En råk

Hans Rustad

21.10.2008 kl. 14.00

Bruce Bawer bor i Oslo. Han burde være attraktiv for mediene: han er kulturskribent, skriver for amerikanske tidsskrifter og burde ha et og annet å fortelle nordmenn om Norge og verden utenfor. Han er også åpent homofil og har norsk ektefelle, også et pre i disse tider.

Men slik er det ikke. Bawer er et ikke-navn i norsk offentlighet. Hans bok “While Europe slept” ble en doldis-bestselger. Normalt ville det utløst oppslag og intervjuer. Hvorfor det ikke ble slik? Les undertittelen: How radical islam is destroying Europe from within.

Amerikanere skal være liberale i betydningen anti-Bush. De skal slå vitser om “W.”, og alle skal le rått og innforstående. Han er en idiot, vi er de smarte.

Heller ikke solidariteten homofile mellom forslår. Knut Olav Åmås gjør ingen intervjuer.

Hva er det som kan overstyre alle disse kvalitetene: kultur, amerikansk, homofil, med tilhørende sans for spenningen Europa og USA? Vi vet svaret. Det sier mye om situasjonen i Norge. Det sier noe om svakhet, intellektuell fattigdom og en ny type provinsialisme. Trangvik var mer åpen enn den forstenede politiske korrektheten som tyter ut av alle kanaler.

Nå er Bawers bok kommet på dansk med et forord av Henryk Broder, og et nytt etterord av Bawer selv.

Mye har skjedd siden boken utkom i 2006, ikke minst karikaturstriden, som ble et slags vannskille, med mulighet til å revurdere da Kurt Westergaard skulle myrdes. 17 danske aviser trykket da turban-tegningen, men ikke de norske. I Norge har det ikke skjedd så mye hos eliten. Den har heller krøpet inn i hullene og gjemt seg. Den norske eliten later til å mene: “Vi skal nok vise dem når det blir alvor.” Det er som om de snakker om 9. april – “når tyskerne kommer, da skal dere få se”. Slik er “Aldri mer” blitt en karikatur over store deler av Europa.

Slik tømmes verdiladede begreper for mening. Det viser seg at de ikke betyr noen ting.

Eufemismer

Man kan minnes Holocaust, samtidig som europeiske jøder igjen angripes på åpen gate.

Europeerne har vært raske til å internalisere muslimenes tabuer. Det er et av de mest slående trekk i vår tid: omskrivningen av språket, og dannelsen av eufemismer.

Bawer er en europeisk amerikaner. Han burde nettopp være en viktig røst. Fullblodsversjonen har vanskelig for å skjønne hva som skjer. Jeg tenker på Lawrence Wright, som sa at møtet med Geert Wilders minnet ham om stemningen i sørstatene på 60-70-tallet: den samme redselen for å miste kontroll og frykten for femtiden. Er det en gangbar parallell? Jeg mener nei. Likheten er ikke en gang overflatisk. Muslimene har ikke vært slaver i Europa.

Pascal Bruckner har en mer plausibel forklaring når han sier: Europa har bekjent sine synder, “de andre” har det ikke, og slett ikke befolkningene i muslimske land, som er så svake at de ikke makter det. I stedet velger de offerrollen, som også Wright snakket om: en konstant følelse av å være krenket og ydmyket. Hele historien siden ottomanernes fall er historien om konstant ydmykelse.

Hvis man begynner å ta denne versjonen på alvor, havner man selv på psykiatrisk, og det er det Europa begynner å minne om: et galehus. Man velter seg i masochistisk bot og anger, og sinte muslimer pisker den botferdige som aldri får nok. Det kalles dialog.

Bawer har bevart noe av bakkekontakten. På pajamasmedia.com skrev han nylig om følelsen av heller ikke å føle seg hjemme i USA, for mye tid har gått. Det han ser i Europa, fyller ham med lede.

