Og hvordan har vi det i dag?

Nina Hjerpset-Østlie

Har vi sovet godt i natt? Det har vi sik­kert. I hvert fall har nok leder i Anti­ra­sis­tisk Sen­ter Kari Helene Par­ta­puoli gjort det, etter at hun på anti­ra­sis­tisk vis har let­tet sin sam­vit­tig­het på vegne av oss alle og inn­røm­met sin brøde i Aften­pos­ten. Som alle oss andre, spe­si­elt ambu­lanse­per­so­nell og FrP-velgere ser det ut til, bærer også lede­ren av Anti­ra­sis­tisk Sen­ter på en rasist inni seg.

Det er så vans­ke­lig å komme i skudd­lin­jen og bli utpekt som en av dem som per­soni­fi­se­rer norsk rasisme at Par­ta­puoli godt skjøn­ner at den ene av ambu­lanse­sjå­fø­rene – som i til­legg til å være ambu­lanse­sjå­før for øvrig er et men­neske som heter Erik Schjen­ken - fra Sofien­berg­par­ken føler behov for å under­streke at han ikke er rasist. Men det er han selv­føl­ge­lig, så han kan like godt legge kor­tene på bor­det. Vi er jo alle i samme båt her. Føler lede­ren av Anti­ra­sis­tisk Sen­ter seg som en rasist - da er vi alle rasis­ter. Det later for­res­ten til at det er fryk­te­lig vans­ke­lig for enkelte anti­ra­sis­ter å snakke for seg selv når de offent­lig­gjør sin indre rasist og pro­ble­ma­tiske for­hold til hud­farge, så alle bør ha for­stå­else for at de omta­ler seg selv i flertall.

Der­for pro­kla­me­rer vi glad: Det fin­nes en rasist i oss alle – med et sti­lig utrops­tegn bak. Og så leg­ger vi til på vegne av nasjonen:

Det er vel få eller ingen av oss som med hån­den på hjer­tet kan si at vi aldri har hatt nega­tive, ste­reo­type for­vent­nin­ger til en per­son med annen hud­farge enn oss selv.

Bort­sett fra det sno­dige fak­tum at det hoved­sa­ke­lig er anti­ra­sis­tiske orga­ni­sa­sjo­ner - som for eksem­pel Anti­ra­sis­tisk Sen­ter - som sta­dig er vel­dig opp­tatt av hud­farge og der­for oftere enn sunt er frem­stil­ler hud­farge som en slags per­son­lig egen­skap, så kan det vel trygt sies at de aller fleste har nega­tive, ste­reo­type for­vent­nin­ger til det aller meste. Og posi­tive, for den saks skyld. Det kom­mer som regel an på hva det dreier seg om, og det kal­les gjerne per­son­lige pre­fe­ran­ser. Men er det mange andre enn Par­ta­puoli og erklærte til­hen­gere av Hvitt Arisk Mot­stand som bedøm­mer folks egen­ska­per ut fra hud­farge i Norge i dag?

Ja, det er det fak­tisk: leder av det kom­mu­nale rådet for inn­vand­rer­or­ga­ni­sa­sjo­ner, Akhena­ton Odd­var de Leon, defi­ne­rer mang­fold som hud­farge - og omvendt - på samme måte som Par­ta­puoli og Anti­ra­sis­tisk Sen­ter. Han kunne bare telle 4 mang­fold under åpnin­gen av opera­byg­get, og det var en vek­ker for herr antirasisten:

- Jeg telte fire inn­vand­rere - med meg selv inklu­dert. Jeg så ut som en sort flekk i et hvitt malingsspann.

- For all del, det var en fan­tas­tisk kveld, i et fan­tas­tisk bygg med en utro­lig akus­tikk, men det var en «wake up-call» for meg, sier han.

Han stil­ler nå spørs­mål ved hvor­dan man skal klare å gjøre Ope­raen til et sted for alle, når det var så lite av mang­fol­det som var repre­sen­tert under åpningsfesten.

Han har all grunn til å spørre, når nå de ansvar­lige ikke klarte å invi­tere mer enn 4 mang­fol­dere. Hvor var alle de andre mang­fol­dene, mon tro? De reli­giøse, sek­su­elle leg­nin­ger, kul­tu­relle og poli­tiske mang­fol­dene? Alt dette synes jo utenpå i form av hud­farge må vite, så det burde tross alt vært mulig for de Leon å få telt alle mang­fol­derne mens han først var der. Sa du polsk eller fransk mang­fold? Hva skal vi med det - mang­fol­det deres synes ikke utenpå det hel­ler, og mang­fold vi ikke kan se har vi ikke bruk for. For da er det tyde­lig­vis helt feil mangfold.

