Jeg involverer meg ganske lite i den hjemlige norske debatten og skriver nesten bare på engelsk, men siden Document.no nå har kommet med en artikkel om meg med tittelen "Lek med ilden" må jeg nesten også svare på norsk. Jeg takker for øvrig for at Hans Rustad var villig til å publisere dette, selv om han ofte er uenig med meg.
Det er riktig at det har vært en turbulent diskusjon i den islam-kritiske blogosfæren i USA og Europa i kjølvannet at et møte i Brussel. Det har involvert en del store nettsider på begge sider av Atlanteren, og har blant annet vært linket til fra Instapundit, en av USAs største politiske blogger. To av de nettsidene jeg publiserer på, Gates of Vienna og The Brussels Journal, har vært med, samt Little Green Footballs, med Robert Spencers Jihad Watch i en vanskelig mellomstilling og med meg som en ganske sentral aktør.
Jeg synes personlig mye av diskusjonen, som ble startet av den amerikanske bloggeren Charles Johnson fra LGF, har vært preget av hans manglende innsikt i europeisk politikk. De som har vært deltakere i dette arbeidet er blant de mest pro-jødiske grupperingene du kan finne i Europa, så det blir rimelig meningsløst med beskyldninger om antisemittisme. Jeg har vært en svært pro-israelsk blogger siden jeg begynte for tre år siden. Europeere har ikke rett til å forsvare oss mot islamsk Jihad før vi innvilger andre den samme retten.
Å sammenligne meg med Holocaust-fornektere som Irving er grovt urimelig og kan ikke stå uimotsagt. Man kan ikke forstå situasjonen i det tidligere Jugoslavia uten å forstå de foregående seks-sju århundrer med muslimsk undertrykkelse av serbere og andre ikke-muslimer på Balkan, og jeg synes Document.no synder på dette punktet. Jeg vil imidlertid ta opp dette spørsmålet i et separat essay på engelsk, som vil bli postet i løpet av et par dager på en av de nettsidene jeg publiserer på, sannsynligvis Jihad Watch i dette tilfellet.
Rustad påstår at jeg er "på nasjonalistenes side." Jeg er realist i min tro på at nasjonalstaten er den største enheten som hittil har vist seg i stand til å bygge et fritt samfunn. Når multikulturalister som Thomas Hylland Eriksen her hjemme snakker med glød om at nasjonalstaten er død, må man spørre seg hva de mener skal komme i stedet for. Ettersom vårt nåværende demokratiske system er basert på nasjonalstater, vil ikke det da medføre en fare for at dette vil kollapse dersom man avvikler dem? Erfaringene med EU tyder på det.
Den gamle sovjetiske opposisjonelle Vladimir Bukovskij har omtalt EU som en moderne arvtager til Sovjetunionen, en kunstig superstat. Dersom man er for å demontere EU er det strategisk viktig å splitte den kunstige staten i EUs hjerte: Belgia. Det ønsker Vlaams Belang. Sverigedemokratene har gjort seriøse forsøk på å rydde opp i gammelt grums og bør etter min mening få en sjanse, særlig tatt i betrakting den totale mangelen på alternativer i Sverige.
Jeg har ellers ikke viet hudfarge stor vekt i de fleste av mine artikler, men jeg må innrømme det irriterer meg at alle andre folkeslag i verden får lov til å være stolte av sin kultur og ønske å videreføre den. Hvorfor er da europeere automatisk ekstremister hvis vi gjør det samme? Er det fordi vi er hvite? Mange spør seg dette, og det må man forholde seg til.
Jeg har skrevet noen tekster på norsk, blant annet Eurabia-koden basert på mine undersøkelser av Bat Ye'ors Eurabia-hypotese om at EU bevisst bidrar til å islamisere Europa gjennom å åpne for innvandring fra Midtøsten, en tese som etter min mening er meget godt dokumentert. Den klart viktigste teksten jeg har skrevet på norsk det siste året er imidlertid en undersøkelse av om vårt demokratiske system kan overleve i et multikulturelt Europa stadig mer dominert av EU og islam. Svaret på det er dessverre nei. Jeg gjør oppmerksom på at alle mine tekster kan republiseres online av alle som ønsker det. Hele eller deler av mine norske tekster kan også for eksempel sendes inn som leserinnlegg under andre navn, dersom noen ønsker det.
Av Fjordman
Den underliggende tendens i Fjordmans argumentasjon er gjengjeldelsesprinsippet: hvis andre diskriminerer har vi rett til det også. Hvis ottomanerne var grusomme, har serberne rett til det også, selv om det er noen hundre år senere. Dette er det motsatte av rettsstaten: når Fjordman attpåtil blander inn hudfarge er begeret fullt. Den retning Fjordman stikker ut er gal. Det vet vi fra historien. At han ikke ser det selv er beklagelig, men gjør det ikke mindre alvorlig. I den situasjonen vi står oppe i er det viktig at slike ideer avkles for hva de er. Det som måtte være berettiget kritikk av islamisme og negative sider ved islam, forvandles i samme øyeblikk til en motor for hat og splittelse.
