mye om slike ting. Desperasjon, avmakt, håpløshet; og myten om at bare byråkratiet er finmasket nok vil fattigdommens lidelser være opphørt. Ikke ett ord om individets stilling overfor denne forvaltningen og dens grenseløse innsynsrett, forhalinger og mistillit. Det må være mulig å si dette uten å bli beskyldt for å sverte noens arbeid, eller fremstille folk som monstre.
Ideologiene er døde, mediene er fylt med underholdning, ingen er medlem av et parti (5% eller mindre), mediene er skilt fra partiene, partiene er skilt fra sine medlemmer, hvis folk endelig diskuterer er det som regel USA det handler om. Likevel har noen mennesker en angst for konsekvensene av det de skriver som om de levde øst for jernteppet før 1989. Det er merkelig.
@ Avdena
Vi postet forbi hverandre. Jeg tror generelt det er viktig å holde fast i at man ikke må la seg friste til å forklare politiske problemer ut fra grupper av mennesker hvor disse problemene manifesterer seg. Det er nærliggende, men også et spørsmål om assosiasjon, ikke egentlig forklaring. Man demonterer en i utgangsounktet gyldig kritikk hvis man retter den mot bestemte grupper og ikke det politiske systemet som sådan. Frps bruk av alenemødre og nordlendinger for noen år siden var like smakløst som vår tids fokusering på innvandrere. Hvorfor er det smakløst? Fordi makten og beslutningene jo ikke ligger dér; det kommer til å høres ut som at man gir mennesker milevis fra beslutningssfæren et ansvar de ikke har; og det er støtende fordi det er urettferdig. Det er ikke bare andres fordømmelse man bekymrer seg for i så fall, det er like mye ens egen.
Det kan godt være det er dette noen kaller "politisk korrekthet". Men det er altså ikke mye opprør i å kritisere alle andre enn de som tar beslutningene heller. Man må unngå de betente ordene. De har vært brukt i maktkampanjer for lenge og for ofte; de lever sitt eget liv, som symboler mer enn bokstaver.
@Lundberg
Alle har lest historier som bekrefter det du sier - om de ønsker å se alt fra medias fremstilling uten tanke på at det finnes to sider - og uttallige andre historier. Jeg nevnte jo det i mitt første innlegg; alle de som faktisk FÅR hjelp - og som ingen hører noe om. Det er faktisk flest av dem......uavhengig av etnisk tilhørighet.
Det samme gjelder jo ambulansesaken. For hvem har ikke lest om de som ikke fikk hjelp, men som kun ble omtalt som "feilvurdering" - fordi det var en nordmann. Ingen rasisme der - altså en ikke så alvorlig sak. Ingenting å raljere om - ingenting å gå i tog for. Men det er et liv på lik linje med en utenlandsk borger. Ikke mer eller mindre - men LIK! Og de fleste får faktisk hjelp, uavhengig av etnisk tilhørighet.
Så - jeg skal ikke la meg friste til å problemforklare visse grupper som faktisk har problemet. Skal jeg unngå å nevne rusmisbrukere? De har et problem; de er mennesker med et rusproblem. Hva er det som gjør at jeg ikke kan identifisere problemet fordi det er mennesker av utenlandsk opprinnelse? Skal jeg la være å nevne skuddsikre glass ETTER at de kom, skjellsord som rasist, hore fordi....? De er jo her - og de krever faktisk en del kompetanse som Norge ikke innehar. Men vi lar dem komme - fordi våre politikere sier vi skal la dem komme. Så sitter jeg der da, med et problem jeg ikke kan nevne?
Nei - det blir for dumt for meg. Kall en spade en spade. Jeg er fullt klar over at stigmatisering av grupper ikke er ønskelig. Men når store deler av gruppen ikke makter å forholde seg til det landet de er kommet til - uansett hvor hardt landet faktisk forsøker å bistå - da stigmatiserer de seg selv. Vi er så redde for å bli kalt rasister etterhvert - fra høyeste hold og nedover i tjenesteveien, at folk får innvilget hjelp det ikke finnes hjemmel til i norsk lov!
Nettopp fordi jeg har det yrket jeg har, er jeg sterkt imot den innvandringspolitikken som er blitt ført i Norge de siste tiår. Både når det gjelder antall, og når det gjelder de flotte målsettingene som kun er tomprat. Rasismestemplet på Norge er helt ute av enhver proporsjon - og media og skribenter av ymse slag er blitt løpegutter for våre politikere.
Vel - idag vet vi at Kohinoor ble årets nordmann på noe tvilsomt grunnlag. En professor har vært ute og sagt at ambulanseutdannete med stor sannsynlighet ikke kunne vite om et par detaljer rundt denne hjerneskaden; viljestyrt urinering. Vi har fått et bilde som Aftenposten har holdt tilbake.....