Hendelser vokser ut over seg selv. Drapet på legen Stein Sjaastad på Centrumsklinikken i Oslo i 2006 ble begått av en psykotisk algerisk asylsøker, som samtidig var klar over at Sjaastad var homofil og skrev i en sms etter drapet: «Jeg er ikke idiot eller homse. Hjelp!»

Likestillingsombud Beate Gangås eller Long Litt Woon tar ikke opp hvilket inntrykk dette drapet må ha gjort på yrkesutøvende homofile i kontakt med muslimer. Det er for ubehagelig. Hele problemstillingen – at homofili er så ladet at det utøser drap – er en uutholdelig tanke, men en tanke som homofile må forholde seg til. Det gjelder deres liv.

Wright fortalte om en undersøkelse blant studenter i Saudi-Arabia: 67 prosent av guttene og 72 prosent av jentene led av depresjon. 17 prosent av jentene hadde forsøkt å begå selvmord.

I stedet for å ta dette inn over oss, bader vi virkeligheten i et overjordisk lys som minner om den berusende agitprop under Stalin. Politikerne og eliten tror det hjelper hvis man konstruerer et alternativt språk, og det skjer nå i departementet! Sannhetsministeriet er en realitet, under Hadia Tajiks ledelse.

Jeg er uenig med Bawer på ett punkt. Han skriver om jødehatet i Europa:

Når man går gennom gaderne i vor tids Oslo, mindes man, at dette er en by, hvor nulevende mennesker kan erindre, hvordan jøder blev anholdt og afskibet til dødslejre, men deres naboer blev siddende stille og roligt i deres køkkener og spiste kjøttkaker og kogte kartofler. Europæere undertrykker stadig i høj grad deres skyldfølelse over Holocaust og over deres vedvarende, irrationelle jødehad. Og der kan ikke være nogen tvil om at, at dette er betydningsfulde faktorer i Europas igangværende selvdestruktion.

Her tror jeg Bruce tar feil. Jeg oppfatter ikke at Holocaust er undertrykket, ei heller jødehatet. Tvert om. Men irrasjonaliteten kommer krypende via det nye religiøse høyre, og får næring av føleriet på venstresiden, og sammen danner de en instinktpolitikk som er uimottagelig for fornuft. Da begynner også ytre høyre å røre på seg igjen. Sammen danner de den svarteste reaksjon.

Inspirert av Henrik Gade Jensens anmeldelse i Jyllands-Posten:

En amerikaner i Europa

Sitat: Europæernes problem er, at de er opfostret til at værdsætte sikkerhed, så de med velfærdsstaten helt har glemt hvad frihed betyder. Og Bawer slutter med et citat af Benjamin Franklin: »De, der er rede til at opgive fundamentale frihedsrettigheder for at købe sig en smule midlertidig sikkerhed, har hverken gjort sig fortjent til frihed eller sikkerhed.«

Jan Hårstad

Eliten i hullene. Klart det var den gale Franz Kafka som var den store realisten i forrige hundreårs litteratur og kanskje blir han det igjen med framveksten av byråkratiske domstoler i Europa som skal dømme folk for synder ingen skjønner hva består i. Tilfellet Brigitte Bardot og hennes fire store pengerbøter forteller hva vi har i vente.

Så har vi Gregor Samsaforvandlerne i Forvandlingen: de som våkner opp om morgen og er ukjengjennelig forvandlet. Som Hans R.presist er inne på; eliten har forsvunnet inni hulene sine og gjemt seg.

Men sånn gjør man heller ikke ustraffet; det blir også en invitasjon til forvandling.
Se nå på side 8 i kultursidene i dagens Aftenposten 21 okt 2008.
Den mest PR-kåte og forfengelige jålebukk av de norske maoistene,Jon Michelet,har nå på sine gamle dager slått seg på Gud og kristendom,han kjemper store kamper og dette syns Aftenposten er så fryktelig interessant at de har tatt med to forhenværende maoister til: Edvard Hoem har på kafkask vis blitt en “kristen forfatter.”

Og Trond Ali Linstad kjenner vi godt: han var den første maoist som på slutten av 1970-tallet gikk over til Khomeinisme-islam.

