Et tegn på hvor spesielle mediene i Norge er blitt, er at de ikke greier å oversette utenlandske artikler, hverken bokstavelig eller i overført betydning. De forstår ikke lenger idiomene, hverken de språklige eller politiske.
Aftenpostens Anders Nordstoga har funnet en morsom sak i the Times. Russiske aviser forklarer hvorfor det ble krig i Georgia: Republikanerne trengte en krig for å slå Barack Obama: Kremlin dusts off Cold War lexicon to make US villain in Georgia. Sjefskurken er selvsagt Dick Cheney. Første del av artikkelen er to the point, selv om Nordstoga misser en vesentlig del av artikkelen til Charles Bremner i Moskva: Putin-retorikken har en egen vri - demokratibevegelsene Vesten promoterer er en kynisk forestilling som dekker over brutal maktbruk.
A classic of Soviet-speak also came from Vasili Lickhachev, a former Russian Ambassador to the EU. “The West has spent a lot of time, energy and money to teach Georgia the tricks of the trade . . . to make the country look like a democracy,” he said.“We and many other nations see through this deceit. We understand that the seditious tactics of the so-called colour revolutions are a real threat to international law and the source of global legal nihilism.”
Men så skal Nordstoga flette dette sammen med hvordan John McCain reagerer på Georgia, og da kommer svakhetene frem: Et sjuskete, omtrentlig, lurvete språk. Nordstoga skriver at krigen i Georgia er som "en våt drøm" for McCain, men man må spørre: Hvem er det som blir våt?
McCain har så visst grepet begjærlig den muligheten krigen har gitt ham til å fremheve sin sikkerhetspolitiske robusthet.
Et adjektiv som "begjærlig" i en slik sammenheng ville vært utenkelig i gamle Aftenposten. Det har journalisten heller ingen dekning for.
Aftenposten-journalisten tar kvaliteter ved amerikanske politikere eller utsagn de har kommet med og snur på dem og gir dem en odiøs klang.
Georgia ga McCain muligheten til å vise sin store sikkerhetspolitiske erfaring og kompetanse. Dette fremstilles av Aftenposten som noe dubiøst - moralsk tvilsomt. Dette er uhederlig journalistikk, som nå brukes av mange journalister under oppbakning av redaksjonen. Man bruker språklige knep for å så tvil om integriteten til bestemte politikere. Disse er plassert i en egen kategori, og bare trusselen om å havne i skammekroken er nok til at andre oppfører seg pent. Metoden anvendes både nasjonalt og internasjonalt, på Bush og neocons, israelske politikere (der finner nesten ingen nåde), Danmark og Frp.
Man ser straks at det er noe dystert og skummelt som forener disse politikerne: De er i stand til nesten hva som helst. De har onde hensikter. Man kan ikke stole på dem.
Russerne lanserer konspirasjoner som forklaring på krigen. Men Aftenposten er ikke stort bedre når de skriver at krigen er en våt drøm for McCain. De siterer "bare" Andrew Sullivan. Men Nordstoga/Aftenposten bruker "wet dream" i en mørk kontekst som Aftenposten konstruerer. Den finnes ikke hos Sullivan. Tvert imot. Artikkelen er full av ambivalens, nyanser, tvil. Men Sullivan er bombesikker på McCains integritet. Det er ikke Aftenposten. De vender hans beste egenskaper mot ham. Det er stikk motsatt av hva Sullivan gjør.
Dette er rett og slett propaganda, og den er ondsinnet. Les hele avsnittet om McCain og sammenlign med Sullivans:
- En våt drøm for McCain McCain har så visst grepet begjærlig den muligheten krigen har gitt ham til å fremheve sin sikkerhetspolitiske robusthet.Han har sammenlighet Russlands fremferd med Nazi-Tysklands og lovet støtte til «det vesle demokratiet så fjernt fra våre kyster» med en ordbruk som kan minne om Winston Churchills.
Da kritikken om krigshissing kom fra Barack Obamas leir, sørget McCain selv for å trekke linjene tilbake til den kalde krigen.
- Om jeg kan være så freidig, det var en gang en annen president, kalt Ronald Reagan, som brukte sterke ord om Amerikas støtte til demokrati og frihet. På den tiden ble han kritisert, sa McCain torsdag, ifølge Washington Post.
