Norge råtner fra toppen. Kritikken av regjeringens innstramming i asylpolitikken viser ikke bare ledere som ikke bryr seg, den viser ledere som er skuffet over folket og ønsker seg et annet. Det er DDR-takter.
Vi snakker m.a.o om ledere som svikter, som har sin lojalitet et annet sted.
Jens Stoltenberg har forsøkt. Om motivet er maktpolitisk spiller ingen rolle. Han så at regjeringen hadde mistet kontrollen med utviklingen. 15.000 i året skal ses opp mot at det fødes bare drøyt 50.000 barn her i landet. Han ville sjalte ut en politikk på autopilot. Mye er lagt i konvensjonenes hender og er utenfor myndighetenes kontroll. Men noe er opp til dem, f.eks. prinsippet om kollektiv beskyttelse. Regjeringen sa at alle må individ-prøves. Da steg ramaskriket fra opposisjonen, SV og the chattering classes: Umenneskelig! Regeringen har et umenneskelig ansikt!
Dette er ikke bare et retorisk fantasifoster, det er også antidemokratisk. Men heller ikke det kvier man seg for å si høyt: Folket tar feil! – Skal myndighetene liksom følge folket nå? spørres det på ramme alvor.
Den politikken biskoper, hjelpeorganisasjoner, forskere og journalister vil selge, er basert på en utopi. Den har lite med virkelighetens verden å gjøre. Hvis man vil klamre seg fast til den, må man gjøre vold på virkeligheten. Derfor uttrykket “DDR-takter”.
I DDR var det himmelropende avstand mellom hva som faktisk var og hva som programmatisk skulle være. Det var viktig at det ikke kom ut informasjon som minnet folk om tingenes tilstand. Selv om alle visste og kjente til den. Man måtte late som.
De som snakker entusiastisk om asylstrømmen, vil måtte ty til samme metoder. Hver gang det skjer noe negativt, må hvert enkelt ledd stille spørsmålet: Hvordan vil dette slå ut? Kan det tenkes å ødelegge idyllen? Som kjent er det mange slike nyheter, og jo mer man klamrer seg til fantasien, jo større behov for kontroll.
NRK spiller en stadig sterkere Honecker-rolle, som tilrettelegger og propagandainstrument. Senest fant man ut at borgerlige kommuner tok imot færre asylsøkere enn sosialistiske. Ordføreren i Sandefjord, Bjørn Ole Gleditsch, skulle stilles til veggs. Men han hadde svar på rede hånd: – Vi foretrekker virkelighetens verden, sa han.
Man kan ikke ta imot flere asylsøkere før de man har tatt imot er integrert. En studie viser at av de som kom for to år siden, er 30 prosent i arbeid. 70 prosent er det ikke. En sosialistisk kollega fra Trondheim ved navn Waage kunne skryte på seg et tall på 60 prosent, men da tok han med dem som er under utdanning. Og man undres hva som skjuler seg bak det begrepet.
For et par uker siden var det ordfører i Tønsberg, Per Arne Olsen (Frp), mot Skedsmos Anita Orlund (Ap), der Orlund appellerte til den politiske viljen. Olsen svarte at det ikke var han men ressurskapasiteten i kommunen det kom an på. Det var ansatte i skoler, barnehager og helse- og omsorgsetaten som sa stopp, vi klarer ikke mer! Olsen nevnte i forbifarten at innvandrere utgjør 10 prosent av befolkningen, men står for halvparten av befolkningsøkningen. Men dette er problemstillinger som er tabubelagt.
Astrid Brekken er en erfaren NRK-journalist. I kåseriet 21.50 søndag kveld fortalte hun fra en konferanse i Stockholm. En deltaker hadde snakket om økologi og migrasjon. Det ble sitert statistikk som viser at om bare 10-20 år vil befolkningstilveksten utenfra overstige antallet innfødte barnefødsler. Brekken omtalte dette som løfterike scenarier. Et løfte om jorden som ett forent Earthland. Det hun sa var i realiteten at Sverige i løpet av få år vil oppleve en utskiftning av befolkningen.
Man må være grepet av politisk vanvidd for å tro at en slik utskiftning kan foregå uten store konflikter. Det snakkes på ramme alvor om å endre befolkningssammensetningen, og dermed landets kultur, i løpet av noen tiår. Hvordan skal demokratiet overleve en slik prosess? Slike utskiftninger er tradisjonelt forbundet med vold. En politisk-kulturell elite leker med krefter de vil miste kontrollen over.
Det er dette folk har begynt å oppdage: at myndighetene mister kontrollen. Likevel insisterer eliten på å holde døren åpen.
Related posts: