Det gjør til gjengjeld leder for nyhetsredaksjonen i Dagsavisen, Trine Kjus. Hun konkluderer med uslåelig logikk at siden ambulansepersonellet i Sofienbergparken per Dagsavisens definisjon er rasister, så er det norske samfunnet rasistisk.
Nå kan en bli fristet til å lure på hva en skal med en offisiell granskning av den tragiske behandlingen 37 år gamle Ali Farah ble utsatt for, siden Kjus på forhånd har svaret. Men hva om granskingen skulle vise at det ikke finnes strukturell rasisme i helsesektoren, hvilket ble resultatet av granskningen av politietaten? Da har vi også svaret på forhånd: man har åpenbart ikke lett grundig nok. Og Trine Kjus har verktøyet som skal til for å komme uønsket atferd og tankegang til livs: generalisering og forutsetningen om at hele samfunnet er gjennomsyret av rasisme.
Rasismen har mange ansikter, og nettopp derfor er den vond å hanskes med. Det er lett å slå ned på den direkte og åpenlyse rasismen. Verre er det med den skjulte rasismen, hverdagsrasismen og den strukturelle diskrimineringen. – Vi må ikke generalisere, sier Afshan Rafiq. Men det er nettopp det vi må, for dette er et universelt problem. Det gjennomsyrer hele det norske samfunnet.
Granskningen bør derfor foregå etter eksempel fra probate middelaldermetoder i jakten på kjettere: Let og I skal finne!
Og det gjør I, for finnes der ikke bevisst rasisme, ja så finnes der rasisme likevel – nemlig den ubevisste:
Du og jeg kan diskriminere uten å være klar over det selv. Vi lar oss styre av oppfatninger om hvordan noen er, og handler deretter, bevisst eller ubevisst. Kan du med hånda på hjertet si at du ikke har noen fordommer mot enkeltgrupper?
Denne vanntette tilnærmingen vil naturlig nok garantere for revolusjonerende funn og det forhåndsønskede resultat: Kan du med hånda på hjertet si at du ikke har noen fordommer mot enkeltgrupper?
Nei, det kan jeg heldigvis ikke og det er jeg tilnærmet stolt av. Jeg liker for eksempel ikke Jehovas Vitner med ditto horribel tankegang, og handler deretter. Hver gang. Det hender ikke sjelden at jeg leker med tanken på å pusse bikkja på dem når jeg ser at de nærmer seg porten min. Jeg liker ikke scientologer, Vigridere, islamister, ny-nazister, kommunister, homsehatere, mannsjåvinister, unge Venstre, telefonselgere, gjerrigknarker eller blitzere heller. Og mange andre jeg ikke kommer på i farten. Fordommer i bøtter og spann med andre ord – og det likeså bevisst som jeg er i forhold til mine personlige sym- og antipatier. Pussig nok er mine fordommer og min intoleranse en direkte følge av hvilke holdninger jeg selv har, noe jeg inntil nylig har trodd at var fullt forenlig med å være i hvert fall forholdsvis menneskelig. Men nå later det altså til at det å ha en personlighet med tilhørende meninger står i fare for å kludre til Kjus` oppfatning av et godt samfunn.
Samtlige medlemmer av ovennevnte grupperinger kan sikkert være elskelige mennesker hver for seg, men de har alle frivillig valgt å tilmelde seg grupper som står for holdninger jeg rett og slett vemmes over. Så jeg praktiserer mine fordommer overfor diverse grupperinger med liv og lyst – helt uten plager med samvittigheten for øvrig. Det kalles vanligvis å ha personlige preferanser, noe det kan bli interessant å se hvordan hypertolerante Dagsavisen akter å få en slutt på.
Nevnte jeg at mennesker som er så holdningsløse at de godtar og tolererer absolutt alt mellom himmel og jord heller ikke spinner noe særlig silke i mine øyne? Eller slike som hevder å være for mangfold, mens de egentlig mener ensretting for å unngå eventuelt feil mangfold – sånne som kunne tenkes å mene noe annet enn den ultratolerante selv? Det er som regel de fordomsfrie menneskene som alltid sier “vi”, men uten unntak mener “dere”.
Så her gjenstår det nok bare å gratulere Trine Kjus med den unike toleransen hun åpenbart er i besittelse av og hennes imponerende mangel på fordommer samt personlige preferanser. Betyr forresten Kjus` imøtekommende holdning at hun kunne tenke seg å invitere for eksempel Hvit Valgallianse på middag i nærmeste fremtid? Mindre kan en vel ikke forvente fra folk som overhode ikke har – eller mener at du og jeg i den gode saks navn snarest bør kvitte oss med – fordommer mot enkeltgrupper?