Marte Michelets skriverier er et tegn på at Dagbladet har et problem. De har kvittet seg med så mange gode hoder at de ikke lenger har noen til å drive kvaliltetskontroll. Kunnskapsløse, men meningssterke som Marte Michelet kan hamre løs uten hemninger.
Når kvalifiserte historikere forsøker å korrigere den overflatiske fremstillingen, og blir refusert, er avisen ute og kjøre.
Marte Michelet er en selvoppnevnt overvåker av islamkritikken, og hun har registrert striden om Sylvain Gougenheims bok «Aristoteles på Mont Saint-Michel. De greske røttene til det kristne Europa». Når hun skal forklare leserne hva dette handler om, lirer hun av seg noe som er så forenklende at det blir en karikatur:
Mens det de siste tiåra har vært utbredt blant historikere å mene at den vestlige sivilisasjonen ikke ville oppstått hvis ikke det hadde vært for arabere og
muslimer, hevder Gougenheim at det bare er en myte at Europa «fikk tilbake» den greske antikkens filosofiske og vitenskapelige arv fra muslimske lærde som hadde tatt vare på de antikke tekstene i en periode da europeerne hadde glemt dem helt.
En som reagerte var professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo, Ole Jørgen Benedictow. Han korrigerer Michelets syn: Gougenheims syn ligger nærmere tradisjonell oppfatning enn det synet Michelet forfekter. Så skjer det utrolige at artikkelen refuseres av Dagbladet, der Michelet sitter i debattredaksjonen.
Tilfeldig? I samme avis har Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark et angrep på to historikere som i en artikkel i Historisk Tidsskrift problematiserer politisk nytale i det flerkulturelle Norge.
Dagbladet er blitt en kampanjeavis, og slipper ikke til motstandere. Det er en dårlig oppskrift på suksess. Flere andre aviser følger samme spor: Aftenposten og Dagsavisen.
Benedictow stiller noen betimelige spørsmål til og ved Michelet:
Ut fra mine forutsetninger forstår jeg ikke en gang hennes kompetanse til å ha sterke meninger om et slikt spørsmål. Er det urimelig å reise spørsmålene om forholdet mellom ideologi og fag, og de ulike formål de skal tjene?
En gang i tiden – da jeg var ungdom og en ung mann – var jeg en ivrig beundrer av Dagbladets oppgjør med religiøst mørkemannsvesen og kvelende kulturtradisjon. Er ikke dette mer aktuelt enn noen gang? Bør man ikke tenke gjennom sine holdninger til blant andre Hege Storhaugs virke en gang til? Og finnes det ikke en sammenheng mellom Marte Michelets artikkel i denne sak og hennes angrep på Hege Storhaug?
Hele artikkelen til Benedictow kan leses på www.rights.no