Kristne er under et voldsomt trykk i mange land, de fleste av dem muslimske, men Vesten bryr seg ikke. Det er et kulturskifte. Kristendommen sprang ut av forfølgelser. Nå vender vi dem ryggen.
De kristne i Irak er noen av de eldste menigheter i verden, de går helt tilbake til det 2. århundre. De er lovløst vilt for jihadister og andre opprøre. Likevel kunne James Baker og Lee Hamilton utgi sin Iraq Study Group-rapport, som var meget omfattende, uten å nevne de kristne med ett ord.
Flere kristne er blitt myrdet i Tyrkia. Det er utslag av ekstrem nasjonalisme eller islamisme, strømninger som har styrket seg de senere år. Likevel bryr ikke vestlige medier seg, ut over ren registrering.
Kurderne har fått relativt mye oppmerksomhet, både i Tyrkia og Irak. Men når redaktør Hrant Dink blir skutt i Istanbul, er det selve attentatet det blir fokusert på. Det at han var armener kommer frem, men at armenerne er kristne og at annerledes tro betydde noe for folkemordet i 1915, nevnes ikke.
Man må diffrensiere: Falangistene i Libanon oppførte seg ikke spesielt bra under borgerkrigen. For ikke å snakke om serberne på 90-tallet. Den ortodokse kirken i Serbia har spilt samme rolle som den katolske under juntaen i Argentina på 70-tallet, og har ennå ikke tatt noe oppgjør.
Men noe tilsvarende kan ikke sies om kopterne i Egypt, de kristne i Irak, armenere og andre kristne i Tyrkia, eller kristne i Pakistan, Indonesia, Nigeria, og en rekke andre land. De islamistiske vindene har økt intoleransen overfor kristne og andre troende. Undertrykkelsen går fra det institusjonaliserte - at man nektes visse jobber, utdanning, blir kategorisert og dermed skilt ut i ID-papirer, til mobbens herjinger.
Disse menneskene er forsvarsløse minoriteter (bortsett fra Nigeria), og burde påkalle vår oppmerksomhet, om ikke annet av humanitære grunner. Men gjør det ikke. Det tyder på at det er visse irrasjonelle, ideologiske premisser i vår humanitære omsorg. Den omfatter ikke alle. Paradoksalt nok ikke de som burde stå oss om ikke nærmest, så i hvert fall nærmere.
Dette er tanker som spinner videre på hva informasjonssjef i den katolske kirke i Danmark skriver:
Den 3. juni 2007 blev en katolsk kaldæisk præst og hans tre diakoner skudt og dræbt i det nordlige Irak lige efter en messe. Kort efter denne episode blev endnu en anden præst kidnappet i Bagdad.Der er mellem 600.000 og en million kristne i Irak. De kaldes også for assyrere eller kaldæere og har været bosat i Irak omtrent siden tidernes morgen. De er nogle af de allerældste kristne samfund i verden og kan føres helt tilbage til det andet århundrede.
Så hvis nogen kan hævde deres ret til at være i det område, er det dem, men i dagens Irak er de uønskede og forfulgte af både sunni- og shiamuslimer og kurdere. Mange vælger at bryde op, fordi der ikke er nogen til at beskytte dem, og de ikke kan se nogen fremtid for sig i Irak. Ikke bare i Irak, men overalt i Mellemøsten er der problemer for kristne. Også i asiatiske lande som Burma, Pakistan og Kina og i afrikanske lande som Nigeria og Sudan sker der horrible overfald.
I Europas naboland Tyrkiet fik tre kristne, som arbejdede i et bibelsk forlag og trykkeri i Malatya i Øst-Tyrkiet for to måneder siden halsen skåret over af muslimske ekstremister.
En af tre myrdede var Necati Aydin, som var protestantisk præst. Han var født muslim, men konverterede til kristendommen i 1994. Han talte åbent om sin tro og delte bibler ud på gaden. Denne missionerende aktivitet bragte ham fire uger i fængsel i 2000, selvom alt, hvad han havde foretaget sig, var lovligt.
TRIST NOK STÅR DETTE brutale overfald ikke alene i Tyrkiet. Under Muhammed-krisen blev en katolsk præst skudt, mens han bad, og for et par måneder siden blev den tyrkisk-armenske journalist Hrant Dink ligeledes myrdet. Han havde tidligere siddet i fængsel for en artikel, han havde skrevet om det armenske folkemord fra 1915-1919. Armenien har været kristent siden år 301. I Tyrkiet handler modstanden mod de kristne om radikal nationalisme og religiøs ekstremisme.
...
