Gahr Støres ytringsfrihet - for de undertrykte

Jeg har begynt å spare til bøtene for rasime jeg kommer til å få, da jeg regner med at de i det minste vil prøve å straffe noen av oss.

Afrikanere og muslimer gjengvoldtar og gud vet hva, mens den store trusselen i følge våre politikere er nordmenn som ikke legger seg på rygg og lar seg misbruke.

Ytringsfrihetsutvalget? Hans R. har skrevet godt om Jonas Gahr Støres kronikk Ytringsfrihet og rasisme i Aftenposten idag,2 juni.

Det er ett parti der som er så motbydelig hykkelsk at det fortjener framhevning:
"Vi kommer greit til orde,og det er ingenting som hindrer oss i å ytre oss fritt eller sette hva vi vil på trykk.
Jeg er mer bekymret for den plassen vi tar. Tar vi plass fra noen andre,viktige stemmer som ikke blir hørt?"

Det er et ekstremt høyt og villedende
abstraksjonsnivå på denne uttalelsen som ser bort fra det stadig mer sentraliserte eierforhold i norsk presse samt det faktum at det er debattredaktørene som bestemmer hva som skal trykkes. Vi trenger ikke gnure mer på hvem som er de sentrale debattredaktører,som vi alle vet snart,men hvis det i en stat opprettes et maktens konsensus om en statsfilosofi som det nå gjøres i den ene kronikken etter den andre,da er vi på farlige veier.
jeg nevner de siste utslag av statsfilosofi:
Solstads spørsmålstegn rundt ytringsfriheten og nedrakking på islamistkritikere,Kjeldstalies kategoriske meldinger om MÅ BLI norge og nordmenn,Støres kronikk i Aftenposten idag...
Alle disse meldingene peker i en og samme retning,at det i nær framtid vil bli opprettet et Ytringsfrihetsutvalg i Norge som skal temme alle synspunkter som kritiserer prosjektet: det nye multikulturelle Norge.
Definisjonsformene er allerede sementert:
all kritikk av dette godhetens inntog er å betrakte som uttrykk for brun tenkning og rasisme.

Selv om debattene med Lars Gule her på document gjennom et par år ble fryktelig kjedelige etterhvert var de svært nyttige sett i ettertid for Gule - lik en stormsvale - varslet hva vi kan vente oss av skjellsord når vi begir oss inn i Solstads,Kjeldstadlies og Støres verden.
I praktisk forstand er det slik at debattredaktørene vokter at det ikke skjer,men det er naturligvis åpenbart at document og andre webber vil vokse til relle meningsfaktorer.

Historien viser opp til mange lignende situasjoner og det er fristende å ta sovjetiske Glavlit fra 6 juni 1922 som skulle påse at intet kom på trykk i Sovjetunionen som "containing agitation against Soviet authority."
Forut for dette hadde man en utrenskning av bibliotekene som startet i 1920 og alt dette ble videreført med Goebbels bokbål i Berlin.

Før eller senere vil det nå bli snakk om en Ytringsfrihetskommisjon som skal kultivere den norske ytringsfriheten langs de skinneganger som er bestemt. Forslag til medlemmer: Formann Dag Solstad,medlemmer Truls Øra,Bjørgulv Braanen,Kjelstadlie,Lars Gule,Thorbjørn Jagland,Ali Estabi,Gholan i Islamsk Råd og Trond Ali Linstad,etc sekretær Marte Michelet.
Det er godhetens utpost i Norden som Edvard Hoem vil dikte en ny nasjonalsang om med avsynging av Åse Kleveland.
Verdensordningen er nå å betrakte som fullbrakt i Norge.

Hehe, for et redselskabinett;)

Men enhver må velge om de vil møte stormen med vegger eller vindmøller, som danskene sier det (fritt etter hukommelsen).

Når det samles konsensus om at en fullverdig integrasjon forutsetter en ny norsk befolkning, har man bare innrømmet at hele prosjektet er en fiasko. I tiden frem til de går av med pensjon, kan disse sosiale arkitektene sprelle så mye de gidder; de har selv avsagt den endegyldige dommen.

