Opprørt over Bush om appeasers

Demokrater generelt og Barack Obama spesielt reagerte kraftig på president Bush’ uttalelser om naive politikere som tror de kan få terrorister på bedre tanker ved å snakke med dem.

Ut fra sammenhengen var det vanskelig ikke å tenke på Obama. Bush sa dette i sin tale til Knesset.

As the workday began stateside, Bush gave a speech to Israel’s Knesset in which he spoke of the president of Iran, who has called for the destruction of the U.S. ally. Then, the president said: “Some seem to believe that we should negotiate with the terrorists and radicals, as if some ingenious argument will persuade them they have been wrong all along.”

“We have heard this foolish delusion before. As Nazi tanks crossed into Poland in 1939, an American senator declared: ‘Lord, if I could only have talked to Hitler, all this might have been avoided.’ We have an obligation to call this what it is — the false comfort of appeasement, which has been repeatedly discredited by history,” Bush added.

Obama says Bush falsely accused him of appeasement

Kristian Z

Det er ikke appeasement å snakke med Iran. Det ville være appeasement å gi Iran halve Irak. Men å bare snakke sammen?

Bush er neppe den man må gå til for innsikt i verdenshistorien. Til det er han for enkel. Men man kan lære av Bush sin egen historie som president. Bush har prioritert invasjoner (Irak og Afghanistan), kupp (Venezuela og Palestina) og trusler (Iran og Nord-Korea) fremfor diplomati ved enhver anledning. Så kan man spørre seg om det har vært en vellykket strategi, både for befolkningen i de berørte landene og verden forøvrig.
Jan Hårstad

Til Kristian Z: det burde være en kjent sak at USA har snakket med Iran i mange måneder allerede,både i Geneve og via kanaler i Midtøsten.
Men det har naturligvis ikke det minste med å “gi Iran halve Irak.” Det er jo noe både Iran får og tar fordi USA siden mars 2003 har vært travelt opptatt av å knuse shiaenes fiender: Sunni-Baathpartiet,hæren,politiet og alle anti-USA sunnier. Derved så ryddet de plass for at Iran ble sentralmakten i Irak. Hva USA enn måtte finne på i Irak nå,gevinsten havner alltid i pro-iranske hender.
Dette skrev William S.Lind om fra første øyeblikk hvis noen vil gå i dybden.
Kristian Z

Hva USA enn måtte finne på i Irak nå,gevinsten havner alltid i pro-iranske hender.

Hva har dét med saken å gjøre? Spørsmålet er om det er appeasement å snakke diplomatisk med ens fiender. Det er det selvsagt ikke. Når Bush trekker sammenligninger med andre verdenskrig, så er det selvsagt Chamberlains appeasement overfor Hitler man tenker på. Chamberlains feil var ikke at han snakket med Hitler, men at han lot Hitlers Tyskland få utvide grensene sine uhindret.

det burde være en kjent sak at USA har snakket med Iran i mange måneder allerede,både i Geneve og via kanaler i Midtøsten.

Igjen: Hva så?

Det er også velkjent at Washington nektet å snakke med Iran i åresvis. EU måtte ta det diplomatiske ansvaret, men til liten nytte siden EU ikke kunne regne med amerikansk støtte for noe de forhandlet seg frem til med Iran, og mangel på amerikansk støtte er å regne som et veto. (Iran og EU hadde faktisk en avtale om at Iran skulle stanse sitt atomenergiprogram dersom EU kunne garantere Irans sikkerhet (les: garanti mot angrep fra USA/Israel). Men Washington gikk selvsagt ikke med på dette og fortsatte sin aggressive tilnærming. Dermed gikk avtalen raskt i dass og Iran fortsatte med atomenergiprogrammet.)
Jan Hårstad

Det kan fortone seg som om Kristian Z legger seg i selen for å misforstå mitt poeng makismalt.KZ skrev “Det ville vært appeasement å gi Iran halve Irak.”
Etter mitt syn er denne setningen en fiktiv tankekonstruksjon uten røtter i den aktuelle situasjonen som er at Iran snart har halve Irak uten at noen har gitt noe som helst annet enn misforstått politikk.
Kristian Z

I så fall tror jeg går misforståelsen begge veier. Selvsagt er det “fiktivt” at Iran blir gitt halve Irak. Poenget mitt var å kontrastere det Bush kaller appeasement (diplomati) med noe som faktisk ville vært appeasement iht. til 2vk-analogien.

Altså: Diplomati er ikke appeasement, for det krever mye mer for å kvalifisere som appeasement, la oss si (altså hypotetisk) at man gir fienden store landområder for å blidgjøre dem.
http://everykindapeople.blogspot.com/ Knute

Bush nämnde aldrig Obama i sitt tal! Hans talskrivare trodde att ex-president Carter skulle känna sig träffad.

“When you throw a stone over the fence, the dog that barks is the one who was hit.”
http://everykindapeople.blogspot.com/ Knute

Bush nämnde aldrig Obama i sitt tal! Hans talskrivare trodde att ex-president Carter skulle känna sig träffad.

“When you throw a stone over the fence, the dog that barks is the one who was hit.”
http://everykindapeople.blogspot.com/ Knute

Bush nämnde aldrig Obama i sitt tal! Hans talskrivare trodde att ex-president Carter skulle känna sig träffad.

“When you throw a stone over the fence, the dog that barks is the one who was hit.”
http://www.dagbladet.no/weblogg/blog.php/giorgy George

Kristian Z,

Å snakke med en fiende kan være “appeasement” hvis denne fienden tjener noe på å bare bli snakked med. Når det gjelder Iran, vinner de en propagandaseier på at USAs president sitter ned med dem, fordi det legitimerer deres regime.

Når Iran har kun stridt imot alle forventninger fra FN, EU, og USA – så ville det vært belønning for deres dårlige gjerninger å få møte USAs president.

På den måten er det faktisk “appeasement” for USA å møte med Iran på presidentnivå. USA må ha noe de kan oppnå med et slikt møte hvis det kan finne sted, og det er absolutt ingenting USA kan tjene på å møte Iran på presidentnivå akkurat nå.

Iran må vise at de bryr seg om hva FN, EU, og USA sier hvis de vil få et møte med USAs president.
Kristian Z

“Når det gjelder Iran, vinner de en propagandaseier på at USAs president sitter ned med dem, fordi det legitimerer deres regime.”

Dette kvalifiserer ikke som appeasement, alvorlig talt.

Men det kan godt være at du har rett i at regimet kan tjene litt bare å bli snakket med. Tror du ikke det kan være verdt å betale en såpass liten pris, gitt det man kan oppnå ved å bedre forbindelsene med regimet? Det kan senke spenningen i regionen, og dermed senke faren for storkrig i regionen. Et mer normalisert forhold kan også bedre forholdene for befolkningen i Iran, bremse stanse spredningen av atomenergi/våpen, etc. etc.. Dersom du har rett, er det litt mer prestisje for regimet i Teheran en tilstrekkelig lav pris å betale for alt det gode man kan oppnå ved å velge en anne linje enn no-compromise linjen til Bush&Co.