Visste jeg det ikke....Makt korrumperer. Og den makten sitter ikke hos vanlige folk. Så la oss si det vi har på hjertet uten moralisering i retur. Takk!
"Rasismestempelet ... er helt ute av enhver proporsjon"
Joda, spesielt når det ikke handler om rasisme i det hele tatt, som i tilfellet her. Men generelt er det en god ting. For man blir politisk handlingslammet hvis man forveksler politikken med de menneskene som er underlagt den. Det er utallige grunner til å diskutere all politikk som føres, og innvandringen er en del av det politiske spekteret. Den blir da også diskutert overalt hele tiden. Men du skal huske på at et parti som Fremskrittspartiet har tatt det ordet og brukt det som hammer og ambolt sammenhengende nesten daglig gjennom godt og vel 15 år. Før det gikk de løs på alt de kom over av forsvarsløse grupper, fullstendig kynisk. Alene av den grunn er ordet ikke lenger nøytralt, tvert imot. Det trekker med seg oseaner av negative assosiasjoner. I tillegg er det egentlig for alment til at det uttrykker det du helst vil si. Hvis ikke du stod i de problemene du nevner så ville du heller ikke sagt noe om innvandring. Så problemene må ha en annen forklaring enn bare dét ene ordet beskriver.
Som du selv er inne på hører man jo bare om en brøkdel av virkeligheten, det gjelder vel i den sammenhengen også. Jeg synes folk lett glemmer at lokale problemer har lokale løsninger; de tenker automatisk at fenomenet er noe regjeringen må ta seg av og hele landet engasjere seg i. Men det er vel strengt tatt å blåse først problemet opp i størrelse (slutte fra enkelthistorier til alle som flytter inn i landet overhodet) og deretter gjøre løsningen tilsvarende forvokst også. Myndigheten er allerede delegert nedover - for å ta seg av problemer nærmere der de skjer. Man må gjenoppdage den lokale dimensjonen, for ikke å si administrasjonen, både i forhold til hva problemene egentlig består i og hvordan de skal løses. Du skal tenke på at fra sentrum (regjeringen) går det bare ut abstrakte bestemmelser, som alle de lokale myndighetene så skal omsette i praksis (tilpasset sine spesifike forhold). Også derfor hører konkrete problemer til på det lokale og ikke det nasjonale planet. Og så lenge folk snakker om det siste, men mener det første, skjer det ingen verdens ting.
Jeg ble nesten rørt av denne: Signert-artikkel av Sara Azmeh Rasmussen i Aftenposten (7/10-08).
Endelig en som tør, og (ikke minst) får lov å stå frem i media. Flott!
Det er med undring jeg leser Jon Eirik Lundbergs innlegg de siste par dager, særlig i denne debatten. Jeg har sakset noen av Lundbergs uttrykk og gjengir de nedenfor. De tre første handler om norske sosialkontorer. Siden nettopp ordet "sosialkontorene" brukes, er det rimelig å trekke den slutning at Lundberg mener de ansatte ved sosialkontorene ... som i "ingen nevnt, ingen glemt".
Ja, det må være de ansatte. "Tortur" og "mishandling" høres definitivt ut som viljehandlinger utført av mennesker.
Og så en presisering av Lundberg, på vegne av document.no (min utheving):
Sannelig er nøytraliteten et stort rom når det er plass til nevnte udokumenterte sjikanøse beskyldninger. Vel, siden denne debatten dreier seg om nettopp dét, handlinger der Straffelovens §135a kan komme til anvendelse, kan det også være interessant å se på den egentlige §135:
Sosialkontorene, eller NAV som det vel kalles nå, må som statlig institusjon antas å komme inn under begrepet "offentlig Myndighed".
Ja, det var bare dette jeg ville peke på ... i tilfelle Lundberg og/eller redaksjonen vil velge en annen linje, kanskje mer i tråd med det Lundberg selv skriver til slutt her:
Jo, en liten sak til: Diskrimineringsloven og straffelovens "rasismeparagraf" (135a) gjelder såvel forsett som uaktsomhet, som anvendt mot ambulansesjåførene i Sofienbergparken. Ja, jeg regner det som uaktsomhet av Lundberg å generalisere på denne måten om en etat med svært mange ansatte, herav et betydelig antall av multi- eller fjernkulturell bakgrunn.
@ Uglen
Du skriver: Siden nettopp ordet "sosialkontorene" brukes, er det rimelig å trekke den slutning at Lundberg mener de ansatte ved sosialkontorene ... som i "ingen nevnt, ingen glemt".
