For å bevare forestillingen om det nye mangfolds-Norge, trengs en falangs av akademikere som hjelper politikerne med å holde utopien levende. En av dem er førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud ved Universitetet i Oslo.
En kronikk i Dagbladet: Jakten på den muslimske kvinnen avslører Thorbjørnsrud svakhetene i hennes argumentasjon. For mye vann har rent i havet, for mye har skjedd. Folk har evnen til å tenke selv. Når forsvarerne av utopien fortsetter å gjenta postulater, oppdager stadig fler at kongen er naken.
Forsøket på å bevare definisjonsmakten bærer ikke:
Like lite som man kan diskutere den norske kvinnen kan man derfor diskutere den muslimske kvinnen.
Selvfølgelig kan man definere den muslimske kvinnen. Man trenger bare ta seg en tur ut i norsk virkelighet for å konstatere det. Det møter en i hver eneste by og tettsted: abaya-kledte kvinner, svarte vandrende telt, som ser ut som de har falt ned fra månen.
Jeg hadde en slik opplevelse fredag på Gol. En som lever innenfor radiusen til Oslo-gryta anerkjenner lettere at dette er prisen for å leve nær urbana sentra. Men på Gol har vi en forestilling om å være ute i urnorske, ved foten av fjellheimen. Inne på pizzeriaen snakker fem unge menn et nydelig sognamaul. Det er lenge siden jeg har hørt det. De regionale dialektene er en av Norges største kulturskatter. Tilfellet ville at en firbent venn trengte mosjon, og vi vandret sammen oppover lia. De gjør ting annerledes på Gol. Den lokale koloritt er alltid interesant å studere. Så på vei ned mot sentrum igjen, ser vi det vi tror er en hildring: et stort svart telt kommer mot oss. Damen er høy, og svaier lett, og ser nærmest ut som hun beveger seg med en indre vanskelighet. Alt er svart: Et svart lang hette dekker hele hodet og overkroppen, og under er en lang kjortel som går helt ned til bakken. Dette er ikke bare plaggene, drakten, det er også fargen svart: svart kan være en spennende farge. Men dette er gravsvart, grått-svart, flatt, en svart som har drept alle farger. Det er som en vandrende død. En kunne sagt det var som et bilde av Kittelsen: "Pesta", dvs. Svartedauden. Emosjonelt har det noe for seg. Det gjør et voldsomt inntrykk. Det er som å se et lidende vesen fra en annen dimensjon. Inkongruensen blir dobbel: Ikke bare er hun helt ute av synk med omgivelsene, men vi skal også late som om alt er OK! Gutta på pizzeriaen skal ikke lee på øyelokket hvis hun går forbi.
Fremtoningen er som hentet fra Saudi-Arabias ørken. Hun seiler-vakler mot meg. Det virker som om det å ta seg frem over bankplassen og hjem er en farefull ferd. Så får hun se den svarte hunden og da den vil hilse, rykker hun til. Eieren er ikke så slem at han lar den gjøre det, men reaksjonen på hunden er bare nok en bekreftelse på hvor out-of-place hun er.
Det er ikke hennes hudfarge, som er mørk, men det er kulturen hun bringer med seg og puster ut: det er som å se et marsvesen ved høylys dag. Ingen må komme å fortelle meg at det ikke er et sjokk å møte et vandrende svart telt på Gol!
Det gjør vondt. Det er vondt å tenke over at vi skal normalisere å se slaver ved høylys dag. Jeg har ikke noe annet ord for det. Dette er ikke et individ i vanlig forstand, men et menneske som er underkastet et forferdelig regime.
Feminismen oppsto da kvinner sa nei. Skulle vi late som om disse skyggene er normale? Det er det myndighetene og deres politiske korrekte våpendragere vil. Men folk er ikke gale.
Universitetslære som Thorbjørnsrud må begå akademisk harakiri for å få dette regnestykket til å gå opp.
Selv foruroliges jeg mer av tendensen (i offentlige debatter) til å omtale muslimer som en særegen type mennesker som utelukkende lever i et religiøst univers hvor alle handlinger skjer på grunn av islam. Dette kan bidra til å skape ideer om muslimer som en annen og enklere sort mennesker.Å lese Koranen kan gi verdifull innsikt i ideer, regler og verdier svært mange muslimer verdsetter. Men Koranen kan ikke anvendes som en oppskriftsbok for å forstå konkrete handlinger utført av konkrete mennesker. Muslimer er akkurat like kompliserte og motsigelsesfulle som alle andre.
Muslimer er annerledes. Sorry, Thorbjørnsrud. Det har folk erfart i ganske mange år nå, og de river ikke ut sine øyne for at du skal få rett. Det er ikke "noen" som skaper et slikt bilde, det er muslimene selv som skaper dem. Folk flest har forsøkt å lukke øynene, håpet at det skulle gå over, men har måtte erkjenne at det gjør det ikke: forskjellene er der og de blir større, ikke mindre.
De blir større bla. fordi politikere og deres akademi-drabanter påstår at forskjellene er av samme art, dvs likeverdige. Det har vi for lengst konstatert at de ikke er, og vi lurer på hvilken mekanisme som skal formidle mellom disse ulike standarder hvis man hardnakket påstår at vi befinner oss i samme verden.
Denne krigen pågår i alle sammenhenger: i spørsmålet om Israels forhold til palestinerne og nabostater, i spørsmålet om de kristnes forhold i muslimske land, i synet på Europas historie. Det er en unik situasjon. La oss bare holde fast på det. Det er ikke vi som er de gale. Det er sminkøsene.
Thorbjørnsrud minner om en type sovjetiske intellektuelle som drev intellektuelt selvmord for å tvinge virkeligheten til å stemme med ideologien. Det er bare at dette gjelder våre barn, i lek og skole, arbeid og ekteskap. Folk har et instinkt på at det ikke er så lurt å la seg lure i slike spørsmål. Feks. å si at æresdrap er bare en type innenfor kategorien vold mot kvinner.
Æresdrap representerer i norsk sammenheng noe tilsynelatende nytt. Dermed konfronteres vi med et spørsmål om hvordan vi skal kategorisere æresdrap: hvor skal vi plassere dem? I praksis blir det et spørsmål om hvorvidt æresdrap skal representere en kategori helt for seg selv eller om det skal plasseres som en særegen variant tilhørende den mer generelle kategorien privat vold mot kvinner som vi dessverre kjenner altfor godt.
Baksiden av denne intellektuelle tilsnikelse er en relativisering av volden. De to bevegelser følger alltid hverandre: først oppstilles en tilsynelatende komparasjon, som bringer den muslimske praksis innenfor en gjenkjennbar praksis. Så introduseres et relativiserende moment, som unnskylder det som er den usminkede volden. En dobbeltbevegelse.
Sammenliknende studier har vist at alle folkegrupper anvender kroppsendrende teknikker. Vi kjenner derfor et vidt repertoar av teknikker som kan ha ulike meningsinnhold, og svært ulike konsekvenser i forhold til smerter, kostnader og helserisiko. Men hvorfor gjør folk dette? Hvorfor er de bokstavelig talt villige til å risikere liv og lemmer for å gjennomføre dem? Enkelte slike teknikker har flyttet på museum (for eksempel fotbinding), andre, som kvinnelig omskjæring, flytter forhåpentligvis etter. Samtidig florerer andre varianter, og man kan blant annet som fjernsynsunderholdning hver eneste uke oppleve kvinner som lar seg operere fra topp til tå.
Å skrive noe slikt i forbindelse med kvinnelig kjønnslemlestelse er grotesk.
Thorbjørnsrud benytter to teknikker: først later hun som det er fullt mulig å forstå å forske på islam og muslimer innenfor vanlig samfunnsvitenskap, som om deres fenomener og praksiser ikke adskiller seg fra vestlige. Når hun har slått fast at fenomenene tilhører samme verden, kan hun sette inn det relativistiske støtet.
Det mystiske punkt er den emosjonelle tilhørigheten hun føler for de andre, ikke som mennesker, men for det inhumane. Tilsynelatende er det som mennesker, men jeg vil påstå at det ikke er det. Det er de undertrykkende strukturene Thorbjørnsrud forsvarer.
Det er akkurat dette punkt som er det mystiske og fascinerende: akkurat som europeiske intellektuelle forsvarte nazismen og kommunismen med hud og hår og ofte betalte med sine liv, slik forsvarer nå velfødde sosialdemokrater et annet, fremmed inhumant system.
Jakten på den muslimske kvinnen
Ved flere anledninger har jeg berømmet Rustad for å forsøke å holde en viss orden og standard på document.no. Men det er også nødvendig å peke på Rustads egne overtramp. Og de begår han jammen flere av i denne kommentaren.
For det første er det en språkbruk om en seriøs forsker som nærmer seg det hetsaktige. Dette er rett og slett uverdig. Det er ikke argumentasjon. Det er utskjelling. Her tillegges Thorbjørnsrud en rekke oppfatninger hun på ingen måte har uttrykt i den kronikken Rustad tar utgangspunkt i. Rustad bare synser – ufint – i vei på bakgrunn av antagelser om at dette mener sikkert Thorbjørnsrud og i alle fall mange akademikere.