Fra før av har vi Dag Solstad som ble nyfrelst “kommunist” etter at han hadde nylest Brand av Ibsen og derved startet opp et felttog mot den fordervelige ytringsfriheten når den ble bedrevet av slike som Selbek og åndsfrender.
Da skrev den beste journalisten maoistene hadde,Roald Helgheim, at Dag Solstad hadde gjenfødt seg selv med et direkte genialt essay.
Rolf Utgård,AKPs faglige flaggskip,jobber nå for Lorentzens selskap i Brazil.

Jeg går ikke lenger på dette nå,vil bare bekrefte at Hans R. har helt rett i metaforen med hulen,men det er altså maoistutgavene av Jacob Böhme vi ser sittende rundt bålet med Bibelen og Koranen.
ja,er ikke dette Franz Kafka opp ad dage så vet ikke jeg.
Truth is stranger than fiction.
Regine

Rustad skriver:
“Her tror jeg Bruce tar feil. Jeg oppfatter ikke at Holocaust er undertrykket, ei heller jødehatet. Tvert om. Men irrasjonaliteten kommer krypende via det nye religiøse høyre, og får næring av føleriet på venstresiden, og sammen danner de en instinktpolitikk som er uimottagelig for fornuft.”

Holocaust er kanskje ikke undertrykket, men de følelsene de vekker i oss vil jeg si er det. Holocaust rommer så uendelig mye kollektiv skamfølelse at vi er ute av stand til å møte den, det blir for smertefullt. Vi har bare fordømt det, men aldri egentlig tatt et reelt oppgjør med det på et rasjonelt plan. Vi har ikke maktet det, for da må vi våge å møte vår egen skamfølelse. Det blir for sterkt for oss, med den følgen av at Europa har sunket ned i en dyp selvforakt.

Dette forhindrer oss fra å analysere årsakene som førte til holocaust og vårt eget jødehat på et rasjonelt nivå. For jødehat har vi,det er inkorporert i politikken, men det innrømmes ikke som jødehat. Det gir seg utslag i at vi er godt opplært til å fordømme holocaust samtidig som regjeringen både har anerkjent og gitt enorm økonomisk støtte til Hamas, som nærmest har et nytt holocaust i sitt charter. Dette er dagens jødehat, det gir seg poltiske utslag og det er hykleri uten grenser. At det vekker for sterke historiske minner å se på jøder som ofre, har ført til at vi ikke lenger ser jødehatet som har blomstret opp med stor muslimsk innvandring. Vi velger heller å se på muslimer som ofre.

Så nei,vi har egentlig ikke tatt et rasjonelt oppgjør med jødehatet, og det fører til at enkelte ikke er istand til å gjenkjenne jødehat med mindre det kommer i naziuniform.
sverres.myopenid.com

Red. og andre som kritiserer norsk presse for ensidighet, politisk korrekthet osv. må ha tatt feil fordi vi er nemlig verdensmestere i pressefrihet! Den Parisbaserte organisasjonen Reportere Uten Grenser utgir en årlig pressefrihetsindeks og i år er vi på delt førsteplass sammen med Island og Luxemburg. USA ligger litt dårlig an på 36te plass og versting er Eritrea.

http://www.rsf.org/article.php3?id_article=29031
jand.myopenid.com

sverres:

Å være verdensmester i pressefrihet betyr ikke at alt som bør publiseres nødvendigvis blir det. Det betyr derimot at hvem som helst *kan* skrive (nesten) hva som helst.

Document.no’s nisje, om man kan kalle det for det, er å publisere alternative nyheter og analyser av aktuelle hendelser, noe som mange av oss savner i andre toneangivende media. De andre *kan* skrive om det de også, men av en eller flere grunner gjør de det bare i begrenset grad.

Når “alle” journalister har de samme grunnholdningene så kan fremdeles pressefriheten være den beste i verden, siden pressen skriver det den ønsker. Og det er jo tross alt det pressefriheten dreier seg om. Jeg har for øvrig ikke sett at document.no har klaget på eventuelt manglende pressefrihet.

