CNN hadde igår en gala hvor de delte ut priser til vanlige “Heroes”: folk som gjør noe beundringsverdig, altruistisk rundt om i verden. Det var mange rørende historier.
En som kunne fortjent ikke bare en slik pris, men en Rafto-pris og etter min mening en Fredspris – hvis Shirin Ebadi kan, hvorfor ikke Abdul-Rahman al-Lahem?
Jus er blitt et farlig yrke i mange undertrykkende land. En godt skodd jurist er en farlig motstander. Det har nok noe med globalisering og juridifiseringen av det offentlige rom å gjøre. Hvis man hevder å være et sivilisert samfunn tar det seg dårlig ut å dømme voldtektsoffer til 200 piskeslag feks.
Noe skjer også i Saudi-Arabia. Vi noterer at Abdul-Rahman al-Lahem er en offentlig person, godt kjent fra mediene.Nå også internasjonalt. Men fremdeles er det liten oppmerksomhet rundt hvor barbarisk det saudi-arabiske samfunnet er. Henger det sammen med forbrødringen mellom oljeland?
Jeg mener det finnes klare paralleller mellom undertrykkelsen i Midtøsten og Sovjetimperiet i sin tid. Også sovjetimperiet seilte på myter, om heroisme, oppofrelse, uselviskhet. Noe av det samme har Saudi-Arabia gjort. Men rapporter som Ed Hussains bok “The Islamist” fungerer omtrent som lekkasjene fra Sovjet a la Kravtsjenkos “Jeg valgte friheten”
Fremdeles er det altfor liten interesse for modige personer som Ebadi og Al-Lahem. De er vår tids Sakharover og Solzjenitsyner, men ennå ikke vi ikke oppdaget dem. Det kan vi komme til å angre på.
Related posts: