Det sitter i veggene

Man har råd til visse innrømmelser når man skifter taburett. Tidligere nyhetsdirektør i Danmarks Radio, nå sjefredaktør i Berlingske, Lisbeth Knudsen, er åpen på at det var en viss vanetenkning og treghet blant journalistene i DR. Men det var ingen bevisst politisk slagside!

Slik kommer tilbaketoget bestemt til å høres ut den dagen Aftenposten, NRK, Dagbladet og de andre dinosaurene finner det opportunt å legge om kursen. Men da har det trolig skjedd så mye at de er tvunget, og de vil trolig befinne seg like langt bak fortroppen.

Henrik Gade Jensen skildrer situasjonen sett med danske øyne.

Der ligger et interessant forskningsprojekt i at prøve at destillere de sidste års offentlige debat og se, hvad der skyldtes de officielle vagthunde, journaliststanden, og hvad der skyldes offentlighedens mavericks, de frie debattører. Hvis man tog de sidste tyve års aviser og delte dem op i to bunker: de journalistisk skrevne artikler og så debatsiderne, så giver de ret forskellige beskrivelser af det samme samfund. Tænk på indvandringsdebatten, hvor der vel var et timelag på 20 år, før journaliststanden opdagede, at der også kunne være problemer at berette om. Mens læserbrevene fra folkedybet havde skrevet om det hele tiden.

Du får aldri en Harald Stanghelle eller Bernt Olufsen til å innrømme at de har utøvet makt og styrt samfunnsdebatten i en bestemt retning. De speiler den bare. Ydmykt.

Sådan er det også med Danmarks Radio. Utallige medarbejdere har utvivlsomt efter bedste evne tilstræbt en så fair, objektiv og neutral journalistik som mulig, men deres diskurs er lejret ind i en tidsånd og en vanetænkning, som måske kun den udenforstående har antenner til at opfatte som indforstået og partisk.

For sådan virker en dominerende diskurs også. Når du snakker dens sprog og omgivelserne også står midt i den, tager den sig så selvfølgelig ud, så en anden diskurs virker fremmed og truende og i hvert fald usaglig og partisk. Kulturkampen i Danmark siden 1968 og forstærket siden 2001 har været en kamp om hegemoni, diskurs og begreber.

Denne kamp om hegemoniet er “skrappere” enn noensinne, og mye tyder på at den vil bli enda skarpere, og får vi innrømmelser a la Lisbeth Knudsen er det taktiske tilbaketog.

Mediemafia eller journalistiske dovendyr

pelayo.myopenid.com

Minner om konspirasjonen i Sverige, der pressen aktivt har gått inn for å lure det svenske folk:
-Lilla Saltsjöbadsavtalet-
“Pressens rolle i det svenske innvandringsbedraget, har vært helt essensiell. Uten manipulert informasjonsstrøm i massemediene, hadde det ikke vært mulig å føre den svenske innvandringspolitikken dit hvor Sverige befinner seg i dag, til så fantastisk liten protest fra folket.

Nå viser det seg at “bloggosfærens innvandringskritiske konspirasjonsteoretikere”, med flere, har hatt helt rett. Den svenske pressen har faktisk hatt en konspirasjon på gang for å lure det svenske folket.”
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=34&tekstid=1529
http://www.youtube.com/watch?v=QGGy0Dlw_oE

Og tilsvarende i Norge:
NJ utga i 1997 folderen Mangfold eller enfold? – Veiviser for journalistisk arbeid i det flerkulturelle Norge. Formålet var å gi en del tips om hvordan medarbeidere i mediene kan møte de journalistiske utfordringene som er knyttet til dekning av saker som gjelder innvandrere og flyktninger eller fremmedfrykt og rasisme. Folderen inneholder blant annet følgende sjekkliste for arbeid med slike saker:

* VÆR BEVISST i språkbruken. Forsøk å finne fram til ord og begreper som gir et korrekt og nyansert bilde av dagens Norge, og som ikke skaper unødige skiller mellom ulike grupper.
* UNNGÅ GENERALISERINGER som kan bidra til å forsterke stereotype oppfatninger om innvandrere, flyktninger aller andre med ikke-norsk bakgrunn.
* LEGG VEKT PÅ å formidle mangfoldet i det norske samfunnet ved å trekke inn folk med innvandrerbakgrunn i vanlige saker.
* OPPGI IKKE en persons religion, kultur, geografiske eller etniske opprinnelse dersom det ikke er klart relevant for saken. Vær spesielt varsom med en slik angivelse i saker som omhandler kriminalitet.
* SJEKK FAKTA og statistikk. Vær særlig forsiktig med tallmateriale som kan bidra til å forsterke negative holdninger til spesielle grupper.
* UNNLAT IKKE å ta opp kritikkverdige forhold der innvandrere er involvert, men unngå å bidra til at hele grupper blir stemplet på grunnlag av enkeltpersoners handlinger.
* OPPSØK AKTIVT kilder blant innvandrere, både i spesifikke innvandrersaker og i andre saker. Forsøk å etablere et kontaktnett blant innvandrere som kan gi større bredde i kildebruken.
* UNNGÅ NASJONALISTISK RETORIKK i sportsjournalistikk som kan nøre opp under negative holdninger til folk fra andre land. Gi plass til den rolle utlendinger spiller i norsk idrettsliv.
* UNNGÅ UKRITISK FORMIDLING av rasistiske ytringer. Sjekk informasjon og påstander som kommer fra rasistiske miljøer og innhent fakta og synspunkter som kan korrigere rasistisk propaganda.
* VÆR BEVISST i dekningen av politiske utspill hvor det spilles på fremmedfrykt og fremmedfiendtlighet. Unngå å bidra til at det blir politisk stuerent å nøre opp under konflikter mellom nordmenn og innvandrere.
* FORSØK Å FORMIDLE hvordan innvandrere opplever diskriminering, rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger og hvordan det påvirker deres hverdag.
http://www.nj.no/Journalistikk/Minoritet/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1312
likeverd.myopenid.com

Gobbels, Aftenpostens store mann. Det er da ikke helt ukjent at Aftenposten var pro denne mannen. Stanghelle fører bare arven videre og unskyldniger fra Nork Journalistlag er det nok av. Pressen fungerte utmerket under okkupasjonen som propaganda for de fremmede.

Pressens talsmann Asbjørn Omberg i “Gobbels dikterte” Mai 1945, beskrev deres “aktive” rolle i det å være passive, da de skulle være klar til den store dagen kom; nemlig å veilede den norske oponion i den nye omveltnigens første dager. For uten aviser flyter alt offentlig liv, uten dem er det som tidenes morgen da mørket ruget og før jorden var skilt fra vannene. Uten aviser er det ikke sammenheg i det som skjer. Hva meldinger og nyheter uten ansvarlig opphav fikk man et inntrykk av i ryktekrigens dager….”

Og slik fortsetter det svulstige språket.

NRK sa selv på 75 års markeringen at de ikke måtte engste folk.

Pressen er dritt der de hyler om ytrigsfrihet og deres viktige rolle som begrunnelse for å leve av andres penger og oppnå fordeler ingen andre har med pressestøtte og momsfritak.

Minstekravet er at vi alle blir orientert, men da kan jo folk bli sinte og stemme anderledes, har jeg hørt som en begrunnelse fra HL-senteret.