Nei, det er nettopp en høyst urimelig slutning, spesielt som jeg flere ganger allerede har fremhevet at det er strukturen - prosedyrene - det handler om. Jeg sier eksplitt ikke at de ansatte nedverdiger klientene; jeg sier at prosessen (det ordet brukes) gjør det. Kombinert med at klientene allerede befinner seg i en utsatt livssituasjon kan dette forklare, foreslår jeg, det tilsynelatende fatale klimaet som råder på disse arbeidsplassene; jmfr. beskrivelsene fra en som jobber der, og diverse nyhetsoppslag - og ikke minst det fatale dødsfallet. Det står alt sammen her i tråden. Jeg oppfyller dermed sitatet til slutt helt og holdent:
Man demonterer en i utgangspunktet gyldig kritikk hvis man retter den mot bestemte grupper og ikke det politiske systemet som sådan.
Forøvrig var dét poenget myntet på bruken av menneskegrupper (f.eks. "innvandrere") som en utbredt men grunnleggende feil i folks argumentasjon; altså at det er all grunn til å gå bort fra denne måten å tenke politiske problemer på overhodet. Jeg har, i samtlige innlegg, nettopp argumentert for å flytte fokus BORT fra generaliseringer om mennesker og over til kritikk av systemer.
Ellers vil jeg si det er interessant at du argumenterer for at man ikke skal kritisere offentlige myndigheter. Har du noen eksempler fra nyere tid hvor den paragrafen har vært i bruk?
Advena: "Men når store deler av gruppen ikke makter å forholde seg til det landet de er kommet til - uansett hvor hardt landet faktisk forsøker å bistå - da stigmatiserer de seg selv. Vi er så redde for å bli kalt rasister etterhvert - fra høyeste hold og nedover i tjenesteveien, at folk får innvilget hjelp det ikke finnes hjemmel til i norsk lov!"
Lundberg vil gjerne ha bort hele gruppebegrepet fordi det det bidrar til stigmatisering og leder oppemrksomheten bort fra politikken og det politiske ansvaret hos våre politikere. Det virker som om idealet hans er en politikk som kun tar utgangspunkt i det enkelt individ, en slags idividpolitikk, men hva slags politikk skulle det i så fall være? Man kunne forsåvidt tenke seg en politikk for hvert enkelt individ, men det ville forutsette at hvert enkelt individ var likt med hensyn til det som skaper politiske problemer, slik som sosioøkonomiske variable,hva folk tjener, om de har bil, hytte ved sjøen og på fjellet osv., osv., osv. Og da ville det være lite eller ikke noe behov for politikk.
Altså: Hvis man tenker seg om, skjønner man at politikk er noe som tar utgangspunkt i gruppekarakteristikker og gruppefenomener. Vi snakker for eksempel om barnefamiliepolitikk, eldrepolitikk, politikk for funksjsonhemmede osv., osv., osv.
Som Advena (et menneske med tydelig praktisk erfaring) påpeker: Det som kjennetegner rusmisbrukeren er rusmisbruket, og det har visse konsekvenser som er ganske like for dem det gjelder. Det som kjennetegner innvandrere fra den tredje verden er for eksempel at de kommer fra samfunn der slike ting som sosialkontorer ikke eksisterer, og der det ikke finnes noen stat i vår forstand, ikke trydesystemer, ikke ledighetstrygd osv., osv. Dette er gruppekjennetegn og egenskaper som kan skape problemer for dem som har dem og for andre i visse situasjoner. Og hvem har ansvaret for det, for eksistensen av slike gruppekjennetegn og gruppefenomener? Ja si det, her er vi inne i et vanskelig terreng.
Det vil for eksempel være vanskelig å bevise at politikerne har ansvaret for rusmisbruket i dette landet, selv om dette fenomenet selvsagt har noe å gjøre politikken som føres i dette samfunnet og dette samfunnets verdier, livsinnhold og mentalitet å gjøre. Enda vanskeligere vil det være å gi politikerne ansvaret for den tenkemåten, de egenskapene, tradisjonenene og karakteristika som innvandrere bringer med seg. Lettere vil det derimot være og gjøre noe med de problemene dette skaper, dvs. den politikken som føres i forhold til innvandrere som er kommet til landet, og ikke minst den politikken som regulerer adgangen til landet. Derimot er det kanskje vanskeligere å gjøre noe med rusmiddelmisbruket, kanskje fordi det er hva som kalles et endogent problem, mens innvandring er et eksogent problem, som man sier i økonomisk og sosiologisk litteratur.
