Og hvordan har vi det i dag?

Nina Hjerpset-Østlie

Har vi sovet godt i natt? Det har vi sikkert. I hvert fall har nok leder i Antirasistisk Senter Kari Helene Partapuoli gjort det, etter at hun på antirasistisk vis har lettet sin samvittighet på vegne av oss alle og innrømmet sin brøde i Aftenposten. Som alle oss andre, spesielt ambulansepersonell og FrP-velgere ser det ut til, bærer også lederen av Antirasistisk Senter på en rasist inni seg.

Det er så vanskelig å komme i skuddlinjen og bli utpekt som en av dem som personifiserer norsk rasisme at Partapuoli godt skjønner at den ene av ambulansesjåførene – som i tillegg til å være ambulansesjåfør for øvrig er et menneske som heter Erik Schjenken – fra Sofienbergparken føler behov for å understreke at han ikke er rasist. Men det er han selvfølgelig, så han kan like godt legge kortene på bordet. Vi er jo alle i samme båt her. Føler lederen av Antirasistisk Senter seg som en rasist – da er vi alle rasister. Det later forresten til at det er fryktelig vanskelig for enkelte antirasister å snakke for seg selv når de offentliggjør sin indre rasist og problematiske forhold til hudfarge, så alle bør ha forståelse for at de omtaler seg selv i flertall.

Derfor proklamerer vi glad: Det finnes en rasist i oss alle – med et stilig utropstegn bak. Og så legger vi til på vegne av nasjonen:

Det er vel få eller ingen av oss som med hånden på hjertet kan si at vi aldri har hatt negative, stereotype forventninger til en person med annen hudfarge enn oss selv.

Bortsett fra det snodige faktum at det hovedsakelig er antirasistiske organisasjoner – som for eksempel Antirasistisk Senter – som stadig er veldig opptatt av hudfarge og derfor oftere enn sunt er fremstiller hudfarge som en slags personlig egenskap, så kan det vel trygt sies at de aller fleste har negative, stereotype forventninger til det aller meste. Og positive, for den saks skyld. Det kommer som regel an på hva det dreier seg om, og det kalles gjerne personlige preferanser. Men er det mange andre enn Partapuoli og erklærte tilhengere av Hvitt Arisk Motstand som bedømmer folks egenskaper ut fra hudfarge i Norge i dag?

Ja, det er det faktisk: leder av det kommunale rådet for innvandrerorganisasjoner, Akhenaton Oddvar de Leon, definerer mangfold som hudfarge – og omvendt – på samme måte som Partapuoli og Antirasistisk Senter. Han kunne bare telle 4 mangfold under åpningen av operabygget, og det var en vekker for herr antirasisten:

- Jeg telte fire innvandrere – med meg selv inkludert. Jeg så ut som en sort flekk i et hvitt malingsspann.

- For all del, det var en fantastisk kveld, i et fantastisk bygg med en utrolig akustikk, men det var en «wake up-call» for meg, sier han.

Han stiller nå spørsmål ved hvordan man skal klare å gjøre Operaen til et sted for alle, når det var så lite av mangfoldet som var representert under åpningsfesten.

Han har all grunn til å spørre, når nå de ansvarlige ikke klarte å invitere mer enn 4 mangfoldere. Hvor var alle de andre mangfoldene, mon tro? De religiøse, seksuelle legninger, kulturelle og politiske mangfoldene? Alt dette synes jo utenpå i form av hudfarge må vite, så det burde tross alt vært mulig for de Leon å få telt alle mangfolderne mens han først var der. Sa du polsk eller fransk mangfold? Hva skal vi med det – mangfoldet deres synes ikke utenpå det heller, og mangfold vi ikke kan se har vi ikke bruk for. For da er det tydeligvis helt feil mangfold.

Selv kjenner jeg ingen som fokuserer på hudfarge, hvilket kan bero på at jeg antagelig ikke omgås selvutnevnte antirasister så ofte som jeg burde. Men de jeg dog omgås kan bare rekke opp hånden og tilstå; det er ikke farlig, selv antirasisten Kari Helene Partapuoli har jo kameratslig innrømmet sin skyld nå. Det er ganske snedig, for når det ikke hjelper med kjeppjaging, bannlysning og offentlig uthengning, vil kanskje en mer vennlig tilnærming kunne gjøre nytten? Underlig nok mener jeg å ha hørt at enkelte andre yrkesgrupper benytter akkurat denne fremgangsmåten i visse situasjoner, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvem eller hva for øyeblikket.

Men over til konkrete rasistiske handlinger, som ikke er bevisst rasistisk ment – men er ubevisst rasistisk okke som:

En rasistisk handling kan derimot være en ubevisst handling som at man lar være å sette seg ved siden av en mørkhudet person på bussen, at man krysser gaten når man møter en mørkhudet mann sent om kvelden eller at man ikke innkaller en person med fremmedklingende navn til jobbsamtale fordi man automatisk tror at vedkommende ikke er født og oppvokst i Norge og derfor ikke snakker så godt norsk.

Dagligdagse handlinger som for oss ikke betyr så mye, men som for andre oppleves diskriminerende og rasistisk – spesielt når man opplever det gjentatte ganger.