Et større problem er ytringsfriheten. Den gjelder på papiret, men begrenses av trusler om represalier. Noe som igjen fører til at mange utgivere velger selvsensuren for ikke å risikere voldelige reaksjoner. Det virker som mange norske redaktører/journalister er for ytringsfrihet i teorien, men viker unna når noen fremsetter trusler. Jeg har sett mange forklaringer på hvorfor karikaturtegningene ikke bør trykkes, men har enda ikke sett noen som på en troverdig måte har forklart hvorfor disse relativt uskyldige skulle sensureres mer enn andre karikaturtegninger. Den eneste forklaringen jeg kan se er redselen for voldelige reaksjoner.
thekopp.myopenid.com

Interessante tanker, jand. Det finne ikke noe billedforbud i koranen, men et forbud mot å tilbe gudebilder. Dette gjorde jeg Adressas redaktør oppmerksom på i en lengere mail, da det kokte rundt tegneren Hermansen, uten noen som helst reaksjon fra Trondheim.

Så kan man spørre seg hvorfor serveren som hoster dette ikke er sprengt.

http://www.zombietime.com/mohammed_image_archive/
Zarathustra Spitama

Jeg tror ikke det er tilfeldig at boken ikke vekker oppsikt i Norge, mens hans McDonalds episode i Telemark ble dekket særdeles grundig. Etter min mening er boken mer interessant som en kritikk av Europa enn en avdekning av vårt islamske problem. Ikke bare er hans dom over medienes ensretning treffende, men også hans skildring av europeisk papegøyegjentakelser av de samme, politisk korrekte sannheter, og hans dom over europeisk statsmannskunst som han reduserer til årelang praksis med å gjenta allment aksepterte sannheter, og trofasthet mot partisystemet.

Hans hypotese om at skandinavisk selotisme i multukulturalismespørsmålet kanskje skyldes vår tidligere blendahvite tilværelse, og ubehag ved vårt ubehag over å se så mange fargede, er også interessant. Det vil jo i såfall si at vår veldige forståelsfullhet ovenfor nye landsmenn fra “eksotiske” kulturer i virkeligheten er et utrykk for xenofobi. Multikulturalistisk demagogi blir et middel for å overbevise seg selv og andre om at man ikke er rasist.

Jeg var nylig på et Galtung foredrag for første gang, og det passet også svært godt med Bawers beskrivelse av fenomenet Galtung. Den norske bruken av begrepet: “amerikanske tilstander” er også en av de tingene som fikk meg til å krympe meg av skam når jeg leste Bawers skildring av denne språklige kjenningen som rommer assosasjoner til så mye negativt.

Det er jo heller ikke mange norske aviser som slipper unna pisken i boken (som jeg ikke ennå har lest på dansk), og det kan kanskje også være årsaken til at den ikke vekker interesse. Ellers så kan det kanskje være så enkelt at den rammes av den antiamerikanismen som Bawer beskriver så altfor godt, og så ofte har opplevd på kroppen selv.

Når det gjelder jødehatet, som Regine nevner, mener jeg også at det består både i innfødt europeisk kultur (uten at jeg begriper hvordan) såvel som i de nyankomne muslimske miljøene. Jeg har pussig nok selv opplevd den sistnevnte varianten i Oslo, selv om mitt utseendet er temmelig norrønt og ikke passer til karikerte fremstillinger av jøder. Jeg ble kjeppjaget ned Tøyengata av en flokk med pakistanske unger, etter å ha irettesatt en av dem for å bevisst gå i veien for meg. Skjellsordet de ropte etter meg var av en eller annen grunn jøde.

Ellers hadde jeg veldig sans for hans forslag om at USA burde senke terskelen for innvandring fra Europa, dersom ting forverres. Dersom min spissrotgang ned Tøyengata gjentar seg, enten skjellsordet som ropes er jøde eller nordmann, så ville jeg kanskje vurdere å benytte meg av et slikt tilbud.
promethevs.myopenid.com

Document.no leses av stadig flere. Kanskje redaksjonen kunne invitere Bawer til å dele noen tanker med oss?