Det lover godt for fremtiden. Som Hårstad er inne på, i det kommende vil det vanke bare mer og mer skjellsord, eller "verbal abuse". Det er avmakten i egen høye person som da trer i karakter. Når en deltager i debatten er tvunget til å skifte emne fra sak til person, vet hele verden at vedkommende står uten argumenter. Norsk trass og stolthet, gjerne oppglødet av frykten for å bli the laughing stock, vil overta der intellektet har kastet håndkleet.

De basketakene skal vi bli bedre til ikke å rote oss inn i, for det er saken totalt uvedkommende. En strengere diskusjonsdisiplin er egentlig alt som behøves fra nå av. Ikke mere "islamofiler", eller "islamofascister" eller "islamokommunister"; det er alt sammen emneskift og maktesløshet.

Ikke flere argumenter forankret i falske begreper om rase og intelligens, begge deler ugjenkallelig kompromitterte pesudovitenskaper.

Ikke mer prat om "eliten" som "forråder landet". Den eliten vi her snakker om ligger allerede på knærne, og prøver som det siste å ta livet av offentlig debatt som fenomen; det er deres siste "redning", inntil pensjonsalderen lar dem flykte sydover.

Bare ha et våkent øye for når predikatene begynner å komme seilende; fra da av behøver man bare holde seg selv strengt til emnet, så vil Din motstander av egen drift spolere alt for seg sev. Des flere som ikke lenger lar seg tirre til å skifte emne, des fortere vil det neste maktskiftet finne sted.

Dette henger sammen med det lenge planlagte og fullstendig udemokratiske prosjektet som partipampene har hatt under utarbeiding i lang tid. Se f.eks. http://www.document.no/2008/05/neste_fase_en_ny_nordmann.html for bare noen dager siden.

Har en kommentar til denne saken og saken over:
http://www.document.no/2008/05/neste_fase_en_ny_nordmann.html#comment-266113

Men da var da Arbeiderpartiets sjefspamp selv, Martin Kolberg, som sa på APs landsmøte i 2007 at dette var en styrt og ønsket utvikling.

Og med EUs lenge hemmeligholdte plan om samarbeids og "de fire friheter" for land i Nord-Afrika, Tyrkia og Midt-Østen er det vel knapt noen tvil: dette er vel planlagt og holdt helt utenfor demokratiske diskusjonsfora og helt uten samtykke fra velgerne (velgere som heller ikke har fått seg forelagt konsekvensanalyser).

Jeg synes ikke denne kritikken av Støres kronikk er så treffende.

La meg først si at Støres iver etter å leke ordmagiker ved å gi "norsk" og "vi" nytt innhold sannsynligvis - og forhåpentligvis - er nyttesløst. Det han vel egentlig mener, er at selve fellesskapsfølelsen må utvides. Men folks følelse av identitet og tilhørighet kan ikke en politiker gjøre stort med.

Dernest: "Samtidig; å fremme ytringsfriheten som verdi handler også om å sikre alles like rett til å komme til orde."

At det offentlige legger til rette for en offentlig og bred debatt, hvor alle kan ta del, er vel ingen imot?

Og det er heller ingen egentlig nydefinering av ytringsfriheten, se Grunnloven § 100 siste ledd (hvis jeg husker rett).

Videre: "Samtidig kan det ikke være slik at det er en rett som trumfer alle andre rettigheter og verdier"

Dette går Rustad etter hva jeg forstår i rette med.

Ytringsfriheten kan defineres som en rett til å uttrykke seg om hva man vil, til hvem man vil, når man vil, og på den måten man vil.

Det sier seg selv at denne friheten må modereres, med mindre vi skal leve i et rimelig bisart samfunn: Skal vi ikke ha f.eks. taushetsplikter og ærevern? Skal vi kunne lyve så mye vi vil?

Det blir derfor litt underlig når Rustad skriver at "Ytringsfriheten er hellig. Den skal nettopp ikke ta hensyn."

