Det er mange tanker man kan gjøre seg rundt at Aftenpostens redaktører har gjort seg til megafon for islamisme, gjennom å trykke Mohammad Usman Ranas kronikk om "ekstremismen i det sekulære samfunn", i seg selv en megetsigende formulering, hypet som den er.
Kronikken er et signal til muslimer i Norge: se hvor sterke islamistene er, se hvilken posisjon vi har! Den som våger å opponere vil få merke vår vrede.
Den sier også at: se hvor flinke vi er til å manipulere det dumme, relativistiske borgerskapet, med eventyr om krenkelse og forsvar for de kristne, eller jøder.
Kronikken er også et signal internt: hvordan blir morgenmøtene? Hvem vil våge å si at avisen har blitt megafon for islamisme? Det er ikke lenge siden A-magasinet hadde en famøs artikkel om og med Yusuf Qaradawi. Man kjenner det norske bygdedyret og Jante: hvordan blir det å forholde seg kritisk til islamisme og islam i det hele når slike innlegg heises frem?
Men størst skade gjør avisen på det åndelige: islamismen gjør at det oppstår to vokabularer. Alle ord får dobbelt betydning. Slik er det med totalitære bevegelser. De omdefinerer begrepene ut fra egne behov. Det er ikke tilfeldig at Rana bruker ordet "ekstremisme" i en helt uvanlig sammenheng. Akkurat som man snakker om ytringsfrihetsfundamentalister. Når også innfødte norske aktører bruker begrepene på samme måte, skal man være på vakt. Da har islamistene vunnet en seier. Det siste er at man kaller terrorister for kriminelle, og ikke religiøse. En klar seier for islamistene.
Resultatet av denne dobbelte språkføring blir full forvirring, og endeløs krangel. Da har islamistene oppnådd sitt mål. De kan skjære gjennom og vise hva en klar definisjon betyr. Motstanden er i mellomtiden blitt svekket, og på den andre siden er det ingen som helt lenger er sikker på hva ordene betyr. Slaget står om ordene.
PS. En helg med Weekendavisen overbeviser. Livet er for kort til å kaste bort på Aftenposten. Jeg kan bare anbefale Nordens utvilsomt beste avis. Det har et intellektuelt nivå som man ikke lenger finner i norske aviser.
Aftenposten logrer som den lydige puddel for Fatwabrødrene.
Fatwaer som velsigner bruk av barn til selvmordsbombere kalles å være opponent mot den Israelske kurs.
OM ikke Yusuf al-Qaradawikan kan kalles ekstremist så var ikke Adolf Hitler ekstremist heller, men det mente ikke de dannede journalister i 1933 heller.
Den famøse INGER ANNE OLSEN artikkelen fra Sarajevo fortjener å leses på nytt.
http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1824132.ece
Er Qaradawi en farlig mann?
– Omtrent så farlig som paven. En mann som samler så mange tilhengere, vil alltid møte argumenter som at han er farlig. Men han er motstander av ideen om Europa som en annen del av verden, og sier at det finnes bare én verden. Ingen «fredens hus» eller «krigens hus». Fra den siden kan ingen reise noen innvendinger mot ham. Men han er også en streng opponent mot den israelske kurs.
Moderate islamister.
Forskere karakteriserer både Yusuf al-Qaradawi og resten av rådet som moderate islamister. Den norske islamforskeren Kari Vogt sier at det ikke finnes ekstremister i rådet, og selv om rådet baserer seg på tradisjonell, islamsk rettstenkning, representerer det en moderat islamisme.
Mange har sikkert sett referanser fra intervjuet med Qaradawi på BBC Newsnight i 2004.
Her er utdrag /transcript (http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/newsnight/3875119.stm)
Om selvmordsbombere mot israelske sivile sier han:
["The Sheikh is one of the Muslim world's pre-eminent theologians so researching suicide bombings, last month Newsnight went to his home in Qatar to ask why he had formed the view that Islam permitted such attacks in Israel.]
