Rase

Hans Rustad

Debattredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås har idag et lesverdig innlegg om ordet “rase”. Det har sneket seg inn i språket, til tross for at det er upresist og vekker ubehagelige assosiasjoner.

Jeg er helt enig med Åmås: Rase: Et ubrukelig ord. Han har også helt rett når han skriver at dagens fremmedfrykt ikke har noe med ordet “rase” å gjøre.

Jeg tror det er frykt knyttet til forskjeller og fremmedhet som ligger til grunn for diskriminering i dag, og slett ikke noen tenkning som har med “rase” å gjøre. Og jeg lurer på: Kan det være utvanningen av begrepet “rasisme”, som i dag brukes helt ukritisk, som har ført til den hyppige bruken av “rase” i norske offentligheter? Muligens. Bruken av begge tyder på et lavt bevissthetsnivå. Så er spørsmålet om vi kan snakke om rasisme og rasediskriminering uten å bruke “rase”.

Her er Åmås ved problemets kjerne, og det er synd han ikke forfølger det: “Kan det være utvanningen av begrepet “rasisme”, som idag brukes helt ukritisk som har ført til den hyppige bruken av “rase” i norsk offentlighet?”. Svaret er ja, og man kan ikke si nei til det ene – rase – uten å si nei til det andre – rasisme – eller i det minste bli langt mer kresen om omgang med ordene. De betyr ikke lenger én ting men mange, avhengig av konteksten.

Det som på 70-tallet dukket opp som en ny idealistisk bevegelse av typen “ikke mobb kameraten min”, er idag blitt et politisk slagvåpen på linje med ordene “fascist” og “islamofob”.

Det hadde vært å ønske om Aftenpostens debattredaktør hadde visst å problematisere begrepsbruken et skritt lenger og kartlagt glideflukten fra idealisme til agitasjon og propaganda.

Å delta i debatten begynner å ligne et orienteringsløp i et villniss av ord som betyr forskjellige ting til forskjellige tider. Åmås siterer fungerende likestillingsombud på at ordet “rase” er ute av norsk lovverk. Men ikke følgesvennen “rasisme”. Det brukes hyppig, og sist med full styrke i Ali Farah-saken, hvor den ene part forlangte at hendelsen ble kategorisert som “rasisme”. Hvis Åmås hadde turt å bevege seg inn i dette minefeltet, hadde hans kommentar blitt mer interessant og aktuell.

Faktum er at ordet “rasisme” effektivt lammer ikke bare refleksjon men også tankeevne. Det er blitt like ladet som ordet “rase” i sin tid var. Man kan si det brukes i det godes tjeneste, det avskrekker og oppdrar, i stedet for å ødelegge. Men så enkelt er det ikke.

Min erfaring er at ordet lammer normale reaksjonsmønstre fordi folk i hverdagen, på skoler og arbeidsplasser, i forvaltning og styringsverk, er livredde for rasismeanklager.

Hvis man har alfa-gutter fra områder hvor jungelens lov hersker og de kommer i konflikt med norske jevnaldrende, handler det da om rasisme? Eller handler det om testosteron og kulturforskjeller? Den ene gruppen har vokst opp i omgivelser hvor overlevelsesinstinktet står sterkt. I velferdsstaten Norge forsøker vi kanalisere instinktene inn i fredelige former – konkurranser og prestasjoner.

Vi har temmet alfaguttene, inntil tamhet. I lek og arbeid praktiserer vi fair play: samme regler for alle. Men det er ikke nye innbyggere vant til. Der er det alles kamp mot alle. Hvem skal omstille seg? Problemet er at rasisme-begrepet sitter som en propp i hodet på de styrende og meningsbærende. De har falt som offer for sitt eget språk: Korrigering og oppdragelse kan utlegges som diskriminering! Det er jo forskjellsbehandling! De norske unge kan oppføre seg, de utenlandske ikke!

Slik er det ikke i virkeligheten. Norge har også sine innfødte alfagutter som er uregjerlige. En del av dem settes på Ritalin og Concerta.

I bunnen av dette ligger noen grunnleggende problemer som har med kultur, aggresjon og instinkter å gjøre, vs. sivilisasjon og kultur. Men den veltilpassede del av befolkningen som utgjør eliten, vil ikke se dybden i dette problemet. Det er lettere å konstruere fetisj-ord som “rasisme”, som i dag spiller rollen som en stor tåke som tildekker hva det handler om.

Når virkeligheten blir vanskelig og det konstrueres en skinnvirkelighet av ord som tildekker denne, begynner det for alvor å bli komplisert. Man trenger da langvarig trening i dekoding og punktering av ord.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.