Selv kjen­ner jeg ingen som foku­se­rer på hud­farge, hvil­ket kan bero på at jeg anta­ge­lig ikke omgås selv­ut­nevnte anti­ra­sis­ter så ofte som jeg burde. Men de jeg dog omgås kan bare rekke opp hån­den og til­stå; det er ikke far­lig, selv anti­ra­sis­ten Kari Helene Par­ta­puoli har jo kame­rats­lig inn­røm­met sin skyld nå. Det er ganske sne­dig, for når det ikke hjel­per med kjepp­ja­ging, bann­lys­ning og offent­lig utheng­ning, vil kan­skje en mer venn­lig til­nær­ming kunne gjøre nyt­ten? Under­lig nok mener jeg å ha hørt at enkelte andre yrkes­grup­per benyt­ter akku­rat denne frem­gangs­må­ten i visse situa­sjo­ner, men jeg kla­rer ikke helt å sette fin­ge­ren på hvem eller hva for øyeblikket.

Men over til kon­krete rasis­tiske hand­lin­ger, som ikke er bevisst rasis­tisk ment – men er ube­visst rasis­tisk okke som:

En rasis­tisk hand­ling kan deri­mot være en ube­visst hand­ling som at man lar være å sette seg ved siden av en mørk­hudet per­son på bus­sen, at man krys­ser gaten når man møter en mørk­hudet mann sent om kvel­den eller at man ikke inn­kal­ler en per­son med frem­med­klin­gende navn til jobb­sam­tale fordi man auto­ma­tisk tror at ved­kom­mende ikke er født og opp­vokst i Norge og der­for ikke snak­ker så godt norsk.

Dag­lig­dagse hand­lin­ger som for oss ikke betyr så mye, men som for andre opp­le­ves dis­kri­mi­ne­rende og rasis­tisk - spe­si­elt når man opp­le­ver det gjen­tatte ganger.

Auda. Vel, så får jeg gå foran med et godt eksem­pel: jeg er en ube­visst rasist, som med mine ube­visste rasis­tiske hand­lin­ger begår rasis­tisk dis­kri­mi­ne­ring rett som det er. Hel­dig­vis har vi Anti­ra­sis­tisk Sen­ters leder til å gjøre meg opp­merk­som på det. Så neste gang jeg tar bus­sen og ikke set­ter meg ned ved siden av en som har egen­ska­pen mørk hud­farge, samt krys­ser gaten når jeg møter en mørk­hudet mann sent om kvel­den, skal jeg ta med meg en ropert.

Da kan jeg for eksem­pel på peda­go­gisk vis for­klare føl­gende selv­inn­ly­sende tri­via­li­te­ter - som jeg ellers har trodd at ethvert men­neske som frem­de­les har et mini­mum av gang­syn i behold var klar over fra før - for de/den tilstedeværende:

Kjære alle sam­men. Jeg får dess­verre en aller­gisk reak­sjon hvis jeg kom­mer for nær noen som har på seg kraf­tig - eller for mye - kuns­tig god­lukt. Selv om det ikke sje­ne­rer dere å høre på høyt­lytt og hyp­pig nysing fra Sand­vika til Hau­keto, så pla­ger det meg per­son­lig såpass at jeg vel­ger å stå hvis jeg ikke kan sitte for meg selv. Den eneste grup­pen jeg ikke dis­kri­mi­ne­rer på bak­grunn av hud­farge, opp­rin­nelse, reli­gion og sek­su­ell leg­ning i denne min atferd er barn i for­skjel­lige kate­go­rier av først­nevnte, utluk­kende fordi slike van­lig­vis ikke bru­ker eau de cologne. Bekla­ger min ube­visste rasisme. Dere er imid­ler­tid hjer­te­lig vel­komne til å komme frem i bus­sen og stå en meter unna, slik at jeg får luk­tet på hver og en av dere før jeg even­tu­elt set­ter meg ned. Hvis jeg ikke skulle begynne å nyse hem­nings­løst eller få den vid­un­der­lige følel­sen av å ha maur i nesen av din per­son­lig valgte duft, akter jeg i så fall å slå meg ned ved siden av deg sna­rest, uav­hen­gig av hud­farge, opp­rin­nelse, reli­gion og sek­su­ell leg­ning. Takk.

Og

Kjære deg. Det er midt på nat­ten, og siden du til­fel­dig­vis er her hvor det nes­ten bare er jeg som går akku­rat nå, så kom­mer jeg til å krysse gaten hvert øyeblikk. Det er fordi jeg synes det er greit å ute­lukke at du føl­ger etter meg, da jeg i mot­satt fall akter å ta mine for­holds­reg­ler. Dess­verre er du mann, og som sådan er du over­re­pre­sen­tert og vel så det på en rekke sta­ti­stik­ker jeg per­son­lig ikke bryr meg nevne­ver­dig om å bidra noe større til.