McCain har sågar kunngjort at han vil sende sine trofaste våpendragere, senatorene Joe Liberman og Lindsay Graham, til Tbilisi som sine utsendinger.
- Mønsteret gjennom hele hans karriere har vært å søke den høyste moralske posisjonen i en tapt kamp. Det er ingen tvil om at konflikten er en våt drøm for McCain, skriver kommentatoren Andrew Sullivan for The Atlantic.
It has been a fascinating few days watching John McCain come alive. The difference between his talking about, say, energy policy or the economy, compared with the chance to have a visceral military conflict with Russia is a valuable glimpse into what makes him tick. It isn't just his comfort with military force. It's classic good McCain too. The pattern throughout his career has always been seeking out the supremely moral position in a losing conflict. And here comes Georgia, plucky little Georgia, doomed throughout history to be perched between Russia and the Black Sea, with a newly elected McCain-like figure, Mikheil Saakashvili, thumbing his nose at the biggest bully on the block. What's not for McCain to love? The hushed, Churchillian speeches and press conferences, the thrill of breaking war news, the existence of an enemy, an ancient, cold-blooded enemy against which to pivot. It's all a wet dream for the Arizona senator.No one should doubt that McCain's heart is in the right place. McCain long championed the persecuted people of Iraq; and he came to the defense of the beleaguered Bosnians. He is passionate about Burma and Darfur. You name a lost cause and he will rally to it. And no position fit him better than the role of lone crusader for the surge in Iraq in 2006, a military exercise that in his mind would snatch victory from the jaws of defeat, and punish enemies as disparate as Saddam Hussein and Don Rumsfeld.
His position on Georgia makes much more sense if you see it in this context.
In his own narrative, he is always the one man who kept the faith while so many lost theirs. Only McCain had the courage to champion Petraeus; only McCain was in intimate contact with Saakashvili before most others had even heard of him; only McCain can rescue Iraq; only McCain will defeat Iran and Russia and China, because only McCain has the moral clarity to see them as the evil they are, and only McCain has the balls to defend the weak and the defenseless (unless, of course, the CIA has them in a locked, dark cell).
That the world and America might need other virtues in the current global context does not occur to him. That these often admirably intentioned crusades might require more prudential reasoning, restrained caution and delicate diplomacy is not in his play-book. What Americans have to decide is whether, after the last seven years, this kind of with-us-or-against-us crusade against enemies near and far is the right approach to the current crisis. or whether it is part of the reason we are already in so deep.
Sullivan er i dialog med leseren og seg selv. Han skriver i god tro. Han vet at han deltar i en politisk prosess som gjør det felles beste. Nordstoga bedriver manipulasjon. Han vil sikkert kalle det kritisk journalistikk. Men det har ingenting med ordet kritikk å gjøre. Det er sabotasje av den offentlige samtalen.
Dette er alvorlig. Det er Europas mørkeste sider som her dukker opp under dekke av bråkjekk, moderne, avslørende journalistikk. Manipulasjon og propaganda undergraver demokratiet. Det er også et maktmiddel man kan bruke til å knuse noen og fremheve andre. Det er rett og slett korrumperende. Når skal journalister vise at de har integritet?
- Cheney startet krigen i Georgia
Som vanlig er de menn med visdom og erfaring som kan å stille de rette spørsmålene.
Hvem har gammlekansler Schrøder betalt for å fremme Putin-klanens agenda ?
Jeg leste den kyniske og pengegriske Paul Craig Roberts da han var skribent Business Week .
Stol på meg jeg kjenner lusa på ganglaget.
Hvorfor er Vigrid så begeistret for Michel Chossudovsky sønnen til KGB-diplomaten Evgeny Chossudovsky
http://uffeellemann.blogs.berlingske.dk/2008/08/16/det-ma-rusland-ikke-slippe-godt-fra/#comment-4704
Uffe Ellemann
18. august 2008 kl. 15:18
Jeg er enig med i at anvendelse af militær magt altid bør være sidste udvej.
