Sju av ni arresterte i Storbritannia og nå Australia er leger eller legestudenter. En er endog en høyt begavet nevrokirurg. Ingen av de ni arresterte er kjent av etterretningstjensten MI5. Det sier noe om utfordringene britene – og alle vestlige samfunn med store muslimske populasjoner – står overfor.
Den nye innenriksministeren Jacqui Smith uttalte i parlamentet igår at terrorisme er et fenomen som ikke kjenner grenser: hverken tro, kommunitet, eller nasjonalitet. Det er politisk helt forfeilet ut fra den konkrete situasjonen. Motivet er prisverdig nok: å si at man ikke holder alle muslimer ansvarlig. Men denne refleksen virker idag negativt: den er brukt opp. Den irriterer menigmann og gir muslimer en falsk følelse av trygghet, at de kan fortsette som før. Det kan de ikke.
Når myndighetene ligger etter befolkningen bevissthetsmessig er det fare på ferde: politiet sier det selv: Storbritannia er under angrep. Det vil si krig. Men hverken politikere eller de mediale gatekeepers som BBC tør å erkjenne det som alle ser med deres egne øyne. Igår het det – fortsatt – på BBC: -Og så over til andre nyheter: Sju spanske turister ble drept av en selvmordsbomber i Marib-provinsen i Jemen.
Det blir ikke gjort noe forsøk på å sy det sammen og si det selvfølgelige: det er de samme kreftene som sprenger spanske turister i luften som kjører biler fylt av gass, bensin og spiker inn i luftterminaler i Storbritannia.
Det har vært bygget ut til en “planke” at det er Bush og Blair som har forårsaket dagens terrorisme med invasjonen av Irak. Man har kunnet bruke det ideologisk til å bekjempe alle de “usunne” kreftene i Vesten: neokonservative, sionister, rasister, liberalister. Men statsministerskiftet i Storbritannia viser at angrepene ikke opphører selv om hovedaktørene forlater scenen.
Store deler av våre medier er forvandlet fra informatører til desinformatører. Så sent som forrige uke slo Aftenposten opp over hele første siden at: -Irak-krigen har styrket Al Qaida.
Utgangspunktet var en artikkel i Foreign Affairs av Bruce Riedel: Aftenposten pleier ikke referere fra tunge fagtidsskrift. Artikelene i Foreign Affairs er rettet til et bestemt faglig miljø, som har forutsetninger til å forstå og kjenner debatten. Her fant man det for godt å slå opp en enkeltartikkel på første side. Det er meget spesielt, for å si det forsiktig.
Noen utnytter sin posisjon til å ri sine kjepphester og kjøre dem frem. Om dette skjer i halvsøvne eller med fullt overlegg er for såvidt uinteressant all den stund resultatet er forvirring, defaitisme og fremmedgjøring. Det bygger opp under en bestemt elites oppfatning av seg selv som noe mer intelligent og fremsynt enn disse dumme amerikanerne.
Janne Haaland Matlary hadde en god kommentar i Dagens Næringsliv forrige uke: Norge har levd så lenge i splendid isolation at vi begynner å tro at det er vi som setter normen. Hun siterer en diplomat: -Nordmenn tror på ramme alvor at det er dere som har rett. At dere utgjør et unntak.
Det er så massive vrangforestillinger om verden at det kan begynne å minne om psykose, skrev Haaland Matlary og nevnte politikken overfor Hamas som eksempel. Aftenposten og de riksdekkende mediene må bære et stort ansvar for at det er blitt slik. Det de andre gjør raker ikke oss. Det er vi som vet best.
Krig
Det pågår en krig: Den kalles krigen mot terror, men terror er en metode, som mange har påpekt. Når innenriksminister Jacqui Smith snakker om metoden, er det for å unngå å snakke om aktørene.
Vesten er i krig med deler av sin egen befolkning. Vesten er trukket inn i en krig som pågår innen islam, og som en liten minoritet fører mot Vesten og mot andre muslimer. Det er en forferdelig floke, og vanskelig å finne ut av. Men ikke vanskeligere enn at mange mennesker, både leg og lærd, har skaffet seg mye informasjon og forstår ganske mye av det kompliserte spillet.
Først bud er: slutt å late som. Si ting som de er. Ikke aggressivt, men åpent og ærlig. Å stikke ting under en skjeppe er å løpe fiendens ærend på det nåværende tidspunkt.