Det er en nyhet som er vanskelig å fatte: Presset av høye energipriser går flere europeiske land tilbake tilkullkraftverk. Planen er å bygge 50 kullkraftverk de neste fem år, og flere er allerede under bygging.
But the return now to coal even in eco-conscious Europe is sowing real alarm among environmentalists who warn that it is setting the world on a disastrous trajectory that will make controlling global warming impossible. They are aghast at the renaissance of coal, a fuel more commonly associated with a sooty Dickens novel and which was on its way out just a decade ago.
Italienske Enel bygger et nytt kullkraftverk i Civitavecchia, til tross for at lokalbefolkningen sa nei i en folkeavstemning.
Over the next five years, Italy will increase its reliance on coal to 33 percent from 14 percent. Power generated by Enel from coal will rise to 50 percent. And Italy is not alone in its return to coal.
Svenske Vattenfall, der Eli Arnstad nylig ble styremedlem, skal bygge kullkraftverk i Tyskland. Tsjekkia får et nytt kullkraftverk - ikke så overraskende. Men Storbritannia skal bygge et kullfyrt kraftverk i Kent, det første på ti år.
På disse ti årene er kull blitt et fyord. Internasjonal opinion ser med bekymring på at det åpnes kullkraftverk i Kina og India hver uke. Men nå vil de selv bygge kullkraftverk. Er miljøbevissthet noe man kan kaste over bord så fort prisene blir høye nok?
European power-station owners emphasize that they are making the new coal plants as clean as possible. But critics say that "clean coal" is a pipe dream, an oxymoron in terms of the carbon emissions that count most toward climate change. They call the building spree short-sighted."Building new coal-fired power plants is ill-conceived," said James Hansen, a leading climatologist at NASA's Goddard Institute for Space Studies. "Given our knowledge about what needs to be done to stabilize climate, this plan is like barging into a war without having a plan for how it should be conducted, even though information is available.
"We need a moratorium on coal now," he added, "with phase out of existing plants over the next two decades."
Enel, like many electricity companies, says it has little choice but to build coal plants to replace aging infrastructure, particularly in countries like Italy, which prohibit nuclear power. Fuel costs have risen 151 percent since 1996, and Italians pay the highest electricity costs in Europe.
In the United States, fewer new coal plants are slated to go on line, in part because it is becoming hard to get regulatory permits for those previously planned and in part because nuclear power is an alternative, politically unacceptable in much of Europe.
Ny teknologi vil fjerne de fleste miljøskadelige stoffene, men ikke karbon, den finnes det ikke teknologi som renser, og den er som kjent luktfri.
Enel sier de vil begynne utprøving av karbon-fangst og lagring i 2015 og håper på ferdig teknologi i 2020.
"That's too late," said Jeff Sachs, head of Columbia University's Earth Institute.
Fangst er dyrt, og ingen vet om lagring vil fungere.
"Figuring out carbon capture is really critical - it may not work in the end - and if it is not viable, the situation with respect to climate change is far more dire," Sachs said.
http://en.wikipedia.org/wiki/Coal#Environmental_effects
"... using electricity from coal produces CO2 at a rate of about 0.915 kg/(kW·h).
...
By comparison, generation from oil in the U.S. was 890 g CO2/(kW·h), while natural gas was 600 g CO2/(kW·h)"
er ikke du, Hans
som en representant av olje produserende nasjon
'a bit'
prejudiced against coal?
oil
is ONLY ca. 2% better than coal!
vi i Norge produserer olje
ca. 250 000 000 m3 olje ekvivalenter i 2007 (SSB)
dette gir ca. 500 000 000 000 kg. CO2 etter at disse o.e. er brent
(
1m3 o.e gir ca. 2 200 kg CO2
fordi:
1m3 = ca 6,3 barrels
1 barrel gir ca. 350 kg. CO2
)
dette gir ca. 100 000 kg. av CO2 pr. innbygger :-(
dette burde være et tankevekker
for alle
som tror at
CO2 er den største trusselen
for Menneskeheten
eller
er de svake i troen
?
.
Disse planene avspeiler jo bare hva som er politisk akseptabelt i Europa, og hvordan risiko oppfattes. Følgene av klimaendringer vurderes som mindre risikabelt enn følgene av å ikke henge med i forbruk og vekst.
Albert Bartlett har et tankevekkende eksempel i sin forelesning Aritmetikk, befolkning og energi: Bakterier vokser gjennom fordobling. En bakterie deler seg i to, to blir til fire, fire til åtte etc. Anta at hver bakterie deler seg i to i løpet av ett minutt. Legg en bakterie inn i en tom flaske kl 1100 på formiddagen, og anta at den er full kl 1200. Når vil en tilfeldig, gjennomsnittlig bakterie erfare at flasken er full? Kl 1155 er flasken fremdeles bare 3% full, kl 1156 er den 6 % full, kl 1157 er den 12,5% full, og kl 1159 er den 50% full. Når det altså er kun 5 minutter igjen, er 3% av ressursen oppbrukt, og tilsynelatende 97% til disposisjon, men hvor mange er i stand til å innse at det finnes et alvorlig eksistensielt problem?
Verden har for tiden en befolkningsvekst på 1-1,5%. Dette innebærer at jordens befolkning vil fordoble seg på 50-70 år. Noen hundre år med denne veksten og mennesket vil fylle hver eneste kvadratmeter på kloden. Det er derfor åpenbart at noe vil måtte stoppe veksten; sykdommer, krig, sult etc. Fasiten er uansett menneskelig lidelse i apokalyptisk omfang.