For det andre er det en så til de grader fordomsfull beskrivelse av et møte med en kvinnelig innvandrer at det utvilsomt nærmer seg det rasistiske. I Rustads verden skal intet forandres, og i alle fall ikke av fremmede, av «de andre», de som av en eller annen grunn har valgt å komme til Norge. Nei, da skal man bli norsk, i alle fall om man beveger seg utenfor urbane sentra.
Det er jo kjent at dette er et høyreorientert og konservativt nettsted, men her tar Rustad den svarteste reaksjon helt ut. Og det er bare trist.
Et lite PS: Det kunne være fristende å si at det intellektuelle harakiri er det Rustad som begår.
I Rustads verden skal intet forandres, og i alle fall ikke av fremmede, av «de andre», de som av en eller annen grunn har valgt å komme til Norge. Nei, da skal man bli norsk, i alle fall om man beveger seg utenfor urbane sentra.
I motsetning til den norske venstresiden som skal rive ned alt av tradisjoner?
Og hets mot Thorbjørnsrud? Er du full i kveld, Gule? Hvis dette er hets, hva skal man da kalle din debattstil? Forfølgelse? Karakterdrap? Slutt med å gå i fistel bare noen kritiserer en av dine politiske forbundsfeller. Det samme var det med Marte Michelet. Både du og Thorbjørnsrud er lysende eksempler på forskere med en så klar politisk slagside at det ville vært komisk hvis ikke det var for at dere ble lønnet over statsbudsjettet.
Bytt ut islam med kristendom, og Rustad ville fått blomster på døra og "hederlig" omtale i kommentarfeltet av den alltid tilstedeværende Lars Gule. Når selv Rustads forsiktige, nesten servile holdninger til "the Etablishment" ikke er halal nok for Gule, hva står da tilbake?
Dhimmietude?
J Geiger
Jeg visste nok at dette kom til å bli for sterkt for enkelte. En av titlene var Akademisk Laager, for akkurat som boerne slår forsvarerne av utopien idag sine vogner sammen. Jeg tror gule er offer for sin egen retorikk. Det gir ham i så fall et alvorlig handikapp. De ordene han benytter - reaksjonært, hets osv, har liten eller ingen relevans. De refererer bare til en gammel venstreorientert retorikk som for lengst har havnet på historiens skraphaug. For at ord skal fungere må de ha en forankring i virkeligheten. Det har ikke gules skjennepreken, for det er det det er - formyndersk, irettesettende, slag over fingrene. Fy! gutt! Det mangler bare skammekroken.
Figuren jeg møtte var ingen innvandrer, det er ett av disse ordene Gule & Co har konstruert for å kunne inngyte andre med bestemte reflekser. Det var et fenomen fra outer space. Jeg tillater meg å stole på mine sanser. gule vrir dette til at jeg ønsker et rent Gol, men dette er en dikotomi inne i hans hode. Gol har alltid vært et gjennomfartssted. her har man vant til kjørlkarler, både vestfra og østfra. Men ikke av UFOer. Jeg tillater meg ganske enkelt å beskrive hva jeg ser og opplever, og det tåler ikke Gule. Men vi er lei av å leve opp til formyndernes moralske spanskrør. Det er faktisk vårt land, og vi akter ikke å la det go down the drain. Capice?
ps. torbjørnsrud fikk en pen behandling. men igjen kom spanskrøret frem!!
Gule: ”utvilsomt nærmer seg det rasistiske”. Selv om Gule her garderer seg ved sitt ”nærmer seg”, virker det likevel på meg som om han opererer med en selsom definisjon på rasisme. Sml. med hva Rustad faktisk skriver:
”Det er ikke hennes hudfarge, som er mørk, men det er kulturen hun bringer med seg og puster ut” - ”Dette er ikke et individ i vanlig forstand, men et menneske som er underkastet et forferdelig regime” – ”Muslimer er annerledes. Sorry, Thorbjørnsrud. Det har folk erfart i ganske mange år nå”.
Hvor kommer så raser inn i dette? Er personer tilhørende en bestemt kultur, menneskegrupper som er undertrykte, tilhengere av en eller annen religion (i dette tilfelle muslimer) nå blitt identiske med menneskeraser?
Etter å ha lest Gules innlegg og formuleringer her på document ganske lenge, så lurer jeg av og til på om han selv har overtatt rollen til den allmektige, allvitende, dømmende, fordømmende og straffende kristne guden som Humanetisk Forbund visstnok for lengst har avskaffet?
Noen og enhver kan ha problemer med bjelken i eget øye tydeligvis, for det er så uendelig mye lettere å se splinten i andres. Og den virker så fantastisk stor.
Folk som snakker om andres virkelighetsoppfatning – Rustad inkludert – bør med jevne mellomrom sjekke sin egen. Og så bør de forklare, i alle fall for seg selv, hvorfor akkurat deres virkelighetsoppfatning er så overlegen. For dokumentert på document.no at det er slik, er det definitivt ikke. Akkurat det illustrerte Rustad godt med sin fortelling fra Gol. Den var som sagt mer et uttrykk for intellektuell harakiri, eller moralsk bankerott om man vil.
Ellers må Rustad faktisk forklare hvorfor en tildekket kvinne fra Somalia ikke hører hjemme på Gol. Hvorfor Gol skal «skånes» for globalisering og endringer? Hvorfor Rustad får det til å høres ut som om han ønsker et «rent og norsk» Gol, hvis det ikke var det han mente?
"Fordomsfull beskrivelse" skriver Lars Gule. Hvordan ville Gule beskrive disse vandrende teltene som blir mer og mer vanlig å støte på dersom en beveger seg litt utenfor byens sentrale strøk? Har Gule for eksempel holdt i en barnehånd som i frykt klemmer hardt til når hun ser en flokk av disse menneskene komme mot en? Har han selv følt usikkerhet med hensyn til hvordan han skulle forholde seg i møte med slike mennesker? Har Lars Gule noen refleksjoner rundt dette i det hele tatt?
Jeg mener vandrende telt er stygt! Ikke bare fordi jeg vet hvor nedverdigende jeg som ikke-muslim er fremstilt i den ideologien denne påkledningen representerer, men fordi det gjør visuelt vondt å se på. Reklameplakater er enkelte ganger med rette blitt karakterisert som "visuell forsøpling", men jeg foretrekker faktisk reklameplakater fremfor en by full av vandrende telt. Jeg liker å sitte på byens ute-restauranter å se på vakre, velkledde, frie kvinner som passerer. Liker Gule dette? Ville han like at de kvinnene som passerer forbi går kledd i sorte telt? Hvorfor ville heller ikke Gule like det?
Jeg må innrømme at det også er andre sub-kulturers uniformering jeg ikke liker. Punkere for eksempel. Også disses klesdrakt kan virke intimiderende. Vil det være "rasistisk" å uttrykke dette?
Muslimer og punkere må få lov til å gå slik de vil. Jeg må få lov til å uttrykke hvordan jeg opplever den klesdrakten de velger å ta på seg.
Dette stykket i Rustads skriveri er definitivt så fordomsfullt at det nærmer seg det rasistiske, nei jeg vil si at her er grensene passert, jf. mine uthevinger: «Så på vei ned mot sentrum igjen, ser vi det vi tror er en hildring: et stort svart telt kommer mot oss. Damen er høy, og svaier lett, og ser nærmest ut som hun beveger seg med en indre vanskelighet. Alt er svart: Et svart lang hette dekker hele hodet og overkroppen, og under er en lang kjortel som går helt ned til bakken. Dette er ikke bare plaggene, drakten, det er også fargen svart: svart kan være en spennende farge. Men dette er gravsvart, grått-svart, flatt, en svart som har drept alle farger. Det er som en vandrende død. En kunne sagt det var som et bilde av Kittelsen: "Pesta", dvs. Svartedauden. Emosjonelt har det noe for seg. Det gjør et voldsomt inntrykk. Det er som å se et lidende vesen fra en annen dimensjon. Inkongruensen blir dobbel: Ikke bare er hun helt ute av synk med omgivelsene, men vi skal også late som om alt er OK! Gutta på pizzeriaen skal ikke lee på øyelokket hvis hun går forbi.»
Og dette er kvinner som ser ut som om de har falt ned fra månen, og for virkelig å drive det hele inn sier Rustad: «Muslimer er annerledes.»
Hele innlegget oser av at «slike», «de andre», «muslimer» ikke hører hjemme på Gol. Akkurat det er så nært rasisme at jeg ikke gidder å pakke det inn i penere ord. Og klar tale er jo det man ønsker seg på document.no – bare ikke om egne ufyseligheter. Det er derfor det også blir «vanskelig» å se at det bedrives hets mot en rekke navngitte og seriøse personer på dette nettstedet, som for eksempel Marte Michelet og nå også Berit Thorbjørnsrud (som jeg for øvrig er uenig med om en del, inklusive hennes litt for relativistiske ståsted).
