Møtet mellom PST-sjef Jørn Holme, Abid Q. Raja og Usman Rana i Redaksjon En var en merkelig forestilling. PST-sjefen har overtatt samme syn på forholdet mellom islam og terror som apologet-muslimer selv: Det er ingen forbindelse.
Holme sa han ikke var interessert i hverken islamisme eller fundamentalisme. Kun det ørlille mindretallet som tror på vold. De kan man klassifisere sammen med nynazister som galemathiaser.
Det var også det uttrykket Raja brukte: – Hvis en galning sprenger en bombe på en buss osv. … vil det først og fremst gå ut over muslimer.
Det har han selvsagt rett i, men hvis definisjonen av trusler er for snever er den selv trusselskapende.
Muslimene ønsket at ordet terror ikke skulle knyttes til dem, og fikk deres ønske innfridd. Holme sa det ikke var noen grunn til at muslimer skulle bli bedt om å ta avstand fra terror noe mer enn andre borgere. Akkurat som myndighetene ikke interesserer seg for kristne sekter som ber kvinner tie i forsamlingene. Det eksemplet brukte han faktisk for å sammenligne med kristne fundamentalister.
Raja og Rana fikk forsikringene de ønsket: de skal ikke mistenkes og ikke avlyttes.
Det mest slående med møtet var tonen: intimiteten. PST og myndighetene har tydeligvis bestemt seg for en charm-offensiv, en tillitsbyggende policy. Myten vil ha det til at i Danmark hersker fiendtlighet og hat. Nederland har heller ikke hanskes med terror særlig godt. Der var det utrolig mange overgrep mot muslimer etter drapet på Theo van Gogh, sa Holme. Han roste Storbritannia for å ha bevart roen og tilliten.
Det var bemerkelsesverdig hvordan Raja kunne kjøre frem sitt syn om mistenkeliggjøring og stigmatisering og møte forstående nikk fra Holme. Enten snakker han mot bedre vitende, eller så gjør han en dårlig jobb.
Holmes forsikring om at det altoverveiende flertall av muslimer er vanlige norske borgere, passer som hånd i hanske til inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens språkhefte. Men Holmes besvergelser har samme effekt som Hanssens: det er ord som ikke forandrer virkeligheten. Men hvis PST-sjefen styrer etaten etter disse signalene er det fare på ferde.