At Europa er ventil for å håndtere økt befolkningstrykk i resten av verden innebærer bare at likevekten vil inntreffe på et høyere nivå, og den totale menneskelige lidelsen blir større, det vil si omfatter flere når katastrofen først inntreffer. I tillegg vil importen av mennesker til et samfunn med høyt energiforbruk bidra til at jordens ressurser tømmes i et raskere tempo, enn det ellers ville gjort. Som om vi ikke har et for høyt nivå allerede, så skal vi altså heller sette fart...
Det er det ulykkelige politiske klimaet i Europa, preget av godhetsideologi, dvs utopisme og idealisme i kombinasjon med økonomisk kortsiktighet som er vår ulykke. Menneskets verdighet og individets verdi har ingen plass når det blir for mange av oss, og tilværelsen er preget av ressursmangel og lidelse. Slik vil den rådende ideologien bli innhentet av virkeligheten, men det er bare så synd at det vil bli til kostnaden av en hittil uoverskridelig mengde lidelse.
Avgifter. Dersom petroleum blir mer avgiftsbelagt, vil mer av prisen tilfalle importlandet. Forbruket blandt meg og deg vil være relativt konstant da vi må komme til og fra jobben. CO2 som trussel mot klima er så usikker at man burde være skeptisk. At avgiftspolitikk ligger bak er mer trolig. Tross alt har prisene gått rett til himmels, noe som skulle bety mindre forbruk, men jeg sitter mer med følelsen at det er importlandene som ønsker en større del av kaka.
CO2 catch konsumerer ca. 30% av energien og så må man også ha egnede deponier som kan lagre CO2 en viss stund før det emigrerer ut av reservoaret.
Dersom alle land aksepterer CO2 som det store stygge trollet vil den bedriften som innehar teknologien sikre seg gode inntekter ved lisensiering av samme teknologi.
Europa har på mellomlang sikt ikke noe valg og det er ikke bare eneergiprisene som er drivende på utviklingen. De tyske atomkraftverkene er i ferd med å fases ut og gassutvinningen i Nordsjøen faller, alt mens energiforbruket stiger (noe som er bra - velstand). Europa risikerer å overlate kontrollen over energisikkerheten til maghreb og Russland. Utålelig.
Moderne IGCC-kraftverk (med en virkingsgrad på opp mot 60%!) bruker velkjent teknologi på en ny måte, og hvis nå den stoltenbergske månelandingen skulle vise seg å fungere, vil selv CO2-kyllinger som James Hansen kunne sove godt om natta.
På lengre sikt må vi gå flat-out mot kjernekraftverk. Kullet kan vi eventuelt konvertere til diesel.
Menneskeskapte klimaendringer er en hypotese som er sann eller usann. Tiltak for å begrense CO2-utslipp er et politisk valg med en kostnad. Dersom hypotesen er sann, møter vi en katastrofe; miljømessig, økonomisk, helsemessig, politisk etc. Dersom hypotesen er usann, så har vi forhåpentlig i det minste oppnådd økt innsikt i jordens geofysiske mekanismer, men kan ellers puste lettet ut.
Dersom vi har brukt midler til å stanse de antatte klimaendringene, og de er reelle, så er det uten tvil en god anvendelse av vår verdiskapning, siden vi med relativt små midler har avverget en katastrofe. Dersom vi har brukt midler til å bekjempe klimaendringer, og det viser seg at hypotesen om klimaendringer er usann, hva har vi egentlig tapt? Vi har kastet bort en del av vår verdiskapning som ellers ville gått til velferdsformål, men totalt sett er skaden ved eventuelt å investere feil langt mindre enn kostnaden ved å risikere klimaendringer. Enkle risikovurderinger bør derfor tilsi at vi velger å investere midler til å forebygge antatte klimaendringer.
Uansett, bare mistanken om klimaendringer viser at vi mennesker, gjennom vår befolkningsstørrelse og vår levemåte har overskredet grensene for jordens bæreevne, og at den eneste varige løsningen er en befolkningsnedgang. En endelig klode med endelige ressurser, uansett hvor godt vi utnytter dem kan ikke stå imot en eksponensiell befolkningsutvikling. Om vi bruker naturgass, eller om vi evner å øke utnyttelsesgraden i varmekraftverk har liten effekt i et litt lengre løp. Det holder bare dommedag unna litt lenger.
"Menneskeskapte klimaendringer er en hypotese som er sann eller usann. Tiltak for å begrense CO2-utslipp er et politisk valg med en kostnad. Dersom hypotesen er sann, møter vi en katastrofe; miljømessig, økonomisk, helsemessig, politisk etc. Dersom hypotesen er usann, så har vi forhåpentlig i det minste oppnådd økt innsikt i jordens geofysiske mekanismer, men kan ellers puste lettet ut."
Dette "argumentet" gjentas stadig oftere, men det utelater selvfølgelig at politisk styrte massive tiltak, om det er for å begrense CO2-utslipp eller f.eks kollektivisering av matproduksjon, ofte har katastrofale følger i seg selv. Etanol er det åpenbare eksempelet pr. i dag. Men med en filosofi rundt befolkningsvekst og menneskelig lidelse (sikker på at det ikke var bakteriell?) som du forfekter, er kanskje det å kaste millioner av mennesker ut i en fullstendig unødvendig matkrise i den gode samvittighets navn et godt miljøtiltak?
Moderne jorbruk er kun omsetning av fossilt drivstoff uansett om avlingene går til mat eller til biodrivstoff (produksjon av biodrivstoff vil lite sannsynlig gi et positivt energiregnskap). Siden de mest drivverdige petroleumsforekomstene er i ferd med å tømmes, innebærer dette at tiden med tilgang til rimelig energi er i ferd med å løpe ut. Matproduksjonen vil dermed uansett løpe inn i en krise, hvor kostnadene vil øke sterkt, og de fattige vil lide. Å tro at det er en grunnleggende motsetning mellom produksjon av biodrivstoff og mat er derfor i beste fall et bedrag. Begge deler kommer til å knele.