Det kunne sikkert bli mange lesverdige ordvekslinger i krysningpunktet Bawer – Azmeh Rasmussen – Gule – Hårstad – Minutella – Lundberg mfl.
sverres.myopenid.com

Nja, promethevs, hva jeg fikk ut av boka var mange tankevekkende observasjoner om europeere og særlig Ola Dunk, men når det gjaldt trusselen fra islam var det ikke noe nytt eller spennende, det var preaching to the converted og det er stort sett hva alle gjør i den debatten. Vi trenger å bryte gjennom til et dypere nivå fordi debatten har stagnert.
Leif

Hans tildelar Bawer ein ektefelle. Endå det, «i disse tider», er er slik at den nye ekteskapslova enno ikkje har tredd i kraft …

Det er vel både søkt – og typisk – at det vert vedteke ei lov som stiller Noreg i front/utanfor, både i høve til vår eigen kulturarv og resten av verda – samstundes som dei som er i mot denne lova vert framstilte som noko nær antivestlege. Eller som Sponheim, på fjelltur med statsministeren i sumar sa det: «… for jeg er glad i landet mitt …»

Berre ein har det politisk korrekte synet, så er det fullt lov å spela på nasjonalistiske strengar. Arbeidarpartiet/Kolberg har gjort det same.
Hans Rustad

Regine. Takk for ditt engasjement og dine refleksjoner. Jeg forsto det slik at Bawer snakket om den innfødte europeiske befolkningen, og der sporer jeg ikke noe økende jødehat blant vanlige folk. Jeg vil nesten si tvert om: folk har større forståelse for Israel når de ser hvordan arabere/muslimer oppfører seg. Derfor fikk ikke SVs boikott-oppfordring noen tilslutning, men falt pladask, til deres store overraskelse. Mediene har kjørt anti-israel i årtier, og det har altså ikke flyttet opinionen. Den var mer israel-kritisk for noen år siden.

Jeg mener vi må holde to ting fra hverandre: holocaust og det som kalles den nye antisemittismen. du snakker om å bearbeide og forstå holocaust rasjonelt. Det har forskningen gjort i årevis og det åpnes holocaust-sentre. litteraturen er enorm. holocaust er blitt noe av fundamentet for vårt samfunn. Aldri mer! Men dette aldri mer! har fått en dreining de senere år mot noe annet. Venstresidens voldssvermeri på 70-tallet fikk store konsekvenser, palestinerne gikk inn offerrollen, og var samtidig flykaprere. Selvmordsbomberne rommer begge roller: offer og “befrier” med vold. Det var en slags narcissistisk forelskelse på venstresiden, men skapte et bilde av frigjøringsbevegelser og ville ikke ta inn over seg virkeligheten. De negative følelsene ble forbeholdt Israel og i senere år, USA. Denne resentiment-politikken passer som hånd i hanske til den antisemittismen muslimene har med seg. Det politiske sentrum er paralysert av politisk korrekthet. Dette er svært alvorlig for Europa. I lengden er det ikke mulig å markere holocaust-dagen og late som om man ikke ser antisemittismen. derfor er SSB og Hadja Tajiks rensing av språket viktig. I neste omgang vil man finne ut at skildringen av staten Israels opprettelse er krenkende, og at naqba må understres mer. Landets biskoper er jo “der” allerede, så dette vil være god kristen medmenneskelighet. Slik tas man lenger og lenger ut i noe som mange aner fører galt av sted, men ma vet ikke helt hvordan man skal få sagt fra og endret kurs.
Hans Rustad