Sidste år blev en vægtig rapport over situationen i Irak offentliggjort i USA af ”Iraq Study Group”. Heri nævnes problemet med forfølgelse af kristne overhovedet ikke. Hvis europæiske politikere konfronteres med den helt uacceptable situation for kristne i Tyrkiet i forbindelse med forhandlingerne om optagelse i EU, har mange ikke andet end et skuldertræk tilovers. Eller også henvises der til, at alle minoriteter har det svært.Det må være et stort fingerpeg til alle kristne kirker i Vesten. Det var ønskeligt, om kristne ledere i Vesten begyndte at gøre langt mere opmærksom på problemet over for politikere og ikke mindst handle og gøre noget.
Men indadtil i kirken bør det også vække til eftertanke. Kristenforfølgelser er ikke nyt fænomen i kirken. Faktisk var det ud af dem, at kirken opstod. Først med Herren selv, der giver sit liv på korset, og siden med flere af apostlene og de mange martyrer i det romerske rige.
Neidu, i Vesten er kristne ledere opptatt av å forsvare muhammedanerne og sikre goder til dem.
Norske "åndelige" har enveis dialog, hvor det norske samfunnet skal gi og dele ut, fra oss til dem.
Til Kristelig Folkeparti (krf) kommer muslimske medlemmer og til kristne skoler kommer muhammedanerne, de får dermed full kontroll og sympati for sitt fra de kanter.
MEN hadde noen kuttet strupen i en ren henrettelse av en muhammedaner i Vesten, bare fordi han var muhammedaner, da hadde det nok haglet på med fordømmelser og krav om enda mer beskyttelse.
Islam er ikke som kristendommen, islam er ureformert og har ikke hatt noen "opplysningstid, islam er i aller høyeste grad politisk og et maktmiddel for diktatur som iran, saudi-arabia, pakistan, osv.
Men kristne forstår ikke dette, de tror alt skal bli bra bare man behandler islam med respekt og likhet, de kristne forventer å få det samme tilbake fra islam, men de kjenner ikke islam, de forstår rett og slett ikke at de lefler med en ideologi som er farligere enn noe annet vi har hatt i Europa på flere hundre år (side forrige gang islam var her)!
----
sure 5.51 bli ikke venner med vantro:
sure 8.65 krig mot de vantro:
sure 9.38 utvandre for guds sak, jordens liv er ingenting i forhold til paradis:
sure 9.39 hvis det ikke utvandres, blir det smertelig straff:
sure 9.111 dere kjemper for gud, dere dreper eller blir drept - paradis i gave:
sure 28.58 muslimer skal arve de vantros byer:
Kristne er også under et sterkere og sterkere trykk i Vesten. Kulturteologien som har sin opprinnelse hos den store tyske teolog Friedrich Schleiermacher, har som formål å smelte sammen nettopp kristendom og kultur i en spenningsløs syntese. Avhengigheten til den kantianske filosofi ses i vektlegging av moralen. Kristendommen er altså den moralske premissleverandør; stjerneeksempelet på dette i nyere norsk tid er Stålsett.
Denne liberale kulturteologi fikk seg imidlertid en alvorlig knekk ved utbruddet av 1. verdenskrig. Leser man Adolf von Harnacks Das Wesen des Christentums, utgitt 1899/1900, ser man at Jesus har blitt en borgelig og moralsk tysk idealfigur. Harnack var en av keiserens nærmeste medarbeidere og helt sentral i å utforme keiserens krigserklæring. Dette er altså den klassiske liberalteologis peak.
Forskrekket av å finne alle sine teologiske lærere på et opprop til støtte for keiserens krigserklæring, begynte Karl Barth å kritisere sammensmeltingen av kultur og kristendom, samtidig som han utarbeidet det som har blitt hetende dialektisk teologi, eller Guds Ord teologi, der nettopp hensikten er å holde Guds Ord og den menneskelige kultur dialektisk fra hverandre.
Karl Barth var en av hovedarkitektene bak Barmenerklæringen fra 1934 og min oppfatning er at hans teologi kun kan forstås ut fra den samtid han var satt til å leve i.
Barth har hatt forsvinnende liten innflytelse i Norge. Det finnes selvfølgelig også viktig og nødvendig kritikk av hans teologi som må tas med i betraktningen.
Det vi imidlertid ser i Norge og i Vesten generelt er en ukritisk omfavning av kulturteologiens premisser. Følgen er en tannløs søtsuppe av en religion som neppe kan kalles for kristendom, historisk og læremessig betraktet.
Vi er vitne til at ordet religion blir brukt uten å skille mellom forskjellige religioner. Dette er uten tvil ideologisk styrt. Hensikten er å si at om noe er religiøst begrunnet så spiller det liten eller ingen rolle om det hentes begrunnelse fra islam, kr.dom eller andre religioner.