SHEIKH YUSEF AL-QARADAWI:
It's not suicide, it is martyrdom in the name of God, Islamic theologians and jurisprudents have debated this issue. Referring to it as a form of jihad, under the title of jeopardising the life of the mujahideen. It is allowed to jeopardise your soul and cross the path of the enemy and be killed.
MARSHALL (the BBC Journalist):
In the mind of Sheikh Yusuf Al- Qaradawi, that view prevails even though women and children are often the innocent victims.
SHEIKH YUSEF AL-QARADAWI:
Israeli women are not like women in our society because Israeli women are militarised. Secondly, I consider this type of martyrdom operation as indication of justice of Allah almighty. Allah is just. Through his infinite wisdom he has given the weak what the strong do not possess and that is the ability to turn their bodies into bombs like the Palestinians do."
-----
Denne mannen omtales som "moderat" - hvor barbariske må da de ekstreme være?
Det er en ting jeg ikke forstår her. Hvorfor er det en seier for islamistene at terroristene kalles "kriminelle"? Det faller jo tilbake på islamistene selv, som da bifaller forbrytelser, og må gi slipp på hele det religiøse vokabularet. Tegningene, bare som eksempel, gjør noe av det samme: River ned den truende scenografien ved hjelp av disrespekt og latterliggjørelse. Tar man bort den religionsbaserte retorikken står bare en flokk politiske ekstremister tilbake, uten guddommelig fullmakt. Jeg kan ikke se annet enn at det er nettopp dette de vil unngå, og at det er derfor de truer folk. Men det er tydligvis ikke riktig ... ?
Logikken her er vanskelig å fatte for oss med vestlig kulturell bakgrunn. Verdensbildet som ligger bak Ranas retorikk er ihvertfall noe som Aftenpostens redaktør ikke tar på alvor.
Oppfordrer alle til å lese denne BBC-artikkelen:
http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/7264903.stm
Turkey in radical revision of Islamic texts
Turkey is preparing to publish a document that represents a revolutionary reinterpretation of Islam - and a controversial and radical modernisation of the religion.
Det er lov å håpe at dette ikke kun er en make-over med tanke på søknaden om EU-medlemsskap, men også kan bidra til å marginalisere folk som Rana.
Forklaringen er ganske enkel: det har siden 9/11 vært et problem at terroristene er muslimer og vifter høyt med Koranen. Man kan ikke unngå å måtte forholde seg til religionen og det oppleves vanskelig, man legger seg fort ut med muslimer, som misliker at islam kritiseres. Problemet løser man ved å slutte å kalle dem islamic terrorists og i stedet si criminals. Dette var en helt bevisst politikk, som Gordon Brown innførte da han ble statsminister. Innenriksminister Jacqui Smith kom med noen ganske utrolige uttalelser. Når vi hører at folk som Kari Vogt sier det samme er det uttrykk for et politisk valg; man ønsker å avgrense terroristene fra religionen de påberoper seg.
Takk for svar, Hans. Og jeg forstår at det er det man vil. Men det er da vitterlig en fordel ved dette, hvis man går ut fra at de fleste muslimer IKKE er en del av Al Qeidas prosjekt, altså drømmer om å leve som på 700-tallet. Vi har all grunn til å tro det motsatte, nemlig at et overveldende flertall muslimer vil leve nogenlunde som oss; den iranske revolusjonen gikk jo i motsatt retning av hva den var tiltenkt, den iranske middelklassen ville ha MER frihet og velstand - så vidt jeg har forstått. De irakiske sunniene er nå i krig med Al Qeida - de vil heller ikke tilbake til nomadelivet.
Når terroren og religionen gikk i ett, lyktes det terroristene å utvide konflikten, til å hisse opp folk som egentlig ikke går inn for deres prosjekt, men som ble rammet av våre motreaksjoner. Ved å holde fast i at de er kriminelle, gjerne i en helt ny kategori kanskje (Guantanamo er vel et uttrykk for det), så begrenser vi vel radikaliseringen av de moderate og fokuserer mottrekkene mer presist; i beste fall kan vi, som det irakiske eksemplet viser, få nye samarbeidspartnere på terroristenes "side", med de vitale informasjonene det kan kaste av seg.
Det er riktig mye av det som sies om den tette koblingen mellom islamistenes politikk og det som står i Koranen. Men vi blir nødt til å holde fast i at det er mennesker, ikke bøker, som fører krig. Det er derfor underordnet hvilke tekster de bruker for å legitimere sine forbrytelser. Det er fortolkningen av ordene, ikke ordene selv, dette handler om.
Altså kan religionen ikke som sådan være "skyldig"; følgelig er det heller ingen grunn til å utvide kampsonen så mye at noen få tusen terrorister blir til en folkehær på halvannen milliard. Det ville vel være å gå fiendens ærend som bestilt, eller hva?
malaparte: jeg forstår tankegangen, og den kan virke besnærende. Men jeg er redd vi ikke kommer unna koblingen religion/politikk. Som du sikkert vet er islamismen en bred bevegelse, der bare et lite mindretall går inn for jihad i gavnet. Men ideologisk har de mye til felles, i synet på sharia. Det er islamisme som ideologi Vesten og Midtøsten står overfor. Det er den som truer det frie samfunn, og den har ekspandert. Av en rekke ulike årsaker tar ikke "vanlige" muslimer til motmæle og sier "not in my name". Det har noe med mangel på sivilsamfunn å gjøre i landene de kommer fra, bla. Skal vi både få en til vellykket integrering og slå tilbake islamismen er jeg redd vi må ta den oppdragende funksjonen på alvor. Bekjempelse av terror og oppdragelse til frie borgere er to sider av samme sak.
Det er litt underlig at Hans R. som er en flittig leser av amerikanske aviser,har fått det for seg at det er et "lite mindretall" som går inn for Jihadismen.
Den aller siste offisielle vurderingen som kom fra det nasjonale sikkerhetsråd i USA,påpekte jo det motsatte,at en bredere og større Jihadbevegelse er den største trusselen mot Vesten. Erindrer jeg ikke feil,påpekte de samme miljøene den fabelaktige anvendelsen av internett innen Jihad til propaganda,debatt,våpenopplæring,agitasjon,etc
Så har du da al-Suri linja innen Jihadismen( se Brynjar Lias bok) som krever usynlig organisering med autonome celler uten noen form for gammeldags Al-Qaida-organisering. Hele poenget til al-Suri kan skjæres ned til en setning: IKKE SYNES!
Det hersker ingen dissens innen Jihad-forskningen i verden om at fengslene er en av de sentrale arbeidsplasser for utdannelse av Jihadister. Dette har både franske og amerikanske eksperter skrevet lange artikler om som sikkert kan graves opp på webben Counterterrorism som er den sentrale møteplassen for analyser.
Når generalsekretær i Islamsk Råd,Shoaib Sultan,idag i Aftenposten (27 feb 08) går inn for å innsette en fast Imam for muslimske fanger - og "håper på statlig hjelp i startfasen" - er dette,som det heter på fotballspråk,som hentet ut av læreboka.
Det skulle ikke forundre meg det aller minste om Islamsk Råd fikk penger til å frakte inn en dyktig militant inn i de norske fengslene. Det ville ligne Norge.
Så har vi da de infantile venstrenissene i dagens Klassekampen som naturligvis snakker som unger. De er som tatt rett ut av Thorbjørn Egners verden.
Audun Lysbakken: "Muslimsk fundamentalisme av den typen Villy Søvndal kritiserer er et ytterst marginalt fenomen i Norge,og vi må være forsiktig med å skape et problem vi ikke har". - "Det at det ikke finnes en bevegelse av Hizb ut Tahrir-typen i Norge,er noe både muslimske miljøer i Norge og norske myndigheter fortjener honnør for."