Skal Rustad holde en ikke-rasistisk standard på sitt nettsted, er han pent nødt til å begynne med seg selv. Han burde rett og slett beklage dette skribleriet.
Fantastisk Hans.
Den anti-kristene korsfarerridder Lars Gule viser nok en gang at det er bedre å holde kjeft, og bli mistenkt for å være idiot. Enn å åpne kjeften, og fjerne all tvil .
Hvorfor skal ikke Lars Gule og Berit Thorbjørnsrud fremstilles som den moderne tids utgave av Erasmus Montanus ?
Takk også til Arnt Folgerø som røyker ut de loslitte akademiske tåkefyrster for vurderinger som ikke kun er oppkonstruert menneskerettighetsfundamentalisme.
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/05/13/535067.html
http://folk.uio.no/klaush/pesta.jpg
@Lars Gule,
Hans Rustad vil sikkert svare selv, men du spør et interessant retorisk spørsmål:
---------------------Beginquote
Ellers må Rustad faktisk forklare hvorfor en tildekket kvinne fra Somalia ikke hører hjemme på Gol. Hvorfor Gol skal «skånes» for globalisering og endringer?
----------------------Endquote
For å ta det siste først: Det er ingen grunn til at Gol skal "skånes" noe mer enn andre steder. Det er trivielt at det i andre steder av verden finnes kulturer og kulturuttrykk som i større og mindre grad er ulike våre egne. Av og til vil represententer for disse komme til Oslo, til Gol og Braskereidfoss. Det er også trivielt at vi i stor grad respektere (I BETYDNING tolerere) deres kulturuttrykk.
Men selv om det ikke er rimelig at vi skal MISLIKE uttrykket bare fordi at det er anderledes enn vårt eget, er det vel ikke rimelig at skal LIKE kulturuttrykket av samme årsak? H.R. viser konkret til kontekst (kulturell og religiøs misogyni) som ligger i bunnen for det kulturelle uttrykket. Må han virkelig erkære at han liker det for å slippe å bli kalt rasist, LG?
Så til det første: Hva med å reflektere litt over verbet du selv brukte: HØRE TIL?
Det viser vel nettopp til den kulturen som kvinnen på sin side har internalisert (inklusive ubehag for urene dyr, ikke-familie-menn i offentlig rom, osv osv., og den annerledes kulturen som H.R på sin side har internalisert, -og som han hadde en revival-opplevelse med på Gol.
Cassanders
In Cod we trust
Glimrende kommentar Hans!
Jeg hadde en tilsvarende opplevelse da jeg møtte en somalisk kvinne i full niqab i Røldal.
Er selv samfunnsviter og opplever at flere av samfunnsvitenskapene spesielt sosialantropologi og religionsvitenskap er i en intellektuell krise. Jo mer de tilsynelatende har studert islam og innvandring, jo mindre ser de ut til å vite. I tillegg er de redusert til politiske aktivister, på islamistenes side. Hvor er den kritiske tilnærmingen til studieobjektet?
En av deres strategier ser ut til å være å påpeke at islam og muslimer er så mangfoldig at det/de ikke kan generaliseres, som du påpeker. Men da mister man grepet på det genuint særegne som mannen i gata lett observerer hver dag. Disse fagmiljøene har som du er inne på begått intelektuelt selvmord. Hvordan var dette mulig?
Mvh
Barnum
Honnør og applaus til Hans Rustad for disse ord.
Gule:
” For det første er det en språkbruk om en seriøs forsker som nærmer seg det hetsaktige. Dette er rett og slett uverdig. Det er ikke argumentasjon. Det er utskjelling.”
Etter lesing av herr Gules innlegg her på document i ca. et års tid, finner jeg å måtte si at hans beskrivelse av språkbruk passer glimrende med hva han selv har prestert.
Det som er uverdig er nok mer at landets høyt utdannede såkalte seriøse forskere bruker sin stilling og sin tittel til offentlig spredning av uærlig, usann informasjon. Heldigvis overdriver man i disse dager denne manipulasjonskampanjen så til de grader at folk flest nå tar til å gjennomskue og skjønne.
Gule bør slutte med å stemple folk som halv- og helrasister. Den isme som han så ivrig forsvarer, er det i dagens verden som er mer rasistisk enn noe annet. Islam anser ikke-muslimer som mindre verd. Jøder anses som aper og svin. Kvinner er bare halvparten verd. Dhimmistatus: Hva ville Gule si hvis norske myndigheter forlangte ekstra skatt av muslimer? En ekstra skatt (egentlig bot) fordi du tror noe annet enn det som ”er korrekt”, og som skal betales i underdanighet og ydmykhet?
Det framstår som en gåte at opplyste humanister kan ha den holdning til islam som den herr Gule så grundig har gjort rede for på dette forum.
Lars'ern har aldri skjønt hva rasisme er. Det blir for vanskelig for han. For abstrakt. Hehehe. Derfor skriver han at alltid vagt at noe "nærmer seg rasisme" eller "minner om rasisme" eller" slik at han står i en bedre posisjon når folk som faktisk skjønner fenomenet med letthet tilbakeviser påstanden. Det har skjedd utallige ganger.
Lars'ern er en enkel sjel som ønsker seg islam og islamisering og vil angripe enhver som argumenterer mot det med skjellsord og diagnoser. Lars'ern er faktisk den største aktivisten på document.no og han får altfor mye oppmerksomhet.
"Det gjør vondt. Det er vondt å tenke over at vi skal normalisere å se slaver ved høylys dag. Jeg har ikke noe annet ord for det. Dette er ikke et individ i vanlig forstand, men et menneske som er underkastet et forferdelig regime.
Feminismen oppsto da kvinner sa nei. Skulle vi late som om disse skyggene er normale? Det er det myndighetene og deres politiske korrekte våpendragere vil. Men folk er ikke gale."
Nei, vi er ikke gale...
Gule tror selvsagt han har rett i alt han sier - og at alle andre tar feil og er rasister.
DET sier endel om mannen... han og hans likesinnede tar heller ikke inn over seg at i spørreundersøkelser så mener nesten 80% at innvandringen fra den tredje verden må stoppes.
For at Gule & Co skal få sitte og fise'n av så er de avhengig av sosialistregjeringen består - ellers så er det MEGET mulig at jobber vil fordufte.
Løsningen på at sosialistene skal sitte med makten ser vi skjer nå - det vil komme dobbelt så mange asylsøkere fra den tredje verden iår...
http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article643981.ece
Gule: ” det rasistiske, nei jeg vil si at her er grensene passert, jf. mine uthevinger”
For min egen del kan jeg ikke se at annet enn at samtlige uthevninger tydelig handler om tilhengere av en spesiell religionsoppfatning, ikke om raser. Ordet ”rasistisk” er dermed etter mitt skjønn misbrukt.
Og for å fjerne enhver tvil – i alle fall for meg – kommer lenger nede en passus som ikke siteres: ”Det er ikke hennes hudfarge, som er mørk, men det er kulturen hun bringer med seg og puster ut”.
Disse fagmiljøene har som du er inne på begått intelektuelt selvmord. Hvordan var dette mulig?
Universitet ble i likhet med mange andre samfunnsområder arena for marxistenes kulturkrig, og det var ikke på mange av områdene de møtte den fornødne motstand (i alle fall ikke i Nord-Europa). Det gjaldt i størst grad de politisk ladede miljøene som ikke utdanner kandidater for at disse skjære i folk, bygge broer eller holde regnskaper i orden.
Og tingenes tilstand gir seg tragikomiske utslag enhver til kjedsommelighet kan bevitne. Når statistikk f.eks. viser at yngre bilførere er oftere involvert i ulykker, trekker alle ved sine fulle fem den konklusjon at det har med deres ikke selvvalgte alder å gjøre, selv om man ikke forstår dens rolle fullt ut. Når menn oftere er voldelige enn kvinner, konkluderer likeledes enhver rimelig person at kjønnet spiller en rolle. Når eldre er mindre kriminelle enn yngre, forstår alle at alderen er av betydning. Men idet emnet er muslimers eksepsjonelt manglende tilpasningsdyktighet til andre, kan man med pokerfjeset på plass og viftende med pontifikalier utdelt av likeens tenkende hevde at det plutselig ingenting har med islam å gjøre.
Skal det være lov å si at man synes at en kultur eller et kulturuttrykk er schit? At det provoserer en? At en føler seg uroet? At en vil motarbeide det?
Nei, sier multikulti: "Det er rasisme. Hold det for deg selv".
Multikulti er i ferd med å miste grepet.
Det er et fremskritt.
Apropos kvinners sosiale død:
En kvinnelig nrk-journalist kåserte for en tid siden på radio om sin reise i Saudi-Arabia. For henne som frigjort var det et vedvarende sjokk å møte SAs ekstreme kvinnefiedlighet. Så sliten ble hun at til slutt følte hun det som en befrielse å kle seg i sekk.
Tenk etter, den første gangen hun gjorde det opplevdes det som ubehagelig og begrensende. Men etter å ha følte på kroppen kvinnesynet i landet ble det en sødemfylt tilflukt å dekke seg til i 2 kvm stoff.
