I flere europeiske storbyer vekker planer om stormoskèer med tilhørende minareter heftig debatt. Etter årtiers innvandring gjør millioner av muslimer krav på bygninger som gjenspeiler og forsvarer islams status som Europas nest største religion. Men synet av minareter som reiser seg i været ved siden av kirkespir forårsaker protester og motstand som flytter kultursammenstøtene ut i gatebildet.
Men i adskillige europæiske storbyer har planer om at opføre stormoskéer med høje minareter skabt protester og debat om alt fra byarkitektur til moskéernes rolle i integrationen.
I byer som London, Amsterdam og Marseille er bølgerne gået højt, men mest intens synes debatten at være i Tyskland, hvor planer om at opføre stormoskéer har ført til underskriftindsamlinger i Köln og voldelige sammenstød i Berlin.
Köln har Tysklands største gotiske domkirke og et dusin romanske kirker, så tilføjelsen af et par minareter ville næppe få byens skyline til at tippe. Alligevel har tyrkiske muslimers planer om at bygge en stormoské i et arbejderkvarter skabt ballade, og 23.000 borgere har deltaget i en underskriftsindsamling mod projektet.
Det var hovedsakelig høyreekstreme grupper som gikk i spissen for protestene, med støtte fra politiske partier som Vlaams Belang i Belgia og Jörg Haiders Frihetsparti i Østerrike. Motstanden gjorde imidlertid ikke noe alvorlig inntrykk på offentligheten før den høyt respekterte tysk-jødiske forfatteren Ralph Giordano kalte den planlagte stormoskèen i Köln et “uttrykk for den snikende islamiseringen av vårt land”.
Selv om nye moskéer i de seneste år er blevet genstand for en vis debat i Berlin, Mannheim og Duisburg, satte Giordanos udtalelser gang i en landsdækkende diskussion om, hvorvidt de 2,7 mio. indbyggere af tyrkisk oprindelse i Tyskland overhovedet er i stand til at tilpasse deres religion til et sekulært samfund med ligeret mellem kønnene.
Den jødiske forfatter modtog dødstrusler og blev skarpt kritiseret også af andre jøder, bl.a. fordi han sagde, at han føler sig fornærmet over de mænd, der tvinger kvinder til at gå i burka og dermed »forvandler dem til menneskelige pingviner«. Han fastslog også, at det er på tide at indse, at alle forsøg på at integrere tre generationer af tyrker er slået fejl.
Kölns kristendemokratiske borgermester, Fritz Scramma, støtter moskèprosjektet da han mener at det innlysende at byens 120 000 muslimer har krav på et prestisjefylt symbol på deres religion. Men i løpet av debatten innrømmet borgermesteren at innvandrere som etter 35 år i Tyskland ikke kan et ord tysk, gjør ham ille til mote.
Også den katolske kardinal, Joachim Meisner, har blandet sig i debatten om moskébygningen og betegnet det som et chok, at »muslimsk integration har skabt kulturelle sprækker i vores tyske og europæiske kultur«.
I Berlin stødte tilhængere af en moské i sidste måned sammen med modstandere fra højregrupper under demonstrationer for og imod et moskébyggeri i bydelen Pankow, hvor der ikke bor mange muslimer.
Denne utviklingen er generell for en rekke europeiske storbyer. I London ble tillatelsen til å oppføre en kjempemessig moskè ved siden av Londons Olympiske By 2012 trukket tilbake etter at rasende borgergrupper samlet inn 275 000 protestunderskrifter. I følge motstanderne, som også omfatter muslimer, vil moskeen med plass til 12 000 mennesker forvandle bydelen fra å være multikulturell til å bli et utelukkende muslimsk område. Det er også betydelig frykt for den planlagte moskèen vil bli et rekrutteringssted for islamister.
Også i Nederland har myndighetene midlertidig stanset oppføringen av en omstridt stormoskè, noe som fikk muslimske grupper til å true bystyret i Amsterdam med uroligheter:
I Holland, hvor ca. en mio. af de 16 mio. indbyggere er muslimer, har politikere midlertidigt standset byggeriet af en omstridt stormoské med en minaret på 42 meter i Amsterdam. Det har fået muslimske grupper til at true med demonstrationer og uro, hvis bystyret vælger endegyldigt at trække godkendelsen af projektet tilbage.
I Frankrig lagde præsident Nicolas Sarkozy i sin valgkamp ikke skjul på, at han går ind for at give muslimer mulighed for at dyrke deres religion i ordentlige og godkendte moskéer frem for at risikere, at yderligtgående islamistiske grupper rekrutterer proselytter i hemmelige og illegale kældermoskéer i forstæderne.
Med sine omkring fem mio. muslimer har Frankrig ligesom Holland og Tyskland allerede mange moskéer, men alligevel møder nye byggerier også her modstand. Som i middelhavsbyen Marseille, hvor 200.000 eller ca. hver fjerde indbygger er muslim.
Sidste år lykkedes det for det højrenationalistiske parti Front National at få udsat et projekt om en kæmpemoské med plads til 2.000 troende indenfor og ligeså mange udenfor og med to minareter på 25 meter.
Den tyrkiskfødte imamen Bekir Alboga i Köln mener at en moskè vil være et avgjørende symbol på religiøs toleranse, i en by hvor kristne har kirker og jøder synagoger. I tillegg fastslår han at en stormoskè vil styrke integrasjonen av muslimer, og fungere som et bolverk mot en radikal utgave av islam.
Mange ikke-muslimer er skeptiske. På Berlins Humboldt-universitet forklarer islameksperten Riem Spielhaus til Reuters, at spændingerne netop opstår, fordi domkirker i byernes midte har stor symbolsk værdi, og at opførelser af moskéer i bylandskabet minder folk om de forandringer, som indvandringen har medført i samfundet.
I Danmark er det planer om oppføring av to stormoskèer i henholdsvis Århus og København. Inntil videre har Århus-moskèen blitt stanset på grunn av motstand fra den lokale boligforeningen.