Lysbakken har åpenbart ikke registrert at det fant sted en heftig demonstrasjon i Oslo høsten 2005 i forbindelse med Muhammed-tegingene,en demonstrasjon hvor Per Fugelli hang seg på tusen illsinte militante muslimer.
Tankemåten til Lysbakken er provins-norsk i den forstand at han ikke begriper den internasjonale,globale karakteren av foreteelsene han snakker om. Selvfølgelig finnes både Hizb ut-Tahrir,Hizballah og Muslim Brotherhood i Norge. Det er bare det at med så naive politikere og en totalt infantil "venstreside", så har guttene funnet ut at ingenting er som linja med statsstøtte,det være seg til organisasjonene,Urtehagen og til fengslene.
Statsstøttet islamiseringen,finnes det noen mer
fullkommen politisk linje sett fra det globale Jihads synsvinkel?
Grunnen til at Nato-soldater dør hver dag i Afghanistan nå,skyldes at Vesten nekter å ta innover seg at de utkjemper en internasjonal krig mot Ummahens politiske islam som deltar fra alle de fire verdenshjørner.
Denne helt elementære innsikt vil det ennå ta flere år før den blir forstått all den stund Vesten har spikret fast vedtaket om multikulturalisme og appeasement.
Kanskje må Nato få et Stalingrad først? Før de begriper noe av hva de står overfor?
Absolutt.
Det neste spørsmålet blir så hvem "vi" er til å oppdra, i dag; altså om den staten vi har, eller rettere, om Markedsdemokratiet er i stand til å løfte den typen oppgaver. Jeg har nevnt det før, men jeg tar den gjerne igjen: Tim Knudsens siste bok "Fra folkestyre til markedsdemokrati" blir bare mer og mer aktuell. Særlig de avanserte måling-og-standpunkt-strategiene, som i øyeblikket sikrer oppslutning, men som på sikt gjør partiene usynlige fordi de følger etter velgerne og ikke omvendt.
Dette blir på siden av emnet, men personlig tror jeg denne oppgaven krever at vi skifter til republikk. Altså at det monarkiske demokratiet er nå så perfekt at det ikke kan komme videre. Vi bygger ikke nye demokratiske instustusjoner, som Knudsen skriver, vi tærer på de gamle. En overgang til republikk vil gjenoppvekke det norske zoon politicon, som nå slumrer, i det republikken gjør det mulig å plassere politisk ansvar hos personer, ikke bare institusjoner. Den vil kunne bryte med sentraliseringskraften og på den måten gjøre lokalpolitikken meningsfull igjen - og dermed gjenstarte egentlig politisk debatt på mikronivå, noe som vil slippe ikke bare nordmennene men også alle de andre "innenfor".
(Kongehuset ser ut til å være med på denne utviklingen. Og selv vil jeg gå for Haakon Magnus som første president.)
Hårstad: "Tankemåten til Lysbakken er provins-norsk i den forstand at han ikke begriper den internasjonale,globale karakteren av foreteelsene han snakker om."
Presist påpekt av Hårstad. Det er noe særnorsk og naivt over tankegangen om at denne problemstillingen kan avgrenses nasjonalt. Dette dreier seg for øvrig om mer enn bare ekstremistgrupper ala Hizb ut tahrir, men dette har selvsagt Lysbakken symtomatisk nok ikke fått med seg.
Mal- jeg vet ikke om jeg ville brukt en slik sak for å agitere for republikk.
Det fins andre eksempler på land med en fullt fungerende kombinasjon høy grad av lokalt selvstyre og kongedømme.
I Nederland feks. er "anarkigraden" høyere - her er det f.eks. opp til hver enkelt kommune å bestemme rundt tilgjengelighet av dop, sex og alko.
Og husk at det er en gammel nordisk tradisjon å velge og avsette lederne sine selv - les historien om Domalde, og den historiske hendelsen hvor Torgny Lovsigamann gjorde det klart at det var folket, og ikke kongen som bestemte i dette landet:)
Jeg tror vi heller er mer tjent med å få lirket den fjerde statsmakt ut av den vranglåsen den åpenbart har gått i, slik at vi kan begynne å lære noe igjen av å lese aviser.