Å ja, da så. Siden matproduksjonen en gang i fremtiden vil gå inn i en krise gjør det ikke noe at statlige tiltak fører til at fattige land ikke får nok mat i dag.
Kanskje et resonnement flere forsvarsadvokater kan tenke på å bruke: "Den drepte ville dødd før eller siden uansett, så min klient må frikjennes."
Lykke til videre, og god bedring.
Krisen i matproduksjonen er allerede her, vi snakker ikke om en krise i fremtiden. At prisen på ris har nådd rekordnivå skyldes ikke alternativ dyrking av raps. Årsaken er økte drivstoffkostnader, økte kostnader til kunstgjødsel (som også skyldes økte energikostnader), sykdom og tørke, pluss selvsagt økt etterspørsel. Herved ikke sagt at prisøkningen på andre jordbruksprodukter har de samme årsaker - produksjon av biodrivstoff er helt klart en medvirkende årsak for mange av dem.
Det skal likevel godt gjøres å fremstille dette som drap på fattige mennesker. Tullet om frikjennelse blir tilsvarende galt. Omstendighetene er i stedet at jordens ressurser ikke strekker til, og manifestasjonene har vist seg med tankevekkende tyngde ikke minst de to siste månedene. Vi vil etterhvert alle måtte dele på den lidelsen dette innebærer.
Jeg får alltid lyst til å spørre folk som snakker om overbefolkning om helt nøyaktig HVEM det er som er "for mange". Er det for eksempel oss, de som sier dette inkludert? Det er merkelig ting å mene.
Det viser seg da også at folk aldri mener dette. Det er bare de fattige som er "for mange". Naturen klarer ikke å bære byrden av dem. Til tross for at middelklassen, som utgjør færre individer, legger beslag på flere ressurser.
Det er egentlig bare ganske få ressurser som er "endelige". Teknologisk utvikling åpenbarer dessuten hele tiden nye "endelige" ressurser. Det meste i biosfæren befinner seg i syklisk gjentagende eksistens, hvis man kan si det på den måten.
Det gode argumentet for klimakvoter er at det er en måte å trekke inn mer skatt til (velferds)staten. Hvis altså man mener at det i seg selv er en god ting. Når folk begynner å prate om at de "hjelper" store abstraksjoner ("Gud" (religiøse), "Historiens gang / Verdensånden" (marxisme), "Naturen" (klimahysteri)), så vet vi at man har forlatt den vitenskapelige delen av fenomenet og kastet seg ut i overtro. Det skjer opp gjennom hele vår historie. Og da mennesket egentlig ikke utvikler seg, ville det merkeligste vært hvis man kunne bryte med denne mektige formen for enfoldighet.
Det finnes flere gode argumenter for at biofuelproduksjonen ikke egentlig påvirker matprisene: Så som at folk setter pengene sine i beholdninger med ris og soya istedet for dollaren (som bare fortsetter å falle). Altså av rent spekulative eller økonomisk-strategiske hensyn. Så selv om biofuelproduksjonen ikke er årsaken blir den gradvis medskyldig, ettersom de burde legge om til matproduksjon for å avhjelpe det problemet, som tross alt er mer prekært enn febrige antagelser om menneskets makt over naturen.
Det første spørsmålet er hvem som er for mange. Nøkkelen til svaret ligger i forbruket av ressurser. Den første delen av svaret er de som forbruker mest ressurser, og dermed opptrer minst bærekraftig. 1% befolkningsvekst (tenk enhetsvekst - ikke absolutte tall) i Europa eller USA er derfor relativt mye verre for jordens fremtid, enn 1% på landsbygda i Afrika. Dersom folketallet i Norge var ca 2 mill for ca 100 år siden, så avspeiler det trolig hva som var et brukbart bærekraftig nivå for Norge i en tid uten tilgang til rimelig energi. Den andre delen av svaret gjelder de såkalte fattige. Selv om de hver for seg bruker små ressurser, vil likevel presset på jordens ressurser (f eks tømming av vannressurser, nedhugging av regnskog og ørkenspredning) i sum overstige dens bærekraft. En halvering av alle kategorier vil trolig være den beste tilnærmingen til et mer bærekraftig nivå.
Det andre spørsmålet gjelder tilgangen til ressurser. Tja, jeg vet ikke hvilken klode du er på, men det er vel bare å ta en titt på verdens råvarebørser, så bør du vel skjønne at teknologien til å finne nye ressurser ikke henger med. Det er f eks etterhvert mange metaller som har fått høy pris, og det skyldes ikke bare høy etterspørsel, men også at forekomstene for noen er i fred med å tømmes. Når det gjelder ressurser i biosfæren, så har jo mennesket allerede utryddet flere dyrearter, og det er jo ingen tendens til at antallet utrydningstruede arter er i ferd med å bli mindre. Å mene at ressurser ikke er endelige er derfor ren ønsketekning.
Klimakvoter har jeg ikke uttalt meg om, og velger heller ikke å kommentere det i denne omgang. Men det er et faktum at vi som forbruker fossil energi i dag ikke betaler de fulle kostnadene siden vi trolig påfører jordkloden fremtidige klimaendringer. Og spørsmålet er om klimakvoter er den mest effektive investeringen med hensyn til fremtidig energiproduksjon. Det er ekstremt god grunn til å tvile.
Primusreparatøren kommer med en utredning som er svært mangelfull fordi h*n glemmer det viktigste. I dag skjer det knapt en befolkningsvekst blant de vestlige, det er en reell nedgang i befolkningen.
100 prosent av befolkningsveksten skjer blant "ikke-vestlige".
Problemet i ditt eksempel oppstår i det øyeblikk en regner med importen av mennesker og kulturer fra overbefolkningsproduserende land til vestlige land, for da overtar man overbefolkningsproblematikken samtidig med at man henter disse inn til "forbruksfest" i vesten.
Altså er dagens innvandringspolitikk en miljømessig bjørnetjeneste som vil ramme verden knallhardt.
Skal dette endres MÅ hjelpen gies i deres nærmeste trygge område/lavkostland, overbefolkningen MÅ redusere og de styrer som står bak den overbefolkningsproduserende barnepolitikk må straffes/presses.
Primusreparatøren viser innsikt i klodens økologiske tyngdelover. Men hva med de politiske implikasjonene? Den tidligere RV-lederen Aksel Nærstad ble intervjuet på radio sist uke, og siterte FNs spesialutsending (Ziegler?), som hadde sagt at prisstigningen er et begynnende folkemord på 100 millioner mennesker! Det finnes trolig krefter som ønsker å utnytte de lidelsene du snakker om politisk. Man kunne tenke seg en ny social engineering, a la Stalin, til menneskehetens beste, naturligvis. Norge soler seg fortsatt i godhetsglansen. Hva tror du det vil gjøre med våre demokratier at vi må se på at millioner lider - helt hinsides muligheten for hjelp?
Hvorfor skal man gjøre det vanskelig?
Dagens situasjon er skapt av politikk, så som globaliseringen av markedet, endring av tankene bak "selvforsynt", endring av naturens balanse vedrørende befolkning/ressurstilgang (årlig nødhjelp har blitt det samme som enda mer kunstig overbefolkning).
Er ikke det beste at man glemmer globaliseringseksperimentet og tar konsekvensene av resultatet? At man gjeninnfører prinsippene om selvforsynthet og bærekraftig utvikling i f.eks. matproduksjon og befolkningsutvikling innen nasjonen? Det betyr ikke at vi ikke skal hjelpe andre, men at man ideelt sett må gi reell hjelp til selvhjelp, at der må stilles betingelser om endringer (slik at ikke bare skjevhetene får fotfeste og man får nye generasjoner som fødes inn i nødhjelp og utbytting av lokale "u-hjelps-konger")?
Må man henge fast i politikernes eksperimenter og finne løsninger på deres premisser eller kan man bryte "lenkene" og tenke nytt/alternativt tenke gamle og velprøvde tanker?
Bomulls-og papirindustrien tar mye ressurser og produserer mye miljøgifter. Det samme gjør oljeindustrien.
Hamp er et produkt som kan avlaste alle disse:
* Hamp er en av verdens mest fornybare ressurser. Den vokser "som ugress" og tåler harde klima.
* Hamp er en av naturens mest effektive produsenter av olje, fiber og protein.
* Hamp har over 25.000 bruksområder, deriblant papir, biologisk plastikk, smykker, olje, kosmetikk, drivstoff, husbygging, biteringer, snop, shampo, pasta, leppepomade, medisin, kosttilskudd, sandaler, tapet, bleier, lommebøker, etc., etc., etc. ...
Hamp overgår de fleste andre råvarer i kvalitet ý bl.a. er hampetekstiler opp til ti ganger mer slitesterk enn bomullstekstiler, og puster bedre enn bomull. Papir fremstilt av hamp er også langt mer slitesterkt.
Hamp kan dyrkes helt uten sprøytemidler, mens f.eks. bomull er ansvarlig for 25 prosent av alle sprøytegiftene i verden.
Hamp gir 200 prosent større avling til tekstilproduksjon enn bomull.
Hampeoljen inneholder naturens mest perfekte kombinasjon av de essensielle fettsyrene Omega 3 og Omega 6.
Hampefrø er naturens mest komplette proteinkilde.
* Hamp har en livssyklus på 100 dager, mens trær til papirfremstilling bruker 50ý500 år på å vokse opp igjen. Hamp gir 4 ganger så mye papirmasse over en 20-årsperiode.
* Hamp bruker mellom 1/5-1/7 av de forurensende kjemikaliene brukt under papirfremstilling og trenger ikke klorbleking. Hampepapir kan resirkuleres 7 ganger; tremasse-papir kun 4 ganger.
Hamp kan bli til trekull og metanol (biobrensel) og således erstatte kull og diesel.
Når vi vet at hamp langt på vei kan dekke verdens behov for papir, tekstil, mat, drivstoff og byggematerialer, er det vanskelig å forstå hvordan forbudet kan opprettholdes overhodet.
kilde: http://www.bt.no/meninger/kronikk/article135405.ece
b.c.: Du har antagelig helt rett i alt det der. Likevel kommer det aldri til å bli tillatt, for det skjer jo at folk tar seg et blås og hører på Bob Marley.
Jeg vet at man kan produsere hamp uten THC og alt det der. Men dette er en av symbolpolitikkens høydepunkter. Nå har vi altså jordfestet så mange tusen narkomane etterhvert at det blir umulig å gå tilbake. Hvis folk oppdager at det bare var en ren smaksdom, et banalt "Jeg synes ...", som skilte mellom liv og en parade av tragedie og død, vil historiens dom over 68'erne ikke bli nådig.
Så det er best å fortsette ugjerningene som om de følger en "naturlov". Å tillate ordet hamp er allerede forbryterisk. Hele årganger propper nå i seg alle mulige harde og bløte stoffer; men de ansvarlige for alle narkodødsfallene sludrer i vei om skjenketider, som om kokainet aldri er blitt oppfunnet.
Så: Du har rett. Men en åpning til produksjon av hamp kan være en pandoras eske av ulike former for ærestap - og, hvem vet, kanskje rettforfølgelse - for to generasjoner politikere.
"Jeg får alltid lyst til å spørre folk som snakker om overbefolkning om helt nøyaktig HVEM det er som er "for mange". Er det for eksempel oss, de som sier dette inkludert? Det er merkelig ting å mene."
