Mellom Scylla og Karybdis

Hans Rustad

Den som skal navi­gere i dagens fare­fulle poli­tiske far­vann i oppo­si­sjon til rådende opp­fat­nin­ger, må passe seg for ikke å havne i dår­lig sel­skap. De som for­sva­rer hege­mo­niet, ønsker bent frem at de sin­dige, sak­lige kri­ti­kerne skal trå feil, slik kan de selv kan holde tvi­len på avstand.

Tiden kre­ver krass kri­tikk, fordi skjønn­ma­lin­gen og lais­sez faire-politikken fort­set­ter. Men i ste­det for å behandle pro­ble­mene i sam­fun­net knyt­tet til iden­ti­tet, kul­tur og reli­gion, vel­ger for­sva­rerne av det bestå­ende å gå til angrep og si at vi trues av en ny høyre­ra­di­ka­lisme. Typisk var for­si­den på for­rige Mor­gen­bla­det, med tit­te­len “Hvit angst”.

Avi­sens situa­sjons­be­skri­velse: Den inn­fødte euro­pe­iske befolk­nin­gen synes det er for mange utlen­din­ger, og ven­der seg mot høyre. Der er høyre­eks­tre­mis­men på fremmarsj.

To pro­ble­mer avteg­ner seg: Mor­gen­bla­det leg­ger tyde­lig avstand til disse reak­sjo­nene, og kal­ler dem “hvit angst”. De poli­tiske sva­rene kal­ler de høyre­eks­treme. De aner­kjen­ner ikke legi­ti­mi­te­ten i befolk­nin­gens reak­sjo­ner på stor inn­vand­ring, og slett ikke de poli­tiske svarene.

Sten Inge Jør­gen­sens artik­kel er mot­si­gel­ses­full. Han begrun­ner selv hvor­for euro­pe­erne rea­ge­rer, men avfeier det som absurd.

Folks inn­vand­rerskep­sis øker, sam­ti­dig som inn­vand­rer­be­folk­nin­gen fort­set­ter å øke i antall. Ifølge en stu­die fra EU-kommisjonen vil gjen­nom­snitts­al­de­ren på kon­ti­nen­tets inn­byg­gere stige fra 39 år i dag til 49 år i 2050. Bare å rette opp for denne ned­gan­gen i antall men­nes­ker i arbeids­før alder, vil kreve 56 mil­lio­ner innvandrere.

Mest frykt er imid­ler­tid knyt­tet til de mange spe­ku­la­tive bereg­nin­gene som viser at inn­vand­rer­be­folk­nin­gen får så mange flere barn enn den opp­rin­ne­lige befolk­nin­gen, at det uan­sett bare er et spørs­mål om tid før de er i fler­tall. At barne­barna til dagens norsk-pakistanere skulle kunne omta­les som inn­vand­rere i 2050 er på mange måter en absurd tanke, men mange fryk­ter like fullt at sam­fun­net vårt vil bli ugjenkjennelig.

Demo­grafi og alders­sam­men­set­ning er ugjen­dri­ve­lige stør­rel­ser. Jour­na­list Sten Inge Jør­gen­sen nev­ner ikke ordet kul­tur: at det kan fin­nes for­hold som for­kla­rer hvor­for inte­gre­rin­gen ikke har lyk­kes selv i 4. eller 5. generasjon.

Libe­ral opposisjon

Det fin­nes en libe­ral oppo­si­sjon til dagens regime. Kon­fe­ran­sen som Gün­ter Wall­raff og Ralph Giordano del­tok på nylig, er et eksem­pel på det. Den het “Opp­lys­ning i ste­det for til­slø­ring”. Den var et mot­stykke til den offi­si­elle dialog-konferansen myn­dig­he­tene arrangerer.

Samme møns­ter ser vi her, der dia­log er blitt et ideo­lo­gisk begrep. Fra å være en høf­lig­hets­frase som til­slørte for­skjel­ler og mot­set­nin­ger under en flom av fine ord, er den nå blitt en kanal for til­pas­ning til en “tredje vei”, som insis­te­rer på inte­gre­ring mel­lom Ves­ten og den islamske ver­den, hvor det er Ves­ten som skal til­passe seg. Dia­log er blitt et instrument.

Men da gra­vi­te­rer man uve­ger­lig mot løg­nens parti, og blir en mot­stan­der av dem som ønsker krass, åpen tale. Det er en far­lig vei som vil prisgi ikke bare inn­fødte euro­pe­ere, men også alle de libe­rale mus­li­mene i Europa. De er ikke mange, men de er livs­vik­tige for utvik­lin­gen av en fred­sæl, sivil islam.

