Rutsjer utfor, Norge åpner for hegdefond

Igår Carlyle Capital, som tapte 17 milliarder dollar, idag: investeringsbanken BearStearns som falt 47 prosent i verdi og måtte ha tilført cash fra JPMorganChase og Federal Reserve. Farten utfor øker og med den panikken.

Det sies at BearStearns ikke var risikosøkende, men ble innnheten av krisen i boliglånmarkedet. BearStearns skal ha brent seg på hedgefond.

>But after two of its hedge funds that specialized in the subprime mortgage market collapsed last summer, Bear’s expertise became its Achilles’ heel as the plummeting market for complex securities tied to subprime mortgages severely damaged its core business.

Men den som husker morgennyhetene vil vite at Justisdepartementet nettopp har godkjent at hedgefond kan introduseres i Norge. Dette instrumentet har hittil vært forbudt fordi det er så komplisert, og kan ha slike ringvirkninger. Hedgefond driver gearing og hvis de får markedet mot seg kan fallet bli stort og kraftig. Det var noe tilsvarende Terra-kommunene rotet seg bort i med Citibank. Bobestyrerne måtte bruke flere dager på å forstå hvordan instrumentene var satt sammen. For noen år siden holdt et hedgefond Long Capital Management på å utløse en mini-krise i amerikansk økonomi, og myndighetene måtte intervenere.

At en SV-minister gir grønt lys til et slikt instrument midt under en finanskrise er intet mindre enn utrolig. At oraklet Peter Warren hilste meldingen velkommen lammet kanskje den kritiske sans hos NRK? Meldingen passer med nyheten om at Oljefondet har plassert 20 milliarder i skatteparadis. Finansminister Halvorsen kan forsøke å forklare og forvare hun bare vil: handlinger snakker høyere enn ord.

DT

Privatfolk må da få bruke sine penger som de selv vil. Argumentet om at instrumentene er kompliterte holder ikke – hvis man vet at man ikke kan vite, så vet man jo i det minste dét.

Kommuner og andre som er satt til å forvalte skattepengene til folk bør derimot holde seg unna risikofylte/uforståelige investeringer.

Problemet med bankvesenet er heller for mye regulering enn for lite. De stadige bail-outs fra sentralbankene er en uting.
James

Rustad presterer her et nokså typisk eksempel på FUD. Hva er det Rustad er redd for? At de skumle markedskreftene har fremstilt et djevelsk instrument som leder svake sjeler lukt inn i … ?

Her lukter det svovel.
malaparte

Det er med tiden knyttet mange negative historier til “Hedgefundene”, og ikke bare fra “venstresiden”. Som Rustad skriver taler jo begivenhetene for seg selv, uansett observatørens verdidommer. Hvis jeg ikke husker feil var det derivater, eller “fremtidsverdier”, Long Term Capital Management brant seg på (ca. 1997-99). Det skal være plass til spekulasjon, men det må likeledes være tillatt å forholde seg en smule kritisk til så omfattende manøvrer som disse selskapene driver med.

George Soros’ angrep på diverse valutaer, med påfølgende devalueringer og tap av arbeidsplasser (på nittitallet), er det vanskelig å oppstille et forsvar for, synes jeg i hvert fall. Men dette er kanskje en god anledning til å høre hva denne aktiviteten er godt for? Av en eller annen grunn kommer det aldri frem i lyset.

Fra der hvor jeg står ser det ut som at disse fondene beholder gevinsten for seg selv hvis det går bra, men fordeler skaden på resten av samfunnet når det går galt.

For min del tror jeg vi går inn i en tid hvor det snart blir mulig å kritisere økonomiske fenomener uten å bli stemplet som sosialist, eller på annen måte erklæres kategorisk utroverdig. Å overlate et problem til “markedskreftene” vil i visse tilfeller si at problemet kommer til å vokse seg større, ettersom markedsaktørene jo vil bli arbeidsløse den dagen problemet vitterlig er løst; og tjene mer, des større det er. Boligpolitikken, eller fraværet av samme, er et godt eksempel på det.

At politikere skal holde seg fra å spekulere borgernes penger er sant i en økonomi hvor det er et klart skille mellom offentlig og privat økonomi. Men den oppdelingen er det mange som ser en fordel i å nedbygge, ikke minst i lys av at regjeringen selv driver et oljeselskap.
James

Fra der hvor jeg står ser det ut som at disse fondene beholder gevinsten for seg selv hvis det går bra, men fordeler skaden på resten av samfunnet når det går galt.

Og hva er isåfall årsaken til at disse fondene fremdeles kan operere relativt fritt, og med myndigheters velsignelse? Som Hans påpeker, selv SV gir grønt lys.

Mere FUD, malaparte?
malaparte

Som sagt, tiden er der ikke ennå. Men om ikke lenge vil det være mulig å diskutere disse tingene på en rasjonell måte. Men i stedet for å skifte emne til metaprat (FUD) ville det vært interessant å bli forklart hvilken gavn denne storstilte spekulasjonen rent faktisk har, og for hvem.

Å kalle SV sosialistisk i dag er vel like rettferdig som å kategorisere vår tids SV’ere nazister fordi Hitler i starten var “sosialist”. Som finansminister er SV så “borgerlig” som man vel kan være i Norge. Den norske venstrefløyen er i det hele tatt et mysterium hvis man holder fast i en streng oppdeling mellom de to sidene i parlamentet. Det har tiden imidlertid løpt i fra. Ingen partier er i dag forpliktet av sine programmer; de er bare forpliktet av målinger.

Så i stedet for å spørre hvorfor de tillater Hedgefunds tror jeg spørsmålet skal være hvorfor de skulle nekte dem. Og i takt med at de forsvinner som politikere (overlater mer og mer til “markedskrefter”, EU, USA, osv.), oppløses også grunnlaget for å dømme om denne slags ting. Som du selv gjør deg umake med å slå fast: Man skal nødig kritisere økonomiske aktører. Hvorfor ikke? Anatagelig av nøyaktig samme grunn som andre fraber seg kritikk av sin profet, dypest sett.

Eller kan du kanskje komme på ett – bare ett – argument for at hedgefondene, med sine spektakulære kollapser, er et gode for vår økonomi? Jeg er lutter øre og oppriktig nysgjerrig.