Det er de som ikke kan forsørge seg selv, selvsagt. De som lever på overføringer fra de som forsørger seg selv.
Ante: Du må visst velge hvis det skal gi mening. De som ikke kan forsørge seg, dør av sult. De som lever på overføringer fra andre klarer jo nettopp å forsørge seg.
Den første gruppen forsvinner uten ekstra hjelp fra de selvforsørgede. Men den andre gruppen - her finner vi mange pensjonister og aksjonærer. Du mener at det er middel-og overklassen som er "for mange"?
Her ligger kanskje kimen til det som skal gå over i historen som Grønne Venstrefløys væpnede oppstand ...
mal -" Likevel kommer det aldri til å bli tillatt, for det skjer jo at folk tar seg et blås og hører på Bob Marley."
Med all respekt - det er er ikke helt korrekt. Dyrking av hamp til industrielt bruk, av den typen som ikke inneholder THC, er allerede lovlig i mange land i verden, inkludert EU-landene, og deriblant vårt naboland Sverige.
Og husk at du snakker med en som har bodd i land hvor hasj og marihuana er lovlig, og så vidt jeg kunne se fungerte samfunnet i beste velgående - nederlenderne lever akkurat som oss, med det positive trekket at de er langt mer tolerante på en rekke områder. Bl.a. er tanken om "offerløse forbrytelser" for dem ganske fremmed. Hvordan kan en forbrytelse ha funnet sted der det ikke fins noe offer?
Hvorfor bry seg med om naboen røyker tjall så lenge han ikke sjenerer andre med det?
Og spør du meg, ville jeg heller truffet på naboen stein av hasj enn å se ham komme vaklende drita full ut porten. Grunnen er at røykefolkene er det mye mindre sirkus med, i motsetning til alkohol, og hvor vi snakker om et stoff som er virkelig livsfarlig, i motsetning til cannabis eller de rusfrie varianten av hampeplantene.
Siden du "misforstod" malaparte - jeg snakker om selvstendige stater og deres befolkning. Det er følgelig ikke for mange kinesere, da kineserne klarer å forsørge seg selv. Der er derimot for mange etiopere, da etioperne er avhengig av matvarehjelp, stort sett hvert år.
Problemet med din argumentasjon her bc, er at du forutsetter at hadde man i Norge liberalisert narkotikapolitikken i forhold til cannabis, så hadde vi fått cannabis istedet for alkohol. Jeg tror tverimot at vi ville fått både og. Kunnskap om menneskedyret tilsier at mye vil ha mer. Også rusmiddelmisbrukeren.
Hva gjelder nederlansk tolerase, jeg trodde kanskje at den satt midt i halsen på landets befolkning som en hoven hals. Du vet, van Gogh og det der....
b.c.
jeg tror jeg vil kalle det du bedriver for "gratispassasjer -argumentasjon".
Skal mariuhana fortsatt være "ufarlig", er en avhengig av at det faktisk også i fremtiden forblir kun er et mindretall som nyter det. Blir det utbredt og dagligdags vil nok ikke bare naboen ta seg en tjall, men bussjåføren, kirurgen, piloten osv osv.
Et ordentlig dypdykk i dagliglivet i Jamaica kunne sikkert være nyttig. Sjekk sykelighet, gjennomsnittlig levealder, forhold for kvinner, forhold for barn, osv osv.
For øvrig er det sikkert lurt å sjekke andre sider enn euforiske pro-Mariuhana-websider for informasjon. Her: http://www1.agric.gov.ab.ca/$department/deptdocs.nsf/all/agdex126 ,
er f.eks en side som informerer nøkternt om lønnsomheten ved hamp som jordbruksprodukt.
Så vidt jeg ser er det nokså langt fra beskrivelsen fra la la land.
Cassanders
In Cod we trust
De politiske implikasjonene av en overbefolket verden uten tilstrekkelige ressurser er grimme.
I Europa og Japan vil lave fødselstall medføre en aldrende og minkende befolkning. Globalt sett vil dette oppveies av en forventet befolkningseksplosjon i Afrika, Midt-Østen og deler av Asia. USA vil oppleve økt innvandring fra Mexico, mens Europa vil oppleve økt innvandring fra Afrika og Asia.
Overskuddet av unge mennesker i den tredje verden vil søke inn til byene. Urbaniseringen vil innebære svekkelse av familiebånd og kulturelle tradisjoner. Sysselsetting vil være et alvorlig knapphetsgode, og unge, rotløse, ikke-sysselsatte mennesker vil være på jakt etter identitet. Dette vil ikke usannsynlig anta radikale og aggresive former. Store, folkerike byer vil konsentrere makt, og utfordre maktbalansen i en rekke nasjoner. Maktens form og verdier vil avspeile det nye proletariatet.
Klimaendringer (regn, flom, vannmangel, tørke mv) vil kunne ødelegge mulighetene for jordbruk, og medføre ytterligere innflytting til byene. Avskoging, jorderosjon og utpining vil være bidragsyter til den samme utviklingen. I havene vil produksjon av plankton og fiskebestander bli forstyrret. Kystbefolkning kan bli tvunget til å flytte. Økt spredning av sykdommer, som f eks malaria og tropefeber kan påregnes.
Ustabile og og fallerte stater, massemigrasjon og eskalering av ressurskonflikter kan regnes blant de sikkerhetsmessige implikasjonene. Ustabile stater vil typisk mangle mekanismer og ressurser til å imøtekomme befolkningens behov, og vil heller ikke evne å forhindre overgrep. Fallerte stater i Afrika og Asia vil erstattes av stamme- og gjengstyrte områder.