Norske biskoper går i ukritisk dialog med muslimer og like ukritisk blir de invitert inn i gudstjenestefeiringen. Se for eksempel miljøgudstjenesten fra Tromsø for noen uker siden. De fleste kirkeledere er fullstendig blinde for det som skjer, ja de oppmuntrer til den utvikling vi ser og prøver med sine prestemilde stemmer å åpne opp dører for islam som de mener er en tolerant og fredelig religion.
Religion er noe humbug og kristne burde være de første til å kritisere og rope varsko. Den som selv tror vet hvor mange sjarlataner som svirrer i markedet og han/hun vet hva humbug er. Det som imidlertid har skjedd i Norge og Vesten er at kirken har gitt opp kampen om sjelene til fordel for tom religionsdialog og
søvnig fred i navnet.
Det er meget alvorlig at vi ikke engang gidder å reagere når trosfeller blir slaktet som sauer. Ikke bryr vi oss om jødene lenger og vi gjør alt for å distansere oss fra og neglisjere den rest av kristendom som ennå finnes.
Jøder og kristne er bundet sammen i troen på den samme Gud. Han svikter oss ikke og han har gitt oss å lese tidens tegn, blant annet i de tekster som er satt som dagens sitat på denne side.
Historieløse kristne ledere, hvorfor tror de at kristne ledere og makthavere gikk sammen med folket og måtte jage muhammedanerne ut fra Europa for bare noen hundre år siden?
Mener de at deres/våre forgjengere var ukvalifiserte den gang eller mener de at islam har blitt mer akseptabel i dag?
Hadde man bare ville lære av historien, for det er en fortsettelse av islams evige krig mot Europa (og alle "ikke-muslimer" i hele verden) vi ser spiller seg ut nå, blant annet med den islamske folkevandringen hit og påfølgende krav.
En digresjon: Martin Luther mente at det beste forsvar mot islam var å trykke opp og spre koranen slik at alle kunne se og forstå hvilket vanvidd denne religion sprang ut fra.
Våre kirkeledere har imidlertid slukt islamsk doktrine og betrakter boken som hellig selv om de er drillet som ingen andre i historisk kritisk metode.
Ingen tør imidlertid å gi koranen den samme omgang som Bibelen har fått. Grunnen er åpenbar. Man ville lett kunne plukket fra hverandre hver minste lille bit og avslørt forfatteren som en sjarlatan.
Lærde i alle leirer vet selvfølgelig dette men islamsk skriftdoktrine knyttet sammen med halshugging setter en effektiv stopper for vitenskapelig arbeid.
Nå begynner forfølgelsene av de kristne i Gaza mer intensivt enn noen gang tidligere.
"Also Sunday, Masked gunmen in Gaza City set fire to the Latin Church and went on a rampage inside the Rosary Sisters School on Sunday.
The attack was the first of its kind since Hamas took full control over the Gaza Strip last week." ...
"Leaders of the Christian community in the Strip expressed deep concern over the fate of the Christians living under Hamas. They said most of them wanted to leave the Gaza out of fear for their lives.
An estimated 2,500 Christians live in Gaza City.
Abbas condemned the attack as barbaric and despicable, and blamed Hamas militiamen.
"The torching of the church is one of the fruits of the bloody coup that Hamas staged in the Gaza Strip," he said.
Several Christian institutions in the Gaza Strip and the West Bank have been targeted by masked gunmen over the past few months."
http://www.jpost.com/servlet/Satellite?apage=1&cid=1181813057901&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull
Ny link til mer utfyllende artikkel:
http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1181813061916&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull
"Norsk kirkeleder med i KV-delegasjon til Midt-Østen
18.06.2007
Generalsekretær Olav Fykse Tveit i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke skal delta i en delegasjonsreise som generalsekretær Samuel Kobia i Kirkenes Verdensråd (KV) har til alle kristne kirker i Israel og Palestina 22.-26. juni. Delegasjonen skal også møte andre religiøse ledere og politiske myndigheter."
Vi får bare håpe at Fykse Tveit holder øynene åpne og lærer noe. Han innsnevrer imidlertid sin egen forståelseshorisont i forkant:
"Fykse Tveit understreker at KV har et særlig ansvar for å være talsmann for den svakeste part i den israelsk-palestinske konflikten, og at det er palestinerne."
Også her er det kun et relativt maktperspektiv som er rådende; ingenting er rett eller galt.
Fykse Tveit reflekterer den europeiske sentimentalitet. Det er pussig at et slikt perspektiv skal bli fremstilt som spesielt kristelig.
http://www.kirken.no/?event=showNews&FamID=12498