Regjeringen la i dag frem en rekke punkter for å stramme inn norsk asylpolitikk. Imidlertid har regjeringspartner SV tatt dissens i 8 av de 13 punktene statsminister Jens Stoltenberg og arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Halvorsen la frem på en pressekonferanse i formiddag.
– Dette er svært alvorlig for regjeringen, nærmere regjeringskrise er det ikke mulig å komme. Her var regjeringen enig om asylpolitikken i Soria Moria-erklæringen, og så viser det seg nå at det er full splittelse i norsk asylpolitikk, sier Arne Strand, politisk redaktør i Dagsavisen.
Norge har sammen med Nederland hatt Europas største økning i antall asylsøkere i 2008. Hittil i år har det kommet mer enn dobbelt så mange asylsøkere som i samme periode i fjor. Mens det i 2007 kom 6500 asylsøkere, er det anslått å ankomme rundt 15.000 i løpet av inneværende år. 60 prosent av asylsøkerne får avslag.
Bakgrunnen for dette er utviklingen i asylsøkernes hjemland. Men også hvordan norsk asylpolitikk oppfattes utad, spesielt i forhold til sammenlignbare land som Sverige, synes å ha stor betydning for å forklare fordelingen av asylsøkere mellom ulike europeiske land.
– Det er nødvendig å iverksette tiltak for å begrense antallet asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse, sier statsminister Jens Stoltenberg.
Verne om retten til asyl
Regjeringen vil verne om retten til asyl for mennesker på flukt, og at de som får beskyttelse i Norge raskt blir integrert og en del av det norske samfunnet.
- Derfor er det påkrevet med tiltak for å redusere ytterligere ankomster av asylsøkere til Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.
På forsommeren annonserte regjeringen flere tiltak for å redusere asylankomstene, blant annet en skjerpelse av underholdskravet. Skjerpingen innebærer at en såkalt referanseperson må ha minst 4 års utdannelse eller arbeidserfaring i Norge for at myndighetene skal innvilge familiegjenforening. Regjeringen ønsker også å bruke Dublin II-ordningen i mye større utstrekning. Denne ordningen fastslår at det er den staten der en først har søkt om asyl som er ansvarlig for å behandle saken, med mindre vedkommende asylsøker har familie med lovlig opphold i andre land.
I dag fremmet regjeringen ytterligere 13 tiltak for å redusere antallet asylankomster. Et av de viktigste tiltakene er at man ikke lenger vil gi opphold på humanitært grunnlag til alle personer som kommer fra bestemte områder. Samtidig sier regjeringen at den vil intensivere arbeidet med å få på plass returneringsavtaler med viktige opprinnelsesland for personer uten lovlig opphold i Norge.
De tretten punktene:
1. Praksis når det gjelder opphold på humanitært grunnlag skal baseres på en individuell behandling av den enkelte sak, og ikke en gruppevurdering i forhold til det enkelte landområdet.
2. Manglende tilknytning til et geografisk område i saker som omhandler internflukt, skal ikke være tilstrekkelig alene for å få opphold på humanitært grunnlag. Det må foreligge andre sterke menneskelige hensyn for at oppholdstillatelse kan gis.
3. Norsk flyktning- og asylpolitikk fastsettes av norske myndigheter. Både i dag og fremover skal norsk praksis i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land.
4. Praksis etter Dublin II-reglene tilpasses praksis i andre land, slik at det ikke gjøres generelle unntak fra hovedprinsippet i Dublin II-reglene med mindre det foreligger særlige grunner. Det vil gjøres en individuell vurdering når det gjelder returer til Hellas og returer av enslige mindreårige asylsøkere.
5. Det innføres et vilkår om at referansepersoner som har opphold på humanitært grunnlag, må ha fire års utdanning eller arbeidserfaring i Norge for at det skal kunne innvilges familiegjenforening eller -etablering. Det samme vil gjelde for personer som har flyktningstatus, men bare ved familieetablering. Vilkåret vil ikke gjelde for personer som har fått tillatelse som arbeidsinnvandrere eller etter regelverket for EØS-borgere. Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige grunner taler for det.
6. Det kan etter en individuell vurdering gis begrensede tillatelser uten rett til fornyelse, for enslige mindreårige søkere over 16 år som i dag får oppholdstillatelse kun fordi norske myndigheter ikke finner omsorgspersoner.
7. Etablering av praksis i strid med UNHCRs anbefalinger om beskyttelse skal som hovedregel prøves i stornemnd med mindre praksis følger av instruks fra AID til UDI.
8. UD har ansvaret for å fremforhandle og inngå en tilbaketakelsesavtale med Irak. Arbeidet forseres. Forutsetningene for å inngå en slik avtale, herunder de budsjettmessige konsekvenser utredes.
9. Regjeringen vil intensivere arbeidet med å få på plass tilbaketakelsesavtaler med viktige opprinnelsesland, for personer uten lovlig opphold i Norge.
10. Det utredes nærmere et forslag om eget hurtig saksbehandlingsløp i de tilfellene der asylsøkeren ikke bidrar til å avklare sin identitet [9 av 10 asylsøkere kommer til Norge uten pass. Red.]
11. Det skal tas fingeravtrykk av alle søkere som ikke kan dokumentere sin identitet, eller som må antas å oppgi falsk identitet.
12. Forslag til forskrift som begrenser nemndmøtebehandlingen i UNE til de vesentlige tvilsspørsmålene i en sak, sendes på høring.
13. Det etableres et hurtigløp som skal gi fullført saksbehandling og vedtaksfatting for enkelte grupper hvor det erfaringsvis er høy andel avslag. Det forutsettes at alle berørte etater som er nødvendige for å få til hurtigløpet, inngår i samarbeidet.
SV har tatt dissens på de første 8 punktene av regjeringens tiltakspakke for å begrense strømmen av asylsøkere til Norge. SVs asylpolitiske talsmann Rolf Reikvam ønsker ikke å kommentere regjeringens forslag til innstramming i asylpolitikken, men sier at han er sjokkert og synes det er ubehagelig.