For slik er det jo ikke. Og slik har det aldri vært. Og slik bør det ikke være.

Og å ha en absolutt ytringsfrihet er dessuten ulogisk:

Ytringsfriheten er egl. ikke betegnelse på annet enn et kobbel av visse hensyn - hensynet til den enkeltes meningsdannelse, hensynet til demokrati, hensynet til å avdekke klanderverdige forhold etc.

Hvert enkelt av disse kan vanskelig anses som "hellige" og absolutt ukrenkelige; men de kan ha større eller mindre vekt. Samtidig kan det være mothensyn som veier tyngre.

Og slik kan de nevnte eksempler om taushetsplikt og ærevern forklares: Nettopp ved at visse andre hensyn veier tyngre: F.eks. er taushetsplikten begrunnet i hensynet til den enkeltes privatliv/hensynet til rikets sikkerhet osv., mens ærevernet begrunnes i den enkeltes (selv)aktelse.

Disse to eksemplene viser et generelt poeng: Hvor vid eller snever ytringsfriheten skal være, beror på hvilke hensyn som taler for og hvilke som taler imot. Det er ikke noe overraskende ved det, og det er forresten nettopp slik grl. § 100 så vel som EMK art. 10 er bygget opp: Ytringsfrihetens grenser beror på en avveining av hensyn.

(Hvor grensene nærmere skal trekkes, er derimot et vanskelig spørsmål.)

(Hva har forresten folkemordet i Rwanda med saken å gjøre?!)

Å lyve i retten eller snakke æreskrenkende om en annen person tilhører privatsfæren og er ikke engang en del av diskusjonen. En ting er at loven straffer slike ting; noe helt annet ville det være å si at disse setningene slett ikke kan uttales.

Når ytringsfrihet diskuteres offentlig, kan det pr. definisjon ikke være i anledning et privat anliggende, men derimot - hold fast - offentlige anliggender. Å ha en mening om en politikk eller en organisasjon eller sosial praksis kan ikke sidestilles med hverken å lyve i retten eller å henge ut en dårlig nabo, eller en konurrent, eller en eksmann eller hva vet jeg.

Helt konkret handler diskusjonen om at visse religiøse grupper gjør krav på et stykke av vårt felles, offentlige rom, og vil innføre begrensninger på alle andre; begrensninger som vel å merke er forankret i akkurat deres religion. Dette kravet - alle slike krav - må naturligvis avvises hvis vi skal ha noe offentlig rom i det hele tatt. Det er egentlig veldig enkelt og overskuelig. Men noen velger å gjøre det komplisert for å kjøpe stemmer, tror jeg. At de møter kritikken med bakvaskelse ("islamofobi") er et hint i den retning.

Malaparte, her bommer du visst.

Først: Å lyve i retten eller å krenke andres ære tilhører "privatsfæren"? Det er galt - begge deler er (etter omstendighetene) straffbare, og således et samfunnsanliggende. (Og uansett: Hva da med uttalelser som skader rikets sikkerhet, forresten?)

Sondringen mellom offentlig og privat er ikke helt heldig her, og den er dessuten rimelig uklar.

Det som imidlertid er sant nok, er at ytringer om offentlige anliggender i alminnelighet nyter sterkere vern enn ytringer om andre forhold; noe absolutt vern nyter dog heller ikke de.

Men uansett ser jeg ikke hvor du vil hen med denne todelingen.

For øvrig ser jeg heller ikke hvordan du kan skille mellom å forby utsagn og det å straffe utsagn. Det siste er da nettopp betinget av det første, og som oftest også vice versa..?

Dernest (og dette er kanskje viktigst): Du misforstår jo hele poenget mitt. For å gjøre det klarere: Det jeg gjorde, var å påpeke at ytringsfriheten aldeles ikke er noen absolutt helligdom: Den er begrunnet slik at den i forskjellige tilfelle må vike, hva den da også vitterlig gjør i dagens Norge uten at noen stusser det minste over det.