Zarathustra: dobbeltheten i forholdet til nye landsmenn er riktig observert: ubehaget ved ubehaget. Vi tåler ikke ubehaget og konstruerer en alternativ virkelighet i språket. De to driver lenger og lenger fra hverandre. som du sier: her tar Bawer Europa på kornet. Din episode fra Tøyen sier mye, og mange har opplevd noe lignende. Hvor har de det fra? Hva mener de med det? Det er både tåpelig og skremmende på en gang. Derfor velger voksen-omgivelsene å ignorere det, de skjønner det ikke helt. Det burde de ikke. Disse holdningene kommer til å i seg utslag i nærmiljø og på meningsnivå. Når norske medier møter noe som ikke er på deres premisser velger de å tie det ihjel. There’s a price to pay, og det er ikke mediene som betaler den prisen. Det er folk ute i hverdagen.
Torill Born

Hvilken politisk side, hvilken religion, hvilken moral og etikk skal styres etter – hvis ikke noe har noen DYPERE MÅL-BÆRER. JA, jeg er konservativ kristen og ser og skjønner verden ut fra denne. MEN jeg har iallefall verdens beste MÅL-BÆRER. HVEM kan sammenligne seg med åndskraften og personen Jesus Kristus. JA, jeg vet at dette navnet ikke skal nevnes blant de politisk korrekte og andre intellektuelle besserwissere, men ALL DYP og BÆREKRAFTIG kultur, alt fra musikk, malerkunst, diktning, poesi, litteratur OG samfunns-styring og samfunns-oppbygging har hatt sin inspirasjon i Ham. Vi kommer ikke utenom selvom mange både på venstresiden og i den politisk korrekte akademia-verden kan komme med dypere innsikt. Jeg vil påstå at med kristendommens utdrivelse av et samfunn – kommer vulgær-samfunnet inn. JODA, mange moralske og samfunnsansvarlige mennesker har gjort og gjør mange gode ting. Men hvor er ÅNDS-KRAFTEN. Den som kan vekke opp, handle og tale folkets røst SÅ VI HØRER og ikke fortsetter å sove. ÅNDS-KRAFT mangler TOTALT hos den sittende regjering og deres nettverk av folk som sitter på høyere stillinger i samfunnet. Vi HAR allerede vulgær-samfunnet og jeg tror dessverre IKKE det blir bedre før vi får folk med denne viktige ÅNDS-KRAFTEN. Men dette er MIN mening, andre har jo andre syn på saken. Men jeg har iallefall innsikt både i Bibel, menneskelig analyse (ikke minst i meg selv) OG ånds-kraft. Sistnevnte har jeg dessverre ikke funnet mye av hos den såkalte intelligensia – heller motsetningen: KRYPENDE SLØVHET
Torill Born

FRIHET ER IKKE NOK SVERRE
Hva med ytringsFRIHET. SER du ikke og SKJØNNER DU IKKE at denne også kan gå i TOTALITÆRE spor. Ordene binder og fanger. Hva hvis denne ytringsfrihet går på å KRENKE menneskeverdet. Slik David Irving fremholder med sin fornektelse av holocoust. Da er vi på RETT VEI inn i vulgær-samfunnet. JA; vi ER DER allerede. Du må SKJØNNE og PRØVE Å TENKE over HVA frihet er. FRIHET kan lett gå over i UFRIHET. Det skal ikke så mye til hvis D.I. får mange tilhengere. Skrekk og gru.
Jan Hårstad

“Mange tilhengere”? Selv om jeg ikke deler Torill Borns religiøse livssyn,deler jeg absolutt retningen på tenkningen hennes om fremveksten av vulgærsamfunnet.
Når hun begynner å lure på om David Irving får mange tilhengere,skjønner jeg at både hun og mange andre her på document har dårlige kunnskaper om hva som egentlig skjer på Holocaust-fornekter fronten.

