Libanons hær pop av å stå for noe

Hærens kamp mot "galningene" som har forskanset leiren Nahr el-Bared utenfor Tripoli, har gjort den til Libanons mest populære institusjon. Sunnier og shiaer er omtrent like store. Hærsjefen, en kristen maronitt, er landets mest populære mann.

Reaksjonen blant libaneserne tyder på at de forstår når noen truer deres tilmålte grad av hverdagslig trygghet. AP har besøkt landsbyen Bibneen, som ligger i fjellene øst for Nahr el-Bared. Der velsignes muslimske soldater som er drept i kamp mot jihadistene.

The toll paid by Bibneen is evident at its cemetery. "Do not count as dead those killed for the sake of God, for they are alive with their Lord," reads a Quranic verse carved into the six soldiers' tombstones, standing amid the weeds and litter. A seventh Bibneen resident killed in the battle is buried in the nearby city of Tripoli.

Young men from Bibneen and other Sunni towns and villages of northern Lebanon form the backbone of the force that is waging the army's drawn-out, two-month fight in the Palestinian camp.

Sunni-gutter er altså helter som har falt i kamp for å nedkjempe jihadister. Det gjelder ikke bare i Bibneen. Over hele Libanon går en bølge av patriotisme, konsentrert rundt hærens innsats. Libaneserne ser ut til å forstå hvilke krefter som vil rive landet i filler. Slik sett kan de som sendte jihadistene til Tripoli ha forregnet seg.

The Nahr el-Bared conflict, in which at least 130 soldiers have been killed and more than 400 wounded, has rallied unprecedented support for the military from all of the country's sharply divided factions and religious sects. It is also the first real combat test for Lebanon's weak military in nearly two decades.

For years, there had been a deliberate attempt to keep the army weak, partly as a tactic to prevent it from being used by one faction against the other — as happened during the 1975-90 civil war. The all-volunteer 65,000-member military has only 220 battle tanks and no effective air force.

But the fighting has transformed the military into a symbol of unity and pride for the country. Sunnis and Shiites now are about equal in the force — each between 35 to 40 percent — followed by the various Christian sects and Druse.

Army commander Michel Suleiman, a Maronite Christian, has become the only figure popular among all the country's religious sects. Banners in support of the army hang across streets in many parts of Lebanon. A new TV ad, proclaiming "soldiers, you are in our hearts," shows passers-by saluting as a young soldier walks down a Beirut street.

Take a stand

Historien fra Libanon har sagtens ett og annet å lære oss: En befolkning hvor en felles-institusjon "takes a stand" blir plutselig populær. Libanon er vant til endeløs krangling om fordeling av innflytelse og kvoter ifølge religiøs tilhørighet. Så oppstår en situasjon hvor gruppene står sammen mot en ytre fiende, og plutselig er samholdet der. Kjekling og utydelighet kan også ta livet av et demokrati. Mens norsk TV viser alderstegne stridsvogner som skyter mot boligblokker og gremmes over det, ser libaneserne en statlig ordensmakt som endelig tar et oppgjør. Soldatene er blitt populære, og vi må spørre hvorfor.

Village gives sons to Lebanon army