Det er påfallende at kunstnere og kunsthistorikere som ellers dyrker provoserende kunst, avfeier Lars Vilks som en som bare er ute etter oppmerksomhet. Kunstneren Tone Hansen avskrev Vilks på NRK radio. Kurator Øystein Ustvedt gjør det samme i VG, samtidig som han hyller Bjarne Melgaard som “ekte” provokatør.
Man synes å operere med to typer provokasjon: ekte og uekte. Men hva er kriteriene?
Ustvedt trekker frem Chris Ofili som laget “Black Madonna”. “Med sin svarte Madonna synliggjorde han den vestlige stigmatiseringen av Maria som hvit. Egentlig var hun jo jøde, sier Ustvedt.
Men det var helt andre ting som fikk borgermester Giuliani til å reagere, men hverken Ustveedt eller journalist Børre Haugstad nevner det.
The painting depicted a black African Mary surrounded by images from blaxploitation movies and close-ups of female genitalia cut from pornographic magazines, and elephant dung. These were formed into shapes reminiscent of the cherubim and seraphim commonly depicted in images of the Immaculate conception and the Assumption of Mary. Following the scandal surrounding this painting, Bernard Goldberg ranked Ofili #86 in 100 People Who Are Screwing Up America.
Poenget synes å være profanering av det hellige. Kunsten har tidligere brutt tabuer. For å gjøre dette i dag må kunstneren senke seg ned på “bunnen”, ned på pornografiens og skittens nivå. Men estetiserende middelklasse vil bevare sin høye profil og status og gir det en fortolkning som eksklusiv og tilhørende/brytende med tradisjonen.
Man skulle tro at denne kunstoppfattelsen ville ha sans for en kunstner som Lars Vilks. Men nei, her introduseres plutselig begrepet “respekt for en annen kultur”.
-Jeg har mer sans for Chris Ofilis kritikk av kristendolmmen innenfra, enn Lars Vilks’ kritikk av islam utenfra. Det er grunn til å stille spørsmål ved om Vilks viser skikkelig respekt for en annen kultur og om det er grenser for ytringsfriheten her, sier kunsthistorikeren.
Derimot har Ustvedt sans for Bjarne Melgaard og hans video “All gym Queens deserve to die”, som viser en mann som suger på en babyarm. Melgaard ble anmeldt for pedofili i Sverige.
-I Bjarne Melgaards “suttevideo” suger en voksen person på en videoarm, som har klare referanser til pedofile problemer, som er et sensurert område i vår kultur. Han retter oppmerksomheten vår mot noe veldig sensitivt og ømtålelig i vår kultur. Og det er jo nettopp en av kunstens oppgaver å løfte fram undertrykte eller fortrengte sider ved kulturen vår, sier Ustvedt.
Det sier noe om kunst-estetikernes isolasjon at de kan fordømme Lars Vilks for manglende respekt, og samtidig hylle en kunstner som vil utdype pedofili uten å føle det minste snev av at de blottstiller seg. At slike utsagn ikke utløser motspørsmål sier også noe om kulturen i VG-huset.
artikkelen sto fredag 21. september 2007