Nei, Lundberg, virkeligheten er langt fra slik at politikken kan opptre og utøves i et rasjonalt og rent vakum. Vi er alle besmittet av verdens støv, og da gjelder det å lytte til dem som har noe av støvet på kroppen og som har evne og vilje til å kunne bruke sin fornuft til å analysere dette "støvet", slike som Advena (Lundberg er forundret over at hun ikke kan ytre seg under eget navn her inne, jeg undrer meg derimot på hvorfor Lundberg forundres over dette) og det meget kloke, innsiktsfulle, myndige og ansvarlige mennesket, Sara Azmeh Rasmussen. En skål for henne og for deg uglen som plantet tråden med hennes innlegg her inne på ducument. Den artikkelen hadde ellers gått meg hus forbi, og jeg er glad for å ha kunnet lese den.
Jeg forstod bedre Advenas problem etterhvert. Jeg forsøkte å si noe om det også: Visse ord er bare ikke nøytrale. Bruken av dem i politisk agitasjon har gitt dem et innhold som advena eller andre ikke kan endre. De merker at når de bruker det, mister de kontrollen med hva som blir sagt; eller sånn forstår jeg det i hvert fall. Det er derfor jeg tror på den mer lokale tilgangen; på den måten kan man både adressere og forhåpentlig løse det opprinnelige problemet, uten å bli trukket inn i malstrømmen som et ord som "innvandring", for eksempel, trekker med seg.
Det er stor forskjell på grupper som deles inn etter handlinger (bilister, syklister, piperøykere) og de som deles inn etter etnisitet. I politikk vil det, som du sier, være den frste typen man meningsfullt diskuterer, fordi den er individnøytral. Den andre antyder at visse mennesker bare ER på en spesiell og uforanderlig måte. Det er naturligvis bare fordommer, og dessuten kan man ikke lage lover for spesifikke befolkningsgrupper i det hele tatt. Igjen er oppdelingen i etniske grupper ikke noen farbar vei for løsningen av politiske problemer.
Ugla, eg har aldri sagt at DU tilhøyrer "visse segment" i folket. Eg snakkar om Rustads klaging på at doc tiltrekker seg folk han tilsynelatande ikkje vil ha.
Vel, eg forstår enno ikkje kva du meiner med presten, professoren og vitnemålet hans.Rustad framstiller det som om dette var viktig,-noke eg reagerte på,- og du peiker på at det var presten som trakk dette fram, ALTSÅ GJORDE PRESTEN DETTE FOR Å FÅ OFFENTLEGHEITA TIL Å FRAMSTÅ SOM RASISTISK. VAr det ikkje det du meinte då? Du skriv i alle fall "presten mener dette var utslag av rasisme".
Det er Rustad som var poenget i min kritikk. Han kan ikkje male med slik brei, normativ pensel og så reagere på at "visse folk" får triggerknappen sin starta.
Rustad framstiller det også med jamne mellomrom som om kritikk til den rådande tenking her i landet er farleg for karriera (og kanskje helsa?) til skikkelege folk. Rustad skriv om professoren som tok bladet frå munnen for å forsvare seg frå prestens skuldingar:
"(professoren) går rundt og skjelver ved tanken på at han blir kretset inn og navngitt. Han vil for fremtiden vokte sine ord. (...)" Eg har appelert til Rustad om å stadfeste at dette har noke med verkelge liv å gjere. Han har ikkje stadfesta dette. I kombinasjon med hans tidlegare utsegn i samme retning, om at det er farleg å vere open kritisk, tolkar eg derfor dette som FRI DIKTNING MED STERK TENDENS."
Hans avalsutningsord er : "Kulturrevolusjonen har kommet til Norge. Denne gang skal hele samfunnet med."
Muleg, det. Eg reagerer sjølv på islamiseringa av det offentlege rommet, både heime og i alle fall i UK. Men eg er overtydd om at flesteparten av dei redde internettdebattantene ikkje er mine rettstats-allierte i ein muleg show-down. Ikkje Rustads journalisme-onani, heller.Han er ikkje så ulik dei han kritiserer, han har berre motsett forteikn.
Farleg med kritikk? Les Braanens kommentar i KK i dag. No er ALLE på ambulansesjåførane si side. Opinionen er ikkje vanskelegare å snu enn ei kappe.
Uansett, legar i overklassa som gjer fatale feil, prestar som bli banka opp pga rasisme eller ikkje, eller ambulansesjåførar som forlet ein skadd mann pga rasisme eller ikkje. Kanskje vi skal la rettstaten og tilsyn ta seg av slike saker, likevel reagere som menneske og bruke dei høva som finst (pasientskadeombod f eks), men kanskje media kan hjelpe oss med å tone ned masse-justisen. Der er vi kanskje einige.
