Hvordan skal vi kunne beundre sufismens, hinduismens og buddhismens storslagne metafysikk, hvordan skal vi kunne forstå fremmede tradisjoner hvis begynner med å tråkke på våre egne i en slags militant uvitenhet som minner om vandalisme? Vi må være på vakt mot den som bare setter pris på en annen ut fra selvforakt: Hans aversjon mot seg selv vil til slutt slå tilbake på hans sympatier. La oss bli venner med oss selv igjen for på nytt å kunne bli det med vår neste. Man kan dårlig nyttiggjøre seg verden når man er trett av sin egen eksistens.
Bruckner i Botferdighetens tyranni (red.s uthevelse).
Bruckner peker her på en farlig, sentral mekanisme: bak nedrakkingen av egen kultur og opphaussingen av de andres, ligger potensialet for et backlash, for en uttømming av selvforakten. Hvis sympatien for den andre kun bygger på behovet for å tilfredsstille selvforakten, er det duket for plutselige omslag. Det er en slags selvsentrering å være så opptatt av egen skyld og andres uskyld. Det er ikke ekte omsorg for den andre å være for forutinntatt overfor seg selv. En slik omvendt verden sender også svært forvirrende signaler til de innvandrende. Det er for godt til å være sant, og virker ikke forpliktende, skaper ikke lojalitet, men det motsatte. Den som ikke respekterer seg selv får ikke respekt tilbake.