Auda. Vel, så får jeg gå foran med et godt eksempel: jeg er en ubevisst rasist, som med mine ubevisste rasistiske handlinger begår rasistisk diskriminering rett som det er. Heldigvis har vi Antirasistisk Senters leder til å gjøre meg oppmerksom på det. Så neste gang jeg tar bussen og ikke setter meg ned ved siden av en som har egenskapen mørk hudfarge, samt krysser gaten når jeg møter en mørkhudet mann sent om kvelden, skal jeg ta med meg en ropert.

Da kan jeg for eksempel på pedagogisk vis forklare følgende selvinnlysende trivialiteter – som jeg ellers har trodd at ethvert menneske som fremdeles har et minimum av gangsyn i behold var klar over fra før – for de/den tilstedeværende:

Kjære alle sammen. Jeg får dessverre en allergisk reaksjon hvis jeg kommer for nær noen som har på seg kraftig – eller for mye – kunstig godlukt. Selv om det ikke sjenerer dere å høre på høytlytt og hyppig nysing fra Sandvika til Hauketo, så plager det meg personlig såpass at jeg velger å stå hvis jeg ikke kan sitte for meg selv. Den eneste gruppen jeg ikke diskriminerer på bakgrunn av hudfarge, opprinnelse, religion og seksuell legning i denne min atferd er barn i forskjellige kategorier av førstnevnte, utlukkende fordi slike vanligvis ikke bruker eau de cologne. Beklager min ubevisste rasisme. Dere er imidlertid hjertelig velkomne til å komme frem i bussen og stå en meter unna, slik at jeg får luktet på hver og en av dere før jeg eventuelt setter meg ned. Hvis jeg ikke skulle begynne å nyse hemningsløst eller få den vidunderlige følelsen av å ha maur i nesen av din personlig valgte duft, akter jeg i så fall å slå meg ned ved siden av deg snarest, uavhengig av hudfarge, opprinnelse, religion og seksuell legning. Takk.

Og

Kjære deg. Det er midt på natten, og siden du tilfeldigvis er her hvor det nesten bare er jeg som går akkurat nå, så kommer jeg til å krysse gaten hvert øyeblikk. Det er fordi jeg synes det er greit å utelukke at du følger etter meg, da jeg i motsatt fall akter å ta mine forholdsregler. Dessverre er du mann, og som sådan er du overrepresentert og vel så det på en rekke statistikker jeg personlig ikke bryr meg nevneverdig om å bidra noe større til.

Mellom oss sagt har jeg andre planer enn å tilbringe morgendagen på legevakten og de neste 2 årene i terapi. Hvis du egentlig ikke er mann men bare ser sånn ut, er mørkhudet eller homofil er jeg svært lei for at jeg krenker deg på denne måten. Det er ikke min hensikt å utsette deg for diskriminering, rasisme eller brudd på likestillingsloven når jeg nå krysser gaten, det er bare det at du er en fremmed mann og pr. def. fysisk sterkere enn meg, det er mørkt og vi er nesten alene her. Som du kanskje kan se, har jeg dessverre glemt igjen bikkja hjemme. Hvis jeg ikke hadde det, så ville jeg antagelig ikke på sjikanerende vis krysset gaten nå. Mormor har for øvrig fortalt meg at dersom du er en gentleman, er det egentlig du som skal krysse gaten for ikke å gjøre meg nervøs, men jeg synes at det er i overkant mye å be fremmede menn om. Du er mest sannsynlig en trivelig fyr, men det kan ikke jeg vite fordi det, i motsetning til hva Antirasistisk Senter ser ut til å tro, ikke synes utenpå og heller ikke på hudfargen din hva enten den er mørk eller lys. God natt og takk for følget.

Skal tro om dette kan fungere til alles – ikke minst Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk Senter – tilfredsstillelse? Neppe, vi er jo rasister alle mann (og kvinner, får vi tro – sett i et likestillingsperspektiv), enten vi innrømmer det eller ei. Muligens bør jeg heretter la være å bevege meg i det offentlige rom, for jeg tror faktisk at jeg med min ubevisste rasisme massekrenker i gjennomsnitt 250 mennesker hver dag, og blant dem er det nok mange med egenskapen mørk hudfarge. Bare ved å stå for meg selv på bussholdeplassen – i god, gammel Oslo-tradisjon der man vanligvis synes at folk er innpåslitne hvis de står ved siden av deg mens de venter på bussen – kan jeg fort krenke og diskriminere 50 mennesker på en gang med min blotte tilstedeværelse. Spesielt kvinnen i nabolaget som bruker så voldsomme mengder av Calvin Kleins “Obsession”. Akk, henne blir jeg nok aldri sitte-ved-siden-av-på-bussen-venn med, og det enda hun er hvit og rotnorsk.