PS Til Advenas utsegn som har med spm om ytringsfridom/rett/ eller plikt å gjere:
Sitat----
Selvfølgelig er det noe galt med systemet! Det systemet som sitter høyt opp i hierarkiet innen politikken! Det er ikke hos fotfolket makta sitter. Maktfolket syns ikke - de kommer kun med jevne mellomrom med ugjennomførbare høyverdige overordnete mål for landet, (...)
Sitat slutt----
Sjølvsagt har du eit poeng her. Men du tar også feil. Eg gjentar meg sjølv:
ALle skrekkhistoriane frå barnevernet, berre i etterkrigstida? Bastøy, der gutar blei systematisk banka og seksuelt misbrukt, Svanviken i Hordaland, Psykisk utv hemma sin situasjon på diverse institusjonar, barnevernet i Trondheim som han gisseltakeren fekk fram med sin historie på åttitalet.
Folk HAR VISST, VITNEUTSEG PÅ VITNEUTSEGN seier at folk i avgjerande posisjonar VISSTE. Men dei valde sin eigen tryggleik og karriere framfor dei svakaste. Og korleis skulle no "maktfolket" på Stortinget/embetsverket få greie på dette når dei sitt der elfenbeinstårnet sitt og ingen seier i frå?
OBS ingen personleg kritikk til "Advena".
La meg ile til å orsake at eg kalte Rustad for journalisme-onanist. Det var litt over kanten. Var det sterkt normative eg hinta til.
Orsak også frekvensen. Men no skal eg ta ei (lang) pause. Ha ein god dag!
@Lundberg
Det er mulig jeg er veldig uklar i det jeg skriver. Jeg har det med å skrive litt fra levra - i håp om at det skal leses slik det står, og ikke omformuleres. Jeg vil helst ikke bli tatt til inntekt for din omformulering av mine ord, der du sier;
Sitat
- det tilsynelatende fatale klimaet som råder på disse arbeidsplassene; jmfr. beskrivelsene fra en som jobber der,-
Sitat slutt.
At det "fatale klimaet" du oppfatter det som, råder kun og alene på bakgrunn av byråkrati, lovverk, system, prosedyrer og struktur er jeg ikke enig i. Selvfølgelig spiller det en rolle, men ingen kan i fullt alvor benekte at vårt samfunn er inne i en annen prosess utenfor sosialkontorenes dører som faktisk mange opplever som lite gunstig. Jeg skal gi deg det at ordet "innvandrer" ikke er det korrekte begrepet å bruke. Jeg kunne godt ha spesifisert og kokt det ned til en annen gruppe - men antar at flere forstår hvor jeg vil. Innvandrere som sosialetaten IKKE har noe kjennskap til, er de som har arbeidsinntekt. De er dermed ikke med i min beskrivelse av situasjonen på visse kontorer innen NAV. Forøvrig opplever jeg det som overflatisk å feie unna de faktiske problemer vanlige arbeidsfolk står overfor, kun med en forklaringsmodell som løftes ut av kontorene der menneskene finnes - og inn i makthavernes floskelverdenen. Skal vi ikke kunne kreve NOE av våre nye landsmenn? Men ok da; stopp innvandringen fra visse land - så kan kanskje de som allerede er her få den hjelpen de skal ha! Både nordmenn og innvandrere!
En annen ting er at det ikke er noe "fatalt klima". En hektisk hverdag tåler de fleste. Og de fleste har gode kolleger som ivaretar hverandre.Klimaet settes ikke kun av lover og regler, men i stor grad av menneskene som jobber der. Men når man over mange år utsettes for nettopp det vi her snakker om; angrep på ens person fordi man er "hvit" - da finner man seg en ny jobb etterhvert. Det er det JEG snakker om. Og jeg kan faktisk ikke inkludere de etnisk norske i den sammenhengen, da de verken kommer med den slags beskyldninger, eller noen gang har møtt opp med pistol på "mitt" kontor. Jeg nekter å dra alle sosialhjelpsmottakere over en kam, ved å si at dette kun har strukturelle årsaker - og ikke årsaker som også ligger i mennesker, kulturkollisjoner og diametralt motstridende verdisett.
Sitat:
- Den andre antyder at visse mennesker bare ER på en spesiell og uforanderlig måte. Det er naturligvis bare fordommer,-
Sitat slutt.
Nå har jeg ikke lest på denne siden at noen hevder at visse etniske grupper er uforanderlige. Egentlig skjønner jeg ikke hvor du vil. Skal vi som kommenterer bare snakke rundt og omkring? Mens du kan hevde:
- Sosialkontorene betrakter alle som kommer til dem som en
kombinasjon av mulige svindlere og folk som burde hatt en jobb.
