Lokale imamer etterlyser de norske midlene til madrassaskolene i Pakistan. Lederen for koranskolene i fjellområdet Swat sier at skolene hans ikke har mottatt en eneste krone, mens UD forklarer at pengene er utbetalt til lokale myndigheter.
Norge har gitt flere millioner kroner til 118 madrassaer i Pakistan, og den norske ambassaden i Islamabad er blitt forsikret av en konsulent om at alt går etter planen ved skolene.
Hvis den planen tilfeldigvis er den samme som SVs Torbjørn Urfjell og Venstres Trine Skei Grande informerte det norske folk om i september i fjor, så kan vi nok trygt stole på konsulentens forsikringer om at alt går som planlagt.
Den tillitsfulle holdningen er basert på Urfjells og Skei Grandes oppsummering av UDs hensikter og dertil sinnrike plan på TV2:
Norge har valgt det noe kontroversielle prosjektet fordi det vil fremme religiøs toleranse og dialog. Imidlertid er skolene så mange at man overhodet ikke har noen muligheter til å holde oversikt over dem – langt mindre til å holde kontakt med hver enkelt skole. Hvordan man da skal holde en dialog eller sjekke fremgang i toleransen er ikke helt godt å si, men det vet antagelig UD. Håper vi.
I tillegg skal pengene påvirke skolene i håp om å innføre sekulært skolemateriell ved de skolene man mener er samarbeidsvillige. Det er de samme skolene som i følge bistandsminister Solheim og ambassadør Volan i Islamabad vil avslutte ethvert samarbeid dersom Norge stiller krav til pensum eller bryr seg forøvrig. Denne lille motsigelsen kan forklares med at samarbeidsvilje kommer an på øynene som ser, eller at nåværende definisjon av samarbeidsvilje er i ferd med å gå ut på dato. Ingen grunn til å henge seg opp i dette, med andre ord. Ærlig talt, vi kan faktisk ikke bedømme skolenes samarbeidsvilje på forhånd sånn uten videre – vi vet jo ikke en gang hva de heter. Og ikke hvor de er hen heller, kan vi legge til.
Pengene skal dessuten rekke over flere områder: de skal også gå til å hjelpe de som vil forandre saker og ting på nevnte skoler, noe som naturlig nok ikke er så lett uten penger – ja, en kar er til og med blitt drept for å ville forandre noe i Lahore, og som, vel, hm, altså ikke ville forandre noe i det aktuelle området Norge satser på, men i et helt annet område som Norge ikke satser på. De må selvsagt hjelpes og støttes. Hvem er forresten “de”? Nei, det vet vi heller ikke.
Skolene må forøvrig få toaletter, for ellers kan ikke jenter gå der. Det er innlysende.
Vet man så om det i det hele tatt går jenter på de aktuelle skolene – eller om det er planlagt at det skal gå jenter der? Nei, egentlig ikke, for det er jo så mange skoler at man har ikke oversikt – og man kan ikke holde oppsyn med hver og en. Det er naturligvis innlysende det også.
Men de norske pengene fremmer så avgjort dialog og religiøs toleranse, god (i betydningen bedre) utdanning, samt fysisk oppgradering av lokalene og hjelp til ukjente skolereformatorer – ved hjelp av kroner og øre som skal håndteres av myndighetene i et av verdens mest korrupte land. Norsk, sekulær innsikt skal (forhåpentligvis) sikres i skolene man ikke har oversikt over, og samtidig skal den ukjente, men positive dialogen mellom Norge/Vesten og skolene man ikke har oversikt over – og ikke vet hva heter eller hvor er – styrkes av UD`s plan og penger.
Og over til eventuelle bekymrede skattebetalere: dette er ikke noe å ta på vei for – det handler nemlig ikke om mye penger til hver koranskole. Nesten ingen penger i det hele tatt, faktisk. Bare småbeløp. Skumle overskrifter, men bittesmå pengebeløp, helt uten betydning. Som altså skal sikre alt det ovenstående på en gang.
Det må da kunne kalles å gjøre et varp?
Praktisk talt et røverkjøp, vil nok de fleste si – så det er med glede vi i dag kan konstantere at UDs prosjekt fungerer helt som planlagt.
Gratulerer!
Related posts: