Den Eneste

Per Edgar Kokkvold er den eneste profilerte pressemann som konsekvent og fra første dag har forsvart karikaturtegningene på prinsipielt grunnlag. Allerede for 2,5 år siden ble hans kontrafei sendt verden over. Nå har det dukket opp under demonstrasjoner i Khartoum, Sudan, av alle steder.

Norske redaktører har nå én ting å gjøre: trykke Kurt Westergaards tegning. Det er aldri for sent å snu.

De må gjerne fortsette å snu ryggen til konflikten, men de som vifter med Kokkvolds bilde spør ikke om lov. Etter mordplanen mot Westergaard vet alle at disse folkene ikke spøker.

Terroren forsøker å skremme. Så lenge det kun er noen få modige sjeler som står frem, virker terroren. Den dagen alle sier de er Kurt Westergaard, virker den ikke.

Det var samme kamp nordmenn utkjempet under krigen. Da tok folk på seg binders og topplue, fordi det var symboler på motstand. I dag later norske redaktører som de ikke forstår trusselen, og snakker istedet om unødig provokasjon. Da velger de side.

Alif Lam Mim

Neimen Hans da!
Vet du ikke at disse truslene bare er koseprat! Kjærlige henvendelser til å oppføre seg pent, ifølge Basim Gozlan.
Benny Richard Adolfsen

Norsk presse har nå fått en god grunn for å trykke karikaturtegningene. Plakater som oppfordrer muslimer til å drepe Kokkvold og andre som sympatiserer med ham, gjør at pressen, etter min mening ikke har noe valg.

Det er som Hans skriver, terroren virker ikke den dagen alle er Kurt Westergaard.
Mauritz Aa

Men kjære venner, besinn dere! Tenk om det betyr at vi ikke får lov til å dra på ferie til Sudan!
ann

Og når paveveldet også går i mot ytringsfriheten, da har vi vel fått ytterligere en grunn til legitimt å trykke Muhammed-tegningene? For har vi ikke en stolt tradisjon “i å tale Roma midt i mot”… ?

Dette blir mer og mer interessant:

“Ytringsfriheten må ikke bli et påskudd til å støte religioner, overbevisninger, religiøse symboler og alt som holdes hellig, heter det i en felles uttalelse fra representanter for Vatikanet og det sunnimuslimske al-Azhar-universitetet i den egyptiske hovedstaden Kairo.”

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2282318.ece
Christian Skaug

Hva en representant for den katolske kirken måtte ha sagt (tilsynelatende uten å ha blitt gjengitt mange andre steder enn i skandinavisk presse) i forbindelse med en økumenisk felleerklæring, er ikke nødvendigvis å betrakte som kirkens offisielle syn, langt mindre den allmenne oppfatning blant katolikker, ei heller indikasjon på at man på noen måte har tatt parti for islam. Det er trolig lite annet enn et tegn på behov for diplomatiske forbindelser med islam (for øvrig sliter også katolikkene med en fløy bestående av FN-dialog-venstre-slasker i sine rekker).
Christian Skaug

Merk også at når en kirkens mann i 2008 fordømmer noe eller forteller hva en bør gjøre og ikke gjøre, gjør han ikke krav på at hans moralske vurdering skal ha sivilrettslig kraft.

Kirken har i motsetning til islam for lengst akseptert den sekulære statens autoritet i dennesidige spørsmål, hvilket betyr at Tauran ikke har makt til å sette himmel og jord i bevegelse for å få fremmet og vedtatt et lovforslag mot religiøse karikaturer (langt mindre vil han konspirere for å blåse hodet av den som ikke lytter til ham).

Det er simpelthen en påminnelse til enhver som av egen fri vilje måtte ha tildelt mannen moralsk autoritet, om at han ikke liker det han ser, samt at han appellerer til disse personers samvittighet for at de unnlater å gjøre noe lignende i fremtiden. For den som ikke har gitt ham denne makten over sine valg, er hans ord uten annen vekt enn den man gir enhver annen som uttaler seg mer eller mindre fornuftig om dette eller hint.
Ole M.