- pluss setningene uglen refererte til -
Her er det ikke bare 1 betent ord - men setninger av betente subjektive meninger om hva som foregår på et offentlig kontor. Modereringene i senere innlegg tar ikke helt brodden av det.
Svært mange mennesker vegrer seg for å delta i debattforum, nettopp på bakgrunn av den sirupen de lett kan havne i; rasismesirupen. Har du først fått den slengt etter deg, henger den lett ved. Det Er faktisk bakenforliggende årsaker til at jeg velger anonymitet! For ikke å glemme prognosen på min fremtidige karriere! Rasismebegrepet brukes for alt det er verdt, av personer som i sitt enorme behov for å fremstå som den gode samaritan mener all kritikk av en eller annen innvandrer er synonymt med rasisme - og fra visse grupper av våre nye landsmenn. Det er min erfaring gjennom mange år - og den kan ikke all verdens omformuleringer og rundt-grøten-prat endre på. 99 hendelser (for å ta et tall) blir ikke 2 ved å snakke rundt grøten eller bruke "snillere" ord om det.
Jeg sitter igjen med en følelse av at det er ok. å kritisere og egenskapsforklare etnisk norske (nå er det faktisk endel innvandrere blandt sosialarbeiderne også - og mange er like kritiske som jeg) - men fy skam på deg om du våger å gjøre det samme overfor andre etniske grupper.
Ambulansesjåføren som er blitt så infamt behandlet har ihvertfall min fulle støtte. Det har han alltid hatt, nettopp på grunn av den kjennskap jeg har til det verbale våpenet begrepet rasisme er blitt. Vi går i skammekroken alle som en, bare det såvidt antydes.
@ Marielle
Nå var jeg knapt et glimt i min fars skøyeraktige øyne i etterkrigsåra.....Men jeg har vært på Bastøy i regi av jobben min for endel år tilbake. Og du har selvfølgelig rett i at dette er en svært trist historie i norsk fengselsvesen. Men føler jeg ikke kan ta ansvar for det. Det kan vel heller ikke de nåværende "sjefer" i riktige posisjoner. Bastøy har utviklet seg sammen med resten av samfunnet. Hvordan det er der i dag vet jeg ikke mye om - men jeg antar det ikke er 8-åringer der lenger? Det jeg vil frem til er at Norge som nasjon har utviklet seg, kommet til nye erkjennelser om hvordan behandle mennesker som har kommet feil ut i livet. Det er klart det fortsatt skjer feilbehandling, feilvurderinger - og at det finnes personer i stillinger som aldri skulle ha jobbet med mennesker! Uten tvil.
Barnevernet vet jeg sliter enormt med store og tunge saker, men føler jeg ikke kan uttale meg så mye om det. Jeg vet at mye bra blir gjort - og jeg vet også at det finnes grums der - som i mitt eget fag. Men det jeg kan si om det - når det gjelder begge steder - er at det foregår en kontinuerlig prosess der saker som går feil, tas opp. For meg blir det litt feil å gjøre historiens skrekkeksempler til det rådende syn på hvordan mennesker med forskjellige problemer behandles i 2008. Man skal lære av det, ja! Men det er viktig å gå videre også, når man i hovedsak har lært.
Idag er det et tett rapporterinssystem fra de forskjellige etater, rett til valgte kommune- og bydelspolitikere. Og det er ikke bare 1 person som sitter med ansvaret for å velge ut hva slags informasjonen som sendes. Så når politikere står på TV og snakker om en situasjon som om det ble oppdaget i går - da har de visst om det leeeeeenge.....
Tar det IKKE som personlig kritikk Marielle!
@Suprafon og Uglen:
Opplever ihvertfall at dere forstår hva jeg forsøker å si noe om. Det sitter langt inne å komme med de tingene jeg har gjort. Men jeg har vel lest meg lei på alle akademiske vurderinger av en situasjon jeg selv har praktisk erfaring i. Folk forsøker å leve sine liv så godt man kan, utføre jobben sin - og ender i avisen som rasist fordi de har gjort en feilvurdering. Og med ett er alle oppnevnte og selvoppnevnte rikssynsere på banen og verbalt lynsjer en stakkar nesten til selvmord.
Aftenposten hadde for en tid tilbake en oppfordring til folk om å skrive artikler om sitt syn på politikk tror jeg det var (litt løselig). Oppfordringen var et resultat av at Norge er et lite land - og de samme rikssynserne går jo igjen samme hva temaet er. Folk blir smått om senn lei av de samme formuleringer, den samme moralske pekefingeren, de samme høytravende ideer som kommer fra de samme fjesene. Muligens er vi lei av å bli kalt rasist hver forbaskede gang vi ytrer noe negativt om en annen etnisk person, krysser gata på feil måte - reiser seg fra bussetet på feil måte osv.