Mel­lom oss sagt har jeg andre pla­ner enn å til­bringe mor­gen­da­gen på lege­vak­ten og de neste 2 årene i terapi. Hvis du egent­lig ikke er mann men bare ser sånn ut, er mørk­hudet eller homo­fil er jeg svært lei for at jeg kren­ker deg på denne måten. Det er ikke min hen­sikt å utsette deg for dis­kri­mi­ne­ring, rasisme eller brudd på like­stil­lings­lo­ven når jeg nå krys­ser gaten, det er bare det at du er en frem­med mann og pr. def. fysisk ster­kere enn meg, det er mørkt og vi er nes­ten alene her. Som du kan­skje kan se, har jeg dess­verre glemt igjen bik­kja hjemme. Hvis jeg ikke hadde det, så ville jeg anta­ge­lig ikke på sji­ka­ne­rende vis krys­set gaten nå. Mor­mor har for øvrig for­talt meg at der­som du er en gent­le­man, er det egent­lig du som skal krysse gaten for ikke å gjøre meg ner­vøs, men jeg synes at det er i over­kant mye å be frem­mede menn om. Du er mest sann­syn­lig en tri­ve­lig fyr, men det kan ikke jeg vite fordi det, i mot­set­ning til hva Anti­ra­sis­tisk Sen­ter ser ut til å tro, ikke synes utenpå og hel­ler ikke på hud­far­gen din hva enten den er mørk eller lys. God natt og takk for følget.

Skal tro om dette kan fun­gere til alles – ikke minst Kari Helene Par­ta­puoli i Anti­ra­sis­tisk Sen­ter – til­freds­stil­lelse? Neppe, vi er jo rasis­ter alle mann (og kvin­ner, får vi tro - sett i et like­stil­lings­per­spek­tiv), enten vi inn­røm­mer det eller ei. Muli­gens bør jeg her­etter la være å bevege meg i det offent­lige rom, for jeg tror fak­tisk at jeg med min ube­visste rasisme masse­kren­ker i gjen­nom­snitt 250 men­nes­ker hver dag, og blant dem er det nok mange med egen­ska­pen mørk hud­farge. Bare ved å stå for meg selv på buss­holde­plas­sen – i god, gam­mel Oslo-tradisjon der man van­lig­vis synes at folk er inn­på­slitne hvis de står ved siden av deg mens de ven­ter på bus­sen – kan jeg fort krenke og dis­kri­mi­nere 50 men­nes­ker på en gang med min blotte til­stede­væ­relse. Spe­si­elt kvin­nen i nabo­la­get som bru­ker så vold­somme meng­der av Cal­vin Kleins “Obses­sion”. Akk, henne blir jeg nok aldri sitte-ved-siden-av-på-bussen-venn med, og det enda hun er hvit og rotnorsk.

Eller er det kan hende en idè at anti­ra­sis­tiske orga­ni­sa­sjo­ner snart slut­ter å til enhver tid tute mørk­hu­d­ede eller andre inn­vand­rere ørene fulle om hvor rasis­tisk Norge og men­nes­kene som bor der til enhver tid er? Slik at de for eksem­pel slapp å føle seg dis­kri­mi­nert av dag­lig­dagse hand­lin­ger som så godt som samt­lige bor­gere i konge­ri­ket Norge og Sval­bard blir utsatt for, og ikke tar så tungt fordi det er en natur­lig del av livet i et sam­funn der for­skjel­lige men­nes­ker lever sam­men? Det må jo bli for­fer­de­lig mye arbeid for de anti­ra­sis­tiske orga­ni­sa­sjo­nene når man sta­dig utleg­ger hver minste ting som rasisme og dis­kri­mi­ne­ring? Hva med å for­søke å for­klare damers gate­krys­sing nat­tes­tid med noe litt mer vir­ke­lig­hets­nært enn gate­krys­sers­kens bevisste/ubevisste rasisme?

På den annen side ville sik­kert en hel haug med arbeids­plas­ser gå tapt hvis Anti­ra­sis­tisk Sen­ter og alt hva de nå heter skulle begynne med noe sånt - og vi har da nok arbeids­le­dig­het som det er?

Til gjen­gjeld får vi det gode rådet fra anti­ra­sis­tisk hold at vi kan kvitte oss med for­dom­mer hvis vi bare blir kjent med folk. Det var nem­lig sånn Par­ta­puoli ble kvitt sine, betror hun oss:

Første gang jeg ble kjent med en mus­limsk kvinne med slør, ble jeg over­ras­ket over at hun tok en høy­ere utdan­ning, selv hadde valgt å bruke slør og at hun ikke hadde tenkt å gifte seg og få barn før hun var ferdigutdannet.