Nasjonalistene har et riktigere fokus synes jeg. Man ønsker å bevare kontroll over eget land, sin kultur og levemåte.
Internasjonalistene er de farlige for de ønsker primært å forandre andre nasjoner og folk i sitt bilde. Med sine provokasjoner er de med på å skape konflikt. De fikk sin konflikt i Irak, en katastrofe. Hundretusener av døde muslimer, så hvem er det som er farlig?
@ Hans,
Jeg har ikke noe ønske om å fremstå som "Fjordman" apologet", men når han skriver:
.................................beginquote
Man kan ikke forstå situasjonen i det tidligere Jugoslavia uten å forstå de foregående seks-sju århundrer med muslimsk undertrykkelse av serbere og andre ikke-muslimer på Balkan, og jeg synes Document.no synder på dette punktet. Jeg vil imidlertid ta opp dette spørsmålet i et separat essay på engelsk, som vil bli postet i løpet av et par dager på en av de nettsidene jeg publiserer på, sannsynligvis Jihad Watch i dette tilfellet.
.................................endquote
Kan det ikke tenkes at han mener "forstå" epistemisk og ikke normativt?
Cassanders
In Cod we trust
Obs! til document.no
Vil bare gjøre red. oppmerksom på at dagbladet.no nå har innført en funskjon som red. har etterlyst, nemlig linking til blogger som linker til artikler fra dagbladet.no
Se f.eks. nederst i denne artikkelen:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/11/29/519667.html
"Blogg om denne artikkelen
Hvis du kommenterer og kobler til denne artikkelen i bloggen din, opprettes en kobling til innlegget ditt herfra."
-Chubby
Oh! and by the way...
Fjordman bør skrive mer på norsk, og gjerne besøke document.no oftere gjennom kommentarfeltet. Dine analyser og skarpe kommentarer trengs også i den virkelighetsfjerne norske tåkeheimen (no pun intended @ document.no).
-Chubby
Europeisk etnisk bevissthet ses av en eller annen grunn på med stor mistenksomhet, og en må vokte seg vel for ikke å tråkke i salaten:
- Selv om jeg ikke har noe mot mennesker fra andre land, er det sånn at jo flere som kommer inn i England, jo mer forsvinner den britiske identiteten. Så prisen er enormt høy, sa Morrissey ifølge bladet.
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/11/29/519721.html
"Selv om jeg ikke har noe mot mennesker fra andre land, er det sånn at jo flere som kommer inn i England, jo mer forsvinner den britiske identiteten. Så prisen er enormt høy, sa Morrissey ifølge bladet."
Hvilket minner meg på en multikulturell feiring holdt i regi av en anglikanske kirke som ligger i et av Londons flerfargete strøk: på invitasjonen hadde kirka tatt seg bryet med å liste opp bortimot to hundre - 200 - nasjonaliteter som bebodde dette området, og som beriket det.
Det var bare EN gruppe som var uteglemt - den innfødte, den engelske....
Denne episoden forteller mer enn 10 forskningsrapporter.
Den europeiske tribalismen går gode tider i møte...
b.c.:
Europeisk etnisk bevissthet ses av en eller annen grunn på med stor mistenksomhet, og en må vokte seg vel for ikke å tråkke i salaten
Ja, som jeg har skrevet tidligere, er det tydelig at vi er opplært til å ikke bare reagere på rasisme som sådan, men også på alt som på et eller annet vis, tolket i verste mening, kan minne om rasisme. Litt avhengig av humør, dagsform og hvilken bok han leste sist, er Hans Rustad også et utmerket eksempel på dette fenomenet. Problemet er naturligvis at viktige debatter ødelegges - og i en tid hvor europeere stadig oftere refereres til som de "innfødte" og "urbefolkningen", burde det være opplagt at vi ikke råd til slikt tull.
Jeg vil ellers benytte anledningen til å takke Fjordman for det viktige opplysningsarbeidet som han trofast utfører.
Hans: ” når Fjordman attpåtil blander inn hudfarge er begeret fullt.”
Er dette ment å være døra smelt igjen for en eventuell ”Fjordmansk” aktivitet på document?
Har han så ekstreme og utålelige meninger at de ikke bør komme oss lesere av document til kunnskap?
Det er godt mulig, men vel ikke ut fra hva han skriver ovenfor? Og etter mitt skjønn heller ikke på bakgrunn av hva annet jeg har lest av hans skriverier.
Slik jeg ser det, ”lever” document.no ikke bare på grunn av hva redaktørene skriver, selv om dette selvsagt er essensielt. For meg er nettstedet også interessant på grunn av kunnskapsrike, ærlige og saklige innlegg fra mange kommentarskribenter.
