Biskopen av Rochester, Michael Nazir Alis artikkel i Sunday Telegraph er et historisk dokument: En biskop av asiatisk-muslimsk avstamning, går ut og sier høyt det man ikke må si: deler av Storbritannia holder på å bli no-go areas for ikke-muslimer. Det er vanskelig for kristne å praktisere sin tro i disse områdene. Det er vanskelig for ikke-muslimer å ha sitt virke der, som beboere eller arbeidstakere.
Nazir Ali kobler dette til multikulturalismen som gikk fra å være en farveklatt i hverdagen til å bli en tung, klam politisk hånd med klare regler for hva man får si og ikke si. Som bisp tar Nazir Ali sitt ansvar som åndelig veileder alvorlig. Han har ansvaret for “flokken”. Her antyder han et ansvar som kan få flere kirkeledere til å si upopulære ting. Skal vi tro at hans asiatiske bakgrunn kan spille inn? De vet hva som står på spill. De kjenner islam på hjemmebane, og ser hva som holder på å skje. De er kanskje heller ikke så hemmet av sosiale regler. Lederne fra organisasjoner som Muslim Council of Britain har lært å kondisjonere refleksene hos den innfødte eliten. Når det ropes “rasist” eller “islamofob” skynder de seg tilbake i krokene. Men slikt biter ikke på en bisp hvis far konverterte fra islam i Pakistan. Det er også noe med tidens fylde. Visse ting må sies. Det ble en bisp.
Dette handler om mer enn islamistisk hegemoni. Det handler om tomme kirker og et spirituelt vakuum. Derfor er det en vanskelig “samtale” bispen inviterer til. Vi tipper at artikkelen vil gi gjenlyd over store deler av Europa. Økumenisk samarbeid kan få helt nye sider å ta opp. (art. er lagt ut i “Sakset”).