@ Advena
Jeg falt også i det subjektive baret i løpet av den ordvekslingen, og formulerte vel det som er summen av opplevelser som en kjensgjerning. Man hører jo aldri om de positive historiene som du sier, og der møtte jeg så min egen fordom på dørstokken. Budskapet var i all enkelhet at opptrinnet, som endte med et dødsfall, også kastet lys over andre sider av hele velferdsstaten. Foruten diskusjonen om eventuell rasisme involvert er det plass til et større perspektiv, som ser tingene fra klientenes til tider desperate livsforhold. Mente jeg å si, selv om det kom i bakgrunnen. Jeg lar det ligge, for det er et så stort emne i seg selv.
Poenget med å fravelge hele innvandringsdiskursen å vise at man saktens kan diskutere disse tingene uten frykt for å trå feil. Jeg tror ikke man er avhengig av de "forbudte" ordene; det må være mulig å omformulere problemstillingen så den frigjør seg fra det etniske elementet. Hvis manglende tilpasning, eller integrasjon, som det heter, er det egentlige emnet, så tror jeg man skal se på hva det er som går galt - der hvor man er. Helt konkret. Folk er individer, og det er som individer de skal snakkes til, ikke som deler i en omfattende gruppe. Når man går bort fra den lokale vinklingen, og over til det mest generelle, ser det bare ut som at man nettopp IKKE løser det problemet man innledningsvis stod overfor. Finnes det, kort sagt, en almen løsning på et helt lokalt problem? Jeg er ikke sikker på det. Man kan alltid si at "hvis ikke de hadde vært der ville det ikke vært et problem". Men "de" - hvem det måtte være - er der, de kan ikke IKKE være der. Man må besinne seg på vilkårene, mener jeg bare. Ikke oppstille hypotetiske muligheter som om de var reelle alternativer. På den måten blir selve oppgaven og fenomenet mindre - og straks mer håndterlige (i forhold til den første fremgangsmåten).
Rasismen i Sofienbergparken har sjokkert mange.
Hvem vil definere denne uttalelsen?
”How can we stop talking about apartheid when decisions of the globe’s future still is governed by a white minority?
Kohinoor
http://www.kohinoor.no/biography.html
Ikke for å være ufin Rustad, men legg merke til fargevalget. Baksiden valget rødt og sort, mens frk. Nordberg velger brunt.
@ Lundberg
Og mitt poeng er nok at teoretikere som premissleverandører i debatt om innvandringspolitikk, rasisme og et "fargerikt" samfunn har spilt fallitt. For de har glemt noe særdeles viktig; lytte til flere enn de som er enig med dem! De lytter kun til hverandre og forherliger det fargerike samfunn som det ultimate av det ypperste - og lukker ørene for de problemer "vanlige" folk får tredd nedover seg. De fleste er nemlig ikke teoretikere og rikssynsere. De fleste av oss er vanlig tenkende mennesker med sine praktiske erfaringer - noen ganger i kombinasjon med teoretisk bakgrunn. Og den er vel så verdifull som enhver teoretikers tåkeprat og rosadrømmende viderverdigheter på et papir - eller på TV for den saks skyld.
Men takk for debatten!
Jeg har selv vært på begge sider av skranken(e), dvs både som saksbehandler og saksbehandlet. Det siste går tilbake til sent på 80-tallet, da datidens NAV (aEtat) rotet vekk min søknad om atrygd, og i tillegg hadde forskrekkelig lang saksbehandlingstid. Etter å levd i måneder på oppsparte midler og gode venner gikk turen til sosialkontoret. Det var en opplevelse jeg ønsker flere såkalte ressurssterke (i første rekke byråkrater, journalister og politikere) burde ha opplevd, evt ved å walraffe seg "ned på gulvet".
Jeg ble behandlet som en dritt, utspørringen av meg foregikk i alles påhør, og siden jeg selv hadde saksbehandlererfaring (fra en utkrok i innlandsnorge, dette skjedde i Oslo), ble jeg stum av sjokk. Siden jeg, en rimelig velkledd og velartikulert fyr med orden i mine aEtats-papirer, ble behandlet på denne måten, grøsset jeg ved tanken på hvordan andre, såkalt mindre ressurssvake ble behandlet. Pengene (jeg ba om et nødlån til aEtat hadde betalt meg) kom en uke senere i posten, som lån.