Jeg undrer meg på hvor mange av document’s lesere som ville anse det som en ulykke om Fjordman, mot formodning for øvrig, lot sin mening lyde på dette nettsted. Jeg ville se det som et pluss. Det er fremdeles alt for mange sovende i Norge som bør vekkes til virkeligheten.
Jeg klarer meg utmerket uten Fjordman. De som har behov for Fjordman innehar sikkert såpass til kunnskaper og synspunkter at de er istand til å finne nettstedet på egen hånd
Jeg skulle meget gjerne sett flere innlegg av Fjordman her på document.no, og vil samtidig, som Nvan, benytte anledningen til å takke ham for det særdeles viktige arbeidet han gjør. Som bjørner sier tror jeg nok de aller fleste her inne gjerne skulle sett flere innlegg av Fjordman.
Etter min mening er det viktig og nødvendig at det også rettes søkelys på spørsmål som har med etnisitet og rase å gjøre. Uten å ta stilling til alt Fjordman måtte ha skrevet om, eller i forlengelsen av, dette emnet, vil jeg si at det er bra at han, som sannsynligvis er blant verdens mest innflytelsesrike bloggere, sier klart ifra at dette er problemstillinger vi kommer til å få i fanget, enten vi vil eller ikke.
Ingen mennesker kan dekke alle fagområder. Vi som er realfaglig utdannet bør være oss bevisst at vi sannsynligvis kunne ha godt av å kunne mer om historie, religionsfilosofi, eller hva det nå måtte være. Det tror jeg da også at de fleste av oss er smertelig klar over. Folk med utdannelse og bakgrunn innen humaniora, vil tilsvarende ha svakheter innen statistikk, sannsynlighetsregning og biologi, for å nevne noen aktuelle fagområder. Jeg synes noen ganger å merke en manglende ydmykhet fra ikke-realister når det gjelder akkurat dette.
Og for å anvende ovenstående helt generelle observasjon på den aktuelle problemstillingen: Dette handler ikke bare om hvilke holdninger som er gode eller dårlige, hva slags holdninger som kan gi seg farlige utslag, osv. For all del; det handler om slike ting, men det handler også om hva som faktisk er mulig å få til. Enten vi liker det eller ikke, vil det nødvendigvis være grenser for hvor fort genpoolen i en menneskelig populasjon kan endre seg uten at denne populasjonen får så alvorlige problemer at den slutter å være en populasjon. Konsekvensene vil nødvendigvis bli dramatiske, sannsynligvis blodige.
Jeg ser ofte at folk påpeker at grensene mellom raser eller etniske grupper ikke uten videre er krystallklare, som om det skulle endre noe særlig på de fundamentale utfordringene eksistensen av raser og etniske grupper stiller oss ovenfor. Jeg anbefaler f.eks. at man i det minste gjør seg kjent med begrepet fuzzy set:
http://en.wikipedia.org/wiki/Fuzzy_set
Denne typen spørsmål er også berørt i min anmeldelse av boken Genenes gåte, av Dag Hessen og Thore Lie:
http://www.honestthinking.org/no/pub07/HT.2007.11.26.OJA.Genenes_gate.htm
Her refererer jeg en artikkel i New York Times, og viser jeg blant annet til hva Richard Dawkins, James Watson, og W. D. Hamilton sier om disse tingene (mange av dere har kanskje ikke hørt om Hamilton? Vel ta en titt på min bokanmeldelse; uten ham ingen Dawkins, for å si det slik). Og ikke minst henviser jeg til en artikkel på det NYT omtaler som ”the widely read science blog Gene Expression”.
Og Hamilton, "one of the greatest evolutionary theorists of the 20th century", skriver faktisk følgende i sin bok Narrow Roads of Gene Land. Vol. II: The Evolution of Sex, (side 332, min uthevelse):
De tilhørende utfordringene kommer ikke til å bli borte av seg selv, uansett hvor mye man hyler og skriker. I likehet med Fjordman tror jeg det er bedre å innse allerede nå at vi ikke kommer utenom en viss realitetsorientering på dette området, enn å lukke øynene og vente til det smeller. Poenget er ikke et hvitt Europa, men å hindre at utviklingene går så fort at vi blir nok en bekreftelse på det den afroamerikanske Professor Carol M. Swain skriver i Contemporary voices of white nationalism in America (page viii):
America has been an exception to the general rule that multiracial, multiethnic societies are doomed to eventual dissolution.En meget interessant bok, som gir et innblikk i hva slags hat-pregede motreaksjoner vi dessverre kommer til å se stadig mer av på begge sider av Atlanteren.
Jeg mener at Anfindsen er den blogger i landet som mest konsekvent forfølger den frie, kritiske tanke uten å la seg stoppe av vanetenkning, samtidens tabuer, frykten for å bli stigmatisert eller redselen for egne spøkelser.