Men hvad var det egentlig, der skete, da den georgiske hær rykkede ind i Sydossetien - angiveligt for at forsvare georgiere der mod voldsomme angreb fra separatister, som var bevæbnet af de russiske “fredsbevarende” styrker? Det er et af de spørgsmål, jeg gerne vil have belyst gennem en uvildig undersøgelse. For ikke blot var russerne forberedt på en hurtig og voldsom militær intervention - de havde også hele propagandaapparatet grundigt forberedt (læs herom i bl.a. dagens Herald Tribune), med vilde overdrivelser (ifølge bl.a. Human Rights Watch), som mange desværre har viderebragt.
http://www.document.no/2008/08/eus_sjokk_fredelige_kappestrid.html#comment-268833
En av antiglobaliseringengsbevegelsens ideologer og sønnen til den russisk-muslimske KGB-diplomat i FN Evgeny Chossudovsky var og er en av de mest trofaste propagandistene for vidreføringen av Primakovlinjen til fasciststaten til Putin sier :
A process of escalation and confrontation between Russia and America is unfolding, reminiscent of the Cold War era.
Are we dealing with an act of provocation, with a view to triggering a broader conflict? Supported by media propaganda, the Western military alliance is intent on using this incident to confront Russia, as evidenced by recent NATO statements.
http://www.globalresearch.ca/index.php?context=va&aid=9788
I dette spillet er EU-LOBBYISTEN og Gazprom-miljonæren Schröder blant de som skal mobilisere troppene for propagandaen for den nye ”Molotov-Ribbentrop 2”
Iranske atomvåpen er ingen trussel mot et vennligsinnet Tyskland som har petro-eksportørene Russland og Iran som viktige handelsparnere.
Presset mot Iran er et psykologisk spill som både Kina,Russland og deler av det anti-Amerikanske (REVANSJISTISKE) Tyskland ønsker USA skal slite med i mange år.
http://mutinyintehran.blogspot.com/
Finland ønsker seg ikke tilbake i en situasjon av ”servil underdanighet” eller å være” Moskvas puddel” for å bruke den venstrefascistiske fredsbevegelses terminologi.
Finland ser mot NATO
NABOFRYKT. Et selvbevisst Russland uroer Finland og får forsvarsministeren til å snakke om fordelene ved finsk medlemskap i NATO.
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article2425322.ece
Krigen i Georgien er en test på det europæiske sammenhold
http://www.liberation.fr/rebonds/345727.FR.php
Af: Emil Rottbøll
Europa må sige fra over for Rusland. Ellers marcherer russerne atter videre mod Ukraine og Østeuropa, frygter europæiske intellektuelle. Forfatteren Carsten Jensen opfordrer EU til at tale Putins sprog og sætte hårdt mod hårdt
"Energinarkomanen Europa må på afvænning og tage en kold tyrker, så vi ikke længere er afhængige af Rusland."
Det er det drastiske svar, EU må komme med oven på krigen i Georgien, mener forfatteren Carsten Jensen.
I Frankrig går de to filosoffer André Glucksmann og Bernard-Henri Lévy helt op i det røde felt over Ruslands 'kaukasiske aggressioner':
"Der er kun ét svar. Vi må redde et demokrati, der er blevet pint til døde. For det gælder ikke kun Georgien. Det gælder også Ukraine, Aserbajdsjan, Centralasien, Østeuropa og dermed Europa," skriver de to filosoffer i den franske avis Libération torsdag.
I sig selv er det bemærkelsesværdigt, at netop André Glucksmann og Bernard-Henri Lévy går sammen om et politisk opråb.
Traditionelt plejer de at stå på hver sin side i den politiske debat. Men her taler de med en stemme om det, de kalder den første russiske militære intervention i et selvstændigt land siden invasionen af Afghanistan i 1979. For dermed har den russiske regeringschef, Vladimir Putin, varslet en ny verdensorden med nye spilleregler, argumenterer de:
"Hvis ikke Europa reagerer, afslører vi os selv som papirtigre, man ikke kan vente sig andet fra end gode intentioner."
Magtdemonstration
Helt så dramatisk ser Carsten Jensen ikke situationen, men han mener, at EU må svare med sin egen magtdemonstration.
"For jeg tror, det er det eneste sprog, Putin forstår," siger Carsten Jensen.
"Jo mere vi stammer i det over for Rusland, jo mere vil Rusland føle sig tilskyndet til at presse på. Svaghed og eftergivenhed over for et land som Rusland giver kun næring til russiske almagtsfantasier," mener Carsten Jensen
For den danske forfatter er den eneste vej frem, at Europa bliver en samlet storpolitisk magtfaktor med en klar demokratisk dagsorden over for et Rusland, der klart er på vej væk fra det, vi forstår ved demokrati.