Jeg spurte meg for på Østlandet(obs. ikke iht Blinderns metodelære, men mer journalistisk) og svarene jeg fikk bekreftet mine verste antakelser. Vel fikk jeg vite at det var rimelig stor forskjell på sosialkontorene i Oslo, men var du for eksempel ufb, var man stemplet for godt.
Siden min saksbehandlererfaring vesentlig skrev seg fra arbeid med flyktninger, bestemte jeg meg noen år senere for å undersøke det kommunale integreringsarbeidet litt nærmere. Jeg var allerede på det rene med at det var tildels svært store forskjeller kommunene imellom, og som den multikulturalistiske imbesil jeg den gang var, ønsket jeg å prøve å få laget en dokumentarfilm om dette. Ergo sendte jeg en skriftlig, kort prosjektbeskrivelse samt et ensides spørreskjema til alle kommuner i Akershus, samt Flyktningetaten i Oslo. Skjemaet hadde en blanding av lukkede og åpne spørsmål - budsjett, antall bosatte flyktninger, antall kommunalt ansatte med flyktningearbeid som hovedgeskjeft, hva var hovedutfordringene, hvor mange av flyktningene var sysselsatte/hadde funnet arbeid, hva kunne gjøres for å bedre integreringsarbeidet, osv, osv.
En rekke kommuner svarte greit, noen svarte ikke og noen svarte ufullstendig. En kommune, ved en kvinnelig (det har relevans) etatsjef ringte tilbake og skjelte meg ut etter noter:
- Hva i all verden skulle jeg med disse opplysningene? Og hvem jobbet jeg egentlig for? Dette er et sensitivt tema, og det er jo spørsmål som Boot Boys kunne ha kommet med!
Forskrekket over den sinna damen, forsøkte jeg meg med en saklig redegjørelse om at jeg var en frilanser i arbeid med noe som kunne bli en dokumentarfilm for fjernsyn, akkurat som det stod i henvendelsen min. På nytt ble jeg avkrevd svar om min politiske farge.
- Jobber du for Fremskrittspartiet, kanskje?
Da tente jeg, rolig:
- Mener du å si at om jeg hadde jobbet i Erik Solheims og SVs sekretariat på Stortinget, ja så ville du ha svart meg?
- Ja, det ville jeg!
- Men om jeg sier at jeg jobber for Carl I. Hagens og Frps gruppe, så vil du ikke svare..?
- Nei, det vil jeg ikke!
- Du har kanskje hørt om Offentlighetsloven..?
- Hmh...jo, men da sørger jeg bare for å sende forespørselen rundt til flere etater, og for at det tar så lang tid med å få svar at dere kan finne svarene selv!
Kort tid etterpå fikk jeg et et utenlandsoppdrag som jeg som fattig frilanser bare måtte prioritere, så jeg fikk hverken laget noen film eller fortalt offentligheten (document.no fantes ikke den gang) om dette.
Via familie og venner fra fjerne land, bosatte i Norge, og ved egen erfaring har jeg skjønt og sett at ikke mye har endret seg i gamlelandet, selv om de forskjellige etater nå er samlet under ett NAV-tak.
Ett eksempel på dette er da jeg, etter å ha stått tilmeldt NAV som arbeidssøker (men ikke som trygdemottaker) mer eller mindre i over ett år, fikk jeg i fjor høst min første telefon fra NAV noensinne:
- Kremt, hmm, ja, jo, det er vel ikke helt i din gate, men kunne du ha tenkt deg en jobb som dekk-hjelp (skifte til vinterdekk) en måneds tid..?
Jeg spurte ham ikke spørsmålet som etterpå kom opp i mitt sin, om hvorfor jeg, og ikke en eller flere av de synlige arbeidsledige (les: flyktningene på byens kafeer) fikk spørsmålet.
Hva vet jeg? Kanskje de allerede hadde fått tilbudet, og også takket nei, eller kanskje de ikke en gang ble spurt..?
Mitt forsøksvise poeng med dette er å vise at så lenge oljenorge fortsetter å pøse ut penger, først og fremst på byråkrater/offentlig ansatte som bruker det meste av sin tid på å distansere og organisere seg mest mulig vekk fra virkeligheten, dernest på de som har skjønt at dette er tilfelle og derfor blir proffer på å ta imot fra en velferdsstat som ikke setter krav, ja så vil velferdsstaten forvitre i et stadig aksellererende tempo.
Taburett-elskende politikere med sans for teori har sammen med en virkelighetsfjern og navlebeskuende idiotpresse for lengst overlatt den stadig mer voldelige virkeligheten til NAVs forkontorsoldater, vekterne, til dels lærerne og i særlig grad politiet.
Heldigvis finnes document.no som et viktig pustehull for oss som har fått nok av dette. Eller..?