Istedet for at jeg nå skal skrive spalte opp og spalte ned om dette,anbefaler jeg Torill Born
og andre å gå inn på http://www.adl.org og lese seg opp på denne saken. Kort fortalt:

Fra omkring 1990 ble Holocaust-revisjonismen gjort til offisiell tenkning i en rekke islamske stater. Innen det vi kan kalle det Globale Jihad,Hizballah,Hamas,Taliban,Qaida,Iran,etc er Holocaust-fornektelse EN AV DE MEST SENTRALE SANNHETER.
Selv i pro-amerikanske stater som SaudiArabia og Jordan er Holocaust-fornektelse en sentral politisk oppfatning.
Boken The founding myths of modern Israel
av Roger Garaudy,som også deltar i holocaust-revisjonisme, er bestselger i den islamske verden.
Robert Faurisson,Fredrik Toben,Ernst Zundel,Germar Rudolf og David Irving er høyst respekterte intellektuelle navn ved universitetene i en rekke islamske stater,etc

Når det norske presse hisser seg opp om at det kanskje kommer noen nazister for å høre Irving på Lillehammer,driver de en slags ubevisst COVER UP, for det er den Islamske Ummahen som nå kjører Holocaust-saken for alt hva den er verdt. Men selv en så elementær innsikt er det vel snart pengebot for å framføre?
sverres.myopenid.com

Torill: Joshua 9:23, hvor afrikanere blir forbannet til slaveri, som forøvrig var kjernen i den bibelske begrunnelsen for slavehandel og apartheid, er vulgært og krenkende. Den sadistiske galskapen i Johannes åpenbaring er vulgær og krenkende. Å forbanne mennesker til helvete for manglende eller annen tro er vulgært og krenkende. “Du må SKJØNNE og PRØVE Å TENKE…” er vulgært og krenkende.

Det er typisk religiøst at de troende reserverer seg mot kritikk mens de selv insisterer på å krenke alle andre. Men bare fortsett, du avslører selv denne inkonsistensen for alle og enhver bedre enn hva jeg kan.
thekopp.myopenid.com

Kjenner Hårstad denne?

http://www.ihr.org/

Velkommen til tåkeheimen.
alif.lam.mim.myopenid.com

Jeg må bare komme med litt korrigeringer til Sverres innlegg. Bibelsitatet som Sverres henviser til (Josva 9:23) omhandler ikke negre/ afrikanere men innbyggerne i Gibeon en av hevittenes fire byer som nevnes i Bibelen. Hevittene omtales også som amoritter som var en generell betegnelse for kananitter.

Hvis du med denne ”bevisførselen” mener at du kan utlede at den fordømmelsen som Kanan, Kams sønn, fikk av Noa (1.Mos.9:25) også skulle gjelde alle mørkhudede/afrikanere, så tar du etter mine bibelkunnskaper feil.
Kam anses også som stamfar for de mørkhudede, men legg merke til at det er Kanan, Kams yngste eller yngre sønn, som forbannelsen blir rettet til. Det vil si at det er kananittene som skal bli underlagt bla.a. Sem og da senere Israelittene. Gibeonittene som drev med litt ”krigstaktikk” greide med sin list å unngå å bli slått av Josvas hær. Men de ble dømt til å være vann og vedbærere. Om det bare var dette arbeidet de ble pålagt å gjøre, som en straff, kan være et åpent spørsmål.

Forbannelsen i Josva 9:23 gjaldt gibeonittene, en liten del av kananittene, og følgelig ikke afrikanerne.
Sorle S. Hovdenak

Det nye religiøse høyre, representert ved islam, har en sterk alliert i den europeiske venstresiden. Uttrykket Marx-Muhammed alliansen synes å være betegnende. Den samme venstreside har også en over hundre år gammel allianse med deler av den kristne kirke. Slik sett kan man også snakke om en Marx-Jesus allianse. Denne alliansen var historisk viktig for å fremme arbeidernes rettigheter ved forrige sekelskifte og fremover. Kirken skulle ikke bare være til for borgerskapets søndagssøvn, den var også aktivt med for å gi materielt og politisk undertrykte mennesker en stemme for frihet og rettferdighet. Den kanskje viktigste teolog i forrige århundre, Karl Barth (1886-1968), var sosialist og med voldsom kraft kjempet han mot sin tids teologiske og politiske uhyrer.

