TV2 s journalist Kadafi Zaman holdt morgenkåseriet i NRK P2 og snakket om Profeten. Han fremstilte Muhammed som en Jesus-skikkelse, og mente religionen var tatt som gissel av imamer og fortolkere som har gjort ham til noe helt annet enn han var. Det samme gjaldt det han kalte vestlige islamofobe historieskrivere.
Fra den ene grøfta til den andre: En kvinne kastet søppel i hodet på Muhammed hver dag han gikk forbi. Da søppelet uteble gikk han inn og spurte om hun var syk.
En av hans koner ble beskyldt for utroskap, og han sa hun ville få straffen i det hinsidige hvis hun var skyldig. Da hun bedyret sin uskyld, trodde han henne.
Muhammed gjorde slutt på jentedrap, og ga jenter arverett. Hvordan kan det ha seg at Profetens fødeland nekter kvinner å kjøre bil, spurte Zaman. Eller hva med Iran som forbereder steining av ni kvinner? Zaman nevnte eksemplet med Profeten som trodde sin egen kone.
Han konkluderte med at religionen er kapret av fanatikere som snur den på hodet.
Han etterlyste kritiske muslimer i Vesten/Norge som kan befri islam fra den undertrykkende tradisjonen.
Men er ikke snarere problemet at motsetningene ligger i Profeten selv, som var både religionsstifter, hærfører og samfunnsgrunnlegger? Og i disse ulike rollene viste han flere sider. Disse motsetningene er også til stede i Koranen, som rommer både fiendtlige holdninger til ikke-troende og fredsæle.
Hvis Zaman mener historiekritiske fremstillinger er islamofobe, har han kjørt fra den ene siden av grøfta til den andre. Det er en type idyllisering som er tiltalende, men som neppe vil hjelpe muslimer ut av dagens krise.
Men for “liberale” NRK er det en versjon som slår to fluer i ett smekk: både islams undertrykkende versjon og de “islamofobe”.