Kunne alle vennligst komme seg på barrikadene hurtigst mulig? For nå er det fare på ferde: Oslo-skolene blir i disse dager nemlig invadert av totalitære fascister med det like fascistiske plakat-budskapet: Ro, orden og disiplin. Samt noen grelle jakkemerker som bærer den forferdelige påskriften: Jeg møter presis til timen, jeg vil ha arbeidsro, jeg vil lære mer. Og enda verre: Trygg OSLOskole – godt læringsmiljø.
Huttemegtu! Dette er så totalitært som det går an å få blitt, så nå tror du kanskje at lekekommunistene i partiet Rødt jubler? Å nei, hos det mest demokratisk innstilte partiet i Norge siden Nasjonal Samling har alarmen gått for lengst. Andrekandidat for Rødt, Elin Volder Rutle, spør høyst betimelig om hva slags skole og samfunn det småfascistiske bystyret i Oslo ønsker seg, når de innfører rosa plakater med slike totalitære og umenneskelige budskaper.
Enkelte lærere i Oslo-skolen har alt fått psykosomatisk vondt i magen, bare fordi de reagerer så veldig på den inhumane ordbruken og det skremmende menneskesynet plakatene forfekter:
- Denne plakaten er en provokasjon. Den gir noen vemmelige assosiasjoner historisk sett, og hovedbudskapet og elevsynet – menneskesynet – er skremmende. Det er på kollisjonskurs med våre verdier, sier Torkelhagen, og får bifallende nikk fra de andre, som lurer på hva kampanjen kan ha kostet.
Finnes det noe mer skremmende enn tanken på at våre barn kan bli utsatt for arbeidsro og orden i norske skoler? Neppe. For arbeidsro og orden forutsetter en viss disiplin hos både lærere – de som ikke blir sykmeldt på grunn av psykosomatiske smerter så lenge kampanjen varer, naturligvis – og elever, og et sted må grensen gå. De fascistiske egenskapene disiplin og selvdisiplin vil vi ikke se hos norske skoleelever.
Partiformannen og Gud forby!
For øvrig skriver den anonyme debattanten “Jorunn, lærer” – som vi alle bør håpe at lyver når hun påstår at hun er lærer på en skole i Oslo – at hun som lærer ikke kan stå inne for menneskesynet som vises her, for selv om bystyrets plakater er rosa, så gjennomskuer hun det brune budskapet i bystyrets kampanje. Hvis dette er representativt for det verdi- og menneskesynet som råder i dagens skole, er det god grunn til å være bekymret for hva slags verdier og menneskesyn barna våre egentlig blir utsatt for i norske skoler – og det før den nazistiske kampanjen til bystyret i Oslo.
– Min første tanke da jeg så plakatene, var at «denne plakaten, med disse ordene, vil jeg ikke ha på veggen min».
Det sier Ellen Torkelhagen, som er spesialpedagog på Seterbråten skole. Hun får full støtte av lærerne Petter Baltzersen og Vibeke Alida Viken.
Er det denne skolen vi skal tilbake til? spør Ellen Torkelhagen og viser fram Peter Tillbergs bilde «Blir du lønnsom, lille venn?», fra 1972. Pene og pyntelige elever sitter rette i ryggen, på stramt geledd, i et sterilt klasserom. Oppmerksomme blikk er alle rettet i retning tavlen.
…
Det er nettopp en gammeldags, autoritær skole de nye slagordene minner lærerne på Seterbråten om.– Dette er litt småfascistisk, og et skritt tilbake mot den autoritære skolen, frykter de.
Ja, kan vi stole på det? At Norge tar et skritt tilbake til den autoritære skolen, der det er mer rom for elvenes konkrete kunnskaper som for eksempel matematikk, språk og rettskriving enn for den enkelte lærers politiserte verdi- og menneskesyn?
Personlig regner jeg med at det blir en svimlende og småskummel opplevelse når familiens lille fascist kommer hjem fra skolen en dag og har lært noe annet enn å stikke tungen opp i nesen, nye regler av typen “Æddabædda buse – du går med truse”, fargelegge en hest i riktig farge (det er forresten mulig at hesten er nazist, for den skal nesten alltid farges brun) og skrive mobilnummeret sitt. Nervøst sammenbrudd vil jeg først få den dagen han slutter å lure på hvorfor jeg sier at akkurat han må sitte rolig på skolen og holde munn når læreren snakker når ingen andre gjør det så hvorfor skal han gjøre det og dessuten får vi aldri kjeft av læreren for hun er mye greiere enn deg så! En tur i klasserommet fortoner seg vanligvis for alle andre som et innblikk i en mindre borgerkrig. Men de høylytte, overaltværende elevene er jo blide og indviduelle da – for min del kjenner jeg så godt som bestandig igjen de forskjellige individene, sønnen min inklusive – når vi kikker innom; det skal jeg innrømme den aktuelle læreren.
Og hvem vil vel ha et lite familiemedlem som gjør seg språklig forstått, kan stave ord riktig og regne ut prosenter, men som har et verdi- og menneskesyn norske lærere ikke kan stå inne for? Alle sender jo først og fremst barna sine på skolen for at de skal lære seg lærernes og Rødts verdier og menneskesyn?
Egentlig har jeg alltid trodd at det er et totalitært påfunn å holde befolkningen sin så uvitende som mulig, da en analfabet befolkning er enklere å ensrette mht verdier- og menneskesyn – men så gikk jeg også i den fæle småfascistiske, autoritære skolen i gamle dager! Og selv da hadde vi en klasseforstander som kom gråtende inn i klasserommet morgenen etter at Ronald Reagan hadde slått ut Jimmy Carter, og proklamerte at nå som fascisten Reagan hadde vunnet valget kom det til å bli atomkrig.
Det er verdi- og menneskesynet sitt det, tenker jeg. Det er et av mine kjæreste barndomsminner, særlig fordi det var så lett å sovne om kvelden i de påfølgende ukene. Hvis Rødt og lærerne som har uttalt seg vedrørende fascismens inntog i norske skoler er representanter for et liberalt og hjertegodt verdi- og menneskesyn, så tror jeg faktisk at jeg tar mine sjanser med bystyrets ondskapsfulle, nye fascisme. Jeg tror jammen meg at det er best for barna mine òg. Det later nemlig til at man greier seg best som individ her i verden om man kan lese, skrive og regne og utvise både disiplin og selvdisiplin.
Overnevnte er for eksempel ganske heldige egenskaper når det gjelder å tilegne seg et betalt arbeid senere i livet – og hvis de en dag skulle skaffe seg et verdi- og menneskesyn og bli lærere, så er det jo en klar fordel at de klarer å betale medlemskontingenten i Rødt?