Før jeg ble kjent med henne, for­ven­tet jeg meg en kvinne som ikke selv traff egne valg og som hadde ekte­skap og barn som eneste mål i livet. Jeg hadde ste­reo­type og kan­skje rasis­tiske opp­fat­tel­ser av kvin­ner som lig­net henne.

Nei, skulle du sett, så viste det seg altså at hun bare er et van­lig men­neske like­vel. Et van­lig men­neske som i lik­het med alle andre men­nes­ker har pre­fe­ran­ser og der­for har valgt for eksem­pel livs­syn. Det er bekla­ge­lig å måtte påpeke det for en selv­er­klært anti­ra­sist, men det er ikke alle som lig­ner henne som har det samme livs­sy­net. Det er også mange som ikke lig­ner henne som har et helt annet livs­syn. Og hva verre er: det fin­nes mange som rett og slett mis­li­ker livs­sy­net hun har valgt, og der­for helst vil unngå et nær­mere bekjent­skap. Rare greier natur­lig­vis, men sånt skjer uhel­dig­vis fra tid til annen.

For min del liker jeg ikke livs­sy­net til Jeho­vas Vit­ner, men var dum nok til å invi­tere dem inn på varm kaffe fra 30 minus­gra­der før jul fordi jeg syn­tes synd på dem ute i kul­den. Resul­ta­tet av det er at jeg offi­si­elt ikke har vært hjemme siden, da de etter det har duk­ket opp for­holds­vis regel­mes­sig. Oss i mel­lom har jeg selv­føl­ge­lig vært hjemme; jeg vil bare ikke ha noe med dem å gjøre fordi jeg ikke liker klub­ben de har meldt seg inn i. Å ha dem på besøk og bli bedre kjent med dem og livs­sy­net deres hjalp ikke – sna­rere tvert i mot. Så hvis det ikke er til uut­hol­de­lig sje­nanse for lede­ren av Anti­ra­sis­tisk Sen­ter at jeg i til­legg til hud­farge har per­son­lige egen­ska­per, sym- og anti­pa­tier, hold­nin­ger, følel­ser, allergi og selv­opp­hol­del­ses­drift, håper jeg at det er greit for henne at jeg behol­der per­son­lig­he­ten min en stund til?

Kan det ten­kes at barne­san­gen som inn­e­hol­der lin­jen Meget er for­skjel­lig, men det er utenpå har blitt tatt litt for bok­sta­ve­lig i Anti­ra­sis­tisk Sen­ters og øvrige anti­ra­sis­tiske orga­ni­sa­sjo­ners loka­ler? For det later til at den utven­dige for­skjel­len er blitt så vik­tig for enkelte at den skyg­ger for alt annet. Eks­te­ri­ø­ret er nem­lig ikke så for­skjel­lig som noen anti­ra­sis­ter åpen­bart vil ha oss til å tro. Vi har neser, øyne og ører alle sam­men. Det er inni vi er for­skjel­lige. Og det er til­syne­la­tende alt det som er inni som utgjør Par­ta­puo­lis og hen­nes kame­ra­ters pro­blem. Får jeg spørre hvor­dan lede­ren av Anti­ra­sis­tisk Sen­ter har tenkt til å få dette avskaf­fet på denne siden av evig­he­ten? For meste­par­ten av den rasis­men hun snak­ker om, er ikke annet enn per­son­lige pre­fe­ran­ser og per­son­lig atferd, og å utrydde det kan nok bli i over­kant vri­ent. Men det sies at hvis alt en har er en ham­mer, ser alt og alle brått ut som spi­ker – og er en svært opp­tatt av hud­farge selv, så er det jo fort gjort å tro at alle andre er like opp­tatt av det samme? Det kan i så fall langt på vei for­klare Par­ta­puo­lis opti­mis­tiske gladmelding:

Det fin­nes nem­lig en rasist i oss alle!

Og hvis noen nå tror at jeg vil gjøre et bil­lig poeng ut av at jeg ikke har fått Geir Bør­re­sens uhørt gene­ra­li­se­rende sang Det fin­nes en smurf i oss alle ut av hodet etter at jeg leste Kari Helene Par­ta­puo­lis betro­else, så tar de feil. Det har jeg nem­lig ikke tenkt til. For smur­fer har blå hud­farge og irri­te­rende stem­mer - og jeg liker dem ikke. Så jeg akter ikke på noen måte å offent­lig inn­rømme min smurfe-rasisme.

Det får holde med min rasis­tiske poten­si­ell overfallsmann-, Jeho­vas Vitner-, samt busspassasjer- og par­fy­me­dis­kri­mi­ne­ring for i dag.

Aften­pos­ten: En rasist i oss alle!

Nett­avi­sen: Blenda-hvit operaåpning




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.