Dette er et prinsipielt poeng, som ikke stiller seg noe annerledes hva enten det er private eller offentlige interesser som søkes unndratt ytringsfrihetens grenser, hva enten det er religiøse følelser eller ærefølelse som gjør seg gjeldende: En må avveie motstående hensyn og tilpasse ytringsfriheten deretter.

Det blir derfor galt når du sier at dette ikke er en "del av diskusjonen." Det treffer jo tvert om midt i kjernen av den.

Til slutt: I ditt siste avsnitt skjønner jeg ikke hvor du vil hen. Tar Støre i kronikken til orde for at ymse religiøse grupperinger skal kunne "innføre begrensninger" på andres ytringsfrihet?

Beklager Støre, NRK og Aftenposten - tilogmed værgudene sviktet dere ! En av de fineste dagene dette året sørger for at debattprogrammet får ultralave seertall :D

Yttringsfrihet handler i siste instans om å få lov til å forsvare seg og sine meninger uten hindringer, slik at manipulasjon fra maktmennesker vanskeliggjøres.

Hvis det hadde vært sant at alle mennesker hadde likt potensial for sivilisasjon og lyktes like godt på f.eks. skolen, hadde man ikke behøvd rasismelovgivning, da folk selv ville sett hvor absurd det var.

Selv må jeg si at det skal bli spenende når også norske dommere snart må uttale at sannheten ikke er noe forsvar, da sannheten om forskjellene er rasisme, og derved forbudt å uttale.
.

stud.jur: Jeg mente bare å si at lovbrudd hører til i rettsvesenet. Hvis vi offentlig skulle diskutert hver eneste av dem ville det ikke vært plass til stort annet. Strengt tatt er det vel derfor vi har loven in the first place (for å slippe å ta stilling til hver enkelt hendelse i fellesskap).

Loven forbyr derfor heller ikke konkrete setninger. Man vurderer om det enkelte tilfellet kvalifiserer til å komme inn under loven; gjør det det, kan man straffe, gjør det ikke må man frikjenne. Derfor kan loven ikke forby et utsagn, bare straffe det i ettertid.

Før prosessen vet man kort sagt ikke om loven er brutt eller ei. Den avveiningen som skjer vil i høy grad involvere kontekst. Når det kommer til debatten om ytringsfrihet, er den lite meningsfull hvis man utelater Tegningene og alt som fulgte deretter. Særlig er det kravet om at det skal vises hensyn til "religiøse følelser" som er problematisk, ettersom følelser for det første er private, og dermed utenfor lovens rekkevidde, og for det andre kan en gruppe, som er en offentlighet, ikke nære følelser, strengt tatt; det kan bare individer gjøre. Hvis grupper kunne beskyttes mot æreskrenkelser ville Frp ikke eksistert.

Det er ingen som har sagt at ytringsfrihet betyr at alle lover om taushetsplikt er opphevet; hvor får du det ifra? En prinsipiell debatt om f.eks. ytringsfrihet kan umulig grense inn over taushetsplikten heller, liksom folks meninger om lovarbeidet, altså oponionen, heller ikke kan det. Hvis én interessegruppe oppnår lovens beskyttelse kategorisk (f.eks. forbud mot å karikere en religion), vil alle andre interessegrupper også kunne påberope seg det samme. Da vil loven ikke arbeide for samfunnet, men for særinteresser, og politiske partier bli beskyttet mot kritikk. Og så vil det være over og ut med alt som noen gang het rettsstat og demokrati.

Støre: ”Men i det store og hele kan ikke dette handle om lov, det er et moralsk ansvar vi snakker om.”

Dette er ikke riktig. Gjennom mine briller ser jeg ytringsfriheten som absolutt. Det skal være lov å ytre seg (hvis man ikke har bundet seg med taushetsplikt eller lignende) uansett. Friheten til å ytre seg uten å bli truet på livet eller sjikanert offentlig er selve grunnlaget for demokrati. Det er umulig å ha en halv frihet. Enten har man lov å ytre seg, eller man har det ikke. Dette må ikke blandes med det selvsagte at man er ansvarlig for sine ytringer. Uenigheten går mye på hvem eller hva en står ansvarlig overfor.