Dagens hege­mo­nis­ter har panikk over å befinne seg i skjæ­rings­punk­tet mel­lom opp­våk­ning og til­pas­ning, og må frem­stille alle alter­na­ti­ver som høyreekstreme.

Ikke samme mål

Der­for er det vik­tig at den libe­rale oppo­si­sjo­nen vok­ter seg vel for ikke å havne i samme sel­skap som de vir­ke­lig høyre­eks­treme, for de finnes.

Det er tegn til poli­tisk kaos. Aften­pos­ten ønsker å frem­stille Mohammad Usman Rana som verdi­kon­ser­va­tiv. Det er ville­dende språk­bruk. Ranas syns­punk­ter og idea­ler bry­ter med alt verdi­kon­ser­va­tis­men står for. Det er mani­pu­le­rende av Aften­pos­ten og andre å lan­sere slike modeller.

Men like feil blir det å tro at radi­kale kri­ti­kere av dagens fler­kul­tu­relle ideo­logi har noe til fel­les med høyre­eks­treme. Høyre­eks­treme er ikke demo­kra­ter. De lever av hat. Hvis man nøler et eneste sekund på dette punkt, og lar seg for­virre til å tro at man tak­tisk har samme “fiende” og samme inter­es­ser, har man tatt ste­get som i neste omgang gjør nazis­men til en alli­ert. Det står folk klar i kulis­sene som umid­del­bart vil inn­kas­sere gevins­ten. De for­sø­ker seg i mange sam­men­hen­ger. Mot­stand mot homo­file kan være en slik sak, og opp­rør mot kvinne­fri­gjø­ring. Vi ser alle­rede kon­tu­rene av en verdi-reaksjon, der kristne og mus­li­mer vil gå sam­men. Hver­ken KrF eller medie­li­be­ra­lere ser ut til å for­stå denne faren.

Det er vik­tig å for­stå at eks­tre­misme er eks­tre­misme. Nazisme er ikke en for­len­gelse av høyre­si­den. Man kom­mer til et punkt der det går en stor grøft, en avgrunn som skil­ler, og det som er på den andre siden er noe helt annet. Det samme gjel­der venstre­si­den, som egent­lig har et større pro­blem. Der har vol­den fått spre seg. Ter­ro­ren på 70-80-tallet, både for egen hånd, ved RAF og Røde bri­ga­der, påførte venstre­si­den stor skade. Man roman­ti­serte vol­den, og har fort­satt å bygge myter, bl.a. om Baader-Meinhofs selv­mord osv. I til­legg idea­li­serte man tredje verden-volden, spe­si­elt pale­sti­ner­nes. Den emo­sjo­nelle iden­ti­fi­se­rin­gen med pale­sti­ner­nes vold har vært en bro til aksept av vold mot sivile. Fordi ofrene var israe­lere har det ført til en sni­kende anti­semi­it­tisme, og noe av det samme har skjedd i Irak. Man har ingen sym­pati med ame­ri­ka­nerne som blir drept. Men hel­ler ikke med shia­ene og sun­ni­ene som dre­per hver­andre. Awa­kening Coun­sils, bor­ger­ver­net i sunni-områdene, har ikke vek­ket noen begeist­ring i mediene, til tross for at det er for­nuft og selv­opp­hol­delse som lig­ger bak. Man har emo­sjo­nelt han­di­kap­pet seg selv ved i utgangs­punk­tet å rasjo­na­li­sere volden.

Vir­ke­lig far­lig blir dette når vol­den kom­mer til vårt eget kon­ti­nent. Det har vist seg ved ter­ror­an­grep i Europa at deler av mediene ganske snart fin­ner for­kla­rin­ger som vil for­stå: Blairs uten­riks­po­li­tikk, mus­li­me­nes uten­for­skap osv. Det fin­nes all­tid en anklage man kan henge rundt hal­sen på den hvite mann.

Inne i denne tåka lig­ger en for­stå­else av vold, både men­tal og fysisk, som truer våre samfunn.

I det libe­rale hode lig­ger en fore­stil­ling om at den under­tryk­tes vold er legi­tim. Men vol­den mus­li­mer bru­ker mot og i Ves­ten, enten det er mot sine egne eller euro­pe­ere, er ikke legi­tim. Enten det gjel­der tvangs­gifte, segre­ge­ring eller for­søk på inn­skren­king av ytrings­fri­he­ten. På venstre­si­den snak­ket man før om den svar­teste reak­sjon. Det er nok å se på hvem som bærer svarte faner idag.

Hvit angst, Mor­gen­bla­det 20. juni v/Sten Inge Jørgensen

Wall­raff adva­rer mot kvasi-dialog




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.