Lars Gule:
Folk som snakker om andres virkelighetsoppfatning – Rustad inkludert – bør med jevne mellomrom sjekke sin egen.
Følg ditt eget råd og nøy deg derfor med dette du, Gule. Der voldsradikalerne mislyktes med den europeiske nazismen, sloss de i dag for den arabiske varianten av samme - med mørkemenn som Gule i spissen. Maken til rasistisk griseri!
Ante, kulturen blomstrer om våren. Multikulti trenger ikke være schit. Sjekk bidragene til MGP, fra h.h.v Azerbadjan, og særlig Tyrkia. Dette er fengende melodier (om man liker rock da), vestlig påvirket,utført av flinke artister. Det rører seg også i samfunn hvor muslimer dominerer gatebildet. Er det disse samfunn som står foran utvikling i tiden framover mens vårt eget stagnerer/degenererer?
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/352081
Det siterte under har jeg kopiert og lagret på pcen, det synes jeg også andre burde. Av og til leser man noe som er så bra skrevet og er så dekkende at det kan forandre ens syn for alltid. Å kunne lire av seg slike avsnitt er noe alle på dette forumet burde strebe etter:
"Jeg hadde en slik opplevelse fredag på Gol. En som lever innenfor radiusen til Oslo-gryta anerkjenner lettere at dette er prisen for å leve når urbana sentra. Men på Gol har vi en forestilling om å være ute i urnorske, ved foten av fjellheimen. Inne på pizzeriaen snakker fem unge menn et nydelig sognamaul. Det er lenge siden jeg har hørt det. De regionale dialektene er en av Norges største kulturskatter. Tilfellet ville at en firbent venn trengte mosjon, og vi vandret sammen oppover lia. De gjør ting annerledes på Gol. Den lokale koloritt er alltid interesant å studere. Så på vei ned mot sentrum igjen, ser vi det vi tror er en hildring: et stort svart telt kommer mot oss. Damen er høy, og svaier lett, og ser nærmest ut som hun beveger seg med en indre vanskelighet. Alt er svart: Et svart lang hette dekker hele hodet og overkroppen, og under er en lang kjortel som går helt ned til bakken. Dette er ikke bare plaggene, drakten, det er også fargen svart: svart kan være en spennende farge. Men dette er gravsvart, grått-svart, flatt, en svart som har drept alle farger. Det er som en vandrende død. En kunne sagt det var som et bilde av Kittelsen: "Pesta", dvs. Svartedauden. Emosjonelt har det noe for seg. Det gjør et voldsomt inntrykk. Det er som å se et lidende vesen fra en annen dimensjon. Inkongruensen blir dobbel: Ikke bare er hun helt ute av synk med omgivelsene, men vi skal også late som om alt er OK! Gutta på pizzeriaen skal ikke lee på øyelokket hvis hun går forbi.
Fremtoningen er som hentet fra Saudi-Arabias ørken. Hun seiler-vakler mot meg. Det virker som om det å ta seg frem over bankplassen og hjem er en farefull ferd. Så får hun se den svarte hunden og da den vil hilse, rykker hun til. Eieren er ikke så slem at han lar den gjøre det, men reaksjonen på hunden er bare nok en bekreftelse på hvor out-of-place hun er.
Det er ikke hennes hudfarge, som er mørk, men det er kulturen hun bringer med seg og puster ut: det er som å se et marsvesen ved høylys dag. Ingen må komme å fortelle meg at det ikke er et sjokk å møte et vandrende svart telt på Gol!
Det gjør vondt. Det er vondt å tenke over at vi skal normalisere å se slaver ved høylys dag. Jeg har ikke noe annet ord for det. Dette er ikke et individ i vanlig forstand, men et menneske som er underkastet et forferdelig regime."
Opplevelsen som beskrives i denne artikkelen er akkurat slik jeg selv ville ha følt det om jeg hadde sett et vandrende svart telt i nærheten av hytta i Telemark. Som HR sier det; helt ute av sync. Sorry, sånn er det bare.
Det er lærerikt å lese utvekslingen mellom Lars og Hans. Jeg påminnes salige Freud.
Som lanserte begrepene id og superego.
Altså, selvhevdelsen og kulturen.
Disse to ligger og har alltid ligget i strid. I større eller mindre grad.
Hans ser en skikkelse som han ikke synes passer inn i bildet. Han reagerer, undrer seg, provoseres. Assosiasjonsrekkene farer forbi som i et hvilket som helst sinn. Stream of consciousness.
Det som skiller dette fra andre lignende episoder hos folk flest, er at disse blir skrevet ned på en mye lest blogg. For det er ikke det at han er alene med disse tankene. Tverimot, han er sammens med kanskje 1, kanskje 2, kanskje 3 millioner nordmenn i å ha dem.
Men hvis så mange har dem, hvorfor ser vi ikke mer til dem. Aha, in comes the superego, fra øvre venstre billedkant:
"det (er)en så til de grader fordomsfull beskrivelse av et møte med en kvinnelig innvandrer at det utvilsomt nærmer seg det rasistiske."
Her møter prinsipp impuls.
Hvem skal styre?
Spørsmålet man har lyst til å rette til superegoet på bakgrunn av superegoets egen påstand om rasisme er: Hva så?
Hvis, la oss si, to millioner nordmenn føler den samme fremmefølelsen i møtet med en kultur som så ettertrykkelig bryter reglene for vanlig adferd, slik vår kultur ser det; kler seg i svære tekstiler som oppleves som å ville avvise oss, og som ikke vil ta fremmede i handa.
Hvis to millioner nordmenn opplever dette som provoserende, ja, aggressivt, skal de da få si det? Eller skal selv det å uttrykke frustrasjon være forbudt?
Superego beveger seg i høyere luftlag. De er der oppe med prinsippene, idealene, må'ene og skal ikke'ene. For dem blir blodets og benpipenes verden alt for uoversiktlig, kaotisk, luktfylt. Provoserende.
Når det skal navigere i verden, tar superegoet utgangspunkt i det platonske:
"Det overordnede prinsippet må være om de rettigheter man krever for seg selv, krenker andres rettigheter på noen måte eller ikke. Da må vi spørre: Innebærer muslimske kvinners bruk av hijab en krenkelse av andres rettigheter? Nei. Og hvem får sine rettigheter krenket av om noen ikke vil håndhilse på dem?"
Sa du tradisjon, vane, dannelse, sunn fornuft, kutyme?
Akk, nei, teite ord kun, din tale skal være ja,ja eller nei, nei.
Man har et eterisk prinsipp, som alle ting kan utledes fra og avklares ved hjelp av.
Verden affiserer superegoet kun som et sted det kan manipulere. Det er viljen som styrer verden, det er aldri verden som styrer viljen.
Tanke, men ikke kropp. Sinn, men ikke begjær.
Hver gang verden går Gule imot, roper han på dokumentasjon. Han vil ha harddata for å sjekke, hvis det er noe som høres truende ut. Sorry, det er umulig. Dette foregår inne i hodet på folk, og så lenge meningsmålere og sosiologer foretrekker et liv i splendid isolation fra vanlige mennesker, vil ikke dette kunne dokumenteres. Men det hjelper veldig godt å ha vokst opp i dette landet, og gjort de tingene folk flest gjør: vært ute, truffet folk, fulgt med i hva som skjer. Da opparbeides en viss sensibilitet, en forståelse av den norske væremåten i sine ulike variasjoner. Til denne hører opplevelsen av natur. Vestlandsnaturen gjør noe med oss østlendinger. Den åpner sansene, får oss til å se noe vi ellers ikke ser. Går det an ikke å være ærlig i slike øyeblikk? Om det nå ikke passer inn i skjemaet, så er det likevel et faktum. Gule må gjerne kalle det hva han vil. Det er humoristisk når han kaller kritikken av Michelet og Thorbjørnsrud for hets og sjikane. Det sier noe om hvilken oppfatning de har av seg selv.
Arrogansen til fusentastene på document.no – som tidvis også inkluderer Rustad – er et studium verdt.
«Hver gang verden går Gule imot, roper han på dokumentasjon. Han vil ha harddata for å sjekke, hvis det er noe som høres truende ut. Sorry, det er umulig. Dette foregår inne i hodet på folk…», skriver Rustad. Og da trengs ikke noen dokumentasjon. Da kan man synse i vei – og påstå at man representerer en majoritet eller fornuften eller hva som helst. Men dokumentere det, nei, helt unødvendig. Slik får irrasjonaliteten gripe om seg.
Paradokset, for ikke å si idiotien, lyser imot en når man samtidig er i en debatt mot kulturrelativisme – og forhåpentligvis også kunnskapsrelativisme. Rustads (med mange flere fusentasters) posisjon henger ikke på greip.