Stud jur kjenner nok til den tale som Arnulf Øverland holdt i 1931, hvor han hånet og sjikanerte kristendommen. I 1931 var dette verre enn å banne i kjerka. Det som skjedde her kan stå som eksempel på hvordan religionskritikk/sjikane ble behandlet, og skal behandles. Det er den norske lov som skal bestemme om en ytring skal straffes eller ei, og det skal skje vha vårt rettsvesen, punktum.

Noen utfyllende kommentarer til Stud jur's påpeking av Støres prosjekt: å utvide felleskapet/felleskapsfølelsen (antageligvis ideelt sett til "Den globale landsbyen" -altså hele menneskeheten.

Trivers utviklet begrepet "Reciprocal altruism" på 70 tallet se: http://en.wikipedia.org/wiki/Reciprocal_altruism

Det er god grunn til å anta at det finnes sterke biologiske mekanismer som vil hindre Støres (og mange andre velmenendes) prosjekt.

Ved å samarbeide øker mennekset sin overlevelsesevne. men slikt samarbeid blir bare effektivt og varig om det finnes en OPPLEVELSE av og TILTRO til gjensidighet.

Jeg har sikkert sitert ham før, men den gamle anarkisten Pierre Joseph Prodhoun fortjener å repeteres (i hvert fall på dette):
"If all men are my brothers, I have no brothers". Hans poeng er at selve begrepet bror blir innholdsløst når en anvender det på ALLE.

Hardin (1993) brukte begrepet "Promiscuous altruism (=universalism). Hans poeng er at f.eks informasjon kan deles altruistisk, men ikke materiale eller energi. Se f.eks
http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1467-9744.1982.tb00477.x

Dette betyr ikke at vi ikke bør vise medfølelse og hjelpe (også perifere mennesker) innenfor rimelighetens grense, men promiskiøs altruisme er ikke bærekraftig, og vil føre til en ødeleggelse av livsgrunnlaget for ALLE ("The tragedy of the commons"). (Hardin 1993).

Cassanders
In Cod we trust

well Både judas gahr støre og solheim valgte private skoler - jeg også - ennå verre : jeg har sendt mine barn til usa
Jeg flytter nok etter om ikke så lenge - det kalles trygdesikring .- bor du i norge kan de kappe trygden din men ikke om du er flyttet ;)
Dette landet er så tragisk at det er til å le av...

Fulle trygderettigheter ? STIKK AV !!!

Ytringsfrihet
er ikke en verdi
det er en rettighet

en enkel en
mer eller mindre går den på det at
loven skal ikke straffe noen for ytringer

'vi'
trenger ikke definisjon

hvem vi er
vet vi

'norsk'
trenger ikke definisjon
Normen vet
hvem de er

definisjoner av 'vi', 'norsk', 'landet vårt'
'norsk patriot'
er new-speach

uttrykk for
en trang
The Ministry of Truth
har
for å invadere
hjerner
og
hjerter

"Det norske fellesskapet ble til gjennom hundreder av år."

Det "fellesskapet" er vel en grov skjønnmaling. Det var først etter at det begynte å komme litt innvandrere at hetsen/rasismen mot nordlendinger, og særlig samer begynte å forsvinne. Enkelte trenger alltid noen å se ned på/være redde for, noe dette nettstedet er et greit bevis på.

