Det danske valget – Norge tapte igjen

Hans Rustad

Akkurat som ved det franske valget sto skuffelsen å lese i Dagsrevyens ansikt. Hvorfor vinner ikke de gode? Det danske valget handler vel så mye om hvor Norge befinner seg. For vi skjønner ikke hverken dansker eller franskmenn. Hva er det som går av dem?

Så lenge det var lille Danmark kunne høyredreiningen avskrives. Italia hadde riktignok avveket fra kursen, men de er spesielle. Når heller ikke Frankrike lyttet, begynte man å få et forklaringsproblem. Noe lignende lurer ved presidentvalget i USA.

Men ikke med ett ord luftes usikkerheten: Kan det være oss det er noe i veien med?

Vi kan uten videre konstatere at norske medier og de fleste politikere ikke greier å forklare hvorfor folk velger høyre, dvs. ikke skjønner sitt eget beste.

Oppskriften avisene bruker er den partipolitisk refererende, men selv den er formell og krampaktig: Man konstaterer uten begeistring at danske Venstre har klart det politiske kunststykket å vinne tre valg på rad, man konstaterer at Gucci-Helle ikke klarte jobben, men lover å gjøre det neste gang, og spør om hun kan ha lagt seg for langt inn mot midten. SFs fremgang leses som et tegn på det. På slutten av sin hovedartikkel om valget føyer VG til at Dansk Folkeparti var det andre partiet som gikk frem.

Man greier ikke se i øynene at Socialdemokratiet har gjort sitt dårligste valg noensinne. At SF profiterer ikke bare på sentrumspolitikken, men på vingling og manglende innhold, og nå frir til den politisk aktive del av innvandrerne. Vi ser tendensen til en allianse mellom en blokk innvandrere og ytre venstre, som representerer helt nye utfordringer for venstresiden.

I denne situasjonen har et flertall av danskene hatt et klart alternativ på høyresiden. Det er prisverdig at Høyre-leder Erna Solberg tok mot til seg og roste Fogh Rasmussen. Jens Stoltenberg hadde ingen kommentar. Den ville først komme etter kl. 10.00!

Man skal helst bo i Danmark for virkelig å kunne presentere dansk politikk innenfra. Det som skrives i norske aviser, er sett gjennom briller som gjør politikken uforståelig. Motviljen mot Fogh Rasmussen og dermed flertallet av velgerne er for stor.

I Dagsnytt idag morges ble statsministeren presentert med prefikset “den USA-vennlige Fogh Rasmussen”. Det er selvfølgelig ikke ment som noen kompliment.

Når NRK skal intervjue en danske, er det Carsten Jensen, som befinner seg på så lang avstand fra dagens makthavere at han kaller valget for egoistenes seier, og det er en tittel Håvard Narum kopierer i sin kommentar i Aftenposten: “De selvtilfredses seier”, uten noe forsøk på å forklare. Epitetene som henges på danskene er negative, men de forklares ikke.

Det er noe spøkelsesaktig over norsk debatt. På “Standpunkt” igår satt Reiulf Steen som et skrømt fra fortiden og messet om at krigen i Afghanistan har slått feil, slik Irak har slått feil og Vestens svar i det hele tatt på 9/11. Man kan bare rive seg i håret, slik Aslak Nore gjorde, over en forståelse som har lite eller ingenting å gjøre med virkeligheten.

Igjen er det moralismen man tyr til: USA er blitt ondt. Utenriksminister Jonas Gahr Støre gjorde intense forsøk på å forklare at ISAFs mandat kommer fra Sikkerhetsrådet og ble fornyet unisont så sent som i september. Men krigsmotstanderne i Norge lytter ikke til fakta. De lytter til den indre stemmen.

Man må virkelig lure på hva Knut Olsen og Nina Owing mener med å dra frem et spøkelse som Reiulf Steen. Det er det samme reaksjonære, nostalgiske vrøvlet som når Harald Berntsen og Kleiv Fiskvik skriver at Frp har fascistiske forbilder i sin kamp mot fagbevegelsen.

Hans Magnus Enzensberger skrev for noen år tilbake at Norge var et slags fremtidsmuseum. Det ligger en anti-stemning til grunn for holdningen til USA, Danmark, Israel, Blair og Sarkozy, og en tilsvarende sympati for the underdog, spesielt muslimer, som trenger beskyttelse.

Vi svømmer rundt i en lapskaus av sentimentalitet – som flommer over når en norsk soldat dør – som ikke er hans offer verdig, og en reaksjonær nostalgi som vil kjempe Vietnam-krigen om igjen. Resultatet er en irrasjonalitet som gjør enhver fornuftig samtale umulig. Vi greier rett og slett ikke ta inn over oss de problemstillingene som preger dagens verden. Det er oss det er grunn til å bekymre seg over, ikke danskene.





Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.