- Pakistan var involvert

Nina Hjerpset-Østlie

Agha­ni­stans ambas­sa­dør i Norge, Jawed Ludin, hev­der at afghansk etteret­nings­tje­neste har bevis for at pakis­tanske etter­ret­nings­folk var involvert i angre­pet på Hotel Serena, der 8 men­nes­ker, deri­blant Dag­bla­dets jour­na­list Cars­ten Tho­mas­sen, ble drept. Det pakis­tanske etter­ret­nings­ve­se­net ISI skal også ha hatt en fin­ger med i spil­let ved det mis­lyk­kede atten­tat­for­sø­ket på pre­si­dent Hamid Karzai i april. I følge ambas­sa­dør Ludin spil­ler kref­ter i Pakis­tans mili­tære en for­styr­rende rolle for Afgha­ni­stans stabilitet.

Afgha­ni­stans etter­ret­nings­sjef Say­eed Ansari hev­det i dag at det pakis­tanske etter­ret­nings­ve­se­net ISI hadde flere fingre med i spil­let under de to angrepene.

- Det vi sier i dag, er ikke bare ankla­ger. Vi har bevis på at ISI var involvert. Dette er åpen­ba­rin­ger som har kom­met etter grun­dig etter­forsk­ning, sier Afgha­ni­stans ambas­sa­dør til Norge, Jawed Ludin, til Aftenposten.no.

Ambas­sa­dø­ren sier at det tid­lig ble klart at det var tyde­lige fel­les­trekk mel­lom de to angre­pene, og at det nå er bevist at pakis­tanske etter­ret­nings­folk var involvert:

- Nå vet vi at det var et ele­ment av stat­lig inn­blan­ding i dette, sier Ludin, som tid­li­gere job­bet som Karzais pressetalsmann.

Han leg­ger til at dette ikke er ment som et angrep mot den nyvalgte regje­rin­gen i Pakis­tan, men mot kref­ter i lan­dets mili­tær­ve­sen -- kref­ter han hev­der lenge har spilt en for­styr­rende rolle for Afgha­ni­stans stabilitet.

Pakis­tanske myndi­he­ter benek­ter at lan­det har hatt noe med de to angre­pene å gjøre. For­svars­mi­nis­ter Chaudry Ahmad Mukh­tar hev­der at påstan­dene er grunn­løse, og at de blir frem­met i et for­søk fra Karzai på å bevare sin sta­dig svin­nende makt i Afghanistan.

- Karzai fin­ner på unn­skyld­nin­ger for å for­lenge sitt styre. Han har store pro­ble­mer med NATO-landene fordi han ikke har holdt løf­tene sine, sier Mukh­tar til nyhets­by­rået AFP.

Denne påstan­den støt­tes del­vis av Ali Wardak, en fors­ker ved Centre for Policy and Human Devel­op­ment i Afgha­ni­stans hoved­stad Kabul.

- Dette har nok mye å gjøre med det kom­mende val­get i Afgha­ni­stan. Karzai tren­ger å skape til­lit samt å bygge opp nasjo­nal­fø­lel­sen, sier han til Aftenposten.no.

Ludins utta­lel­ser føyer seg inn i en rekke av ankla­ger Afgha­ni­stan har ret­tet mot Pakis­tan i den senere tid. Etter­ret­nings­tje­nes­ten ISI har lenge hatt nære bånd til Tali­ban, og flere mener at bån­dene er like sterke i dag som da Tali­ban satt ved mak­ten i Afghanistan.

For et par uker siden vars­let pre­si­dent Karzai at Afga­nistan kan komme til å angripe mål på den andre siden av gren­sen til Pakis­tan for å få slutt på at ter­ro­ris­ter tar seg inn i lan­det og slår til mot afghanske mål. I det aktu­elle grense­om­rå­det mel­lom Afgha­ni­stan og Pakis­tan hers­ker det nær­mest lov­løse tilstander:

Utspil­let fra Karzai ble svært dår­lig mot­tatt i Pakis­tan, og Norges-ambassadør Ludin ble blant annet kalt inn på tep­pet til den pakis­tanske ambas­sa­dø­ren i Oslo.

- For­hol­det mel­lom de to lan­dene har vært utro­lig dår­lig den siste tiden, sier senior­fors­ker Kris­tian Berg Harp­vi­ken ved freds­forsk­nings­sen­te­ret PRIO til Aftenposten.no.

- Der­for er det ikke over­ras­kende at disse påstan­dene kom­mer i dag. Regje­rin­gen i Kabul har lenge ret­tet en dir­rende peke­fin­ger mot Pakis­tan. Karzai sa nylig på en presse­kon­fe­ranse at «Pakis­tan sen­der ter­ro­ris­ter inn i Afgha­ni­stan, mens NATO dre­per våre barn». Han gråt da han sa det, sier Harpviken.

Han tror utspil­let fra den afghanske etter­ret­nings­sje­fen i dag kan være myn­tet i stor grad på det inter­na­sjo­nale sam­fun­net for å øke pres­set på Pakis­tan. Grense­om­rå­det mel­lom de to lan­dene er nær­mest full­sten­dig lov­løst og uten­for begge lan­de­nes kon­troll, og mange av angre­pene i Afgha­ni­stan utfø­res av folk som har kom­met over gren­sen fra Pakistan.

- Karzai er nok uro­lig for at dette vil ta seg opp og bli enda verre enn det er. Der­for ønsker han at andre land skal legge større press på Pakis­tan for å få bukt med uroen i grense­om­rå­dene. Karzai fryk­ter nok også at en del av de «inter­na­sjo­nale gjes­tene» på pakis­tansk side skal finne seg nye baser på Afgha­ni­stans side av gren­sen, sier han, og pre­si­se­rer at han refe­re­rer til orga­ni­sa­sjo­ner som Al-Qaida.

Harp­vi­ken gjør opp­merk­som på at de afghanske utspil­lene kan være frem­met i håp om at USA vil få en mer aggres­siv til­nær­ming til pro­ble­ma­tik­ken med ter­ror­ba­sene i Nord-Pakistan. Den ame­ri­kanske pre­si­dent­kan­di­da­ten Barack H. Obama har gitt sig­na­ler om at han ønsker å bombe mål i det nord­lige Pakis­tan der­som pakis­tanske myn­dig­he­ter ikke kla­rer å løse pro­ble­met med al-Qaidafolkene som opp­hol­der seg der på egenhånd.

Det norske uten­riks­de­par­te­men­tet opp­ly­ser at man ikke ønsker å kom­men­tere saken.

Aften­pos­ten: Pakis­tan benek­ter ter­ror­på­stan­der




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.