USA ønsker desperat å finne løsninger for Irak og regionen. De har nå fremgang på bakkeplan, men i Bagdad og de arabiske hovedstedene er det svak respons. Man nøyer seg med verbale forsikringer, og lar det skure.
Robert Gates og Condoleezza Rice var på regional rundtur for å understreke betydningen av besøket. Mediene fokusert på våpenhjelp og oppdemming av Iran. Men like viktig er spørsmål om støtte til Nouri al-Malikis regjering.
Det begynner å gå opp for araberlandene at forhastet amerikansk tilbaketrekning kan utløse en katastrofe. Derfor ønsker de ikke at USA trekker seg ut, selv om de utad hudfletter amerikanerne for "okkupasjon". Men de får seg ikke til å støtte den shia-dominerte regjeringen i Bagdad. Fiendskapet til shiaene og Iran er for sterkt.
Instead, the Saudis, Egyptians, Jordanians and others are taking a middle line, making vague promises of support without rushing to embrace Iraqi Prime Minister Nouri al-Maliki, whom they consider almost a proxy for Iran.They've toned down their criticism of the U.S. "occupation" of Iraq and are hoping President Bush can withstand pressure from the Democratic-controlled Congress for a quick U.S. withdrawal.
"Arabs are caught between two fires — an occupation (of Iraq) now or unimaginable chaos in case (the Americans) leave," said analyst Khalil al-Anani of International Politics, a foreign policy journal in Cairo.
Secretary of State Condoleezza Rice and Defense Secretary Robert Gates made a strong pitch for greater Arab support for Iraq's embattled government during their joint visit to the Middle East this week.
Araber-lederne skyver andre foran seg og vil ikke ta et selvstendig valg: Når en blokk sunnnipartier trekker seg ut av Maliki-regjeringen bruker de det som unnskyldning for ikke å støtte Maliki.
De vil heller ikke støtte Maliki av frykt for at shiaene skal bli for sterke. I bakgrunnen lurer frykten for borgerkrig. Men resultatet er at de sentrifugale kreftene får arbeide videre.
The Saudis and many other Arab leaders consider the al-Maliki government "as part of the problem, not part of the solution," said Kenneth M. Pollack of the Saban Center for Middle East Policy in Washington."They see it as being dominated by chauvinistic Shiite warlords at least allied with Iran, and desirous of reducing the Sunni community to a powerless minority," Pollack said.
As a result, they see no reason to pour billions of dollars in aid to Iraq — believing leaders there will either just steal it for their own uses or finance Shiite death squads, Pollack said.
Those perceptions were intensified Wednesday when six top Sunnis resigned from Iraq's government, citing al-Maliki's refusal to accept a list of Sunni demands.
Until that dispute is resolved, progress in relations between Iraq and other Arab governments is unlikely.
"Most Arab governments do not trust al-Maliki because they consider him an Iranian puppet," al-Anani said. "But an American withdrawal now will embolden al-Maliki and the Shiites. The Arabs have to weigh their options."
At shia-sunni-konflkten rangerer høyere enn stabilisering av regionen, og spørsmålet om Iraks enhet og suverenitet, sier noe om hvilke krefter som er sluppet løs.
Instinktivt føler de nok at Irak og islamismen/jihadismen kan komme til å endre også deres egne styrer. Men de er livredde for å overskride grensene for tradisjonell egeninteresse. De er låst i deres eget system.
Arabs ambivalent on policy toward Iraq
Da Irak ble diskutert her i sommer var det de som mente at
det ville ikke bli noen reprise av Vietnam der med panikkflukten fra Saigon.Vel,nå snakker de amerikanske generalene i angst om en forestående Tet-offensiv og har altså startet å bruke dystre metaforer fra Vietnamkrigen.
Det vi nå vet er at Basra forlengst er overtatt av de Iran-støttede militsene og nå hevder en rekke eksperter at akkurat det samme er iferd med å skje med Bagdad.Hva som kanskje sjokkerer USA mest er at det finnes rikelige eksempel på at Saudiene finansierer sunni-opprørerne;altså helt ordinært politisk dobbeltspill. Og andre hevder at Maliki er Irans mann i det samme machiavelli-spillet.
Å skulle forlate Irak på en sivilisert måte for USA er en uhyre lang prosess som man trenger rundt 2 år på å fullføre: det er snakk om 1 million tonn militært materiell
som trenger beskyttelse og sikring.
Altså: stikk i strid med hva enkelte hevdet i sommer,ser
det ultradystert ut for USA; tiden arbeider imot dem og
for Iran-orienterte militser samt al-Qaida.En må ikke se bort fra at disse gamle antagonistene i løpet av året finner fram til en slags minnelig ordning om å avstå fra å drepe hverandre,men bare drepe amerikanere.En ydmykende amerikansk retrett i Irak vil være inngangen til et helt nytt verdensbilde.End of the american century.