Christian Skaug har rett i alt han skriver, men som katolikk synes jeg like fullt det er pinlig at kardinal Tauran, formannen for det pavelige råd for interreligiøs dialog, undertegner en slik erklæring uten samtidig å gjenta Vatikanets fordømmelse av enhver form for mord og mordtrusler i religionens navn. Tauran var mindre innstilt på appeasement for enhver pris i 2004: http://www.smh.com.au/articles/2004/01/01/1072908856257.html

“Religioner, overbevisninger, religiøse symboler og alt som holdes hellig” må ikke bli et påskudd for å drepe mennesker i den tro at man utfører en Gud velbehagelig handling.
ann

Christian Skaug: Nå var min kommentar først og fremst en ironisering. Pavens historie viser vel at han er mer enn skeptisk til visse utslag av islam. Vatikanet har hatt store problemer med å roe muslimske gemytter etter diverse uttalelser fra ham.

Men ironi bør ha dypere klangbunn – for overhodet å kunne kalles ironi – og også mitt utsagn: Det du kaller “FN-dialog” har stor gjennomslagskraft i debatten omkring den voldelige delen av islamismen – man kan vri og bortforklare, lyge, for å komme inn i mainstsream-varmen, slik man for eksempel ser tendenser til i deler av norsk presse når det gjelder Hamas’ barne-TV-eventyr.

Slike løgner fanger – og er altså like mye et virkemiddel for vestlige politikere, geistelige og presse som for ekstremistene.

Man skaper en konsensus som ligner et røykteppe – dekorert med vestens dårlige samvittighet: en mix av flerkulturalisme, krenkelsesidologi og kulturrelalisme – farget grått for å skjule sporene etter terrorens blodige trusler. Redselen for å sette frokostbagetten i halsen er menneskelig: ”Fredsavtaler” er bedre enn ”krig” – selv om ”muldvalpenes” gnaging og underminering av fundamentet for våre frie samfunn, visler og gnisser mot hjernevindingene og vårt bedre vitende, så foretrekker vi paracet for å holde symptomene på avstand – der et kirurgisk inngrep ikke burde utsettes, og da mener jeg ikke teppebombing, men klar og ærlig tale: fornuft.

Nå påstår ikke jeg at pavens utsending lyver, men det han utelater å si, er vel så viktig. Og selvsagt har du rett i at hans utsagn ikke har sivilrettslige konsekvenser – i alle fall ikke umiddelbart – men vi vet at sterke krefter arbeider for å innskrenke ytringsfriheten i Europa. Ikke minst har FN vært på banen for å etablere et universelt og forpliktende blasfemiforbud – kristne, i ulike hjørner av verden, har kastet seg på denne karusellen.

Det er kanskje noe drastisk å tro at dialogsporet kardinal Tauran følger, kan bli en realitet i juridisk forstand: en kristen-muslimsk økumeni-tvangstrøye, et fellesoffer på flerkulturalismens fredsalter. Ingen kan vel strengt tatt se for seg en omfavnelse mellom korset og halvmånen – (bortsett fra noen motedesignere som i konkret forstand kunne lage en morsom ”ballade”) – men ytringsfriheten innskrenkes dessverre stadig med nye regler og lover i anti-diskriminerings øyemed – hvorav noen får både skremmende og komiske følger. (Se f.eks.: http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=2502&a=743702)

Og slike felles uttalelser som den mellom representanter for Vatikanet og det sunnimuslimske al-Azhar-universitetet i den egyptiske hovedstaden Kairo, gir carte blanche og krutt til noen – og bør derfor ikke undervurderes. Jeg forventet i allefall en sterk avstandstagen fra vold. Men dialoger er ikke enkelt…
Ellida

“Ingen dansk fod skal vanhellige Sudans jord igen”

Omar Al-Bashir, Sudans præsident.

Svar: From Ulla Tørnæs and Denmark with love:

http://jp.dk/indland/article1281640.ece

Så det var et billede af Per Edgar Kokkvold, det havde de danske journalister ikke fået fat på i aftes, de rapporterde, at det var Kurt Westergaard, og det undrede mig.
Peder

Danske politikere var på vei til å ettergi fler hundre millioner som Sudan hadde i lån, takken fra Sudan var altså at de islamske politikerne der oppilder og organiserer til hat mot danskene.

Herlige politikere!

NB: Hvordan står det til med Hamas, er Norge fremdeles det første vestlige land som har “anerkjent” terroristene i Hamas?