I Norge kjenner man jo godt til uttrykket kristensosialist. Disse representerer en symbiose mellom hovedsaklig Ap/Sv/Rødt og kirkefolk, men man kan også koble på deler av KrF og Sp. Det er denne symbiosen, eller alliansen, som innehar det reelle hegemoni i Den norske kirke i dag. Dette er egentlig ikke så merkelig hvis man tar i betraktning at Den norske kirke, også anno 2008, mer eller mindre fremstår som statsmaktens religiøse overbygg; Den norske kirkes kristendom får mer og mer preg av å være civil religion.

Alle biskoper og proster blir utnevnt av kongen, dvs regjeringen. For tiden er det Giske som er yppersteprest i Den norske kirke. Ingen prester blir tilsatt i et bispedømme uten biskopens samtykke. Som man ser, så er i realiteten statsmakten den tyngste aktør når det gjelder hvem som skal få forkynne evangeliet i kongeriket. Alle prester, proster og biskoper får også lønn fra den norske stat. Min erfaring er at de fleste kirkefolk med makt og betydning, har en eller annen tilknytning til Arbeiderpartiet.

En ny tid krever ny tenkning. Men det er lite nytenkning å spore i Den norske kirke. Det synes også som om de teologiske fakulteter lider av incestrelaterte sykdommer der de kun fortsetter å rekruttere fra egne rekker.

Det farlige i dette er at man i sin ideologiske sløvhet ikke evner å se uhyrene som på nytt prøver seg i nye tilskikkelser. Totalitære ideologier og religioner må også vi i vår tid kjempe mot. Blant disse er islamismen den farligste.

En unnfallende statsmakt har skapt en unnfallende kirke. Maktstrukturene fungerer slik at ingen tør å protestere. Nå kan man fritt frem tale Talibans sak og ensidig kritisere Israel fra øverste kirkelige hold. Dette gjøres med et liberalt ferniss. Den ultimate syntesen mellom Jesus og Muhammed kommer til syne i kirkelederes og politikeres utsagn om at kristne og muslimer tilber den samme gud. Det gjør de ikke. Den farligste totalitære ideologi i vår tid er Marx-Muhammed-Jesus og alt dets vesen. For de med et oppriktig engasjement for kirke og kristendom så er det helt klart at man nå er på vei inn i et nytt og farlig mørke.

Innlegget er også sendt til Vårt Land.
thekopp.myopenid.com

sorlesh har helt rett. Den kristne Gud og Allah er ikke samme gestalt! De muslimene som påstår dette, lyver og de prestene og teologene som påstår dette, kan ikke ha satt seg inn i koranen og muslimsk ideologi.

003.085
YUSUFALI: If anyone desires a religion other than Islam (submission to Allah), never will it be accepted of him; and in the Hereafter He will be in the ranks of those who have lost (All spiritual good).

109.001
YUSUFALI: Say : O ye that reject Faith!
PICKTHAL: Say: O disbelievers!
SHAKIR: Say: O unbelievers!

109.002
YUSUFALI: I worship not that which ye worship,
PICKTHAL: I worship not that which ye worship;
SHAKIR: I do not serve that which you serve,

109.003
YUSUFALI: Nor will ye worship that which I worship.
PICKTHAL: Nor worship ye that which I worship.
SHAKIR: Nor do you serve Him Whom I serve:

109.004
YUSUFALI: And I will not worship that which ye have been wont to worship,
PICKTHAL: And I shall not worship that which ye worship.
SHAKIR: Nor am I going to serve that which you serve,

109.005
YUSUFALI: Nor will ye worship that which I worship.
PICKTHAL: Nor will ye worship that which I worship.
SHAKIR: Nor are you going to serve Him Whom I serve:

109.006
YUSUFALI: To you be your Way, and to me mine.
PICKTHAL: Unto you your religion, and unto me my religion.
SHAKIR: You shall have your religion and I shall have my religion.

Ble det litt klarere for biskopene nå?