«… og så lenge meningsmålere og sosiologer foretrekker et liv i splendid isolation fra vanlige mennesker, vil ikke dette kunne dokumenteres.» Nei, nettopp. Snakk om arroganse. Det er liksom Rustad og hans meningsfeller som utgjør «vanlige folk». Alle vi andre er «uvanlige» folk. Vi har knapt vokst opp i dette landet, vi kjenner ikke dets natur, lar oss ikke imponere av fjellheim og Vestlands-natur (men personlig har jeg bare bodd 22 år i Bergen!). Så alle andre enn Rustad & co mangler «en viss sensibilitet, en forståelse av den norske væremåten i sine ulike variasjoner». Unnskyld meg, men dette er det reneste sprøyt. Hva slags argumentasjon er dette? Hva er det meningsbærende innholdet i utsagnene? Hva skal dette forklare?
Folkeforførende populisme har aldri tatt behovet for logikk, argumentasjon og dokumentasjon på alvor. Dette er bevegelser som appellerer til følelser, til irrasjonalitet og egoisme. Ingen skal nekte Rustad å gi uttrykk for sin uro over å møte noe nytt, ukjent og for ham uforståelig på Gol, men å gjøre egne irrasjonelle følelser til politisk rettesnor i møte med vanskelige utforringer som følge av globalisering og menneskevandringer, er definitivt ikke holdbart.
Det er ikke rart at de få motstemmene mot dette populistiske grumset oppfattes som provoserende av fusentastene, Rustad inklusive.
Huff - tired yet? Gule er en frekkas; etter å selv ha begått akademisk selvmord gjentatte ganger, fortsetter han å dure i vei som om ingenting har skjedd.
For at det multikulturelle eksperimentet skal kunne lykkes, må man dikte opp sin egen islam - gjennom løgn og bedrag koker man i hop en islam som fremstår som mer spiselig:
Kari Vogt:
"Hun [Aisha] ble bortgiftet til profeten som niåring (eller tolvåring; kildene er langt fra entydige) og erobret raskt en sterk posisjon i profetens harem." (Vogt, Kari. 2005. Islam - tradisjon, fundamentalisme og reform. Oslo: J.W. Cappelens Forlag AS. Side 33)
Lars Gule:
"I Koranen heter det blant annet at den som dreper en uskyldig, har handlet som om han drepte hele menneskeheten: Med andre ord, et angrep på en uskyldig er et angrep på oss alle."
http://www.dagbladet.no/kultur/2001/10/16/288169.html
Forøvrig er det interessant å merke seg at all den tid Gule insisterer på dokumentasjon, har han aldri presentert noe slikt selv. Personlig er jeg mest av alt interessert i dokumentasjon på påstanden "det går seg til".
Professor Indra de Soysas akademiske selvmord:
I Adresseavisa, 24.04.2008, har professor Indra de Soysa ved NTNU en kronikk med den freske tittelen "Bygg ikke verdensbildet på vrøvl".
Den opplyste professoren har tydeligvis sett seg lei på at islams trussel debatteres av vanlige følk, og kommer med en krass advarsel mot utviklingen. Spesielt ille er det at informasjon hentes på internet, og ikke hos hans kolleger ved islamapologetisk institutt.
Den høyt utdannede akademikeren kan opplyse den jevne borger og islamofob med følgende innsikter:
"Det store muslimske Midtøsten har opplevd sitt eget blodige historiske øyeblikk, og ut fra det har et lite antall radikale islamister med penger og våpen sprunget ut. Knapt nok et barn av sivilisasjonen, eller trussel!
Palestinsk radikalisme kan ikke eksistere uten de politiske tema rundt et tapt hjemland. Al-Qaida kan ikke eksistere uten krigen i Afghanistan, og kanskje ikke uten oljen som er motivet for tungt amerikansk engasjement i Gulf-regionen. Midtøsten-problemet kan ikke forstørres til å omfatte muslimske verdier, like lite som Quisling kan representere norske verdier."
Ehhh... :(
Noen burde informere professoren om at al-Qaida eksisterte før 2001, og at palestinsk (eller "palestinsk") radikalisme eksisterte før 1948.
Gule: ”Og da trengs ikke noen dokumentasjon. Da kan man synse i vei – og påstå at man representerer en majoritet eller fornuften eller hva som helst. Men dokumentere det, nei, helt unødvendig. Slik får irrasjonaliteten gripe om seg.”
Da er vi kanskje enige om ha en folkeavstemning om innvandring?
"For det andre er det en så til de grader fordomsfull beskrivelse av et møte med en "kvinnelig innvandrer at det utvilsomt nærmer seg det rasistiske." Sier Lars Gul.
Sorry Lars , men min inntrykk er at Hans Rustad visser mere ekte medmenneskelighet følelser enn du visser.
Jeg vil ikke kalle deg for en rasist selv om du, og dine medspiller, gir meg alle grunne til å tro det.
Jeg har alltid lurte på hvorfor venstreorientert folk kan støtte den undertrykkende ideologie.
Alt skiller det bilde jeg hadde av venstre , som var likhet i rettigheter mellom menneske , inkludert kvinner, og den ideologi fra middelaldre.
Jeg skjønner en ting, at venstre folk tror at de kan humanisere islam , på en måte å ha en norsk islam . Men de mørke skjeggete menn ler under skjegget deres , fordi de vet at det finnes kun en islam , den fra koranen. De ler av dere , fordi de ser at venstre folk sår for dem frøen som en dag skal forandre Norge til en dar al islam, de vet det er kun et spørsmål av tid.
For det temaet som gjelder hidja burka , jeg råder til å lese den artikkel fra en kvinne som vet bedre enn deg om problemet. http://www.amz.no/nb/node/72
Falangen bedriver hva som kalles:
"Moderne nasjonsskildring"
Man skifter ut historien så den tilpasses
samtiden. Dette blir lett prima underholdning
for oss hobby-historikere.
Et lysende eksempel er professor NN, som
sin berømte bok om islam skriver det var
en stor fordel for muslimene hadde arabisk
som felles språk. Mens romerriket hadde vært
basert på gresk tale og skrift.
Helt gresk?
Hvordan går det med en muslimsk kone som bare
velger å gå sin vei? De som tror det er akkurat
som i et norsk ekteskap tar veldig feil, men da
er det for seint. Hvor mange flere drap må skje
føre folk velger å fokusere på forskjellene?
Hva var drapsmotivet i Overhalla i april 2007?
Hvorfor ble det kalt en gåte?
Boka til Storhaug gikk som gave til Stortinget.
Vedder ingen av dem med behov orket å lese boka.
mvh Tom Granerud, Bærum
Egeland/Solstad. John Olav Egeland er i Dagbladet idag helt åpenbart forbauset over hvor reaksjonær Dag Solstad er blitt og plasserer han inn i en slags hamsunsk kareno-tradisjon.
Om dette har jeg nettopp skrevet en stubb til Dagbladet,men da jeg regner med retur signert Marte til hest,en kommentar her og.
Egeland griper ikke at Solstad nå representerer to prosjekter som i øyeblikket har sammenfallende interesser. Det er den europeiske
storkapitalen som så sårt trenger mere rom for varer samt gass/olje,derved Eurabia-prosjektet med ny lovgivning for Europa.Den er allerede satt i bevegelse med Gregorius Nekschots arrestasjon.
Det andre er Marx-Muhammed-alliansen som her til lands er representert ved Al-Klassekampen.
For begge disse retningene er personer av typen Per Edgar Kokkvoll å betrakte som ufyselige,gammeldagse "europeere" som står i veien for begge prosjektene.
Dag Solstads nåværende skrivende funksjon i Samtiden er et forsøk på å bygge broer mellom kapitalens Eurabia og Marx-Muhammed-alliansen,dvs mellom Gahr Støre og Bjørgulv Braanen.
The proof of the pudding is in the eating: den som lever får se. Gule må bære seg så mye han vil. Det er når beskrivelsene blir konkrete og går på de mellommenneskelige erfaringene at Gule får panikk. Det vil være helt utålelig om dette fikk innpass. Da ville den flerkulturelle tungetalen få store problemer. Den HAR allerede problemer. De vante hersketeknikkene begynner å svikte. Vår oppgave er å våge å finne frem til et språk som på en adekvat måte beskriver hva vi opplever. Dette er en formidabel oppgave, som de statslønnede svikter. Den er viktig.
Refseren Gule rir igjen. Følelser er noe dritt, som en ikke bør skrive om. I hver fall dersom følelsene knytter seg til fenomener rundt islam og multikulti, mener Gule. Kun intellektuelle utledninger, som er DOKUMENTERT, bør fram i debatten, alt annet er "folkeforførende populisme".
Barns følelse av frykt i møte med vandrende spøkelser, kan avvises. Andre følelsesmessige reaksjoner mennesker måtte ha i møte med fenomenet kan blåses vekk som "sprøyt" og som uten "meningsbærende innhold". Hva med den utryggheten norske kvinner føler i parken etter mørkets frembrudd? Irrasjonelt! Udokumentert! Hva med den følelsen av intimidering en får når en ser sortkledde "Allah akhbar" ropende mennesker toge gjennom gatene med teltledde kvinner bakerst? Irrasjonelt! Udokumentert! Skriv om disse følesene, og du er en folkeforførende populist!
Gule kommer ikke med egne refleksjoner rundt fenomenet. Gule er nok ikke helt nøytral til dette, men hva han føler kan han ikke dele med oss, eller noen andre. For da hadde det jo kunne tenkes at han ville måtte kalle seg selv stygge ting?
Men kanskje Gule heller kunne forsøke å foreta en logisk, rasjonell, ikke-egoistisk argumentasjon? Ville fenomenet vandrende telt da bli karakterisert som vakkert eller stygt? Representerer de imøtekommenhet eller avvisning av menn og ikke-troende? Fremstår de som vennlige eller intimiderende? Symboliser klesdrakten kvinnelig frihet eller slaveri?
Men husk å dokumenter hva du kommer fram til, Gule. Uten dokumentasjon vil din argumentasjon være lite verdt.
Siden det er et ønske om dokumentasjon omkring hvilke fobier og ondskap vandrende telt kan bli utsatt for må jeg støtte meg på anti-islomofobiens og humanistiske frigjørings fremste medisiner Per Fugelli.
http://www.document.no/2007/07/stening_lokalt_initiativ.html#comment-249852
Den 11.februar 2006 gikk professor i sosialmedisin Per Fugelli i tog sammen med islamister under paroler mot ytringsfrihet og for at «Islam er sannheten», et tog hvor de eneste flaggene var islams helgrønne og hvor kvinner måtte gå bakerst. Og det er samme mann som 1. mai stempler politikk som «ond».
anzar synes, mener eller føler at Rustad har et mer medmenneskelig språk enn det jeg har. Kanskje det. Det er utvilsomt en ganske subjektiv følelse. For meg er den stemplingen av en bestemt gruppe innvandrerkvinner lite medmenneskelig.
Betyr det at jeg ikke forstår noe av de mekanismer som påvirker oss alle? Som gjør at vår frihet reduseres uten at vi har en pistol rettet mot hodet? Nei, det gjør det ikke. Det er mye som påvirker oss, noen ganger direkte, andre ganger mer indirekte. Derfor mener jeg det er viktig å legge til rette for valgfrihet, mange muligheter og ikke minst muligheten til å bryte ut av strengt disiplinerte miljøer. Det som likevel ikke er lett, er å finne ut hvordan dette skal gjøre uten å begå ny urett i form av nytt press og ny tvang.
For jeg vil ikke bli fortalt av anzar eller andre hvordan jeg skal leve eller hva som er bra for meg. Da må vi ta inn over oss at mange undertrykte, kvinner som menn, av merkelige psykologiske grunner befinner seg emosjonelt vel i sin undertrykte situasjon. Hvis det ikke var slik, ville kvinnefrigjøringen ikke vært noen sak. Da ville alle kvinner umiddelbart stilt seg bak kvinnekravene om likebehandling og ikke-diskriminering. Men fortsatt er det kvinner i Norge som mener at det ikke er noen grunn til å bedrive kvinnekamp. Det er altså ikke spesielt overraskende at mange muslimske kvinner mener de ikke er undertrykt, selv om de ”presses” til å bruke hijab, niqab eller til og med burka.
Kort sagt: Det er neppe mulig å tvinge noen til å bli fri. Frigjøring er en lang og ofte omstendelig prosess, med mange omganger av analyse og - i beste fall - ny selvinnsikt.
Ellers er uttrykket ”venstresiden” så vidt – det spenner fra sosialdemokrater, stalinister og trotskister med mer til frihetlige sosialister og anarkister – at det blir mer enn vanskelig å kommentere innvendinger mot venstresiden uten at disse innvendingene er mer konkrete. Jeg føler meg i alle fall ikke truffet av anzars bekymringer.
”Det er når beskrivelsene blir konkrete og går på de mellommenneskelige erfaringene at Gule får panikk”, skriver Rustad. Hvordan en påpekning av at Rustad skriver fordomsfullt kan være et uttrykk for panikk, er selvsagt ikke mer meningsfullt enn en del av det Rustad ellers skrev i sin opprinnelige kommentar – og som han behendig unnlater å kommentere nå. Ham om det.
Jeg har selvsagt ikke noe mot konkrete og erfaringsbaserte kommentarer til dagens situasjon på Gol eller i Norge. Men det er et stykke fra slik konkret tale og til den emosjonelt pregede fordomsfullheten Rustad har prestert i angjeldende kommentar.
Det er mulig Rustad faktisk mener at de som argumenterer for det empiriske faktum at Norge i stor grad er et flerkulturelt samfunn og bør ta dette innover seg i praktisk politikk, bedriver tungetale. Men hvordan dette kan bli mer uklar og meningsløs tale enn Rustads formidling av egne emosjonelle fordomsfullheter fra Gol, er en gåte.
Det er en pinlig bruk av begrepet ’hersketeknikk’ å påstå at andre bedriver dette, uten å forklare hva den aktuelle hersketeknikken skulle bestå i. For det kan vel ikke være en hersketeknikk å argumentere mot et standpunkt?
” Vår oppgave er å våge å finne frem til et språk som på en adekvat måte beskriver hva vi opplever. Dette er en formidabel oppgave…”, skriver Rustad. Og dette kan jeg være enig i. Derimot blir det ganske meningsløst å hevde at dette er en oppgave ”som de statslønnede svikter.” Er det bare Rustad og hans meningsfeller som kan finne dette språket? Er ikke andres forsøk på å uttrykke nye realiteter, i språk, teori og politikk, like legitime som Rustads?
Når Rustad faktisk gjør dette til en så subjektiv sak som han gjør i kommentaren og innlegg i tråden, har han åpnet dørene på vid vegg for alskens relativisme: Intet standpunkt er noe bedre enn noe annet. Dersom Rustad faktisk ikke mener akkurat det, ja da må han også gjøre greie for sine kriterier for rett/galt, fornuft/ufornuft etc. Og da nytter det ikke bare med henvisninger til egne følelser og annen irrasjonalitet. Det overrasker meg slett ikke at Rustad unnlater å kommentere akkurat dette.
Det det egentlig dreier seg om her, og som tittelen peker på, er polemiseringens jernlov:
Gjør hva du vil. Påstå hva du vil. Fyr løs. Spark gjerne under beltestedet. Men går du noensinne tilbake på det du har sagt, er du ferdig. Da er man polemisk død; ut med ham og inn med neste:)
Marte rir igjen. Som jeg nevnte sendte jeg inn en stubb til Dagbladet om hvordan Dag Solstad posisjonerer seg i den kulturkrigen som pågår i Europa i morres. I ettermiddag melder frihetsrytter Marte Michelet at sånt vil ikke komme på prent i Dagbladet.
Den største dumhet Dagbladet har gjort i moderne tid er å la Marte Michelet bli debattredaktør av avisa. Skulle den bli nedlagt så begynte sammenbruddet med Marte Michelet.
"Betyr det at jeg ikke forstår.." spør Gule. Mon det...
"For jeg vil ikke bli fortalt av anzar eller andre hvordan jeg skal leve eller hva som er bra for meg", skriver Gule, og setter seg selv opp som en slags parallell til Muslimske kvinner innhyllet i sort stoff. Som om disse kvinnene befinner seg i en posisjon hvor de kan si at "ingen skal fortelle meg hvordan jeg skal leve!" Eller hva tror Gule om dette?
Men Hans Rustads artikkel, og hele denne debatten handler ikke om hvor vidt "vi" skal "tvinge noen til å bli fri", som Gule uttrykker det. Den handler snarere om hvilke følelser og refleksjoner vi får når vi møter fenomener som er fremmedartede, og som symboliserer et menneske- og samfunnssyn som strider mot alt det vi står for. Det Gule i tidligere innlegg har angrepet Rustad for var at han skrev om disse følesene. De var "fordomsfulle og "lite medmenneskelige", og å sette dem på trykk var "folkeforførende populisme".
Jeg er helt enig med Hans Rustad i at det er viktig å kunne beskrive hva vi opplever og føler. Selv om disse følelsene av "intellektuelle" blir stemplet som "fordomsfulle" og "rasistiske". Men PC-troppen vil ikke at vi gjør dette. Ikke dersom følelsene springer ut av fenomener i islam og multikulti. Da må selvsensuren slå inn dersom vi skal være en del av det gode selskap. Ellers er det nok OK, som for eksempel når muslimer uttrykker at de mener vestlige kvinner kler seg uanstendig. Eller når det er sub-kulturer av etniske nordmenn som blir omtalt.
Gule avslutter på følgende måte: "Når Rustad faktisk gjør dette til en så subjektiv sak som han gjør i kommentaren og innlegg i tråden, har han åpnet dørene på vid vegg for alskens relativisme: Intet standpunkt er noe bedre enn noe annet." Hvordan menneskers refleksjoner rundt fremmede og menneskenedverdigende fenomener "åpnet dørene på vid vegg for alskens relativisme" er litt vanskelig å forstå. For meg handler dette om det motsatte, nemlig å bekjempe det multikulturelle prosjekt og den relativismen som ser ut til å ligge innbakt i dette. Dette gjøres blant annet ved ærlig å beskrive hvordan fenomener som vandrende telt støter mot våre ideer om likestilling, frihet, inkludering og estetikk.
