I løpet av bare 20 år med hektisk beskyldningsaktivitet fra Norsk Antirasistindustri AS, later det uforståelig nok til at beskyldningene regelrett har mistet sin hjertevarmende, stigmatiserende virkning.
Til tross for at man fra antirasistisk hold har vist både vilje og evne til å variere mellom å rasist-erklære Norge, Norges befolkning, trefjerdedeler av Norges befolkning, bare den delen av Norges befolkning som ikke har utdannelse og bare de av Norges befolkning som ikke innehar betalt medlemskap i henholdsvis Antirasistisk Senter, SOS Rasisme og alt hva de nå heter, har folk nesten virket litt lei i det siste.
Heldigvis fortvilte man ikke av den grunn, men forsøkte friskt å innføre begrepet islamofobi fortere enn noen kunne si islamofobi. Dessverre ble ikke dette den nye, antirasistiske schlageren man hadde håpet, da en kulten tendens til å gjøre narr av begrepet spredte seg relativt raskt blant alle som ikke er antirasister m/betalt medlemskap eller troende muslimer.
Men nå går vi spennende tider i møte; i samråd med et PR-byrå (som vi får håpe at har betalt medlemskap) lanserer Antirasistisk Senter begrepet ubevisst rasisme.
Gratulerer, bedre kan det ikke gjøres!
Da gjenstår det bare å spørre om hvem Antirasistisk Senter har tenkt at skal få mandat til avgjøre hva som er den enkeltes ubevisste tanker om dette og hint? Hvis en persons handling ansees av en annen person som rasistisk – som for eksempel at førstnevnte ikke satt seg ned ved siden av sistnevnte på bussen enda det var ledig plass og greier – og den rasist-anklagede forklarer sine fullstendig legitime motiver, hvem skal så avgjøre hvorvidt det lå noe ubevisst bak og akkurat hva denne ubevisstheten besto av? Et statlig utvalg? Et ombud? En regjeringsoppnevnt komité?
Naturligvis er det på ingen måte Antirasistisk Senters mening at det er Antirasistisk Senter som skal opphøyes til autoritet på folkets ubevisste tankevirksomhet, men det spørs om ikke det er mye penger og arbeid å spare hvis organisasjonen helt uventet ville påta seg det ærefulle oppdraget. For deres splitter nye analyse av folkets underbevissthet viste overraskende nok at det finnes en rasist i oss alle. Så hvis alle nå kunne være litt samarbeidsvillige og bare overlate dette viktige arbeidet til spesialistene i Antirasistisk Senter, ble vi fort og kostnadseffektivt ferdig med diagnostiseringen av folkets innerste og ubevisste drivkraft bak den enkeltes livsførsel generelt og tanker, motiver og gjerninger spesielt.
Det er flere fordeler med å overlate Autoriteten over folkets underbevissthet til Antirasistisk Senter. For eksempel slipper vi å opprette statlige kommisjoner som på grunn av sakens natur vil måtte få forholdsvis uheldig klingende navn, noe som kanskje kunne komme til å diskreditere de gode, antirasistiske intensjonene bak granskningen av individers underbevissthet for å finne ut hva som virkelig er sant og ikke.
Departementet for Sannhet lyder for eksempel ikke særlig bra, og dessuten tror jeg at noe lignende alt har blitt brukt i en teit, utroverdig roman om en storebror. Ombudet for Underbevisste Tanker fremstår heller ikke umiddelbart som et ombud et demokrati burde vedkjenne seg og Tankepolitiet mangler også en hel del på sjarmen. Skulle vi opprette et eller annet som het noe sånt – da kunne det plutselig hende at Antirasistisk Senter og deres utelukkende gode hensikter ble stilt i et langt dårligere lys enn deres virksomhet fortjener.
Og hvem ønsker vel Antirasistisk Senter og PR-byrået deres så vondt som å bli sammenlignet med noe som for eksempel George Orwell kunne funnet på?