En død norsk soldat i Afghanistan setter igang noen prosesser. VGs Frithjof Jacobsen er dypt skuffet over president Hamid Karzai, som har benådet fem av de syv som ble kjent skyldig i å ha drept en finsk soldat med en veibombe og såret en norsk lege og en norsk sykepleier.
Norge er i Afghanistan for at landet skal styres med lov og rett. Hvis presidenten undergraver dette reiser det noen alvorlige spørsmål om norsk tilstedeværelse, skriver Jacobsen, og spør om dette er Karzais “sanne ansikt”.
Her tipper det over fra betimelige refleksjoner til vanlig norsk selvopptatthet. Den situasjonen Jacobsen beskriver, har USA og andre “intervensjonsmakter” befunnet seg i til stadighet: Situasjonen i et fremmed land er uoversiktlig. Selv med overlegen militær makt må man finne seg i å bli overkjørt på det mest urettferdige. Og man må bite det i seg.
Men norske medier har ikke vært interessert i f.eks. USAs problemer i Irak. Det psykiske presset når fienden ikke bærer uniform, men skjuler seg blant sivile og bruker dem som skjold. Man vet aldri når det smeller. Man vet heller ikke hvem som er på parti med hvem, hvem som skylder noen en tjeneste osv.
Det er det som gjør det så fortærende. Karzai har neppe benådet de fem etter bare noen måneder fordi det er “hans sanne ansikt” å benåde terrorister. Men i et intrikat spill har han følt seg tvunget til det. Norge bør absolutt protestere, men man må vokte seg for å gjøre det til et svart/hvitt-spill, der Karzai-regjeringen gjør seg ufortjent til norsk nærvær. Tvertom bør mediene opplyse og undervise offentligheten i hvor oppslitende og frustrerende oppdrag i land som Afghanistan er. Ellers kan reaksjonen lett bli: De fortjener oss ikke.
Jacobsen skriver at Afghanistan tok et skritt mot lov og rett da de dømte sju for veibomben. I et tinghus bygget av finnene, symbolsk nok. Vi bringer dem lov og rett. Men hvordan står det til med våre egne benådninger? Går det an å finne paralleller til Karzais handlemåte?
For kort tid siden ble Redouan Siti løslatt fra fengsel av en belgisk ankedomstol. Marokkaneren Redouan Siti var del av en gjeng som ifjor sommer sparket bussjåføren Guido Demoor til døde i Antwerpen. Demoor forsøkte å gripe inn mot trakassering av passasjerene. Forholdene for sjåfører og konduktører på visse strekninger er ytterst vanskelige. De ansatte våger ikke ta igjen overfor gjengene med innvandrerungdom. Demoor gjorde det og fikk unngjelde. Nå er gjerningsmannen ute av fengsel. Bussjåførene i Antwerpen ville avholde en taus protest, men er tilsynelatende maktesløse.
Sett med vanlige øyne er det en uforståelig benådning, og den er ikke enestående. Man kan få problemer med å forklare hvorfor dette er mer sivilisert enn Karzais benådning.
On Saturday afternoon Guido Demoor, a 54-year old Flemish train conductor on his way to work, was kicked to death by six “youths” on a crowded bus near Antwerp’s Central Station.
…
Guido Demoor, a father of two, intervened when six “youths” got on bus 23 in Antwerp and began to intimidate passengers. There were some forty people on the bus. Demoor asked the “youths” to calm down, whereupon they turned on him, savagely beating and kicking the man. At the next stop thirty passengers fled the bus. The thugs kept beating Demoor. They then pulled the emergency brake and jumped from the bus leaving their victim to die.Three Moroccans, two of whom are minors, were arrested today. The website of the Dutch paper De Stentor reports tonight that a fourth suspect, believed to be the ringleader, fled into a shop as the police were poised to arrest him. He managed to escape from the shop when dozens of “youths” came to his rescue. Witnesses had described the culprits as immigrant youths of between 18 and 21 years of age. During the weekend the police had called for witnesses as only four people had come forward. The police offered the witnesses absolute confidentiality and promised not to reveal their identities. “Obviously people fear reprisals,” Gazet van Antwerpen wrote today.
I dette tilfellet var det kamerater som kom voldsmannen til unnsetning og fikk hindret at han ble tatt av politiet. Det er mobb-opptreden som trosser ordensmakten. Bare det burde vært en skjerpende omstendighet.