Gule er for øvrig ellers ikke sen med å uttrykke seg både kraftfullt og følelsesmessig dersom han støter på fenomener han vil bekjempe. Rasisme-beskyldningene henger spesielt løst, og de er ikke alltid velbegrunnede og godt dokumentert.
Det er mulig Marte Michelet ser positivt på den langsome etniske rensingen fra Libanon , men du kan ikke lese i Dagbladet om Irans og Syrias nye marionettedukke.
Maria Costa fra Brasil har en interssant komentar på nettsiden til Al-Jazeera.
What will a new president mean for Lebanon?
The elimination of the impotent collaborationist regime is, of course, a great victory for Syria, Iran and Hizbollah. Despite the Maronite background of the new president, the handwriting is clearly on the wall for the Lebanese Christians. With the ascendancy of Lebanon's Shia majority, there will be no place for these allies of the zionist occupiers of Palestine. Here in Brasil, we must prepare ourselves to receive a new influx of Christian refugees from Lebanon. In the past, these folks have contributed greatly to the building of our nation, so we look forward our newest immigrant wave. Meanwhile, back in Lebanon, look for a new offensive by Hizbollah against the zionists, and the inevitable, indiscriminate, retaliation against the whole of Lebanese society. Hizbollah is itching to use their recently acquired devices of pinpoint accuracy and 1000+ km range, and they will now be free to do so. All in all, a big plus for Brasil and a questionable development for the civilian population of Lebanon
Maria Costa, Governador Valadares, Brazil
http://english.aljazeera.net/NR/exeres/E9A36960-AB5A-43E7-A637-4628328249EB.htm?&choice=3&dgDiscID=292&dgPoolID=d4699e77-7eb1-4213-acde-68d5569566c7
Gule skriver sitat:"Derfor mener jeg det er viktig å legge til rette for valgfrihet, mange muligheter og ikke minst muligheten til å bryte ut av strengt disiplinerte miljøer. Det som likevel ikke er lett, er å finne ut hvordan dette skal gjøre uten å begå ny urett i form av nytt press og ny tvang".
Poenget Lars Gule er at det er IKKE en urett å benytte seg av press og/eller tvang for å forsvanre sine liberale verdier. Gule bør lese denne artikkelen ref, http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050930/ODEBATT/109300001
Her fremkommer det at Gule, Thorbjørnsrud m.fl er representanter for det som Hans Skjervheim kaller en lliberalitet.
Jeg siterer litt fra artikkelen:"Ei kjernesetning i Hans Skjervheims berømte essay «Det liberale dilemma», lyder slik: Når dei liberale prinsippa vert sette absolutt, forvandlar det heile seg til illiberalitet."
Det er her Guke & co går i fella. De ser ikke selv at deres retorikk, holdninger og politikk er med å å gjøre samfunner illiberalt for å bruke Skjervheims ord.
For muslimene er kun interessert i å bruke vestens liberalitet til å kunne gjennomføre sin illiberale aktivitet jevnfør denne artikkelen
http://www.religlaw.org/interdocs/docs/cairohrislam1990.htm
Frihetskjemper
Gaten er øde. Fra en sidegate ser jeg en svarttildekket kvinne komme frem. Jeg studerer hennes vaggende gange. Jeg har sett den hos mange somaliske kvinner, og får medynk med henne. Det gjør ondt.
Når vi nærmer hverandre, trekker hun frem et slør, som hun dekker munnen med. Jeg slår øynene ned, og rødmer av skam idet jeg passerer henne.
Det er ingenting jeg kan gjøre. Det er skammen. Hennes mann går kledt i siste mote, og er ikke til å skille ut fra andre menn.
Jeg har ennå bildet i meg. Mange dager etterpå. Hvem var det jeg så? Hvem var det jeg så?
Merkelig det der, noen tenker på disse sekkekledde menneskene som undertrykte. Mon det. Jeg assosierer i retning av middelalderske borger med voldgrav rundt.
Du ser dem på mange hundre meters avstand i deres tekstile festning som roper "Trø meg ikkje for nære!" Fra bunn til topp, ikke en sprekk, ikke en åpning.
Sa du fremmedfrykt, avstandstagen?
Det siste man forventer av slike er nysjerrighet og hjelpsomhet. Selvhevdelse og mistenksomhet, derimot.
Du kan si mye om en kultur ved å se på hvordan den kler seg.
Lars Gule:
"Det er mulig Rustad faktisk mener at de som argumenterer for det empiriske faktum at Norge i stor grad er et flerkulturelt samfunn"
Hvorfor er dette et empirisk faktum? Norge er et av de mest homogene landene i verden. Pakistanere teller rundt 30.000 mennesker mot etniske nordmenn på rundt 4.5 millioner, og de er den største etniske og kulturelle minoriteten. Hvordan blir dette flerkulturelt?
Lars Gule skrev" anzar synes, mener eller føler at Rustad har et mer medmenneskelig språk enn det jeg har."
Sorry Lars, jeg føler eller mener ikke, jeg ser og leser hva de (de venstre orienterte) gjør og hva de skriver.
Jeg ser deres felles kamp med de verste rasister som finnes, nemlig de arabo/islamistene.
Av alle verdens folkegrupper som finnes i Norge,
har der valgt disse fascistene som allierte i kampen mot rasisme. Jeg finner ikke ord for å beskrive det.
Du sier videre "Kort sagt: Det er neppe mulig å tvinge noen til å bli fri. Frigjøring er en lang og ofte omstendelig prosess,"
Men du kan skjønne at din "respekt" for den kulturen er ikke særlig behjelpelig for mange barne og kvinner.
Du gir inntrykk av at du ser på dem som om de bor langt fra Norge, kanskje i saoudi arabia? Men nei, disse kvinner og jenter bor, jeg er sikker på det, i et land som har lover om barnevern (se for deg en liten jente fra Røros som blir tvunget til å være tildekket, hva det norske barnevernet kan finne på som reaksjon!). Norge er et land som har underskrevet FNs konvensjon om menneskerettigheter og FNs barnekonvensjon.
Nei Lars, du trenger ikke reise til den andre siden av verden for å befri disse menneskene. Slutter du og dine likesinnede å flørte med disse mørkemennene med skjegg, er det tilstrekkelig til at mange av kvinnene finner veien til friheten.
Med mindre du synes at norske lover ikke skal gjelde for disse kvinnene og barna. I slike tilfeller må du si det rett ut.
Med vennlig hilsen
Arve, man regnes som pakistaner om begge foreldrene er født i Pakistan, eller om en selv er født i Pakistan.
Du vet sikkert like godt som meg at tallet er langt høyere enn det du oppgir, om vi kaller en spade for en spade. Pakistanerne henter i stor grad ektefeller fra utlandet, og dette har pågått i årevis. Barna i disse ekteskapene blir altså ikke regnet som pakistanere.
Lars Gule, nylig listet du deg bort når det var debatt rundt overgrep og voldtekter, som du har gjort så mange ganger når selve resultatet og de direkte konsekvensene av flerkulturen kommer opp i lyset.
Jeg kan ikke annet enn å le når du skriver dette:
"Og da nytter det ikke bare med henvisninger til egne følelser og annen irrasjonalitet. Det overrasker meg slett ikke at Rustad unnlater å kommentere akkurat dette."
Du som har basert virkeligheten i Oslo på samtaler med innvandrermenn som klager på at de ikke får VIP-kort på utestedene, burde kanskje ta en egen reality check før du vifter med pekefingen.
Tallet er nok noe høyere, men ikke mye. Poenget er at det er ingen annen etnisitet eller kultur som kan regnes som i nærheten av konkurrerende til den største gruppen, de norske. Det er meningsløst å snakke om et flerkulturelt samfunn med en så klar dominans av en gruppe.
Norge er monokulturelt, med noen små minoriteter.
Tenk om Rustad her møtte en kvinne med sterk hundefobi?
Han skulle møtt meg - så hadde han skjønt at også norskfødte kristne kan bli helt out-of-place ved synet av en hund.
@Tine
Det ville nok Rustad opplevd som høyst uproblematisk. Det er nemlig ingen stor sannsynlighet for at du med din *Canifobi*
også ville levd i et miljø/familie som anså deg mindreverdig, syndig og fristende, og som må holde deg atskilt (med nær sagt alle midler ) fra ikke-familie menn.
Med litt mer data tilgjengelig kan sannsynligheten beregnes (Boolsk statistikk)
Cassanders
In Cod we trust
Eit velskrive innlegg med langt betre akademisk fundament enn Lars Gule sine svokalla akademiske synspunkt. Særleg vil eg rosa: "først later hun som det er fullt mulig å forstå å forske på islam og muslimer innenfor vanlig samfunnsvitenskap, som om deres fenomener og praksiser ikke adskiller seg fra vestlige"
Det kann berre understrykast rettferdig med eitt ord: AMEN!
Ante skriver:
"Det siste man forventer av slike er nysjerrighet og hjelpsomhet. Selvhevdelse og mistenksomhet, derimot.
Du kan si mye om en kultur ved å se på hvordan den kler seg."
Jeg tror ikke du, Ante, har vært i behov for hjelp. I en butikk falt en fyllik ved siden av meg overkull. Jeg bøyde meg over mannen, og mens andre gikk med sine kurver, var en fra Romanifolket straks ved min side, for å se om han kunne bidra med noe.
Ta ikke skallet for å være menneske.
___
Til Ansar vil jeg si: Politikere, påtalemyndighet og forskere har blod på sine hender. Norge er et av landene som praktiserer kjønnslemlestelse. De nevnte gruppene har hatt mer enn ti år på å gjøre slutt på ugjerningene, og ingenting er gjort. Her står Lars Gule direkte ansvarlig for en av verdens verste ugjerninger.
Forvent ikke steiner fra en som sitter i glasshus.
Og som man sa på åttitallet: "Vend dem ryggen."
Det er noen grunnleggende betingelser ved sosialt liv som Gule ignorerer: kultur består av koder, et fellesskap er avhengig av kulturell forståelse for å fungere. I Norge er det introdusert totalt forskjellige koder de senere år, og offisielt sier man at alle kan snakke sammen. Det kan vi ikke. Hvis det er problemer så sier man at det er majoritetsbefolkningen som må tilpasse seg. Det er denne tilpasningen folk reagerer på. Selv statsråder og redaktører sier nå at det er nordmenn som er rasister. Det er hverdagsrasisten i oss som skal tas. Man trekker frem noen eksempler. Noen kan være reelle nok. Men det blir problematisk at man ikke snakker om rasismen visse innvandrere har med seg, og videreformidler, uten hemninger. Det er helt legitimt å skildre innvandreres følelser, men ikke innfødtes i møte med det fremmede. Dette er en uholdbar situasjon, som folk rett og slett ikke kommer til å finne seg i. De kommer til å gjøre det folk har gjort til alle tider: stemme med føttene. Boligmarkedet blir en viktig indikator, og folke forflytning innad i Norge. Folk strømmer til Norge av ulike årsaker, men politikerne tør ikke se den brutale virkeligheten i øynene: jobbsøkende østeuropeere, kriminelle, hovedparten vil ha et bedre liv, og de verste og beste er foretaksomme, noen er reelle asylsøkere. Samtidig drar nederlendere, svensker og tyskere til norge i hopetall, bla. pga de multikulturelle problemene. Folk ser at de bare vil vokse. Det ser også folk i Norge og vil søke seg til steder med større samhold og tillit mellom mennesker: dvs. hvor man snakker det samme kulturelle språk. Det har ingenting med hudfarge å gjøre. Innvandrere som lærer seg kodene vil alltid bli gli inn, det skjer fordi mennesker svarer positivt på positive signaler. Robert Putnams siste studie er relevant: folk hunker down i et flerkulturelt samfunn. De stoler ikke på hverandre. Kontrasten er meget stor til det vi opplever som de beste norske verdiene: trygghet, tillit, samhold, også med de negative sidene av kollektivet. Men det fungerer! Folk som Gule kan skrike så mye de vil. Dette er sterke krefter. Det dreier seg om folks overlevelsesinstinkt. Min beskrivelse av damen på Gol var en sanse-opplevelse/erkjennelse. Gule blir apoplektisk av det. Er det fordi han instinktivt forstår at hvis folk får lov å uttrykke hva de føler, så vil det være farlig for hans og likesinnedes hegemoni? Gule & Co henter sin legitimitet fra ønske om frigjøring, men hvis konsekvensen er det motsatte vil resultatet før eller siden melde seg, og stadig flere begynner å få øynene opp for dette.
Hvis man fortsetter å legge lokk på denne debatten vil man garantert få det grumset Gule og Braanen advarer mot. Det er selvoppfyllende profetier.
Er enig med de fleste her, Gule retter pekefingeren feil vei. Hans Rustad fanger på en ypperlig måte det mange opplever i møte med svartkledde kvinnelige muslimer, nemlig forkrekkelse, medynk, empati og til slutt sinne fordi man vet at de har små sjanser til å komme ut av undertrykkelsen.
Verdirelativismen Gule stilltiende forsvarer fører bare til at muslimene får et enda fastere grep om sine trosfeller, og større legitimitet rundt sine meninger.
Forresten, Cassanders: frykt for hunder heter kynofobi, "canis" er latin. Er ellers enig i det du skriver.
takker, "I stand corrected".
Jeg lagde termen for anledningen og satte den for sikkerhets skyld i hermetegn. Jeg skulle for øvrig skrevet det lettere forståelige "hundefobi" i stedet for å flotte meg med latin.
Cassanders
In Cod we trust
Da Gules Messaianiske drømmer kjølnet,
ble han fanget opp av en deterministisk etnisk identitets tenking.Fra Universal drømmen, til en megler rolle i et flerkulturellt mareritt, styrt av Talsmenn.Men altså, formiddlet av velmenende meglere som Gule, sprekkfulle av dokumentasjon i et hav av tause fremmedgjorte individer, som har mistet sin stemme.
Gules kritikk av Rustad for rasistiske ytringer viser med all mulig tydelighet den logiske bristen i "det utvidete rasisme" begrepet.
Feilen Gule gjør er å karakteriserere forventninger om holdninger og adferd fra tilhengere av en religion som rasisme. Mantraet er at vi ikke må generalisere.
Men det er like meningsløst som at det er rasisme å ha forventninger til Høyre medlemmer om f.eks økonomisk liberalisme. Derfor er det heller ikke rasisme å ha forventninger til Islamisters holdning til noen av de etisk helt uholdbare utsagnene om såkalt vanntro i Koranen. Bare som et eksempel.
Det er skuffende at en presumtivt intelligent mann som Lars Gule ikke ser parallellen. I steden kommer han med den elitistiske herseteknikken der han tabu-stempler en meningsmotstander som rasist.
Hans Rustad treffer på noe så uvanlig som en slave en fredag på Gol.
Han reagerer som ethvert annet anstendig menneske på det, men han kjenner sin besøkelsestid. Han vet at han lever i en undertrykkende politisk korrekte verden der folk som Lars Gule er herre og mestere.
Og her SKAL vi da alle late som om alt ER OK! når vi møter en slave. Vi skal ikke stole på oss selv der. Og alle er vi så indoktrinert i det at selv gutta på pizzeriaen vet at de ikke skal ragere som mennesker på slaveri.
Men når så Hans Rustand så forteller om sitt møte med en slave på Gol, finner våre herre og mester Lars Gule ingen grunn til sympati med Rustad. Nei, det er tvertimot bare en bekreftelse på Gules fordommer om De Andres "rasisme".
Ja, Rustads forsøk på å få noen til å forstå, det finner Gule som en så soleklart bekreftelse på sine fordommer at han ikke nøler med å konkluderer at dette er over grensen for rasisme.
På den annen side er Gule ute av stand til å forklare hvordan denne hans dom skulle være et uttrykk for sunn dømmekraft, så dermed er vi like langt. Gule forstår ikke Rustad, og ingen forstår Gule.
Jaja. Dermed har vi rykker tilbake til start i debatten enda en gang.
Men dog skal Hans Rustad ha takk for forsøket.
Men altså: Møter du en slave på Gol så skal du ikke reagerer som et menneske på det. Du skal ikke tenke på dette som et problem som vi har ansvart for å gjøre noe med. Du skal bare late som om ingenting. For hvis ikke får du vite at du får med herrer og mestre som Gule å gjøre, som da fremsetter sine trusler klinkende og klart slik at vi alle skal vite om det. Reagerer du som et menneske på slaveri, så skal du vite at da vil våre herrer og mestere sette deg i den offentlige gapestokken som "rasist".
Jeg forstår meg i grunn like lite på hvordan de politisk korrekte er skrudd sammen i hodet. Men kan det være at folk som Lars Gule rett og slett ikke ser slaveri når de ser det?
Vi hadde det samme med sosialister opp gjennom hele det forrige århundret, etterhvert som de støttet opp om de mest morderiske og undertrykkende regimer i verdenshistorien.
Et av de første teveprogrammene jeg husker etter at vi fikk TV inn i huset på 70-tallet var en dokumentar som hyldet maoistregimet og kulturrevolisjonen i Kina.
Dokumentaren fortalte bla. hvor fantastisk flott det var at kinesere som måtte gjøre millitærtjeneste skulle arbeide så å så lenge på fabrikk og industrien blandt arbeiderne.
Hjemme hos oss ble dette mye diskutert. For hvor fantastisk idealt var ikke dette og hvor mye bedre var ikke dette enn vårt fossile system med verneplikt?!
De skjønte rett og slett ikke at millitærtjeneste og tvangsarbeid var slaveri. De falt dem ganske enkelt ikke inn at det overhodet kunne være noe undertrykkelse ved deres fyrtårn.
Vi ser det også i radissenes boikott-kampanjer mot Israel. Når de ennå i dag tror at palestinere er mer undetrykt enn for eksempel tibetanere, kan det ganske enkelt skyldes at de ikke skjønner at når tibetanerne ikke gjør opprør så er det ikke fordi de er mindre undertrykt en palestinerne, men fordi de er mer undertrykt?
Kan det være at sosialister rett og slett aldri har forstått hva undertrykkelse er?