"Men det meste af EU's historie har handlet om økonomi. Det er pengene, der tæller, og de dikterer en form for afbøjende pragmatisme," siger Carsten Jensen og understreger samtidig, at han ikke ser noget alternativ til Unionen.
Den energipolitiske afhængighed har flere gange splittet EU i forholdet til Rusland. Blandt andet har Frankrig og Tyskland flere gange talt for en blødere linje over for den store nabo. Derfor mener Carsten Jensen, at EU i første omgang må blive energipolitisk uafhængig af Rusland.
André Glucksmann og Bernard-Henri Lévy mener dog, at afhængigheden går begge veje:
"Rusland har i lige så høj grad behov for at sælge sin olie, som vi har for at købe den. Hvis Europa kan vende presset den anden vej, vil det stå stærkt. Ellers er Europa færdigt," skriver de franske filosoffer.
Den georgiske knude
André Glucksmann og Bernard-Henri Lévy mener, at 'Den georgiske test' vil vise, om det Europa, der hyldede revolutionerne i Ukraine og Georgien, stadig findes. Eller om Kreml har ret i, at Bruxelles under de smukke paroler om demokrati og europæisk fællesskab består af rivaliserende, suveræne stater, man kan manipulere og spille ud mod hinanden.
Carsten Jensen forudser, lige som de to franske filosoffer, at europæisk eftergivenhed kan give Rusland blod på tanden i forhold til andre tidligere sovjetstater.
"Jeg kunne godt forestille mig, at Georgien kunne være generalprøven på en lignende styrkeprøve med Ukraine som centrum," siger Carsten Jensen.
Derfor foreslår han, at et andet svar på konflikten i Georgien, kunne være en utvetydig invitation til Ukraine om at komme med i NATO og EU.
"Så bliver Ukraine urørlig. For Rusland fører heller ikke eventyrpolitik. Jeg tror ikke, de kunne drømme om at bruge militære muskler over for den del af Østeuropa, der allerede er med i EU og NATO," siger Carsten Jensen.
Source URL: http://www.information.dk/163806
Hans,
takk for din glimrende analyse
the difference
between
TRUE
and
FALSE
is just ONE BIT
derfor media
hvis de skal kalles for seriøse
har et veldig vanskelig oppgave
dessverre
både den moralske og intellektuelle integriteten av journalister
er ofte under hver kritikk
skremmende at journalistikk i dag er ofte basert på fordommer, stereotyper og pre-conceptions
og ikke på
fakta, kunnskap og bruk av aristotelisk logikk
og det er kanskje evnen til å tenke logisk som er den største mangelvære
fordi det å tenke logisk er
vanskelig
kjedelig
slitsomt
dette fordi
publikum
alltid
lengter etter underholding
og ikke etter
vanskelig kunnskap
paene har de
det er circus som de savner
i dag driver media
mer og mer
med circus
o.pedersen skrev:
Som vanlig er de menn med visdom og erfaring som kan å stille de rette spørsmålene.
Hvem har gammlekansler Schrøder betalt for å fremme Putin-klanens agenda ?
Jeg leste den kyniske og pengegriske Paul Craig Roberts da han var skribent Business Week .
Stol på meg jeg kjenner lusa på ganglaget.
Svar:
Hei igjen.
Her synes jeg du er litt uklar,hvem er disse menn med visdom og erfaring?
Schrøder/Putin-klan?
Er det siste et forsøk på å svare på den linken jeg la inn på tråden This Is Propoganda?
Hvorfor disse kallenavnene på meningsmotstandere?
Vel,jeg tror at Paul Craig Roberts svarer best for seg selv,så se på denne:
http://vdare.com/roberts/080818_you.htm
Oles favirittkilde skriver:
"-and Israel's 2006 bombing of Lebanon civilians with US blessing, would result in the overthrow of America's Pakistani puppet."
Libanonkrigen var lenge planlagt av Hisbollah. Kidnappingen av to soldater var en nøye regisert operasjon for å få IDF til å krysse inn på Libanesisk territorim for å lete efter dem. Så begynte barragen av 2800 iransk produserte Kartucharaketter å falle ned i Israel.
Israel tapte ikke den krigen. FN gikk inn som overdommer og stoppet den. Libanon er ikke Israels fiende; Nazralla og hans islamstbanditter er Israels fiende med hjemmel i koranen.
VDARE er bullshit.