- Straffet først, frikjent etterpå

Nina Hjerpset-Østlie

Etter 900 dager har Menneskerettighetskommisjonen i Alberta, Canada frafalt saken mot Ezra Levant. Levant ble anklaget for “ulovlig diskriminering” etter at han som redaktør trykket Muhammedkarikaturene i magasinet “Western Standard”. 15 byråkrater i menneskerettighetskommisjonen har etterforsket saken siden 2006. Saken har kostet canadiske skattebetalere mer enn 500.000 canadiske dollar, og har etterlatt Levant personlig med regninger for mer enn 100.000 canadiske dollar for sitt juridiske forsvar.

I sakene menneskerettighetskommisjonene befatter seg med har ikke den anklagede krav på offentlig betalt forsvar, mens det er fullstendig kostnadsfritt for den eller de som klager:

“I was punished first, then acquitted later. It was a mockery of justice,” said Levant.

“Part of me is glad to be acquitted. But I really couldn’t give a damn what some government bureaucrat has to say about what I can or can’t publish.

It’s a free country. I can publish whatever I want, no matter what the government says.”

In 1938, Alberta became an international embarrassment when it attempted to regulate newspapers through its unconstitutional Press Act, noted Levant.

“It’s seventy years later, and the province is once again becoming an international laughing stock.”

Levant er forøvrig den eneste personen i den frie verden som har stått personlig anklaget for å ha publisert karikaturene. Nyheten har gått verden rundt, og i forrige måned ble Levant invitert til å tale i Kongressen i USA om trusselen Menneskerettighetskommisjonene representerer mot ytringsfriheten.

CNW Group: Ezra Levant – Punished first, acquitted later

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • cassanders.myopenid.com

    En viktig dom,
    Vi får håpe at det finnes organisasjoner / personer som sørger for at Levant forblir i det minste økonomisk skadesløs.

    Levant-saken føyer seg inn i et mønster som det er MEGET viktig å være oppmerksom på.

    Nylig ble en bok trukket tilbake av frykt for reaksjoner fra den muslimske verden.

    http://online.wsj.com/article/SB121797979078815073.html

    En sak er at forlaget ikke tør etter Sataniske vers og Muhammed-tegningene, men skandaløst nok var det den amerikanske associate professor Denise Spellberg som besørget dette. (Merk at det er en muslimsk repporter som skriver om saken -og skammer seg på akademias vegne).

    I det store bilde henger dette også sammen med hvordan OIC har manøvrert seg til farlig stor innflytelse i FN.

    Gjennom vedtak både i hovedforamlingen og ikke minst i Human Rights Commission er nå selv de mest groteske utslag av Sharia i praksis noe nær umulig å kritisere, under henvisning til forbud mot “religious defamation”.

    Siden jeg ser at Usman Rane er på banen og vi sikkert får en runde til her på Berget: her er en nyttig gjennomgang av forskjellene mellom ÆREKRENKELSE og BLASFEMI.

    (Fra AWE Representative David G. LITTMAN)
    …………………Beginquote
    The trend has rights advocates worried for numerous reasons, beginning with the language used. If the notion of “defaming” a religion sounds a little unfamiliar, that’s because it is a major departure from the traditional understanding of what defamation means. Defamation laws traditionally protect individual people from being materially harmed by the dissemination of falsehoods. But “defamation of religions” is not about protecting individual believers from damage to their reputations caused by false statements — but rather about protecting a religion, or some interpretation of it, or the feelings of the followers. While a traditional defence in a defamation lawsuit is that the accused was merely telling the truth, religions by definition present competing claims on the truth, and one person’s religious truth is easily another’s apostasy. “Truth” is no defence in such cases. The subjective perception of insult is what matters, and what puts the whole approach on a collision course with the human rights regime — especially in countries with an official state religion.
    ………………..Endquote

    Han får supplerende kommentar fra en blogger som signerer G -som jeg slutter meg fullt til:

    …………………Beginquote
    …….
    This is especially insidious, since Muslim leaders frequently deny plainly undeniable truths about their own religious beliefs, actions, and holy texts. It is irrefutably true that Islam oppresses women, denying them equal rights and insisting that they have a entirely and eternally subordinate position in society. It’s right there in the Quran and the Hadiths, in black and white. And it’s right there enshrined in both the formal laws and informal cultural customs of predominantly Muslim countries. These are truths, and it matters that they are true. There is no more fundamental form of totalitarian oppression than to make truth-speaking a crime – and to call it “defamation” yet, which implies that these truths are lies when they clearly are not.

    ………………..Endquote

    Hvis påpeking av disse problemene, og mitt ønske om at det ikke skal få gjennomslag i samfunnet jeg skal leve i gjør meg til ISLAMOFOB, skal jeg tåle den karakteristikken. Mer enn det, jeg skal bære den med stolthet.

    Cassanders
    In Cod we trust

  • thekopp.myopenid.com