Når det gjelder energi er det som nevnt tidligere et faktum at de lettest drivverdige petroleumsforekomstene er i ferd med å tømmes. Dette innebærer at tiden med tilgang til rimelig energi er i ferd med å løpe ut. Forsyningssituasjonen vil forverres ikke bare ved at tilbudet svekkes, men også at etterspørselen øker i takt med befolkningsvekst, urbanisering og industrialisering. Avhengigheten til oljeprodukter innebærer lav priselastisitet, og dermed økte priser, og etterhvert vil kostnadsnivået medføre økonomisk svekkelse og til slutt kollaps. Det er heller ingen grunn til å tro at teknologisk utvikling skal redde oss ut av krisen. I historisk perspektiv er det få eksempler på at teknologisk innovasjon og penetrasjon har kommet tidsnok til å forhindre katastrofale effekter. Teknologioptimisme er derfor en usikker fremtidsstrategi.
Det er ingen tvil om at disse årsakene - demografi, klima, miljø, energi, råvarer med flere - vil bygge opp spenninger som til slutt vil briste. De latente spenningene er kanskje ikke så lett synlige - i alle fall ikke for dem som er ideologisk forblindet - og i tillegg er vi som mennesker utrustet med en rekke fortrengningsmekanismer. Vi ønsker i det lengste ikke å ta problemer inn over oss, og tolker heller ulike hendelser som variasjoner rundt en tenkt normaltilstand.
Demokrati har dårlige kår i en slik situasjon. Vi må ha i mente at demokrati er en sårbar styreform, vokst frem som resultat av en sosial og økonomisk utvikling under spesielle forutsetninger. Noen av disse forutsetningene er tilstrekkelig økonomisk stabilitet og sikkerhet for en tilstrekkelig stor andel av befolkningen, en tilstrekkelig stor bærende middelklasse, en utdannet befolkning over flere generasjoner, fravær av opprivende religiøse, kulturelle, etniske konflikter, og til slutt fremvekst og etablering av tilstrekkelige robuste offentlige institusjoner.
Demokrati i seg selv innebærer ofte ineffektive kompromisser og svake koalisjoner, samfunnets styrke ligger derfor ikke i selve styreformen, men mer i dens legitimitet og oppslutning. I en globalisert verden er de nasjonale grenser satt under kraftig press. Sammenhengen mellom sosialt og geografisk rom løses opp, tid og rom komprimeres, og det lokale og sosiale knyttes sammen. Demokrati som idé er derimot svært vanskelig å tenke seg som løsrevet fra territorium. Fremveksten av transnasjonale trusler og spenninger vil derfor introdusere spenninger i våre samfunn som ikke usannsynlig vil undergrave forutsetningene for en demokratisk styreform, og svekke oppslutning og legitimitet, spesielt ved manglende handlekraft.
Nå er det neppe mulig å tenke seg en verden i forsyningsmessig krise uten at vi merker det godt også her i Norge. Fokuset på egen overlevelse kan derfor være den nødvendige impulsen til at vi overlever de ytre påkjenningene.
Ante - det der er en stråmann, jeg har ikke gått god for at det var min overbevisning at alko ville blitt erstattet med gress - ja vi ville fått både og, men husk at det fins en viss andel av de som røyker gress ganske enkelt fordi de ikke liker den rusen alkohol gir. Hvorfor ikke la de som forerekker urter få det på polet på lovlig vis(røykeloven setter bom for coffeeshops) + slår flere fluer i en smekk ved at man får skilt markedene for uskyldige stoffer som gress fra harde, virkelig farlige stoffer, og drar litt av de pengene som ellers ville havnet på det svarte markedet inn til statskassen?
Cass - kan ikke sammenligne Jamaica med et utviklet vestlig land, du får heller grave fram stats fra Nederland og de andre europeiske landene hvor de i dag de facto er lov med mindre doser til eget bruk - så som UK og Tyskland - og overbevise meg at det skjer flere flystyrt eller påkjørsler pga sjåfører og piloter som har røkt gress dagen før.
Uansett, jeg kan ikke se noen rasjonelle argumenter for at et stoff som vitterlig er mindre skadelig, og gir mindre avhengighet og mindre bakrus enn alkohol skal fortsette å være forbudt, samtidig som alkohol, som er mye mer skadelig og mye mer avhengighetsskapende enn cannabis skal fortsette å være lovlig.
Det eneste argumentet som da står igjen, er at cannabis er en inngangsbillett til hardere stoffer. Noe som er sant nok i en by som Oslo - Europas dopby nr 1 - hvor det er umulig å få tak i gress uten å bli pådyttet heroin samtidig, sammenlignet med andre land hvor myndighetene nettopp har lagt vekt på å at de som røyker gress ikke skal trenge å komme i kontakt med harde stoffer.
Er det rart man rister på hodet over norske styresmakters patologiske trang til å fotfølge de som foretrekker en annen type, lettere kontrollerbar og mildere rus enn del alkohol gir?
Hele greia er en massepsykose i mine øyne.
Jeg venter ikke at andre som ikke har bodd i land hvor de har gjennomskuet sjefsbøffen skal se likedan på det, men jeg vet iallfall at jeg har endret drastisk syn på saken etter å ha bodd og jobbet i land hvor slikt er lovlig.
Hver eneste nye generasjon av planøkonomer er overbevist om at den forrige ikke var smarte nok. Biodrivstoff er nok bare begynnelsen, mange av de øvrige tiltakene vil føre til massiv inflasjon og økte kostnader for vanlige mennesker for alt de trenger. Helt unødvendig.
Det virker som at Hans Rustad forstår at sentral økonomisk planlegging kan være farlig. Men den største svakheten ved et slikt system er at det hemmer nøyaktig den drivkraften som er årsaken til at verden klarer å understøtte stadig flere mennesker, altså menneskets kreativitet. Dermed står "løsningene" i fare for å forhindre at vi finner de egentlige løsningene på utfordringene verden står overfor på miljø- og energiområdene.
Malthusianske feberfantasier av typen primusreparatøren lirer av seg vitner hverken om innsikt i klodens økologiske eller økonomiske tyngdelover.
DT er som en frosk som kvekker litt her, og litt der, før han gjør enda et hopp. Umulig å bli klok på...
Også DT må forholde seg til at petroleumsforekomstene er i ferd med å ta slutt, nå i første omgang de drivverdige, og etterhvert de mindre drivverdige. Til nå har kanskje de lettest drivverdige oljefunnene kostet 1 fat olje pr 15-25 fat utvunnet, når vi begynner å utvinne olje fra tjæresand vil vi bare få 4 fat ut for hvert fat energi vi putter inn. Det begynner etterhvert å bli dårlig butikk, ikke bare for vanlige folk, men også for DT. Det er altså ikke et ondskapsfullt påfunn fra planøkonomener at den billige oljen tar slutt. Det er et faktum vi ikke kan drømme oss bort fra.
Ingen energibærer kan konkurrere med oljedrivstoff når det gjelder fleksibilitet, anvendelighet (væskeform, vanlige temperatur og trykk etc) og energitetthet. Miljøvernere drømmer om hydrogensamfunnet, men hydrogen er ikke i nærheten av energitettheten til bensin/diesel. Hvis Vesten eller Kina ikke er i stand til å komme opp med energialternativer, så kommer verden til å forfalle på samme måte som ved Romerrikets fall. I ettertid hadde noen planøkonomer den gangen kanskje ikke vært så dumt...
@b.c.
Det er svært vanskelig å gjennomføre gode bilaterale eller multilaterale nasjonale studier, bl.a. fordi det er store forskjeller på hvordan de forskjellige land leter etter årsakssammenhenger, rapporterer alle relevante faktorer osv. osv.
Jeg har funnet en del relevant informasjon her:
http://www2.potsdam.edu/hansondj/DrivingIssues/1104432032.html
....Som altså er en side som primært er opptatt av de alkohol-relaterte skadene (fordi de pga antall som misbruker, tross alt dominerer statistikken).
Men jeg har ingen særlig tro på at du lar deg overbevise.
In Cod we trust
Primusreparatør er inne på noe riktig. Det er for øvrig mange ynglingseksempler blant kommentarer på denne nettsiden for journalister som elsker å opprettholde klisjeen og myten om koblingen mellom Stutum/Frp-velger/klimaskeptiker/anti-miljøvern/innvandrings-skeptiker. Sprekker denne klisjeen vil journalister bli helt rådville.
Signalene burde være utvetydige. Bare det enkle faktum at ting som for eksempel befolkning og karbondioksid-innhold i atmosfæren ( siste nytt: http://www.aftenbladet.no/energi/klima/article630124.ece) har vært relativt stabilt hvis vi ser over bare de siste tusener år med en nylig skarp sving til en loddrett kurve i løpet av de siste 50-100 år, burde lede til ettertanke. De fleste mennesker som har levd på Jorda lever nå. Vi bruker opp oljen på noe over 100 år etter at den samme har brukt over 100 millioner år på å bli dannet. Usikkerheten ligger antakelig kun i hvor ille det totalt vil bli, i hvert fall hvis vi ser verdens befolkning under ett.
FNs klimapanel sier i sin siste rapport at den kraftige oppbyggingen av klimagasser etter 1970 skyldes veksten i BNP og befolkning. Disse to hovedårsakene diskuteres ikke offentlig. Ihvertfall ikke den siste. Det er fali det. Ikke av politikere. Ikke av forskere. Ikke av miljøorganisasjonener og partier som SV og Venstre som begge, ved kunnskapsløse politikere, ytrer ønske om å redde verden. Patetisk.
Forpliktelser for industrialiserte og vestlige land til et mer miljøvennlig forbruk, utvikling og formidling av klimavennlig teknologi og til å gå i førersetet med egne reduserte utslipp burde kobles sammen med forpliktelser for utviklingsland til å redusere befolkningsveksten og på lengre sikt forsøke å stabilisere sine befolkninger (og stoppe overskuddseksport til i-land). Skal ikke koste stort å vedde en kasse pils på at dersom antakelsene om at menneskelige bidrag til klimagasser spiller en vesentlig rolle og at konsekvensene viser seg mer og mer, olje- og matvarepriser fortsetter å stige og andre miljøproblemer øker, vil befolkningspolitikk om si fem år ha tvunget seg frem blant de mest aktuelle temaer. Noe annet vil være fatalisme satt i system.
Foerst HIPP HIPP HURRA og gratulerer til
Tom:
"Avgifter. Dersom petroleum blir mer avgiftsbelagt, vil mer av prisen tilfalle importlandet."
Jeg har lenge spurt meg hvorfor ikke avisenes oekonomispalter kan skrive om noe saa opplagt. Sannsynligvis er det oekonomenes/oekonomijournalistenes axiom om at skatter er et noedvendig onde. Da klarer man ikke og spoerre om hvordan skatter kan brukes aktivt for positive virkninger. Det er jo slike mekanismer som soerger for at det meste vi betaler for kaffen forblir i Europa, mens kaffebopendene i Brasil og andre steder blir avspist med nesten ingenting.
Skift av tema. Hva blir energikilden(e) i fremtiden.det er vanskelig og spaa, selv om det er lett aa spaa at oljen gar tom og at de fleste alternativer det skrives/snakkes om i dag har lite aa by paa. Fremtiden vil sannsynligvis by pamindre bilkjoering enn i dag,siden faa av alternativene kan konkurrere med oljen i energitetthet. Saa hva???
