Ingen kritikk av sharia i FN

En rekke muslimske land har forhindret at det kan rettes kritikk mot overgrep i tilknytning til islams sharia-lover i FN`s Menneskerettighetsråd.

Under den nylig avsluttede samlingen i Menneskerettighetsrådet i Geneve protesterte en rekke islamske land kraftig mot at deler av sharia-lovgivingen ble kritisert. Rådet avbrøt talen formannen for menneskerettighetsorganisasjonen Assosciation for World Education, David Littman, holdt, der han fordømte bruken av steining, kvinnelig kjønnslemlestelse og vielse av mindreårige i land der sharia blir brukt som lov.

Talen ble møtt med heftig kritikk fra Iran, Egypt og Pakistan, og ble avbrutt ikke mindre enn 16 ganger:

- Sharia er ikke til diskussion i dette råd, og islam skal ikke korsfæstes her, lød kritikken fra den egyptiske repræsentant. En pakistansk repræsentant, der taler på vegne af Organisationen for Den Islamiske Konference (OIC), siger, at OIC’s 57 medlemslande er “meget imod enhver direkte eller indirekte diskussion af sharia”.

Rådets president, rumenske Daru Romulus Costea, ga OIC medhold i protestene:

- Sharia skal ikke diskuteres i FN’s Menneskerettighedsråd, og den slags emner bør undgås, da vi ikke har religiøse eksperter her i rådet, siger Daru Romulus Costea, der er afgående formand.

Costea begrunner sin beslutning om å gi de islamske landene medhold med at alle religioner bør ha særstatus og at de ikke kan kritiseres fordi enhver debatt vil bli “meget følsom og komplisert”.

Mens FN`s Menneskerettighetsråds presidents beslutning skapte tilfredshet i Pakistan, Iran og Egypt, har den blitt møtt med sterkt kritikk fra uavhengige menneskerettighetsorganisasjoner i Vesten og noen av FN`s egne ansatte. Forbudet mot å diskutere sharia i Menneskerettighetsrådet oppfattes av mange som en farlig glidebane som kan innskrenke ytringsfriheten og at det er en unødvendig selvsensur:

- Det er stærkt bekymrende, at visse emner gøres til tabuemner i et råd, der har til opgave at være ytringsfrihedens vagthund, siger FN’s højkommissær for menneskerettigheder, Louise Arbour. Hun er tidligere chefanklager ved FN’s krigsforbrydertribunal i Haag for det tidligere Jugoslavien.

- Det er meget vanskeligt for mig at acceptere, at FN’s Menneskerettighedsråd forhindrer en seriøs gennemgang eller diskussion af spørgsmål, der har relation til konceptet om ikke at diskriminere, siger Louise Arbour.

FN`s Menneskerettighetsråd ble opprettet i 2006 for å erstatte den diskrediterte Menneskerettighetskommisjonen. Rådet har 47 medlemmer fordelt på 13 fra land i Afrika, 13 fra Asia, 6 fra Østeuropa, 8 fra Latinamerika og 7 fra Vesteuropa og andre land. Den nåværende presidenten i Rådet blir avløst av nigerianske Martin Ihoeghian Uhomoibhi fra og med denne uken.

Jyllands-posten: Kritik af sharia er tys-tys i FN

David Littman advarte allerede i 1999 om økende islamistisk innflytelse i FN, hovedsakelig via den nå nedlagte Menneskerettighetskommisjonen:

Middle East Quarterly: Islamism Grows Stronger at the United Nations

In recent years, representatives of some Muslim states have demanded, and often received, special treatment at the United Nations mostly via the Commission on Human Rights (UNCHR). As a result, non-diplomatic terms such as “blasphemy” and defamation of Islam” have seeped into the United Nations system, leading to a situation in which non-Muslim governments accept certain rules of conduct in conformity with Islamic law (the Shari`a) and acquiesce to a self-imposed silence regarding topics touching on Islam.

cassanders.myopenid.com

Både undertegnede og andre har tidvis poengtert at en ikke kan/bør behandle religioner (inklusive islam) som monolittiske.

Men den politiske forlengelsen av islams virkefelt som vi her ser demonstrert synes imidlertid å være et betydelig unntak.

Det er ingen grunn til å anta at ikke OIC faktisk uttaler seg i tråd med holdningene til en betydelig majoritet av muslimer i denne saken.
Vi har altså reelle og viktige motsetninger mellom islam og liberale samfunnsverdier. Det er på høy tid å stå opp og kjempe for disse i stedet for å hengi oss til pseudodialog for “husfredens” skyld.

Cassanders
In Cod we trust
malaparte.myopenid.com

“Det er ingen grunn til å anta at ikke OIC faktisk uttaler seg i tråd med holdningene til en betydelig majoritet av muslimer i denne saken.”

Det er det vel så absolutt, all den tid disse landene er alt annet enn demokratiske. Faktisk bør det være mer nærliggende å anta at den jevne befolkning som ellers går under betegnelsen “muslimer” ville uttalt seg annerledes hvis de fikk velge sine ledere selv; det er vel nettopp derfor man sørger for at de ikke får anledning til akkurat dét.

Og det er enda en god grunn til å underkjenne påstanden om en religiøs konflikt. Dette handler i ett og alt om politikk, og ikke så mye som et sekund om religiøsitet. Islamister, ikke Islam, er den reelle motparten. Og deres ambisjoner og mål legger de ikke noe skjul på, og kan derfor adresseres direkte, uten å la seg avspore av deres egne forsøk på å dekke seg bak “religiøsitet”. Pseudodialogen er nettopp pseudo FORDI man går med på dette falske premisset, og det er DERFOR den må opphøre.

Den beste måten å gjøre det på er å begrave tanken om etniske representanter, og gå tilbake til de normale spillereglene, som sier at de eneste legale representantene i et liberalt demokrati er valgt ved frie, hemmelige valg hvert fjerde år.

Man kan innskyte at interessegrupper av alle slag forsøker å påvirke den politiske prosessen fra utsiden, og det er riktig. Men bør vi anerkjenne etnisitet som en “interesse”? Nei. Etnisitet er et vilkår og et utgangspunkt. Rasismen begynner med at man gjør den til noe annet enn akkurat det.