Eller er det kan hende en idè at antirasistiske organisasjoner snart slutter å til enhver tid tute mørkhudede eller andre innvandrere ørene fulle om hvor rasistisk Norge og menneskene som bor der til enhver tid er? Slik at de for eksempel slapp å føle seg diskriminert av dagligdagse handlinger som så godt som samtlige borgere i kongeriket Norge og Svalbard blir utsatt for, og ikke tar så tungt fordi det er en naturlig del av livet i et samfunn der forskjellige mennesker lever sammen? Det må jo bli forferdelig mye arbeid for de antirasistiske organisasjonene når man stadig utlegger hver minste ting som rasisme og diskriminering? Hva med å forsøke å forklare damers gatekryssing nattestid med noe litt mer virkelighetsnært enn gatekrysserskens bevisste/ubevisste rasisme?

På den annen side ville sikkert en hel haug med arbeidsplasser gå tapt hvis Antirasistisk Senter og alt hva de nå heter skulle begynne med noe sånt – og vi har da nok arbeidsledighet som det er?

Til gjengjeld får vi det gode rådet fra antirasistisk hold at vi kan kvitte oss med fordommer hvis vi bare blir kjent med folk. Det var nemlig sånn Partapuoli ble kvitt sine, betror hun oss:

Første gang jeg ble kjent med en muslimsk kvinne med slør, ble jeg overrasket over at hun tok en høyere utdanning, selv hadde valgt å bruke slør og at hun ikke hadde tenkt å gifte seg og få barn før hun var ferdigutdannet.

Før jeg ble kjent med henne, forventet jeg meg en kvinne som ikke selv traff egne valg og som hadde ekteskap og barn som eneste mål i livet. Jeg hadde stereotype og kanskje rasistiske oppfattelser av kvinner som lignet henne.

Nei, skulle du sett, så viste det seg altså at hun bare er et vanlig menneske likevel. Et vanlig menneske som i likhet med alle andre mennesker har preferanser og derfor har valgt for eksempel livssyn. Det er beklagelig å måtte påpeke det for en selverklært antirasist, men det er ikke alle som ligner henne som har det samme livssynet. Det er også mange som ikke ligner henne som har et helt annet livssyn. Og hva verre er: det finnes mange som rett og slett misliker livssynet hun har valgt, og derfor helst vil unngå et nærmere bekjentskap. Rare greier naturligvis, men sånt skjer uheldigvis fra tid til annen.

For min del liker jeg ikke livssynet til Jehovas Vitner, men var dum nok til å invitere dem inn på varm kaffe fra 30 minusgrader før jul fordi jeg syntes synd på dem ute i kulden. Resultatet av det er at jeg offisielt ikke har vært hjemme siden, da de etter det har dukket opp forholdsvis regelmessig. Oss i mellom har jeg selvfølgelig vært hjemme; jeg vil bare ikke ha noe med dem å gjøre fordi jeg ikke liker klubben de har meldt seg inn i. Å ha dem på besøk og bli bedre kjent med dem og livssynet deres hjalp ikke – snarere tvert i mot. Så hvis det ikke er til uutholdelig sjenanse for lederen av Antirasistisk Senter at jeg i tillegg til hudfarge har personlige egenskaper, sym- og antipatier, holdninger, følelser, allergi og selvoppholdelsesdrift, håper jeg at det er greit for henne at jeg beholder personligheten min en stund til?

Kan det tenkes at barnesangen som inneholder linjen Meget er forskjellig, men det er utenpå har blitt tatt litt for bokstavelig i Antirasistisk Senters og øvrige antirasistiske organisasjoners lokaler? For det later til at den utvendige forskjellen er blitt så viktig for enkelte at den skygger for alt annet. Eksteriøret er nemlig ikke så forskjellig som noen antirasister åpenbart vil ha oss til å tro. Vi har neser, øyne og ører alle sammen. Det er inni vi er forskjellige. Og det er tilsynelatende alt det som er inni som utgjør Partapuolis og hennes kameraters problem. Får jeg spørre hvordan lederen av Antirasistisk Senter har tenkt til å få dette avskaffet på denne siden av evigheten? For mesteparten av den rasismen hun snakker om, er ikke annet enn personlige preferanser og personlig atferd, og å utrydde det kan nok bli i overkant vrient. Men det sies at hvis alt en har er en hammer, ser alt og alle brått ut som spiker – og er en svært opptatt av hudfarge selv, så er det jo fort gjort å tro at alle andre er like opptatt av det samme? Det kan i så fall langt på vei forklare Partapuolis optimistiske gladmelding:

Det finnes nemlig en rasist i oss alle!

Og hvis noen nå tror at jeg vil gjøre et billig poeng ut av at jeg ikke har fått Geir Børresens uhørt generaliserende sang Det finnes en smurf i oss alle ut av hodet etter at jeg leste Kari Helene Partapuolis betroelse, så tar de feil. Det har jeg nemlig ikke tenkt til. For smurfer har blå hudfarge og irriterende stemmer – og jeg liker dem ikke. Så jeg akter ikke på noen måte å offentlig innrømme min smurfe-rasisme.

Det får holde med min rasistiske potensiell overfallsmann-, Jehovas Vitner-, samt busspassasjer- og parfymediskriminering for i dag.

Aftenposten: En rasist i oss alle!

Nettavisen: Blenda-hvit operaåpning





Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.