Eller for de som styrer - kunne ta rasjonelle avgjørelser på basis av gyldig, sannferdig informasjon....
Ser ut til at jeg og Hårstad postet samtidig; men mitt innlegg var altså et svar til Hans.
b.c.: Vi kan kanskje begynne å snakke om Den Femte statsmakten, som politikken og mediene hver i sær inspireres av, og det er Markedsføringen. Ideen om hele tiden å måle (kvantifisere) hva "folk vil ha" og så holde seg til det. Hvordan vil du bryte forbindelsen mellom disse mer og mer uniforme tankesettene? Det er jo ikke en beslutning som fattes av enkelte individer. Det er derfor jeg tror på en ny styreform, alene for å bryte anonymiseringen av ansvar. Velgerne kan ikke diskutere med en ikke-eksisterende poltiker; derfor opphører den demokratiske dialogen, og velgeren som politisk individ forsvinner.
Sagt på en annen måte: Hvis mediene skal reformeres tilbake til å tenke kvalitet (ikke bare kvantitet), HVEM skal så gjøre det? Jeg tror utviklingen i mediene og politikken følger hverandre så tett at medienes "labre dekning" bare synliggjør den faktiske politiske tilstanden.
Al-Qaida og Hamas. På tirsdag 26 februar redegjorde Amos Yadlin,sjef for Israels militære etterretning,at Hamas har benyttet anledningen under grensekaoset forleden,til å slippe inn Al-Qaida-Jihadister på Gaza.
Onsdag 27 feb blir PA/Fatah-sjef Abbas intervjuet av al-Hayat og hevder at Hamas samarbeider med Al-Qaida og tilrettelegger for en Al-Qaida struktur på Gaza.
Her har vi nå to foreteelser i løpet av mindre enn en måned som faktisk ryster hele den virkelighetsoppfatning som ikke bare har hersket innen selvutnevnte "venstresida",men også langt inn i Dagbladets forestillingsverden,for ikke å snakke om den velmenende Kåre Willoch.
Både Hizballah og Hamas ble jo forsøkt framstillt
av akademikervenstre og vennligsinnete mediafolk som autentiske nasjonale frigjøringsbevegelser mot okkupasjon og imperialisme som var politisk rene. Dvs: det var organisasjoner som OVERHODET IKKE HADDE NOE MED JIHAD-AL-QAIDA TERRORISME Å GJØRE!!! Tvertimot: disse to organisasjonene bekjempet islamsk terrorisme av Al-Qaida-typen!
Nå knakk Hizballah nærmest psykisk sammen da deres nr.2 Imad Mugnieh ble drept. (Av Syria fortsetter enken å si hver dag.) Det er utlyst 40 sørgedager,Al-Manar Tv har bokstavelig talt grått i ukevis nå,den iranske ambassadøren stilte opp i den overdådige begravelsen.
Alle Midtøsteneksperter,arabiske såvel som vestlige,
er skjønt enige om at det var Imad Mugnieh som var forbindelsesmannen mellom Al-Qaida på den ene siden og Iran/Hizballah på den andre. Han gjorde blant annet en kjempejobb med å frakte Al-Qaida kadre i beskyttelse i Iran samt smugle dem inn i Irak og Libanon.
Altså: både Hizballah og Hamas viser seg opp som noe helt annet enn det mediavenstre og Braanen-venstre har klekket ut.
Vil dette gi seg noe utslag i videre dekning eller i vedtatt oppfatning? Høyst tvilsomt før det kommer ytterlige dramatiske hendelser inn i tv-skjermen.
Der det vil slå ut er blant ungdommen i både Rødt/RV og SV - hvorav mange er ærlige,men naive idealister - når
de etterhvert oppdager at den virkelighetsoppfatning som hovedorganet Klassekampen har lansert,ikke holder vann.
Rødt er flere steder i landet i oppløsning og det er grunn til å tro at det vil bli verre for Hamas/Hizballah-fansen i ledelsen.
Det har aldri vært noen gevinst i å forsøke å trikse
med historien. Det slår tilbake som en bomerang.Den som ikke lærer av historien er dømt til å gjenta den.
Jan Hårstad
Fengselsimamer og asylmottagsimamer !
Den beskrivelsen du gir er presis hva Jihadistenes strategi går ut på.Også den internasjonalt anerkjente terroristeksperten Magnus Ranstorp mener fengsler er en av ekstremistenes fremste rekrutteringsbaser.
Det er klart antidemokratiske mulvarper som spiller rollen som demokratisk samfunnstøtte kan finne støtte for en slik strategi innen sharia i krigens hus.
I hodet til mange i Shoaib Sultans menighet er Norge krigens hus og muslimer har en legitim grunn til å bekjempe oss vantro som har invadert et muslimsk land.
Lysbakkens og det islamososialistiske miljø avspeiler denne tankegangen , og islamistene som marsjerte i Oslos gater er moderate følsomme muslimer .
(Den 11. februar demonstrerte en brøkdel av dem i Oslos gater. Og midt i konflikten reiser en norsk delegasjon helt til Qatar for å møte al-Qaradawi. Norske aviser hyller ham også som en moderat religiøs leder.)
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1240651.ece
De samme følsomme muslimer må naturligvis få sprenge kristene , Fatha-folk og andre urene individer i småbiter der sharian råder
Både telefoner og besøk kan gjennomføres på morsmål, et språk vi fengselsbetjenter ikke forstår.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=116146
Diakon i Bragernes menighet, Cato Thunes.
Han er i Drammen fengsel hver uke, og opplever at mange muslimer er fortvilet over at ingen imamer tar seg tid til å komme.
- Det er veldig trist for muslimene som sitter inne, sier Thunes til NRK.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.4386415
Hinduer i norske og andre vestlige fengsler er en sjeldenhet, hinduistiske innvandrere oppfører seg vanligvis mønstergyldig. Men om de nå skulle finnes ville det også for deres vedkommende være grunn til å trekke et lettelsens sukk om de i løpet av fengselsoppholdet skulle begynne å ta sin hinduistiske tro mer på alvor. Tilsvarende betraktninger kan man også gjøre både for sikher, shintoister osv, praktisk talt for samtlige religioner, med unntak for islam. En muslimsk innsatt som blir mer såkalt ”religiøs” i løpet av fengselsoppholdet vil være farligere når han slippes løs enn da han ble satt inn. Han kan f eks ha gått fra simpel vinningskriminalitet til potensiell terrorist.
Dette illustrerer egentlig hvor galt, fryktelig galt, det er å kalle islam for religion i det hele tatt. Et hinduistisk nettsted kaller islam en anti-religion, basert på at den på mange måter virker stikk motsatt av alle andre religioner, noe betraktningene ovenfor klart illustrerer.
Så hevder selvsagt en del muslimer, og ikke minst den islamofile sosialister, at disse har ”misforstått” islam, at islams budskap ”egentlig” er et ”fredelig” budskap. Alvorlig talt, hvor Torbjørn Egner -inspirert er det mulig å være og likevel få kjøpt hodeplagg det går an få den sneversynte islamofile hodet inn i ?
Hvis islams budskap er fredelig må Allah og Muhammed ha vært universets dårligste pedagoger gjennom alle tider, budskapet er jo i så fall blitt totalt misforstått av flertallet av muslimer.
Asylmotaksimamen Brahim Bouteraa.
http://www.nettavisen.no/innenriks/article285886.ece
Politiets sikkerhetstjeneste holdt oppsikt med 34-åringen som gikk amok med øks på Kato Air-flyet.