CRAIG VENTER. Se
http://en.wikipedia.org/wiki/Craig_Venter
der du blandt annet kan lese
"In a recent interview with New Scientist when asked "Assuming you can make synthetic bacteria, what will you do with them?", Venter replied
Over the next 20 years, synthetic genomics is going to become the standard for making anything. The chemical industry will depend on it. Hopefully, a large part of the energy industry will depend on it. We really need to find an alternative to taking carbon out of the ground, burning it, and putting it into the atmosphere. That is the single biggest contribution I could make.
Furthermore it suggests that one of the main purposes for creating synthetic bacteria would be to reduce the dependence on fossil fuels.[26] ".
Les deg ogsaa klok paa:
http://www.jcvi.org/
Det kan finnes andre muligheter, men atomenergi kan ikke lett fases inn i dag siden verden i dag bruker mer uran pr. aar enn det mines ut (differensen dekkes fra militaere lagre)
Mange fremtidsforutsigelser skrevet omkring 1900 virker komiske idag,hvis det lever mennesker omkring aar 2100 vil de nok si det samme om det som blir skrevet naa.
Cassanders:
@b.c.
Det er svært vanskelig å gjennomføre gode bilaterale eller multilaterale nasjonale studier, bl.a. fordi det er store forskjeller på hvordan de forskjellige land leter etter årsakssammenhenger, rapporterer alle relevante faktorer osv. osv.
Ja, forskjellige land bruker ulike definisjoner og måter å måle på, og det er vanskelig å finne harde fakta som ikke inneholder tendensiøsiteter i hver retning. Men ut fra det jeg fant under her ser det ut til at Nederland har mye mindre problemer med tungt rusmisbruk enn i land hvor det er forbudt, og hvor samme langer dealer med alt fra gress til tunge stoffer. Det kan henge sammen med at nederlandske myndigheter har bevisst lagt vekt på at de som driver med myke stoffer ikke skal behøve å komme i kontakt med dem som langer eller selv bruker tunge stoffer:
Nederländerna rapporterar trots sin liberala hållning inte högst andel regelbundna cannabiskonsumenter i ett europeiskt perspektiv, dessutom är det förhålladevis få som provar cannabis. De högsta procentandelen cannabisbrukare finns på Cypern, Spanien och Storbritannien. Det nederländska exemplet motsäger också allt för förenklade påståenden om att cannabis är en gateway-drog.[37] EMCDDA, ett EU-organ för drogrelaterad statistik, har statistik om hur stor befolkningsandel som har ett problematiskt drogmissbruk; av jämförelseskäl definierat som någon som injicerar droger eller lever i ett långvarigt missbruk av opiater och/eller någon form av centraltimulatia. Statistiken tyder på att Sverige har omkring 50% fler problematiska drogbrukare än Nederländerna beräknat som andel av befolkningen[21][38] och trots att en högre andel av åldersgruppen 15-24 någon gång under en månad använder cannabis (cirka 12% respektive 3%) eller någon annan drog (4% respektive 1%).[21] En osäkerhetsfaktor i jämförelsen, som dock i sig inte kan svara upp till hela skillnaden, är hur svenska myndigheter traditionellt använt begreppet tungt narkotikamissbruk i sin statistik, vilket inte helt överensstämmer med begreppet problematiskt drogmissbruk såsom det som det används i Nederländerna.
kilde: http://sv.wikipedia.org/wiki/Hasch#Legalitet_idag
@b.c.
Så vidt jeg ser er den EU-statistikken det henvises til førtst og fremst opptatt av problemstillinger omkring "problematisk rusproblem", inklusive cannabis som "gateway substans".
Jeg tviler nok på om den undersøkelsen egentlig fanger opp problemer knyttet til "habitual use".....for eksempel prestasjonsevnen til sjåfører, kirurger, piloter, fly/tog trafikkledere, osv osv.
Men vi er nokså langt fra det egentlige temaet nå.
Du kunne kanskje heller kommentere mitt andre poeng, "Feasability-studien" fra organsisasjonen som støtter næringsmangfold i landbruket. Så vidt jeg oppfattet var altså fortjenestemulighetene nokså magre, bl.a. fordi innsatsfaktorene (bl.a. gjødsel) er forholdsvis store.
Det kan sikkert gjøres mer for å forbedre kvaliteten på produktene (et korrekt høstingstidpunkt gir bedre kvalitet på fibrene, dvs bedre priser, men minsker samtidig volumet). Større produksjonsvolum på spesialiserte høstingsmaskiner/-behandlere kan redusere investeringskostnadene, osv, men alt i alt synes jeg nok at feasabilitystudien var atskillig mer nøktern enn det jeg har sett på en del pro-hamp sider.
Kanskje en må røyke resten av avlingen for at det skal fremstå positivt nok?
Totalt sett tviler jeg sterkt på at hamp er noen biobrennstoffkilde som ha noe nettobidrag i klimaregnskap.
In Cod we trust
Har ikke funnet noe data på det mesd sjåfører/piloter osv, men det nederlandske politiet får ikke lenger lov å røyke gress på frivaktene. Ellers har vi jo lover og regler om pliktmessige avhold, som burde kunne tilpasses til den tida det tar før restproduktene er ute av kroppen(THC har en halveringstid i kroppen på to timer)
Det andre poenget ditt stemmer ikke helt overens med det som står her:
"En kanadisk hampebonde tjener ti ganger mer enn en amerikansk korndyrker på samme areal. Blant annet fordi hamp krever mindre innsats enn andre avlinger."
Og lenger oppe:
"- Å opprettholde et forbud mot industriell hamp er å holde folk for narr. I Danmark får bøndene ekstra tilskudd fra EU for å dyrke industriell hamp..."
kilde: http://www.folkevett.no/index.php?back=1&artikkelid=310
Forøvrig har det vært dyrket hamp i Norge siden norrøn tid og helt opp til 60-tallet....
Sorry to ruin the fun:
http://www.theaustralian.news.com.au/story/0,25197,23583376-7583,00.html