If liberty means anything at all, it means the right to tell people what they do not want to hear

------ Orwell

Spredte bemerkninger 3 juni. Det kunne nesten se ut som om hele academia og parnasset svelget Dag Solstads stunt som gjenfødt "kommunist" og babbel i hytt og vær om Brand og ytringsfrihet.
Men gudskjelov. Idag kommer det stemmer som i likhet med Eskil Skjeldal parkerer mediakunstneren. Magne Lindholm,lektor ved journalisthøgskolen,har en briljant kronikk i Al-Klassekampen,det er bare å bukke og takke.
Likeledes har Anne Kierulf og Helge Rønning en tilsvarende massakre i Aftenposten idag og oppsummerer:
"Solstad,som aldri har kjent seg så "ufri ute i media som i dag",viser en forutsigbar tidsmessig evne til å la seg iscenesette i de samme medier. Etter at han offentliggjorde artikkelen og deretter leste den på et møte,lot han seg intervjue i avisene han forakter."

Som det ble påpekt her på document: på et tidspunkt ble Solstad hekta på Gombrowics teorier om å leve inautentisk,dvs gi seg over til situasjoners rollespill. Går det an å forestille seg dette tydeligere demonstrert enn i de siste ukene: nyfødt kommunist,Brecht,Brand,åpne møter,kritikk av avisene,omfavnelse av avisene,Solstad i fokus på klovneprovokasjoner i alle media.
Men som vi har vært inne på: Solstads mediahappening hadde ikke vært særlig interessant i det hele tatt såfremt ikke halve eliten i Norge hadde funnet dette "interessant" og "spennende".

Hvordan skal vi da kunne forvente at denne eliten skal kunne skjønne noe av Hassan al-Banna,Mawdudi og Sayyed Qutb som faktisk er de religiøs-politiske filosofer som bokstavelig talt ryster verden?
Når man ikke evner å gjennomskue en bajas som Solstad hvordan da knekke kodene rundt Hassan Nasrallah,Khaled Mashaal og Muqtada al-Sadr og
Osama bin Laden? Glem det! De siste som kommer til å skjønne noe som helst er academica og selvutnevnt elite.
Stakkars Truls Øra som skrev loyalitetserklæring i Al-Klassekampen til den
store Solstad som "framstår med en moralsk troverdighet som gjør ham uovervinnelig."(31 mai)

På Rødts webside kan man nå se på video Torstein Dahle snakke om Afghanistan,få Telemarkbataljonen ut,etc Det som er interessant med denne talen er ikke alle gjentagelser av kjente paroler,men her finnes ikke spor av analyse av Taliban. Ikke ett ord.

Braanen har idag gått over Rubicon i åndelig forstand da han faktisk har forsøkt å sette seg inn i situasjonen i Nederland ved å lese Ian Burumas bok "Mord i Amsterdam" som vi tar som et tegn på at selv Braanen nå har begynt å interessere seg for virkeligheten. Det er i det minste flere dager siden sist han skrev om muslimene som 1930-tallets jøder og det er faktisk et museskritt i virkelighetstilnærming for Braanen. Men for Guds skyld: staten finansierer ikke Al-Klassekampen for å produsere avvik fra herskende statsfilosofi.

Hvem er ikke fanatiske Bolsjevik-muslimer ?
Hvem er ikke deres medløpere ?

Blodrøde Ronny muslim ?

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/politikk/article643981.ece

Det "fellesskapet" er vel en grov skjønnmaling. Det var først etter at det begynte å komme litt innvandrere at hetsen/rasismen mot bolsjevikenes politiske motstandere. Enkelte trenger alltid noen å se ned på/være redde for, noe venstresida.net et greit bevis på.

Den vanlige raljeringa fra forurettede AKP-mlerere hører jeg. Ronny Kjelsberg er vel det nærmeste vi kommer en Mullah i Norge

http://omicron.leftist.net/?q=comment/reply/29/139

Hans Rustad skal ha kred for å skjære gjennom all bullshiten og kalle en spade for en spade.