Hensikten er å avdekke om mannen har eller har hatt kontakt med ytterliggående muslimske grupper eller enkeltpersoner. 34-åringen er sterkt troende muslim og skal ha ønsket å bli imam.
http://stuff.co.nz/images/700622.jpg
Den Globale jihadbevegelse har også engasjert kvinnene ?
http://www.abcnews.go.com/International/wireStory?id=4258550
A knife-wielding woman tried to hijack a regional domestic flight in New Zealand Friday, stabbing both pilots and threatening to blow up the twin-propeller plane before she was subdued, police said.
The wounded pilots were able to land the plane safety in Christchurch, causing chaos at the popular tourist city's airport as police and emergency crews rushed onto the tarmac to arrest the suspect, evacuate the six passengers and search the plane for bombs.
malaparte - vanskelig spørsmål det der, men det er jo et av filosofiens mest grunnleggende problemer - differansen mellom hvom som styrer og hvem som burde styre.
Det kan tenkes situasjoner hvor folk "vil ha" brød og sirkus, men egentlig i dypet av sitt hjertet ønsker noe annet, men de vet bare ikke hva og hvordan.
Et avgjørende skille tror jeg vi kan spore tilbake til opplysningstidens kvantitative tenkning, hvor man begynte å ville anvende kvantitative, "vitenskapelige" prinsipper på samfunnet som helhet.
En slik type tenkning er effektiv når det gjelder å få til økonomisk vekst og velstand, men den tar ikke høyde at for at det kan finnes kvalitative, ikke-fysiske ting som også er viktige for enkeltindividet og samfunnet. Dyder som mot, ære, lojalitet, oppofrelse, klokskap, kjærlighet, selvinnsikt, selvkontroll osv, osv.
Og hvis du til sammenligning leser de ti bud i Bibelen, tror jeg du ser at disse reglene er utformet av de som hadde grunnleggende innsikt i menneskenes skrøpelige natur.
Der tror jeg du har dypest sett litt av grunnen til at vi til stadighet får vite at Paris Hilton går truseløs, og at vi fortsatt feilinformeres om frokostens viktighet. De som sitter på pengesekken vil ha pengene sine, og hvis folk får vite sannheten om saker og ting, får de ikke pengene sine, og det kan vi ikke ha noe av.
Visste du f.eks. at plast også kan lages av hamp, en plante hvis THC-frie variant som krever mye mindre gjødsel og stell enn dagens forurensende og kostbare oljepumping, og som i tillegg har mange andre nyttige effekter. Slitesterke tekstiler f.eks.
Men problemet er at da får ikke bomullslobbyen pengene sine.
..."for sannhet bringer sorg og nød mens daglig løgn gir daglig brød" - troll i ord:)
...og hvis man leser Håvamål, ser man fort at klokskap og måtehold må ha vært en god nordisk dyd.
Jeg f.eks. bruker et av rådene fra Håvamål, og det er å ta seg en matbit før man går i middagsselskap, så slipper man å sitte der å vente desperat på at maten skal serveres:)
33.
Ein dugleg åbit
skal du eta jamleg,
når du på gjesting vil gange.
Då slepp du sitja
svolten og keid,
so du maktar lite å mæle.
Så, hør på Odin du, forfedrene våre hadde erfart, og de har noen råd å lære bort for den som vil høre:)
Dialogen går sin gang.
Religonsfascistene har ikke vett nok til å distansere seg fra sine egene drittsekker.
Imam Anwar Al-Aulaqi is currently an Imam at the Dar Al-Hijra Mousque in Falls Church, Virginia. He is the Author of a series of Auido lectures on the "Lives of the Prophets(AS)", covering the Lives of the Prophets from Adam to Jesus. The series is drwan from Imam Ibn Kathir's "Al-Bidayah wa An-Nihayah"
http://www.islamonline.net/livedialogue/english/Guestcv.asp?hGuestID=qE3g98
Imam From Va. Mosque Now Thought to Have Aided Al-Qaeda.
http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2008/02/26/AR2008022603267.html
Anwar Al Aulaqi was a participant or observer in the following events:
http://www.cooperativeresearch.org/entity.jsp?entity=anwar_al_aulaqi