Hvem er ikke fanatiske Bolsjevik-muslimer ?
Hvem er ikke deres medløpere ?

http://esbati.blogspot.com/2008/05/myrdal-om-rice.html#1051858000235133646

Er ikke blodrøde og revolusjonære Arnfinn lenger del av venstresida.net sitt nettverk ?

http://comradearnfinn.wordpress.com/

Myrdal er kjent for en kompromissløs forsvarer av den såkalte yttringsfriheten. Han har alltid
forsvart alle individers rett til å si akkurat hva de ville uannsett sakligheten i ytringen. Men da dreide det seg om liberale samfunn. Ellers er han kjent som en varm forsvarer av alle mulige regimer i verden/Kampuchea, Maos Kina etc). Dette kunne han gjøre på samme tidspunkt. I vestlige, liberale samfunn så skulle selv de værste rasister og fascister
få si sin mening men i Kina så var det riktig å fengsle liberalere,demokrater,sosialdemokrater, trotskister, rådskommunister og andre
stalinister. Er det noen som ser en motsetning i Myrdals tankegang? Eller kanskje det er Maos (og AKPs) dialektiske materialisme som er ute å går?

OK. Det var Myrdal.

http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra160197/0187.html

Hvem er ikke fanatiske Bolsjevik-muslimer ?
Hvem er ikke deres medløpere ?

Dr. Evgeny Primakov--headed the Russian Foreign Intelligence Service from December 1991 until January 1996 and made a considerable efforts to bring many talented Arabists into this service.
Mulla Krekar-land. - Vi liker ham ikke, for han er dårlig for business.
Mannen Al-Tayyar snakker om, er mulla Krekar, islamisten som nå sitter i Oslo og kjemper intenst for å slippe å vende tilbake til sitt hjemland. Al-Tayyar husker Mulla Krekar som en glødende kommunist på 70-tallet.
http://avis.dn.no/artikler/avis/article1669.ece
Som ung mann gikk Krekar inn i Det muslimske brorskap som ga han det åndelige grunnlag for resten av hans liv. Krekar argumenter sterkt men ofte inkonsekvent. Han skriver at han gikk inn i den islamistiske bevegelsen fordi han følte at kommunismen ikke «ga nok rom for den kurdiske nasjonalismen». Samtidig som han iherdig argumenterer for den muslimske nasjonen – den såkalte ummaen. Hvordan den kurdiske nasjonalismen og ummaen går i hop forblir uklart.
http://www.dagsavisen.no/kultur/boker/article280437.ece
Zawahiri's Version Debunked

Yet based on my own twenty years' experience with Russian intelligence people involved in Arab affairs, these claims simply do not ring true. The Soviet KGB had good--albeit indirect--connections with Islamic fundamentalists, including the Muslim Brotherhood and the Egyptian Jihad. The curriculum of Arab terrorists who studied at Moscow International's Lenin School placed special emphasis on cooperation between Marxists and Islamists. Soviet instructors would encourage Arab terrorists to consider the Muslim Brothers and other Islamic extremists as "allies in class struggle."

Good contacts between the KGB and Islamic fundamentalists existed at the time of the Egyptian Jihad's 1981 assassination of Anwar Sadat, after which Zawahiri was jailed by Egyptian authorities. Since the KGB followed these events very closely and may have even been indirectly involved in the plot, the KGB would have put Zawahiri's name into its records at that time. Therefore, when Zawahiri crossed the KGB's path again, that organization likely would have soon discovered his real identity.

http://www.jamestown.org/terrorism/news/article.php?articleid=23472

Hvem er det egentlig PST skal få passe på?
Kanskje autokratenes puddler og rævdiltere også bør undersøkes litt nærmere ?

http://hablog.motime.com/post/565836/Hvem+er+det+egentlig+PST+skal+f%C3%A5+passe+p%C3%A5%3F

På vei mot nydemokratiet uten at de reaksjonære får ytre seg ?

«Nydemokrati» er et maoistisk begrep brukt om overgangen til sosialisme i såkalte «halv-føydale» land, altså utviklingsland.

http://frontlinjer.no.s8.subsys.net/?p=92

«Newspeak» (nytale), konseptet gikk ut på at i et effektivt propagandasystem ville løgnen være så altoverskyggende at mennesker ville bli tvunget til å akseptere den totale forvrengning av sannhet, krig betød fred, fred betød krig. "We have always been at war with Oceania/Eurasia" sier Big Brothers propaganda.